Regjeringen Støre presenterte i dag 8. november 2021 sitt tillegg til regjeringen Solbergs statsbudsjett for 2022. På skatte- og avgiftsområdet ble det som ventet fremmet forslag om en økning i beskatningen av aksjeinntekter samt en økning av formuesskatt, særlig knyttet til dyre boliger og fritidsboliger. Videre er det noe overraskende fjernet reglene om skattefri fordel knyttet til aksjeordninger.

Våre eksperter går i det følgende igjennom de sentrale endringene for norsk næringsliv på skatte- og avgiftsområdet.

Skattefri fordel ved ansattes erverv av aksjer hos arbeidsgiver

Ansatte som erverver aksjer i sitt arbeidsgiverselskap til underpris, hvor rabatten er foranlediget av arbeidsforholdet, oppnår en fordel tilsvarende rabatten. En slik aksjerabatt er i utgangspunktet skattepliktig, men etter gjeldende skattelov § 5-14 første og annet ledd kan ansatte oppnå en skattefri fordel på inntil 25 prosent av aksjenes markedsverdi, men maksimalt 7 500 kroner per ansatt per inntektsår. Dette fordrer at alle ansatte i bedriften har tilbud om å kjøpe aksjer i arbeidsgiverselskapet etter en generell ordning.

I avgåtte regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble det foreslått å øke satsen for skattefri rabatt til 30 prosent. Regjeringen Støre har i dag imidlertid foreslått å oppheve ordningen med skattefri fordel ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet.

Regjeringen uttaler at det antas at ordningen i størst grad kommer høyinntektsgrupper til gode, og at avviklingen av ordningen vil ha en omfordelende effekt. Regjeringen har videre vist til at forslaget må ses i sammenheng med at regjeringen Støre opprettholder den avgåtte regjeringen Solbergs forslag til en ny og mer skattemessig gunstig og forutsigbar opsjonsskatteordning for selskaper i etablerings- og vekstfasen. Du kan lese mer om den foreslåtte opsjonsskatteordningen i vårt tidligere nyhetsbrev om regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022.

Med opphevelsen av ordningen med skattefri fordel ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet, vil det derfor fremover særlig være yngre selskaper i oppstarts- og vekstfasen som skattemessig incentiveres til å legge til rette for en avlønningsmodell hvor arbeidstakerne kan ta del i arbeidsgiverselskapets verdiutvikling. Vi antar at opphevelsen særlig vil kunne ramme en del mer etablerte og større selskaper, hvor generelle ordninger for ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet i mange år har vært utbredt som supplerende avlønningsmodell. Etter opphevelsen av ordningen vil det ikke foreligge noe skattemessig incentiv for å benytte en slik generell ordning for mer risikobasert avlønning i form av erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet.

Opphevelsen av ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet er foreslått å tre i kraft umiddelbart, med virkning fra og med inntektsåret 2022. Regjeringen antar at opphevelsen vil øke skatteprovenyet med om lag 13 millioner kroner påløpt og 107 millioner kroner bokført i 2020, sammenlignet med avgåtte regjeringen Solbergs forslag i statsbudsjett for 2022.

Aksjebeskatning – justeringsfaktor opp fra 1,44 til 1,6

Regjeringen Støre foreslår å øke den effektive beskatningen av aksjer for personlig skattepliktige fra 31,68 prosent til 35,2 prosent. Dette gjøres ved at den såkalte justeringsfaktoren som per i dag er 1,44, økes til 1,6.

Regjeringen fremhever at aksjonærmodellen skal motvirke at aktive eiere, dvs. ansatte som også er aksjonær i arbeidsgiverselskapet, sparer skatt ved å ta ut arbeidsinntekter som utbytte, også kalt inntektsskifting. Dersom skattesatsene på utbytte (inkludert selskapsskatt) og lønn (inkludert arbeidsgiveravgift) er om lag de samme på marginen vil incentivet for inntektsskifting reduseres. Den marginale skattesatsen på lønn (inkludert arbeidsgiveravgift) er 53 prosent, mens den marginale skattesatsen på utbytte (inkludert selskapsskatt) er 46,7 prosent. Ved øke justeringsfaktoren fra 1,44 til 1,6 vil den marginale skattesatsen på utbytte (inkludert selskapsskatt) være 49,5 prosent. Forskjellen i marginalskattesats på lønn og utbytte reduseres dermed fra 6,3 til 3,5 prosentenheter.

Den uttalte begrunnelsen for forslaget er altså å opprettholde nøytralitet for personer som er eier i selskapet vedkommende arbeider i, slik at eiere ikke får incentiv til å ta ut reell arbeidsavkastning som utbytte. Det kan imidlertid stilles spørsmålstegn ved hvor utbredt og stor utfordring det egentlig er at eiere som også er ansatte, velger å ta ut deler av arbeidsavkastningen som utbytte. Forslaget innebærer at alle personlige skattepliktige som eier aksjer, vil oppleve økt beskatning idet aksjeinntekter beskattes likt for personlig skattepliktige uavhengig av om det er snakk aksjeinntekter fra et selskap en selv jobber i eller et uavhengig selskap. Kapitalinntekt skattlegges som utgangspunkt med 22 prosent og økningen av beskatningen av aksjeinntekter til 35,2 prosent vil innebære at aksjer skattlegges 60 prosent høyere enn kapitalinntekter fra andre investeringsobjekter, som for eksempel eiendom. Selv om forslaget antagelig vil redusere omfanget av inntektsskifting, vil det også isolert sett ytterligere skape ulikhet i beskatningen av aktivaklasser. Det fremgår uttrykkelig av forslaget at det kan være uheldig at det er ulike skattesatser på ulike typer personlige kapitalinntekter, og at store forskjeller i skattesatser kan skape uheldige spenninger i skattesystemet. Videre fremhever departementet at før en eventuell ytterligere økning av utbytteskatten innføres, bør det vurderes nærmere hvor store satsforskjeller skattesystemet tåler.

Den økte justeringsfaktoren vil gjelde for inntektsarter som per i dag er omfattet av forhøyet kapitalbeskatning, dvs. aksjeinntekter, inntekter på andeler i ansvarlig selskap og visse renteinntekter.

Formuesskatt

Regjeringen Støre foreslår en rekke endringer på formuesskatterettens område i forhold til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. Den nye regjeringen ønsker at skattesystemet skal bidra sterkere til omfordeling, og mener at formuesskatten er et virkningsfullt fordelingspolitisk supplement til inntektsskatten som følge av at formue er skjevt fordelt i befolkningen. De foreslåtte endringene går derfor i hovedsak ut på å øke formuesskatten, f.eks. ved å øke formuesskattesatsen og verdsettelsen av aksjer mv., sekundærboliger, dyre primærboliger og fritidsboliger.

Verdsettelse av aksjer mv.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2022 hadde Solberg-regjeringen foreslått å fortsette nedtrappingen av formuesskatten på aksjer og driftsmidler (herunder næringseiendom), slik at verdsettelsen av denne type formue reduseres til 50 prosent av formuesgrunnlaget for 2022.

Selv om det fremgår av Hurdalsplattformen at Støre-regjeringen ønsker at aksjer og næringseiendom mv. skal verdsettes til 80 prosent, foreslår regjeringen “i denne omgang” kun en økning i verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv., fra 55 prosent i 2021 til 65 prosent i 2022. Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Regjeringen begrunner sitt forslag om kun en “moderat økning” i verdsettelsen med at den ønsker å vurdere en ny avgrensning av eiendeler for formuesskatteformål som skjermer driftsmidler (“arbeidende kapital”) fra økt verdsettelse i formuesskatten. Regjeringen uttaler at dette imidlertid krever en nærmere utredning.

Bunnfradrag

I sitt forslag til statsbudsjett for 2022 hadde Solberg-regjeringen foreslått å øke bunnfradraget fra 1,5 millioner kroner til 1,6 millioner kroner. Støre-regjeringen foreslår å øke bunnfradraget med ytterligere 50 000 kroner, dvs. til 1,65 millioner kroner, og (3,3 millioner kroner for ektepar) i 2022.

Verdsettelse av primærboliger med høy verdi

Primærboliger verdsettes i 2021 til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Solberg-regjeringen foreslo i forslag til statsbudsjett for 2022 å øke verdsettelsen av primærboliger med høy verdi, ved at den delen av boligens verdi som overstiger 15 millioner kroner, verdsettes til 50 prosent av den beregnede omsetningsverdien. Verdsettelsen av primærboligens verdi opp til og med 15 millioner kroner skal fortsatt være 25 prosent.

Regjeringen opprettholder satsene nevnt ovenfor, men foreslår å senke innslagspunktet for den økte formuesskattesatsen for primærboliger med høy verdi til 10 millioner kroner. Regjeringen begrunner forslaget med at de fleste boligene har en lavere markedsverdi enn dette, slik at de fleste primærboliger fortsatt vil være skattemessig gunstig behandlet.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Formuesverdier av fritidsboliger

Fritidsboliger verdsettes i tråd med Skattedirektoratets takseringsregler. Formuesverdien for fritidsboligen fastsettes ved ferdigstillelse, og skal maksimalt skal utgjøre 30 prosent av kostprisen inkludert grunn eller 30 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Formuesverdiene av fritidsboliger endres ikke ved etterfølgende overdragelse, og må dermed endres med generelle prosentvise justeringer fra år til år for at verdiene skal gjenspeile den generelle verdiutviklingen.

Formuesverdiene av fritidsboliger ble sist oppjustert fra 2013 til 2014, da verdien med oppjustert med 10 prosent. Regjeringen påpeker at det dermed er et betydelig etterslep i de skattemessige formuesverdiene av fritidsboliger sammenlignet med utviklingen i omsetningsverdier.

Solberg-regjeringen foreslo på denne bakgrunn at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 10 prosent fra 2021 til 2022. Regjeringen foreslår imidlertid i tilleggsbudsjettet å oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 25 prosent.

Formuesskattesats

Formuesskattesatsen er under Solberg-regjeringen redusert fra 1,1 prosent i 2013 til 0,85 prosent 2021. Regjeringen foreslår nå å øke satsen med 0,1 prosentpoeng til 0,95 prosent fra 2022. Forslaget begrunnes med at endringen vil styrke formuesskattens bidrag til omfordeling.

Særskilt verdsettelse av erstatning ved tap av egen bolig

Regjeringen foreslår å innføre en ny regel for verdsettelse av erstatningsbeløp ved tap av egen bolig. Personer som opplever at egen bolig går tapt i forbindelse med brann eller naturskade, og dermed mottar penger som erstatning for boligen, kan få økt formuesskatt dersom de ikke rekker å erverve ny bolig før 1. januar det påfølgende året. Dette kan oppleves som urimelig. Regjeringen foreslår derfor at erstatning for tap av egen bolig (primærbolig) skal verdsettes til samme prosentandel av omsetningsverdien som primærboliger det inntektsåret erstatningen utbetales.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Annet

Reisefradrag

Regjeringen vil videreføre forslaget fra Solberg-regjeringen om å erstatte de to satsene i reiseavstandsmodellen med én sats på 1,65 kroner. Regjeringen trekker imidlertid forslaget om å differensiere bunnbeløpet ut i fra geografisk område. De viser til at forslaget strider mot prinsippet om likebehandling i skattesystemet, og gjør reisefradraget mer komplisert. Regjeringen foreslår derfor å redusere bunnbeløpet til 14 000 kroner for alle. Økt sats og redusert bunnbeløp innebærer at flere pendlere vil få reisefradrag, og at alle pendlere som har fradraget, vil komme bedre ut ved å få større fradrag.

Skattefavorisert individuell sparing til pensjon

I 2017 ble det innført en ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon, som er regulert i § 6-47 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. Det gis fradrag for alminnelig inntekt for innskudd i individuell sparing til pensjon på inntil 40 000 kroner per år. Utbetalinger fra ordningen skattlegges som alminnelig inntekt. Formålet med ordningen er å legge til rette for økt sparing til pensjon.

Den gamle ordningen ga fradrag for innskudd på inntil 15 000 kroner per år. Utbetalinger ble skattlagt som pensjon, det vil si normalt med trygdeavgift og trinnskatt i tillegg til skatt på alminnelig inntekt.

I Solberg-regjeringens forslag, Prop. 1 LS (2021-2022), er maksimalt årlig sparebeløp foreslått videreført nominelt uendret på 40 000 kroner i den nye ordningen. Regjeringen viser imidlertid til at Høyinntektsgrupper sparer i gjennomsnitt mest i ordningen, og at slike fradragsordninger reduserer den reelle progressiviteten i skattesystemet. De foreslår derfor å stramme inn ordningen ved at maksimalt årlig beløp reduseres til 15 000 kroner, som i den gamle ordningen. Ordningen vil likevel være mer gunstig enn før 2017 fordi den nye ordningen typisk gir lavere skatt på utbetalingene.

Trekker jobbfradraget

Regjeringen foreslår å trekke Solberg-regjeringens forslag om jobbfradrag for unge. De viser til at jobbfradraget er et dyrt tiltak, og at den samlede virkningen på arbeidstilbudet er usikker. Flere har tidligere vært kritiske til jobbfradraget, og regjeringen vil heller se bredere på hvordan arbeidsmarkedspolitikken kan bidra til å få flere inn i arbeidslivet.

Innsikt

Nyhetsbrev