Viktig å ta med seg

Sektorene som var sterkest representert i norske transaksjoner i første halvår 2021, var teknologi (42) etterfulgt av forretningsmessig tjenesteyting (32), der de høyeste transaksjonsverdiene var innenfor industri og kjemikalier (€ 4,12 mrd.) og finanstjenester (€ 3,45 mrd.).
For private equity-transaksjoner har 2021 så langt vært et sterkt år, med syv av de ti største transaksjonene i Norge og økende interesse fra internasjonale PE-selskaper.
Utsiktene er gode for Norges bærekraft-, teknologi- og forbrukssektorer.
Noteringene på Euronext Growth fortsetter å stige, med nesten like mange noteringer i første halvår 2021 (45) som i hele 2021 (48), som i seg selv var ny rekord. Noteringene på Oslo Børs har også vært flere så langt i år (12) enn i hele 2020 (9).
I likhet med trenden i Europa har en konsolideringsbølge ført til økt transaksjonsstrøm, med fusjoner mellom banker og forsikringsselskaper som de mest fremtredende – finanstjenester var den tredje største sektoren for transaksjoner.
Oslo hadde flest noteringer i Europa i første kvartal og ble bare overgått av Stockholm i andre kvartal. Oslo gikk dermed forbi London Stock Exchange, som selv hadde et rekordhalvår.
Den forestående klargjøringen vedrørende SPAC på EU-nivå vil påvirke IPO- og M&A-aktivitetene i Norge i andre halvår 2021
Børsnoterte selskapers rapporter for andre kvartal vil kunne være en nyttig indikator på hvilken betydning lettelsene i koronarestriksjonene, som ble innført i mai, vil ha på selskapenes inntekter fremover.

Oppsvinget i M&A-markedet fortsetter

Et gjennomgående tema siden årsskiftet har vært spørsmålet om hvorvidt oppsvinget i 2020 var bærekraftig: “Kan M&A-boomen fortsette i 2021?” Dataene fra første kvartal i Norge gir i det store og hele et positivt bilde. Det har vært sterk vekst i transaksjonsverdiene, med en økning i første halvår på 466 prosent (€ 19,12 mrd.), noe som gjenspeiler historisk lave M&A-tall (€ 4,1 mrd.) for første halvår 2020. Transaksjonsvolumet har også økt med 77 prosent (299 i første halvår 2021 mot 169 i samme periode i fjor). Den fortsatte bedringen i transaksjonsverdien ble hjulpet av at det igjen ble foretatt større transaksjoner, slik som SoftBank Groups investeringer i digital dagligvarehandel (Oda og robotselskapet AutoStore), og KPS Capital Partners’ oppkjøp av Norsk Hydros aluminiumsvalsevirksomhet. Fem transaksjoner var på over € 1 milliard (alle i løpet av en opphetet seksukersperiode i mars-april), i motsetning til null i samme periode i fjor.

Figur 1 : De 10 største transaksjonene med norsk målselskap første halvår 2021, regnet i verdi. Wiersholm bistod i fem av disse transaksjonene.

Figur 2 – Oppsummering av norske og nordiske transaksjoner i antall og verdi, på grunnlag av norsk eller nordisk målselskap/kjøper/selger.

Det er neppe noen overraskelse at teknologi var den største sektoren i antall transaksjoner (42 i første halvår 2021), med en forholdsvis lav transaksjonsverdi gjenspeilet i konfidensielle transaksjoner og en strategi der store selskaper kjøper opp små teknologiselskaper. Industri og kjemikalier var den største sektoren regnet i verdi, med en transaksjonsverdi som nådde € 4,12 mrd. i første halvår, og med en økning i antall transaksjoner fra 20 i første halvår 2020 til 30 i første halvår 2021. Finanstjenester var den nest største sektoren regnet i verdi (€ 3,47 mrd.) med en konsolideringsbølge som har ført til økt transaksjonsstrøm. Fusjoner blant banker og forsikringsselskaper har vært spesielt fremtredende, slik trenden har vært over hele Europa.

Figur 3 – Norske transaksjoner i antall og verdi, fordelt på sektor.

Når det gjelder grenseoverskridende transaksjoner i Norge, har nivået holdt seg høyt. 50,5 prosent av alle transaksjoner med et norsk målselskap har vært grenseoverskridende, og 66,9 prosent av alle transaksjoner som omfatter en norsk part, har hatt et grenseoverskridende element. I den øvre delen av skalaen i 2021, i de sektorene som har betydelig aktivitet, har 67 prosent av transaksjonene innenfor industri og kjemi og 64 prosent av transaksjonene innenfor entreprise vært grenseoverskridende, mot bare rundt 20 prosent av transaksjonene innenfor fast eiendom, i den andre delen av skalaen. Når det gjelder utenlandske eieres oppkjøp av norske målselskaper, ser vi en betydelig økning, fra 36 prosent i 2020 til 47 prosent i 2021.

Figur 4 – Antall grenseoverskridende transaksjoner fordelt på sektor.

Hvis vi ser på opprinnelseslandet til selskapene som kjøper norske selskaper, finner vi ikke overraskende Sverige, USA og UK blant topp 5, både når det gjelder antall og verdi. Det er imidlertid interessant å se at Japan ligger på topp blant budgiverne i tabellen for transaksjonsverdi, noe som ene og alene skyldes SoftBank Groups investeringer i Oda og AutoStore. Det Tokyo-baserte selskapets betydelige fokus på nordiske virksomheter fortsetter dreiningen mot Norge etter investeringen i den spillbaserte læringsplattformen Kahoot! i oktober 2020.

Figur 5 – Topp 5 transaksjoner og budgivere per transaksjonsantall og -verdi.

2020 og første halvår 2021. Det var 43 PE-transaksjoner med et norsk målselskap, med en samlet verdi på €7,23 mrd., en økning på 95 prosent i volum og mer enn 71 ganger verdien i første halvår 2020. En PE-kjøper eller -selger var involvert i syv av topp ti-transaksjonene målt i verdi i første halvår 2021. Blant disse var Nordax Banks oppkjøp av Norwegian Finans for € 1,8 mrd. med kapitalstøtte fra Nordic Capital, et kjøp som vil styrke selskapets posisjon i det konkurransepregede markedet for forbruksfinansiering i Norden. En annen av de største transaksjonene i Norge var Altor og Goldman Sachs Asset Managements salg av Navico, et selskap innen marin elektronikk og sensorer, til Brunswick Corporation, en USA-basert produsent av fritidsbåter og utstyr. Transaksjonen på USD 1,05 mrd. vil akselerere Brunswicks satsing på ny teknologi og digitale løsninger.

Figur 6 – PE-/VC-transaksjoner i Norge første kvartal 2021, definert ved transaksjon som omfatter en kjøper eller selger av VC/PE, og at enten kjøper, selger eller målselskap er norsk.

I de tidlige stadiene av pandemien var det ventet at transaksjonsstrømmen ville bli redusert på samme måte som under finanskrisen i 2008 på grunn av vanskelighetene med å bli enige om verdivurderinger. Denne effekten varte imidlertid bare en kort periode, frem til sommeren 2020. Trenden startet i kapitalmarkedene, med høye verdivurderinger, særlig for selskaper med forventet høy fremtidig inntjening. Dette ser ut til å ha fått ringvirkninger med generelt høyere verdivurdering av målselskapene, noe som har ført til at det har kommet et antall aktiva på markedet vi ikke ville ha ventet å se i et mindre livlig marked. Vi har imidlertid likevel sett et gap mellom PE-verdsettelsene og de høyere verdsettelsene på aksjemarkedet, noe som også har vært en utfordring for venturekapitalinvestorer med økende antall venturetransaksjoner i andre kvartal i år.

Hvis vi ser på sektorene i Norge, har olje og oljerelaterte tjenester lenge sakket akterut, delvis fordi de strever med å få den nødvendige oppmerksomheten i et “grønt” marked. Med tilsynelatende høyere og stabile oljepriser og ønsket om direkte fortjeneste i dag i stedet for, for eksempel, om ti år, kan oppmerksomheten nok en gang rettes mot olje og oljerelaterte tjenester. Det er verd å merke seg at virksomheter innenfor disse sektorene også kan virke som en god “hedge” som gjør at stabil inntekt fra oljevirksomhet kan finansiere vekst i fornybar virksomhet.

Ser vi fremover, anslår IMF noe høyere økonomisk vekst for Norge enn for de andre nordiske landene, 3,9 prosent, og utsiktene for transaksjoner ser lyse ut for tredje og fjerde kvartal, med transaksjonsmuligheter på tvers av flere sektorer og med en forventet økning som følge av vaksinering. For virksomheter som ikke er berørt av pandemien, vil det være et sterkt marked med lav rente, lett tilgjengelig finansiering og kapital og målselskaper av høy kvalitet. Man må vente å møte sterk konkurranse ved oppkjøp av slike målselskaper, i første rekke fra nordiske PE-selskaper som sitter med mye tørt krutt. Men den ukueligheten mange nordiske virksomheter har vist under pandemien, gjør at regionen nå anses som et av de tryggeste stedene å investere. Det er derfor ventet at norske aktiva vil være et mål for amerikanske og europeiske PE-aktører.

Den vedvarende noteringsbølgen gjør at Norge beholder lederplassen for antall noteringer i Europa i første halvår 2021

Med økt likviditet har antallet norske børsnoteringer og inntektene fra disse vært de største på mange år, og den sterke utviklingen innen kapitalmarkedene i 2020 har fortsatt i 2021. Ved halvårsskiftet er notering på Euronext Growth fortsatt uhyre populært, med 45 noteringer så langt i 2021, dvs. at man nesten har nådd rekordantallet i 2020 på 48, selv med en liten nedgang i antall noteringer på Growth mot slutten av 2. kvartal. Antall noteringer på hovedlisten har økt; med 12 noteringer så langt og ni noteringer bare i andre kvartal, er fjorårets antall på ni allerede oversteget. Elopak-noteringen i juni ble møtt med rekordstor interesse blant analytikerne, med mange investorer som var interessert i jevn kontantstrøm. Teknologi- og ESG-sektorene fortsetter å være sterkt representert, og industri- og forbrukersektorene er også tydelig aktive.

Figur 7: Noteringer på Euronext Growth og Oslo Børs.

Det er stor optimisme foran andre halvår, både for Euronext Growth og for Oslo Børs. En rekke selskaper er klar for notering i Norge; mange som utsatte eller bremset prosessen i første halvår, vil bli notert i løpet av høsten. Vi begynner også å se en økning i overføringer (uplisting) fra Euronext Growth til hovedlisten på Oslo Børs for å tiltrekke seg større investorer som er mer fokusert på selskaper på hovedlisten. Den indirekte “uplisting”-strategien blir ofte promotert som en strategi som gir raskere kortsiktig tilgang til kapital og kan være en raskere og rimeligere vei til hovedlisten.

En av de hottestene trendene for tiden er SPAC-noteringer, der et spesialforetak (special purpose vehicle) henter inn penger og noterer sine aksjer for offentlig omsetning for det ene formål å gjennomføre et oppkjøp av eller en fusjon med et privat selskap som så kan børsnoteres. Det finnes en rekke eksempler på SPAC-noteringer i andre EU/EØS-land, blant dem våre naboland, men status i Norge er at SPAC-noteringer ikke er tillatt. Etter etableringen av Viking Ventures’ foreløpig unoterte SPAC kan vi imidlertid vente nærmere klargjøring fra reguleringsmyndighetene, forhåpentligvis innen kort tid.

Nye tiltak understreker viktigheten av skattehensyn ved fusjoner og oppkjøp

Norge har tradisjonelt bare ilagt kildeskatt på utbytte. Fra og med 1. juli 2021 vil det imidlertid også bli ilagt skatt på renter og utbetaling av royalty til nærstående selskaper i lavskatteland med en sats på 15 prosent. Hovedformålet med dette er å motvirke overskuddsutflytting fra Norge til lavskatteland gjennom kunstig høye rente- og royaltyutbetalinger til nærstående selskaper i lavskatteland. I tillegg vil reglene også hindre at Norge benyttes som et gjennomstrømningsland for slike utbetalinger. Siden kildeskatt er en skatt på bruttoinntekter, vil rente- og royaltyutbetalinger være skattepliktige selv om mottaker går med underskudd. Kildeskatten er begrenset til utbetalinger til “nærstående selskaper” i “lavskatteland”, dvs. land hvor den effektive skattesatsen er lavere enn 2/3 av den norske skattesatsen på tilsvarende inntekt. Disse nye reglene, i tillegg til de kompliserte reglene for rentefradragsbegrensing vi allerede har i Norge, har ført til økt behov for bistand til skattestrukturering i forbindelse med M&A-transaksjoner samt strukturering av Private Equity-fond.

Finansdepartementet har foreslått nye regler basert på reglene om opplysningsplikt (Mandatory Disclosure Rules (MDR)) i EUs Direktiv om administrativt samarbeid (DAC 6). Målet med reglene er større åpenhet rundt transaksjoner som innebærer en risiko for aggressiv skatteplanlegging. Reglene retter seg i første rekke mot tilbydere av skattearrangement. Blant disse er skatterådgivere, revisorer og meglere. Flere EU-land har tolket begrepet slik at det også omfatter juridiske rådgivere i selskaper. Nye og omfattende rapporteringskrav vil bli innført de nærmeste årene, og ved fusjoner og oppkjøp vil overholdelse av skattereglene i vid forstand være av avgjørende betydning.

Fra 1. januar 2021 vil fritaksmetoden for norske investorer i britiske selskaper bare kunne benyttes hvis den norske investoren eier minst 10 prosent av aksjene i det britiske selskapet og har vært eier av aksjene i minst to år. Hvis disse vilkårene ikke er oppfylt, vil utbytte og kapitalgevinst være skattepliktig. Fritaksmetoden vil ikke lenger gjelde for britiske investorer i norske selskaper. Det må følgelig betales kildeskatt på utbytte fra Norge til UK, begrenset til maksimum 15 prosent i henhold til skatteavtalen mellom Norge og UK. Videre kan NOKUS-reglene komme til anvendelse for norske deltakere i britiske selskaper. Norske skattemyndigheter har imidlertid påpekt at disse reglene bare vil være relevante i visse spesifikke tilfeller.

Regjeringen har innført en rekke skattetiltak for å motvirke de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. De mest relevante er:

Økning av verdsettelsesrabatten fra 25 prosent til 35 prosent for 2020 for aksjer, aksjeandelen i andeler i verdipapirfond, egenkapitalbevis, andeler i selskap med deltakerfastsettelse samt driftsmidler, herunder næringseiendom, og dermed redusert grunnlag for formuesskatt.
Midlertidig unntak fra begrenset skatteplikt (fast driftssted) sikrer at utenlandske foretak ikke oppnår begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av koronapandemien.
Selskaper med negativt resultat for regnskapsåret 2020 får en midlertidig mulighet til å tilbakeføre inntil 30 millioner kroner av selskapets underskudd i 2020 mot beskattet overskudd fra de to foregående årene. Selskaper som ikke ønsker å være omfattet av ordningen, må be om å bli unntatt når de leverer inn skattemeldingen for 2020.

Konkurransetilsynets fokus flyttes til fusjoner som berører forbrukerne

Det siste året har vist at Konkurransetilsynet konsentrerer etterforskningsinnsatsen om fusjoner som berører forbrukermarkedet, særlig innenfor den digitale sektoren. Konkurransetilsynet er spesielt bekymret for konsentrasjoner i markeder som opplever nettverkseffekter eller som er i rask utvikling. Man må være oppmerksom på at Konkurransetilsynet kan pålegge meldeplikt for slike transaksjoner selv om transaksjonen er under de generelle terskelverdiene for melding.

Fusjonskontrollregimet i Norge har ikke blitt spesielt hardt rammet av pandemien. Transaksjonsvolumet har holdt seg relativt høyt, og det har ikke vært noen saker vedrørende falittbedriftsforsvar. Dette kan imidlertid bli mer aktuelt når støtteordningene opphører og selskaper som sliter, kan bli tvunget ut av markedet.

Før man foretar en transaksjon som kan gi grunn til bekymring hos Konkurransetilsynet, bør man også være klar over at Konkurransetilsynet sannsynligvis vil legge mindre vekt på markedsandeler og konsentrasjonsnivå. Generelt har vi sett at Konkurransetilsynet konsentrerer sine undersøkelser om de interne dokumentene partene har utarbeidet før transaksjonen, og foretar mer sofistikerte økonomiske analyser, slik som prispress-tester og diversjonsanalyser.

ESG er fortsatt sentralt

Miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring (ESG) har fortsatt å være en dominerende del av dagsordenen for selskaper, reguleringsmyndigheter og investorer i 2021. I Norge har Norges Bank satt tonen ved å annonsere sin intensjon om å akselerere avhendelsen av selskaper som ikke oppfyller de viktigste ESG-målene. ESG har blitt en integrert del av M&A, og kjøperne må i økende grad nøye vurdere målselskapenes ESG-risiko og forstå aksjonærenes forventninger samt fremtidige regulatoriske krav. Dette er særlig viktig for Private Equity eller opportunistiske kjøpere for å sikre at verdien på investeringen opprettholdes, og at en ren og forsvarlig uttredelse til slutt er mulig. ESG er også i ferd med å bli en integrert del av selskapenes forretningsmodell og en viktig KPI. Noen oppkjøp kan faktisk også være motivert av ESG, der kjøpere med lav ESG-rangering søker et selskap med svært gode ESG-kvalifikasjoner for derved å forbedre sin totale ESG-rangering. Hvor stor betydning ESG nå har fått, ble ytterligere understreket av utviklingen i aksjemarkedet, der investorer gjennom året har vist seg å ha imponerende appetitt for ESG-relaterte selskaper.

EU har nylig publisert tekniske kriterier for en rekke nøkkelsektorer, herunder fast eiendom og energi. Disse representerer nok et steg mot samstemthet i rapporteringsstandarder og fremleggelse av ESG-relatert informasjon, som til slutt vil bidra til å avgjøre effekten av ESG-faktorer ved verdsettelsen av et målselskap eller hvilken proforma ESG-effekt en transaksjon vil ha for et overtakende selskap. Vi ser fortsatt en betydelig økning i granskning og informasjonsinnhenting vedrørende ESG i M&A-prosesser, både for å kartlegge et målselskaps ESG-risiko og for å vurdere om målselskapet er kompatibelt med ESG-målene, og potensielle kostnader ved å tilpasse standardene etter gjennomføring. Vanskelighetene med å kvantifisere visse funn økonomisk er fortsatt et problem, men vi tror at ESG-due diligence vil bli mer og mer viktig fremover.

Kontroll med utenlandsinvesteringer blir stadig viktigere i transaksjoner der investorer utenfor Norge er involvert. Norske myndigheter har blokkert minst én viktig transaksjon i 2021, og temaet er gjenstand for betydelig og pågående politisk diskusjon.

I tillegg pålegger den nylig vedtatte åpenhetsloven norske virksomheter nye forpliktelser når det gjelder tilsyn med og rapportering om forretningspartnere. Man regner med at dette vil påvirke mange M&A-transaksjoner fremover.

Økende vektlegging av arbeidsrett i due diligence-prosessen

Siden vår siste rapport ved årsskiftet har trenden med økt fokus på ESG i transaksjoner bare blitt sterkere, noe som gjør etterlevelse av arbeidsrett stadig viktigere ettersom arbeidstakerrettigheter og medarbeidermedvirkning vanligvis inngår i en ESG-vurdering. I tillegg til dette kan en nylig høyesterettsdom vedrørende tariffavtaler få innvirkning. Høyesterett slo fast at visse individuelle rettigheter i tariffavtaler fortsetter å gjelde etter at tariffavtalen er opphørt. Som en følge av dette venter vi å se økt fokus på tariffavtaler i due diligence-prosesser og transaksjoner fremover.

Investeringer i grønn energi fortsetter å øke

Trenden fra andre halvår 2020 med mange nye selskaper som har utviklet eller planlegger å utvikle ny teknologi som kan bidra til karbonnøytral energiproduksjon, har fortsatt i 2021. Blant disse selskapene finner vi selskaper med fokus på produksjon av batterier (som FREYR, Kyoto og Beyonder) og hydrogen (som Nordic Elecrofuel, Meråker Hydrogen og Hexagon Purus) samt selskaper som investerer i klimavennlige teknologiselskaper, slik som Aker Horizons. Mens noen har søkt notering på Norges sekundære aksjemarked, Euronext Growth, har andre blitt kjøpt opp av store infrastrukturinvestorer for å sikre langsiktig kapital til utviklingen av teknologien. Et eksempel på dette er det London-baserte investeringsselskapet Infracapital som Wiersholm nylig bistod i forbindelse med selskapets oppkjøp av termobatteriselskapet EnergyNest. Mange av disse selskapene er i en tidlig fase, men deres behov for kapital vil øke med tiden, noe som vil fortsette å skape betydelig M&A-aktivitet de nærmeste årene.

Det skjer også en utvikling innenfor flere mindre utforskede former for fornybar energi i Norge, særlig havvind og solenergi. Havvind kan nå betraktes som en viktig bransje i Norge som vil spille en betydelig rolle på det lokale energimarkedet. Det vil bli et stort behov for kabler og annen infrastruktur i tillegg til store leveranser på kontinentalsokkelen i forbindelse med havvind, og det vil utvikle seg et marked for dette. Når det gjelder solenergi, begynner vi å se økende interesse for solenergiprosjekter i Sør-Norge. Mange selskaper har begynt å utforske dette potensialet. Blant disse er både regionale vertikalt integrerte selskaper innen fornybar energi som søker å starte virksomhet innenfor solenergi, og store internasjonale solenergiselskaper som gjerne vil investere i prosjekter i Norge. Utviklingen innenfor denne sektoren i Norge har hittil gått sakte, men vi venter å se betydelig investeringsinteresse i nærmeste fremtid.

Det nordiske kraftmarkedet har lenge vært banebrytende i europeisk sammenheng, og en ny trend som nå viser seg, er utviklingen av nye produkter for å sikre produsert fornybar elektrisitet gjennom energibørsene Nasdaq Commodities og Nord Pool. Utviklingen av langsiktige kjøpsavtaler, såkalte “power purchase agreements” (PPA) som ikke bare tjener som et verktøy for å gi investorene, långiverne og produsentene kontantstrømsikkerhet, men også gir prissikkerhet for kjøperne, har bidratt til å fylle finansieringstomrommet etter at støtteordningene for fornybar energi ble trukket tilbake. Når det gjelder disse innovative hedging-produktene, ser vi at investorer med større risikoappetitt, slik som infrastruktur- og pensjonsfond, samt venturekapital- og investeringsfirmaer, investerer i PPA. Wiersholm har vært involvert i en rekke store transaksjoner på dette området og bistår i flere pågående prosjekter.

SoftBanks fokus på Norge

først Kahoot! i oktober og så Autostore og Oda med bare tre dagers mellomrom i april. Wiersholm bistod SoftBank Group i forbindelse med investeringen i Oda. Det digitale dagligvarselskapet ble verdsatt til EUR 900 millioner og nådde etter hvert NOK 10,2 milliarder, noe som gjør det til Norges ferskeste “enhjørning”. Denne trenden peker ut Norge og de andre nordiske landene som et drivhus for innovasjon og talent, i mye større grad en innbyggertallet skulle tilsi. Det som først og fremst tiltrakk SoftBank, var fokuset på smart teknologi, automatisering og effektivitet. Oda har for eksempel opplyst at de målt i antall varer som plukkes per time, er langt mer effektive enn sin største konkurrent, britiske Ocado, og ligger på omkring det dobbelte av gjennomsnittet for bransjen. For Oda vil investeringen gjøre det mulig å ekspandere internasjonalt, i første omgang i Finland i andre halvår 2021 og i Tyskland i 2022.

Utsikter for andre halvår 2021

Vi forventer høy aktivitet innenfor M&A-transaksjoner i Norge i tredje og fjerde kvartal, basert på den gjenoppblomstringen som startet etter den første bølgen av koronapandemien og har fortsatt med imponerende styrke i første halvår 2021. Mulighetene ser minst like gode ut, om ikke bedre, enn i første og andre kvartal, og vi kan derfor komme til å se et høyere transaksjonsvolum i 2021 enn i 2020. Etterspørselen etter aktiva av høy kvalitet og økende villighet til å selge dem på et slikt marked fører også til flere transaksjoner. Lav rente betyr at kjøperne har tilgang til billig gjeld, i tillegg til finansiering og kapital. Det er fortsatt rikelig tilgang til “tørt krutt” i Private Equity i Norden og andre steder, noe som tilsier at det burde være sterk konkurranse om attraktive målselskaper, med firmaer som begynner å se utover de sektorene som normalt har vært populære (vi har nylig sett utenlandsk PE-interesse for et norsk strikkeselskap). Den kommende klargjøringen vedrørende SPAC vil også gjøre det klart om det åpnes for SPAC-aktivitet i Norge, noe som vil kunne føre til ytterligere oppheting av markedet. I kapitalmarkedene, der det ikke er noen mangel på selskaper som gjerne vil inn på markedet mens vinduet ennå er åpent, venter vi at tredje kvartal vil ligge på samme nivå som første halvår, og nylige årsrekorder på Euronext Growth og hovedlistene ligger an til å bli slått, kanskje ettertrykkelig.

Innsikt

Nyhetsbrev