Viktig å ta med seg

Sektorene som var sterkest representert i norske transaksjoner i første halvår 2022 var teknologi (48) etterfulgt av forretningsmessig tjenesteyting (33) og entreprise (28), der de høyeste transaksjonsverdiene var innenfor havbruk (€8.5 mrd.), energi (€2.8 mrd.) og teknologi (€2.3 mrd.)
Private Equity står fortsatt for en økende andel av transaksjonsaktiviteten i Norge, herunder en betydelig andel av de største transaksjonene. PE var nok en gang sterkt representert blant de 10 største transaksjonene som ble avsluttet i første halvår 2022
De største utenlandske investornasjonene er velkjente, med Sverige (44), USA (12) og Storbritannia (9) på de tre øverste plassene, der Storbritannia er rangert som nummer én etter transaksjonsverdi (€1.29 mrd.).
Det er fortsatt gode utsikter for ESG-, teknologi-, energi- og infrastruktursektorene i Norge.
Antall IPO’er på Oslo Børs har gått ned, med kun én fullført IPO i første halvår 2022 mot fem i første halvår 2021
Euronext Growth har også falt, med sju noteringer i første halvår 2022 mot 45 i først halvår 2021. Nedgangen på Oslo Børs er mindre dramatisk med åtte noteringer mot 12 i samme periode i 2021
Stabil utvikling i oppnoteringer fra Euronext Growth til Oslo Børs, der fem av de åtte noteringene på hovedlisten i 2022 var overføringer fra annenhåndsmarkedet mot sju i første halvår 2021.
Kapitalmarkedsnoteringer gjenspeiler i stor grad de etablerte sektorene i Norge, der teknologi, shipping og olje og oljerelaterte tjenester er de mest aktive. Innen teknologi var tre ren teknologi og tre helseteknologi.
Det er lovende utsikter for IPO-er og Euronext Growth-noteringer i andre halvår 2022, som forventes å øke fra første halvår 2022 avhengig av rådende markedsforhold.

Transaksjonsaktiviteten er fortsatt høy til tross for ustabilitet i markedet

Transaksjonsvolumene i Norge i 2021 var eksepsjonelle, som i andre markeder, med transaksjonsantall og -verdier som nådde nivåer uten sidestykke. Ved overgangen til 2022 så vi at transaksjonsvolumene fortsatt var høye med høye nivåer av tilgjengelig kapital. I vårt siste kvartalsvise internasjonale nyhetsbrev – Norway International Update – Q1 2022 – i begynnelsen av april antydet vi at det var sannsynlig at den betydelige transaksjonsaktiviteten ville fortsette til tross for ustabilitet i markedet, og at noen underliggende trender, som tilgjengelighet på kapital og stor appetitt fra Private Equity- og selskapsinvestorer, ville fortsette, men med en viss usikkerhet knyttet til renteøkninger og økende inflasjon. Så lenge aktiva av høy kvalitet er tilgjengelige, vil det være kjøpere som er villige til å betale for dem. Per dags dato har dette i stor grad medført riktighet, med fortsatt betydelig transaksjonsaktivitet og -prosesser i Norge med den pågående konflikten i Ukrania og betydelig ustabilitet i de globale markedene som bakteppe, som fortsatt er en pågående trussel mot de bredere økonomiske utsiktene og mot transaksjonsaktivitet generelt. I 2022 har Norge og Norden hatt en robust transaksjonsaktivitet, noe som tyder på en lavere nedgang i aktiviteten enn i enkelte andre regioner og jurisdiksjoner. Vi har ikke sett inflasjon i Norge på samme nivå som i andre land, men det er forventet, og dette er fortsatt en faktor som sannsynligvis vil påvirke markedene.

Private Equity-selskaper fortsetter å være aktive i Norge og Norden. For ikke så lenge siden var oppmerksomheten rettet mot Frankrike, Tyskland og Storbritannia mens Norden hadde sitt eget økosystem av nordiske investorer. I dag er det flere internasjonale PE-selskaper – spesielt fra USA – enn noen gang før, og det skaper ekstra konkurranse for etablerte nordiske investorer som lenge har hatt en fordelaktig posisjon, men som nå må konkurrere tungt om de beste aktivaene. I tillegg til sin politiske stabilitet, høyt utdannede arbeidsstyrke og veletablerte rettslige rammeverk for M&A-transaksjoner, tilbyr Norge også betydelige muligheter til å investere i høykvalitetsteknologi og -programvare.

Et annet stort trekkplaster ved det norske og nordiske markedet er et mer sofistikert og profesjonelt mellomstort marked med selskap under nivået av de største selskapene som i økende grad søker mer kompleks rådgivning og er mer involvert i M&A. Den økende dynamikken og ambisjonene til disse selskapene får også globale fond til å følge med.

Teknologi og energi fortsetter å gå foran innenfor M&A sammen med havbruk, ettersom bærekraftig havbruk fortsetter å vokse i raskt tempo i Norge, der teknologiske nyvinninger og den regulatoriske utviklingen bidrar til vekst. Havbruk er den raskest voksende matproduserende sektoren i verden og Norge er Europas største fiskeri- og havbruksnasjon. Innenfor ESG er det fortsatt høy etterspørsel etter grønne teknologiselskap. Lovgivningen som innlemmer kravene i EUs taksonomiforordning i norsk rett er forventet å tre i kraft høsten 2022, noe som øker promoteringen av bærekraftige investeringer.

Figur 1: De 10 største transaksjonene med norsk målselskap i første halvår 2022, regnet i verdi

Ser vi på de mest aktive sektorene, er de mest aktive og innbringende sektorene velkjente: teknologi (48) etterfulgt av forretningsmessig tjenesteyting (33) og entreprise (28) troner på tre øverste plassene, og de høyeste transaksjonsverdiene var innenfor havbruk (€8.5 mrd.), energi (€2.8 mrd.) og teknologi (€2.3 mrd.). Etterspørselen etter de beste teknologiaktivaene fortsetter, både med hensyn til konsolidering og virksomhetsomformingsformål. Den mest bemerkelsesverdige økningen var innen havbrukssektoren, en særlig Norgessentrert sektor, som omtalt ovenfor.

Figur 2: Norske transaksjoner første halvår 2022 i antall og verdi, fordelt på sektor

Grenseoverskridende transaksjoner i Norge har økt ytterligere: 73,1 % av alle transaksjoner med et norsk målselskap hadde et grenseoverskridende element. I sektorene med betydelig aktivitet ser vi i den øvre delen av skalaen at henholdsvis 79 % av transaksjonene innen forretningsmessig tjenesteyting og 71 % av transaksjonene innen energi, gruvedrift og forsyningstjenester, fordelt på verdi, har vært grenseoverskridende, mens i den andre enden skalaen har rundt 54 % av entreprise- og 56 % av industri og kjemikalietransaksjonene vært grenseoverskridende. Når det gjelder utenlandske eieres oppkjøp av norske målselskap, ser vi en liten nedgang fra 2021, fra 47 til 41,5 %i først halvår 2022. Når det gjelder utenlandske investeringer i Norge, beholder “de tre store”, Sverige, USA og Storbritannia, plassene på pallen, noe som gjenspeiler deres posisjon som Norges sterkeste langsiktige handelspartnere. Storbritannia har byttet plass med USA og er nå på førsteplass målt i transaksjonsverdi, med transaksjoner på til sammen €1.29 mrd.

Figur 3: Topp 5 transaksjoner og budgivere per transaksjonsantall og -verdi

Private Equity har ytterligere økt sitt fotavtrykk i Norge og kan notere seg for det høyeste antall transaksjoner i noe første halvår noensinne, med 51 PE-transaksjoner med et norsk målselskap så langt i år verdt totalt €3.4 mrd. Tre av de ti største M&A-transaksjonene målt i verdi hadde en PE-kjøper eller –selger. Dette inkluderer Vismas rundt €800 mil.-salg av IT-konsulentvirksomheten sin til CVC Capital Partners og Apax Partners’ rundt €400 mill.-oppkjøp av EcoOnline Holding.

Figur 4: Antall private Equity/VC-transaksjoner per sektor, der en part er PE / VC og et norsk målselskap/kjøper/selger

En trend i siste kvartal er tilbakekomsten av offentlig-til-privat-transaksjoner (P2P), hvor flere store transaksjoner har blitt offentliggjort så langt i 2022. I en spesiell uke så vi tre P2P-tilbud, og offentlige overtakelser blir i økende grad vurdert, spesielt av store utenlandske Private Equity-selskap. I 2. kvartal så vi også den første overtakelsen av et Euronext Growth-notert selskap.

Det er fortsatt umulig å forutsi hvilken retning transaksjonsaktiviteten vil ta, men vi forventer betydelig M&A-aktivitet i Norge i tredje og fjerde kvartal. Selskap ser i økende grad forbi dagens klima og fokuserer på langsiktig strategi og vekst, understøttet av tilgang på kapital. Det er fortsatt rikelig tilgang til “tørt krutt” i Private Equity i Norden og andre steder. Det er realistisk å forvente et M&A-miljø som fortsatt berøres på lik linje med resten av verden. Ustabilitet og usikkerhet sammen med økt inflasjon betyr at det vil bli mer krevende å finansiere enkelte oppkjøp, og investorer vil utvise ekstra forsiktighet i vurderingen av målselskap. Dette kan føre til at flere kapitalintensive prosjekter vil slite med å ta av på kort sikt. Vellykkede transaksjoner kan ta lengre tid å fullføre.

Som vi har sett, når det gjelder valg av målselskap vil noen sektorer berøres mer enn andre – både venture og startups og mer etablerte større selskap – da ESG-fokus og fokus på å takle klimakrisen og bærekraft er høyt oppe på investoragendaen. Investorer vil også prioritere virksomheter som er i stand til å absorbere eller motvirke virkningene av inflasjon og økte kostnader (på for eksempel materialer, arbeidskraft og transport), for eksempel gjennom prisøkninger, da dette vil ha en betydelig innvirkning på vekstpotensialet fremover.

Aksjemarkedene har dempet seg etter rekordårene 2020 og 2021

I vår siste oppdatering om IPO-markedet i vårt internasjonale nyhetsbrev for 1. kvartal – Norway International Update – Q1 2022 – i begynnelsen av april, kommenterte vi at det var en rekke selskap som var klare for notering i Norge, men at mange selskap utsatte planlagte noteringer i 2021. Nå gjentar historien seg. En rekke av de forventede noteringene i først halvår 2022 velger å utsette prosessen.

Antall IPO-transaksjoner i Norge i 2021 satte en ny standard som overgikk det som allerede var et rekordår i 2020. I 2022 er tallene betydelig mer dempet, med åtte noteringer på hovedlisten på Oslo Børs mot 21 i 2021 (og 12 i første halvår 2021) og sju noteringer på Euronext Growth-markedet, som sikter seg inn mot små og mellomstore selskap, som nådde toppen i 2021 med 61 totalt og 45 i første halvår. Den mest oppsiktsvekkende noteringen så langt i 2022 har vært noteringen på hovedlisten av det norske olje- og gasselskapet Vår Energi på NOK 8,9 mrd.

IPO-er gjennomført på Oslo Børs har gått ned, med kun én gjennomført i første halvår 2022 mot fem i første halvår 2021. Vi har observert en betydelig økning i oppnoteringer fra Euronext Growth til Oslo Børs, fem av de åtte noteringene på hovedlisten i 2022 var overføringer fra annenhåndsmarkedet. Mange vekstbedrifter forplikter seg til å gjøre dette innen ett år etter IPO-en og bruker denne tilnærmingen for å fremskynde kortsiktig tilgang til kapital og deretter, etter en periode med vekst, sikre seg større investorer som er mer opptatt av selskap på hovedlisten. Det faktum at et flertall av de oppnoterte selskapene har hatt en markedsverdi på over NOK 2 milliarder (€200 mill.) gjenspeiler denne strategien. Dette er bemerkelsesverdig ettersom en oppnotering ikke nødvendigvis er avhengig av eller gjenspeiler markedet fordi det normalt ikke innhentes kapital, og det er mer et spørsmål om å oppfylle noteringskravene. Følgelig er IPO-er (ikke oppnoteringer) og nye Euronext Growth-noteringer et bedre mål på markedsaktivitet og velstand.

Noteringene i 2022 fordelt på sektor gjenspeiler i stor grad de dominerende etablerte sektorene i Norge, der teknologi (åtte transaksjoner), shipping (tre) og olje- og gass og olje- og gassrelaterte tjenester (tre) er de mest aktive. Når det gjelder noteringene innen teknologisektoren er det verdt å merke seg at tre selskap operer innen ren teknologi og tre innen helseteknologi, noe som også følger en sterk ny trend i Norge.

Det skal bemerkes at generelt sett har prosesser blitt forsinket heller enn kansellert, og at det ikke bare er markedsforholdene som er ansvarlige for utsettelsene, men også strategitiltak, som planlegging og gjennomføring av ytterligere oppkjøp før notering, forberedelse av carve-outs eller ytterligere forberedelse av selskapet. Den generelle konsensus er at aksjemarkedet i Norge er inne i en roligere periode, noe som ikke er overraskende med tanke på ustabiliteten og usikkerheten i det globale markedet.

Figur 5: Noteringer på Euronext Growth og OSE

En regulatorisk endring som kan ha en viss innvirkning for utenlandske utstedere som noterer i Norge er innføringen av Central Securities Depository Regulation (CSDR), et EU-tiltak som trådte i kraft i Norge fra 1. mars 2022. På grunn av det systemiske oppsettet av VPS-registreringer for utenlandske utstedere etter CSDR har det i realiteten blitt mer krevende for utstedere registrert i land utenfor EU å notere i Norge. I 2022 har det vært tre noteringer på OSE og Growth av utstedere med hovedkvarter utenfor Norge, i Danmark, Sverige, Bermuda, USA og Storbritannia. De nye regulatoriske kravene har skapt visse systemiske etableringshindre, og det er usikkert om dette var hensikten eller ikke. Det vil bli interessant å se hvordan situasjon utvikler seg fremover.

Når vi tar en titt fremover på resten av 2022, og tidlig 2023, selv om markedet er svært usikkert på dette tidspunktet, vil det fortsatt være gode muligheter, der noteringer på hovedlisten på Oslo Børs, store carve-out-IPO-er og overføringer til hovedlisten fra Euronext Growth blir foretrukket. Av disse vil en rekke sannsynligvis være store noteringer av svært store selskap. Vi forventer også fortsatt interesse fra internasjonale investeringsbanker som søker muligheter i regionen. Det har blitt reist spørsmål om Euronex Growth-noteringene er døde, men dette kan være forhastet da vi nylig har sette et økende antall innkommende Euronext Growth-transaksjoner. Andre halvår av 2021, selv om det var mye roligere enn første halvår, var mer likt et “normalt” år. Forventningen var at først halvår 2022 ville følge på dette, men markedet har bremset ytterligere opp. Vi er optimistiske med hensyn til at nivået av transaksjonsaktivitet i andre halvår 2022 vil ligne mer på andre halvår 2021 enn først halvår 2022.

Et begivenhetsrikt første halvår 2022 innen norsk fusjonskontroll

Første halvår 2022 har vært en begivenhetsrik periode innen norsk fusjonskontroll, med en avgjørelse fra Konkurranseklagenemnda i DNB/Sbanken-saken og en dom fra lagmannsretten i Schibsted/Nettbil-saken. Dessuten har Konkurransetilsynet godkjent to saker med forbehold om avhjelpende tiltak. Disse sakene bekrefter at Konkurransetilsynets aktive posisjon innen fusjonskontroll sannsynligvis vil fortsette.

Saker der Konkurransetilsynet har tapt

DNB/Sbanken-sagaen ble avsluttet i mars. Konkurransetilsynet hadde blokkert fusjonen på grunn av påståtte negative innvirkninger på markedet for distribusjon av verdipapirfond til forbrukere. DNB anket avgjørelsen til Konkurranseklagenemnda, som omgjorde Konkurransetilsynets avgjørelse – og tillot transaksjonen. Konkurranseklagenemnda kritiserte Konkurransetilsynet for ikke å fullstendig forstå konkurransepresset fra de gjenværende konkurrentene i markedet. Faktisk mente Konkurranseklagenemnda at de andre markedsaktørene kunne erstatte konkurransepresset fra Sbanken.

En annen sak som har fått stor oppmerksomhet denne våren er Schibsted/Nettbil-saken, hvor lagmannsretten opphevet Konkurranseklagenemndas og Konkurransetilsynets avgjørelser om å blokkere fusjonen. Domstolen mente at verken Konkurranseklagenemnda eller Konkurransetilsynet hadde lovmessig fastslått at transaksjonen ville hindre effektiv konkurranse, og at konkurransemyndighetene hadde lagt for stor vekt på partenes interne dokumenter. Rettens dom er anket, og det er ennå ikke avgjort om Høyesteretts ankeutvalg vil tillate anken.

Begge de ovennevnte sakene gir en klar beskjed til Konkurransetilsynet om at de vil måtte foreta en mer grundig og balansert gjennomgang av alle fakta i saken før det bestemmer seg for å blokkere en fusjon. Dette kan innebære at Konkurransetilsynet i fremtiden vil vurdere et bredere spekter av bevis, som de siste årene har vært sterkt fokusert på interne dokumenter snarere enn økonomisk analyse. Det er imidlertid altfor tidlig å si noe om disse sakenes innvirkning på Konkurransetilsynets fremtidige saker.

Godkjennelser på vilkår

Konkurransetilsynet har gitt to godkjennelser på vilkår. Den første saken gjaldt Royal Unibrews oppkjøp av Hansa Borg. I denne saken var Konkurransetilsynet bekymret for at transaksjonen ville hindre effektiv konkurranse i markedet for sider og smakstilsatte alkoholholdige drikkevarer ettersom den ville innebære en reduksjon fra tre til to store tilbydere av produktene i markedet. Derfor er det ikke overraskende at Konkurransetilsynet krevde forpliktelser. Saken ble avsluttet ved at Unibrew tilbød seg å si opp visse distribusjonskontrakter.

Den andre saken som ble løst ved forpliktelser var Nortura/Steinsland-saken. Denne saken er relativt uvanlig ettersom den gjaldt en vertikal fusjon, hvor Konkurransetilsynet var bekymret for at Norturas oppkjøp av Steinsland (en av to produsenter i Norge av daggamle verpehøns) ville utelukke Norturas konkurrenter i nedstrøms-eggemarkedet. Saken ble løst ved at partene godtok atferdsforpliktelser som krevde at de skulle kjøpe inn egg og selge daggamle verpehøns på ikke-diskriminerende vilkår.

Den første saken er ganske tradisjonell sett fra et fusjonskontrollperspektiv, men den siste saken er et sjeldent eksempel på at Konkurransetilsynet gransker en vertikal fusjon. Saken synes imidlertid å ta opp et problem siden Steinsland og Nortura hadde betydelige markedsandeler i sine respektive markeder. Saken viser dessuten at atferdsforpliktelser fremdeles er relevante i vertikale saker.

Infrastruktur-M&A på vei opp

I Norge er infrastrukturinvesteringene på vei opp, drevet av en rekke faktorer, som det ‘grønne skiftet’ og digitalisering. Infrastrukturinvesteringer forventes å overstige EUR 200 milliarder i Norden de neste ti årene. Innenfor regionen er Norge en etternøler på grunn av en historisk politisk oppfatning som favoriserer nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur og sterk offentlig økonomi. I nyere tid har private investeringer i infrastruktur økt på grunn av en økning i tilgjengelige uregulerte aktiva, en endring i konsensus fra selvforsyning til å ha kapasitetsbegrensninger, og behovet for betydelige investeringer i (mindre godt finansiert) kommunal sektor. For å fremme nye grønne verdikjeder er den norske stat i økende grad villig til å engasjere seg i OPS-ordninger og til å subsidiere ny teknologi. I sin tur har det voksende markedet for private infrastrukturinvesteringer hatt en selvforsterkende effekt.

Infrastruktur-M&A har særlig økt i popularitet de siste 12 månedene, og en rekke infrastrukturtransaksjoner utgjør noen av de største M&A-transaksjonene i Norge i første halvår 2022, herunder Infracaptials oppkjøp av den gjenværende 30 %-eierandelen i ladepunktselskapet Recharge AS fra Fortum og et joint venture-selskaps, bestående av Hafslund Eco, Intranode og HitecVision, oppkjøp av Fortum Oslo Varme, Norges største fjernvarmeleverandør. Samarbeidet bak sistnevnte transaksjon hadde et klart karbonfangstmål, som vil være avgjørende for at Oslo skal nå sine ambisiøse klimamål om å redusere utslippene med 95 prosent innen 2030.

Disse trendene og utviklingen, samt annen energiomstilling og infrastrukturutvikling i Norge, ble nylig diskutert på Wiersholms Infrastrukturseminar 9. juni 2022, hvor vi også inviterte til presentasjoner fra HitecVision, TrønderEnergi, Infranode, Infracapital og Aker Horizons.

Fornybar-energi-M&A fortsetter å tiltrekke seg internasjonale investeringer

Høy M&A-aktivitet innen fornybar energi fortsetter å være et vedvarende trekk ved det norske M&A-landskapet.

Den siste tiden har det vært betydelig aktivitet innen havvind, der størrelsen og kompleksiteten på fremtidige prosjekter har gjort det nødvendig for internasjonale selskap å danne konsortier, og vi bistår et betydelig antall av dem. Det har vært en rekke forsinkelser i utstedelsen av konsesjoner for nye havvindprosjekter, særlig på grunn av regjeringsskiftet. Frykten for at enkelte stridigheter innen koalisjonsregjeringen vil føre til ytterligere utsettelser og en mulig nedskalering av havvind som ny industri i Norge ser imidlertid ut til å ha vært forhastet. Olje- og energidepartementet har forslått en tidslinje som viser en første auksjonsprosess for havvindkonsesjoner sommeren 2023.

En betydelig økning i energiprisene har ført til en gjenoppblomstring av interessen for småskala vannkraft (der installert kapasitet er lavere enn 10MW) – en betydelig energileverandør i Norge – som et investeringsobjekt. Et stort antall internasjonale energi- og infrastrukturinvestorer investerer eller ønsker å investere i segmentet, og vi har bistått en rekke av disse. Vi ser også for oss mer aktivitet innen landvind i nær fremtid, da vi forventer at nye forskrifter snart vil bli avklart og gitt.

Pengene fortsetter å strømme til grønne energiteknologiselskap, som befinner seg i skjæringspunktet mellom teknologi og fornybar energi. I tillegg til teknologi som tar sikte på å erstatte fossilt brensel med fornybare kilder, kan det også vise til hjelpeteknologier som også vil være viktige for overgangen til grønn energi, enten gjennom moderering eller tilpasning. Dette omfatter ren batteriproduksjon, ladeinfrastruktur for elektriske kjøretøy, industriell energigjenvinning og produksjon og distribusjon av hydrogen. Slik interessen og investeringen i dette området er, har Konkurransetilsynet nylig innført informasjonsplikt for alle transaksjoner innen ladeinfrastruktur for elektriske kjøretøy.

Ytterligere ESG-tiltak som trer i kraft

Miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring (ESG) fortsetter å øke i innflytelse for selskap, reguleringsmyndigheter og investorer i 2022. Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022 og stiller betydelige krav til rundt 9 000 norske og utenlandske selskap som tilbyr varer og tjenester i Norge (utenlandske selskap som tilbyr varer og tjenester er kun underlagt loven hvis de er skattepliktige etter norsk lovgivning). Loven fastsetter plikter med sikte på å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre tilgang til informasjon. Vi tror dette økte fokuset på menneskerettigheter vil være viktig i selskapsgjennomganger i mange transaksjoner. Det vil bli stadig viktigere for kjøper å vurdere om målselskapet har tilstrekkelige rutiner på plass til å kunne overholde Åpenhetsloven.

En annen lov som kommer er Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren, som vil gjennomføre kravene i EUs taksonomiforordning i norsk lov. Norge har allerede vedtatt lovgivningen og den vil trolig tre i kraft høsten 2022. Taksonomien etablerer et klassifiseringssystem for “bærekraftig økonomisk aktivitet” og fastsetter en ny metode for rapportering av bærekraftsresultater. Rapporteringsforpliktelsene vil gjelde for store børsnoterte selskap med mer enn 500 ansatte.

Nasjonale sikkerhetshensyn blir stadig viktigere i transaksjoner. Myndighetene vurderer i større grad potensielle trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser og kan kreve stans, blokkering eller pålegge tiltak for å redusere risikoen for trusler mot slike interesser. Myndighetene diskuterer for tiden hvilke sektorer som er særlig viktige i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv og kan gjøre ytterligere områder, som for eksempel datasentre, gjenstand for forskrifter.

Økt fokus på insentivordninger

Aksjeinsentivprogrammer for ansatte

Skattedirektoratet offentliggjorde 28. mars 2022 en prinsipperklæring om skattemessig behandling av aksjeinsentivprogrammer for ansatte der en del av kjøpesummen for aksjene ikke gjøres opp på ervervstidspunktet, men når aksjene realiseres og/eller ved utbytte fra selskapet. Skattedirektoratet uttaler at en kreditt til den ansatte skal anses som et lån, og ikke skattlegges som arbeidsinntekt på tildelingstidspunktet selv om det fremgår av avtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker at lånet kan ettergis på visse vilkår. Lånet vil ikke anses som arbeidsinntekt før og med mindre lånet faktisk ettergis. Skattedirektoratet trakk følgelig tilbake sin uttalelse av 1. januar 2022 der slike lån ble ansett som arbeidsinntekt på tildelingstidspunktet.

Vi opplever økt fokus på insentivordninger fra skattemyndighetene.

Arbeidsgruppe for å gjennomgå det norske skattesystemet

Regjerningen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå skattesystemet, og mandatet har særlig fokus på “utilsiktede konsekvenser” av den norsk fritaksmodellen. Gruppen skal legge frem sine anbefalinger i november 2022. Det er bekymring for at det kan innføres begrensninger i den norske fritaksmodellen. I motsetning til i flere andre jurisdiksjoner, er det for tiden ingen de-minimis krav om at modellen skal gjelde investeringer i selskap hjemmehørende innenfor EØS. En annen bekymring er at det kan innføres regler om at utdelinger skal følge en skattemessig rekkefølge, f.eks. at tilbakeholdt overskudd skal anses som utdelt før utdeling av innbetalt kapital (som normalt er skattfritt). Til slutt har det også vært diskusjoner og forslag fra politikere om å innføre strengere regler for exit-skatt.

Utsikter for andre halvår 2022

Til tross for betydelig ustabilitet i regionale og globale markeder forventer vi høy aktivitet innen M&A-transaksjoner i Norge i tredje og fjerde kvartal. Selskap ser forbi dagens klima og fokuserer på langsiktig strategi og vekst, understøttet av tilgang til billig gjeld i tillegg til finansiering og kapital. Det er fortsatt rikelig tilgang til “tørt krutt” i Private Equity i Norden og andre steder. I kapitalmarkedene vil det samme presset som påvirker M&A-aktiviteten gjelde, men det vil fortsatt være god muligheter, der noteringer på hovedlisten på Oslo Børs vil bli foretrukket. Andre halvår 2021, selv om det var mye roligere enn første halvår, var mer likt et “normalt” år. Vi er optimistiske med hensyn til at aktivitetsnivået innenfor transaksjoner i andre halvår 2022 vil gjenspeile andre halvår 2021 heller enn første halvår 2022.

Innsikt

Nyhetsbrev og invitasjoner