Tema: Forretningsutvikling i konserner og internprising

Del 1: De fleste konserner driver med løpende forretningsutvikling, som kan dreie seg om alt fra å gjøre mindre endringer i eksisterende forretningsområder til å utvikle helt nye forretningsområder. Et eksempel kan være at konsernet utvikler og bygger et nytt produksjonsanlegg på en ny lokasjon. Et annet eksempel kan være at konsernet utvikler og lanserer en helt ny produktlinje. Et tredje eksempel kan være at konsernet ekspanderer eksisterende virksomhet til nye geografiske områder.

Dersom forretningsutviklingen utføres av det konsernselskapet som utøver den virksomheten utviklingsprosjektet knytter seg til, oppstår i utgangspunktet ingen internprisingsspørsmål. I mange konserner er imidlertid forretningsutviklingen sentralisert, f.eks. i det ultimate morselskapet eller i et regionalt holdingselskap. I så fall vil forretningsutviklingen ofte utføres av et annet konsernselskap enn det selskapet som utøver den virksomheten utviklingsprosjektet knytter seg til. Dersom prosjektet blir vellykket, vil det typisk bli overført til et annet konsernselskap, f.eks. et lokalt datterselskap. Dersom prosjektet har en verdi på overføringstidspunktet, må datterselskapet betale et armlengdes vederlag for prosjektet. Dette er klart nok tilfelle dersom forretningsutvikleren overfører fysiske eiendeler. Dette vil imidlertid også være tilfelle selv om prosjektet ikke har kommet så langt at utvikleren har anskaffet noen fysiske eiendeler som overføres. Utvikleren kan ha nedlagt betydelig arbeid, som kan ha resultert i et verdifullt forretningskonsept uavhengige parter ville være villig til å betale for.

Hovedtema for årets Transfer Pricing Forum er forretningsutvikling i konserner og internprising. Et første hovedspørsmål er når den konserninterne forretningsutvikleren overhodet skal ta seg betalt. Noen prosjekter kommer aldri ut av startgropen, men ville ha blitt overført til et bestemt datterselskap dersom utfallet hadde blitt motsatt. Skal datterselskapet betale noe vederlag i et slikt tilfelle? Andre prosjekter kommer lenger, men det vil variere hvor langt de har kommet på overføringstidspunktet. Konserner opererer gjerne med ulike “decision gates” prosjektet må gjennom for å kommersialiseres. I et slikt system vil et prosjekt som har gått gjennom flere decision gates (f.eks. DG4) typisk ha større verdi enn et prosjekt som ikke har gjort det (f.eks. DG1), hvilket vil påvirke verdsettelsen. Særlige spørsmål oppstår også fordi datterselskaper ofte kan få tilgang til lukrative forretningsmuligheter fordi de er medlemmer av sitt konsern. Uten konsernforbindelsen ville datterselskapet neppe fått tilgang til denne forretningsmuligheten. Skal datterselskapet betale for dette? Spiller det i denne sammenheng noen rolle om et annet konsernselskap har utført en konkret aktivitet som har skapt den aktuelle forretningsmuligheten, eller om datterselskapet fikk tilgang til forretningsmuligheten kun gjennom å seile på konsernets “gode navn og rykte”?

Det andre hovedspørsmålet er hvordan betalingen skal fastsettes. Må utvikleren betinge seg et inntektsbasert vederlag, som reflekterer de fremtidige kontantstrømmene prosjektet vil generere om det blir vellykket? Eller er det tilstrekkelig at utvikleren tar et kostnadsbasert vederlag? Hvilke kostnader skal i så fall inngå i kostnadsbasen? Bare kostnader ved det aktuelle prosjektet? Eller skal forretningsutviklerens vederlag også reflektere kostnadene ved tidligere mislykkede prosjekter, som ville ha blitt overført til det aktuelle datterselskapet om de hadde blitt vellykket? Uavhengig av hvilken verdsettelsesmetode som benyttes, vil det ofte også kunne være utfordrende å definere kontraktsobjektet som skal verdsettes, idet prosjektet ofte kan befinne seg på et tidlig stadium, hvor mer håndfaste formuesgoder (patenter, varemerker, fysiske driftsmidler) ikke har blitt utviklet eller anskaffet.

Del 2: I denne delen vil vi ta for oss årets norske praksis på internprisingsområdet, med fokus på hvilken praktisk betydning avgjørelsene kan ha for din virksomhet og dine internprisingssaker. Det har så langt i år vært flere klagevedtak, men få dommer på internprisingsområdet. Avhengig av utviklingen vil vi i år derfor også potensielt ta for oss enkelte viktige klagevedtak.

Åpent seminar

Seminaret er særlig tilpasset representanter fra næringslivet, herunder ansatte i økonomiavdelinger, juridiske avdelinger, skatteavdelinger og andre enheter som jobber med skattespørsmål og internprising, men antas å ha interesse for alle som arbeider med internprising og skatt. Som i fjor vil seminaret være åpent for alle, både før og etter lunsj.

Deltakeravgift

Seminaret koster 4500 kroner. Beløpet vil bli fakturert etter at påmeldingsfristen har gått ut 6. oktober 2023. Vi gjør derfor oppmerksom på at påmeldingen blir bindende to uker før seminardatoen.

Nyhetsbrev og invitasjoner