Status EUs taksonomi

Status ikrafttredelse

Taksonomien trådte i kraft i EU den 1. januar 2022 for de to første bærekraftsmålene, mens de resterende fire bærekraftsmålene trer i kraft 1. januar 2023.

Taksonomien gjelder foreløpig ikke som norsk rett. Forslaget om å inkorporere taksonomien i norsk lov, gjennom en ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren, ble imidlertid vedtatt av Stortinget i desember 2021.

EØS-komiteen har nå vedtatt å innlemme taksonomien i EØS-avtalen. Loven vil imidlertid først tre i kraft når Island og Liechtenstein har løftet eventuelle konstitusjonelle forbehold. På bakgrunn av dette har Finansdepartementet uttalt at reglene forventes å kunne tre i kraft i Norge i løpet av høsten.

Hva er taksonomien?

EU-taksonomien er et rettslig klassifiseringsverktøy som skal definere hvilke økonomiske aktiviteter, eller kanskje enklere forklart, investeringer, som er “bærekraftige” i EU. Innenfor eiendom vil for eksempel oppføring av et nybygg, kjøp og eierskap til eiendom og renovering av eksisterende bygninger, kunne klassifiseres som bærekraftige aktiviteter dersom angitte vilkår er oppfylt.

Konsekvenser

Taksonomien har først og fremst direkte betydning for finansmarkedsaktører og store foretak av allmenn interesse (eksempelvis børsnoterte selskaper og kredittinstitusjoner), men vil ha indirekte betydning for langt flere, herunder eiendomsselskaper som ikke er direkte omfattet. Oppfyllelse av taksonomiens kriterier vil kunne gi bedre finansierings- og forsikringsbetingelser, bredere tilgang på kapital, samt ha en viktig rennommé-effekt etc.

Sosial taksonomi?

Taksonomien som knytter seg til miljømålene, inneholder allerede krav til sosial bærekraft, herunder at selskaper må overholde minimumsstandarder når det gjelder sosiale forhold, for eksempel FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Til tross for at taksonomien på denne måten ivaretar sosiale minimumsstandarder, har EUs ekspertgruppe innen bærekraftig finans (Platform on Sustainable Finance) i februar 2022 fremlagt en rapport med forslag om en egen taksonomi for sosial bærekraft. Bakgrunnen for forslaget er det enorme behovet for også sosiale investeringer for å oppfylle FNs bærekraftsmål, samt en betydelig etterspørsel etter slike. På samme måte som for bærekraftige investeringer, er det derfor nødvendig å både klargjøre hva som menes med en sosial investering, og tilrettelegge for en effektiv kapitalallokering i denne retningen.

Rapporten og forslaget til hvordan en taksonomi for sosial bærekraft kan utformes ligger nå til vurdering hos EU-kommisjonen. På samme måte som taksonomien som er knyttet til miljømål, legges det også i den sosiale taksonomien opp til særskilte kriterier for at en aktivitet skal klassifiseres som sosialt bærekraftig.

Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022

Åpenhetsloven er en ny norsk lov som trer i kraft 1. juli 2022. Loven vil pålegge større virksomheter forpliktelser knyttet til ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i produksjon av varer og levering av tjenester, samt åpenhet rundt dette i egen virksomhet.

Informasjonsplikt og aktsomhetsvurdering

Loven innebærer både en informasjonsplikt (hvor “enhver” kan kreve å få informasjon fra virksomheten) og en plikt å utføre en aktsomhetsvurdering (eller forenklet sagt “kartlegging”).

Lovkravene knyttet til aktsomhetsvurderinger om håndtering av negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold vil ikke bare gjelde for den enkelte virksomhet, men hele leverandør- og verdikjeden. Informasjonsplikten gjelder fra lovens ikrafttredelse mens aktsomhetsvurderingen skal redegjøres for i en rapport som skal offentliggjøres 30. juni 2023.

Hvem gjelder loven for?

I utgangspunktet gjelder loven for større virksomheter (nærmere definert i lovens § 3), men den vil sannsynligvis ha indirekte konsekvenser også for langt flere gjennom nye leverandørkrav fra forretningsforbindelser etc.

Les gjerne vår artikkel med tips til forberedelser: Innlegg: Åpenhetsloven – fire tips til forberedelser (Byggeindustrien)

EU-forslag til nytt direktiv for bygningers energiytelse (“EPBD”)

EUs forslag til nytt direktiv for bygningers energiytelse (også omtalt som bygningsenergidirektivet) er nå under behandling i EU. Forslaget er ett av flere under “Fit for 55”-pakken, som skal bidra til klimagasskutt på 55 prosent mot 2030 og klimanøytralitet i 2050. Formålet med direktivet er å øke tempoet på renoveringen av bygningsmassen i EU.

Direktivforslaget innebærer tiltak knyttet til både regelverk, finansiering og tilrettelegging av bygningsrenovering, med mål om en bygningsmasse med nullutslipp innen 2050. Direktivet stiller blant annet krav til en harmonisert skala for energiklasser/sertifikat, hvor energiklasse A skal tilsvare nullutslippsbygg og energiklasse G de eiendommene som nasjonalt sett er de 15 % minst energieffektive byggene.

Nybygg

Det fremgår av det foreslåtte direktivet at alle nybygg skal være nullutslippsbygg fra 1. januar 2030, og fra 1. januar 2027 dersom bygget er offentlig eid.

Eksisterende bygg

Når det gjelder renovering av eksisterende bygg, innebærer direktivets klassifiseringssystem at de minst energieffektive byggene skal renoveres først. Bygg med den laveste energiklassen, G, skal som nevnt ovenfor, defineres som de 15 % av bygningene som har dårligst energiytelse i hvert lands nasjonale bygningsmasse.

Eiendommer med energiklasse G skal oppgraderes til minst energiklasse klasse F innen 2027, dersom det er snakk om yrkesbygg (bygg som ikke bolig) eller bygg som er offentlig eid – og innen 2030 hvis det er snakk om boliger. Deretter skal den første kategorien av bygg (yrkesbygg og offentlig eide bygg) oppgraderes til minst energiklasse E innen 2030 og tilsvarende for boliger innen 2033.

Konsekvenser

Kravene til renovering, energimerking og ettersyn mv. vil kunne innebære store kostnader for eiere av bygg eller bygningsdeler, også for private boligeiere. Direktivet åpner imidlertid opp for statlige støtteordninger og økonomiske incitamenter til oppfylling av direktivets krav.

Endringer i byggevareforskriften (DOK) vil gjøre gjenbruk av byggevarer enklere

Byggesektoren står for mer enn 35 % av EUs totale avfallsgenerering. Til tross for økt fokus på gjenbruk av byggevarer, opplever byggenæringen at dette i praksis er problematisk på grunn av dokumentasjonskravene som gjelder ved salg av brukte byggevarer, blant annet krav om kjennskap til produksjonsprosessen. Kravene har vært tilpasset nye fremfor brukte byggevarer, og det har vært enklere og billigere å kaste brukte byggevarer i stedet for å gi bort eller selge disse. Regjeringen forenkler derfor regelverket, slik at det blir lettere å gjenbruke brukte byggevarer.

Forskriftsendringen trer i kraft 1. juli 2022.

Kort om endringene

Endringen av byggevareforskriften innebærer at de nasjonale dokumentasjonskravene, som retter seg mot selgeren av byggevaren, i hovedsak fjernes. Endringene har til hensikt å forenkle videresalg av byggevarer for eksempel i forbindelse med riving av bygg, og innebærer at dokumentasjonen lettere skal kunne produseres i andre ledd i verdikjeden enn av den som har revet bygget og skal selge byggevaren videre for første gang. Dokumentasjonskravene i byggteknisk forskrift (TEK17) som retter seg mot brukeren av produktet vil samtidig bestå, slik at kravene med hensyn til helse, miljø og sikkerhet forblir uendret.

Arbeidet for å øke gjenbruk i byggenæringen er et av flere tiltak nedfelt i Hurdalsplattformen, og skal sikre en mer klimavennlig byggenæring.

Nye leiestandarder med økt fokus på bærekraft

Den 5. mai ble det lansert oppdaterte versjoner av de så kalte meglerstandardene for utleie av næringseiendom. De nye standardene inneholder flere nye bestemmelser knyttet til bærekraft. For eksempel legges det opp til at både utleier og leietaker skal samarbeide om å heve miljøstandarden i leieobjektet i leieperioden og videre at både leietakers og utleiers arbeider i leieobjektet skal baseres på miljøeffektive løsninger og gjennomføres med miljøvennlige produkter og materialer osv. Leietaker er videre forpliktet til å medvirke til at utleier kan innhente energidata (knyttet til energi, vann, avfall, osv.).

Standardene inneholder også nye bestemmelser knyttet til menneskerettigheter, forebygging av korrupsjon og hvitvasking som gjelder for både utleier og leietaker. Den nye reguleringen er i stor grad utformet rundt felles målsettinger. Ved senere revisjoner kan man forvente en mer direkte forpliktende regulering.

Bærekraft i Wiersholm – våre tjenester

Rådgivning knyttet til ESG-regelverkene, herunder EU-taksonomien, offentliggjøringsforordningen, åpenhetsloven, osv.
Workshops/opplæring knyttet til ESG-regelverkene
ESG-due diligence
Utarbeidelse av strategidokumentasjon og compliance-policyer
Sosial bærekraft – rådgivning om nye boformer (co-living/co-owning osv.)
Miljø-DD sammen med utvalgte samarbeidspartnere

Innsikt

Nyhetsbrev og invitasjoner