Nye regler om utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon
Bestemmelsene om utsatt offentliggjøring i MAR artikkel 17 “Public disclosure of inside information” erstatter verdipapirhandelloven § 5-3 i sin helhet. Dette innebærer blant annet at:
- Vilkårene for utsatt offentliggjøring videreføres slik at utsteder kan beslutte utsatt offentliggjøring der offentliggjøring kan skade utsteders legitime interesser, forutsatt at allmennheten ikke villedes og informasjonen holdes konfidensiell.
- Varslingsplikten videreføres slik at utsteder skal varsle Oslo Børs når offentliggjøring utsettes.
- Nye prosedyrekrav innføres for utsteder når det besluttes å utsette offentliggjøring.
Reglene om utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon vil særlig være relevante for utstedere. En oversikt over de mest sentrale reglene i MAR for utstedere.
Nye regler om utsatt offentliggjøring
Vilkårene for når en utsteder kan beslutte utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon endres ikke ved innføringen av MAR. En utsteder kan fremdeles beslutte utsatt offentliggjøring der offentliggjøring kan skade utsteders legitime interesser, forutsatt at allmennheten ikke villedes og informasjonen holdes konfidensiell.
Nye retningslinjer med typetilfeller for legitime interesser og situasjoner der allmennheten kan villedes
ESMA, det felleseuropeiske tilsynet for verdipapirrett, har publisert en indikativ og ikke-uttømmende liste over mulige legitime interesser og situasjoner hvor utsatt offentliggjøring kan anses for å villede allmennheten. Det kan selvsagt oppstå tilfeller hvor utsatt offentliggjøring er lovlig selv om det ikke fremgår av ESMAs liste, men listen vil danne et viktig utgangspunkt og bør derfor legges til grunn ved utsteders vurdering av om vilkårene er oppfylt. ESMAs liste finnes her.
ESMAs liste viderefører eksemplene på legitime interesser som fremgår av dagens regler i verdipapirhandelloven § 5-3, deriblant pågående forhandlinger hvor utfallet kan bli negativt påvirket eller forringet som følge av offentliggjøringen, dersom utsteders finansielle situasjon er vesentlig svekket, eller dersom beslutninger eller kontrakter krever godkjenning av et annet selskapsorgan for å tre i kraft. Listen gir riktignok flere presiseringer om disse situasjonene og inkluderer også flere eksempler på mulige legitime interesser.
- Det gis eksempler på typer av transaksjoner/forhandlinger som kan legitimere utsatt offentliggjøring: fusjoner, oppkjøp, kjøp eller salg av vesentlige eiendeler eller deler av virksomhet, restrukturering eller reorganisering.
- I tilknytning til beslutninger eller kontrakter som må godkjennes av et annet selskapsorgan for å tre i kraft presiseres det at utsteder må ha sørget for at godkjenningen skjer så raskt som mulig.
- Nye eksempler på legitime interesser angis:
- Utsteder har utviklet nye produkter eller oppfinnelser som må holdes konfidensielle før rettighetene har blitt tilstrekkelig sikret.
- Utsteder planlegger å kjøpe eller selge en vesentlig andel av et selskap og offentliggjøringen av dette vil sannsynligvis forhindre gjennomføringen av kjøpet/salget.
- En transaksjon som allerede er offentliggjort er betinget av godkjennelse fra offentlige myndigheter, og offentliggjøringen av vilkårene for godkjennelsen vil sannsynligvis påvirke utsteders mulighet til å oppfylle vilkårene og vil dermed påvirke gjennomføringen av transaksjonen.
Det skal i utgangspunktet mye til for å oppfylle vilkåret om at allmennheten ikke må villedes. Hvorvidt det er adgang til utsatt offentliggjøring i det enkelte tilfelle vil fortsatt bero på en avveining av hensynet til utsteders legitime interesser og hensynet til at allmennheten ikke skal villedes – hele tiden under forutsetning av at informasjonen holdes konfidensiell.
I følge ESMAs retningslinjer vil allmennheten anses for å villedes dersom utsteder utsetter offentliggjøring av informasjon som skiller seg vesentlig fra informasjon som tidligere er offentliggjort, eller utsetter offentliggjøring av at utsteders finansielle mål ikke vil nås dersom slike mål tidligere er offentliggjort. Allmennheten må også anses for å villedes dersom informasjonen som tilbakeholdes avviker fra signaler som utsteder tidligere har gått ut med og som markedet derfor må anses å forvente.
Som tidligere må vilkårene for å utsette offentliggjøring være oppfylt i hele utsettelsesperioden og utsteder må derfor fortløpende vurdere om vilkårene er oppfylt.
Tidspunkt for varsling til Oslo Børs
Gjeldende praksis med melding til Oslo Børs ved beslutning om utsatt offentliggjøring vil, etter forslag fra Oslo Børs, videreføres.
Nye krav til utsteder når utsatt offentliggjøring besluttes
Utstedere må på forespørsel oversende en skriftlig begrunnelse til Oslo Børs som viser hvordan vilkårene for å utsette offentliggjøringen oppfylles.
Utsteders vurdering av om vilkårene er oppfylt
Utsteder er forpliktet til å foreta en vurdering av om vilkårene for å utsette offentliggjøring er oppfylt før beslutningen tas, men det er ikke et krav om at vurderingen må nedtegnes skriftlig. Utsteder anbefales likevel å sørge for at vurderingen nedtegnes på en måte som gjør at en etterfølgende forespørsel fra Oslo Børs kan imøtekommes raskt og på en hensiktsmessig måte.
MAR oppstiller krav til innholdet i meldingen som skal gis til Oslo Børs når informasjonen offentliggjøres etter utsettelsen, herunder informasjon om utsteder, hvem som besluttet utsatt offentliggjøring og opplysninger om forholdene som førte til utsatt offentliggjøring. Kommisjonsforordning 2016/1055 gir nærmere regler om hvordan og hvilken informasjon som skal meldes til tilsynsmyndigheten. Kommisjonsforordningen finnes her.
Forespørsel om skriftlig redegjørelse fra Oslo Børs
Dersom Oslo Børs ber om en skriftlig begrunnelse er det i MAR også fastsatt hva som skal inngå i begrunnelsen:
- Tidspunkt for når innsideinformasjonen oppstod, når beslutningen om utsatt offentliggjøring ble truffet og når utsteder på beslutningstidspunktet regnet med at informasjonen ville offentliggjøres.
- Identiteten til alle personer som besluttet å utsette offentliggjøringen, hvem som var ansvarlig for å kontinuerlig kontrollere at vilkårene for utsatt offentliggjøring var oppfylt, og hvem som fattet beslutning om å offentliggjøre informasjonen.
- Begrunnelsen for å beslutte utsatt offentliggjøring, inkludert virkemidlene for å sikre konfidensialitet internt og mot tredjepersoner.
- Virkemidlene for å sikre offentliggjøring straks etter at vilkårene for utsatt offentliggjøring ikke lenger var oppfylt.
Vi anbefaler at utstedere vedtar rutiner for utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon for å sikre at kravene i MAR oppfylles.
Plikt til offentliggjøring dersom konfidensialiteten ikke lenger er sikret
Utsteder har fremdeles en plikt til å offentliggjøre informasjonen i de tilfeller hvor konfidensialiteten ikke lenger anses som sikret. Nytt med MAR er at det gis retningslinjer for når rykter gir en offentliggjøringsplikt. Dersom rykter eksplisitt relaterer seg til innsideinformasjonen som er tilbakeholdt og ryktene er konkrete nok til å fastslå at konfidensialiteten til informasjonen ikke lenger er sikret, må utsteder offentliggjøre informasjonen.
Plikten til å føre innsidelister
Plikten til å føre innsideliste i en situasjon med utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon videreføres, men det foreslås en rekke endringer i innhold og prosedyrer i tilknytning til innsidelisten som du kan lese mer om her.
Oslo Børs InsiderLog
I praksis vil nok mange utstedere benytte eksterne tjenester som for eksempel Oslo Børs InsiderLog for å sikre overholdelse av de nye reglene om utsatt offentliggjøring og listeføring.
Andre endringer i reglene om utsatt offentliggjøring
- Utstedere med finansielle instrumenter opptatt til handel eller som handles på multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter, samt flere typer av finansielle instrumenter, får adgang til utsatt offentliggjøring.
For selskaper notert på Euronext Growth (som er en multilateral handelsfasilitet) vil ikke denne endringen ha praktisk betydning da det allerede er adgang til utsatt offentliggjøring under Oslo Børs’ regelverk for Euronext Growth. - Det vil også innføres en særskilt adgang til å utsette offentliggjøring av innsideinformasjon for utstedere som er kreditt- og finansinstitusjoner som kan benyttes dersom offentliggjøring av innsideinformasjonen innebærer en risiko for å undergrave utstederens og det finansielle systemets stabilitet, det er i allmennhetens interesse å utsette offentliggjøringen og informasjonen holdes konfidensiell. Oslo Børs må i disse tilfellene samtykke til utsatt offentliggjøring og må derfor varsles på forhånd.