ESG og Compliance Q4 2024

Regjeringen ønsker at Norge skal slutte seg til den internasjonale havmiljøavtalen om bevaring og bærekraftig bruk av internasjonale havområder, som ble inngått i juni 2023. Dette ble kunngjort i pressemelding den 1. november 2024.

Avtalen utvikler og bygger videre på miljøforpliktelsene i FNs havrettskonvensjon, og har fire hovedelementer:

• Avtalen etablerer et system for tilgang til og fordeling av fordeler fra marine genetiske ressurser. Slike fordeler kan for eksempel være deler av inntektene fra salg av produkter som stammer fra genmaterialet.
• Avtalen gir regler for etablering av marine verneområder.
• Avtalen oppstiller krav til konsekvensutredninger for aktiviteter i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.
• Avtalen inneholder bestemmelser om kapasitetsbygging og overføring av marin teknologi, som tar sikte på å tilrettelegge for at utviklingsland kan overholde sine forpliktelser etter avtalen. Det etableres blant annet en finansieringsmekanisme som består av et frivillig fond for kapasitetsbygging og et spesialfond som finansieres gjennom årlige pliktige bidrag fra utviklede land.

Norges tilslutning til avtalen vil kreve lovendringer. Klima- og miljødepartementet har derfor fremlagt forslag til ny lov om bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Høringsfristen er 6. januar 2025. Dette gjelder både for lovforslaget og for spørsmålet om Norges ratifikasjon av avtalen.

Den 16. oktober 2024 sendte Miljødirektoratet ut høringsforslag om endringer i klimakvoteforskriften. Høringsfristen var 2. desember.

Forslaget gjennomfører endringer i MR-forordningen og CCU-forordningen, som begge er tilknyttet EUs klimakvotedirektiv. De foreslåtte endringene innebærer nye og endrede krav for aktører omfattet av både ETS1 og ETS2. Wiersholm har skrevet om ETS2 og forholdet til ETS1 i et tidligere nyhetsbrev.

Videre oppstiller forslaget nye og endrede regler for overvåking og rapportering av:

• Utslipp fra karbonfangst og karbonlagring (CCS)
• Utslipp som er permanent kjemisk bundet i et produkt (CCU)
• Utslipp fra bruk av fornybare brensler av ikke-biologisk opprinnelse (RFNBO). Dette omfatter blant annet hydrogen.
• Utslipp fra resirkulerte karbonbrensler (RCF)

Utslipp fra syntetiske lavkarbonbrensler.

Fra 11-22. november 2024 ble det årlige klimatoppmøtet COP29 avholdt i Baku.

En viktig prioritering for forhandlingene var å sikre et nytt mål for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Over et døgn på overtid kom delegatene til enighet om et finansieringsmål på 300 milliarder dollar. Dette betyr at de rike landene innen 2035 skal stille minst 300 milliarder dollar årlig til rådighet for utslippskutt og klimatilpasning i de fattige landene. Målet utgjør en tredobling av det tidligere målet på 100 milliarder dollar. En ekspertgruppe anslo likevel at utviklingslandene innen 2030 ville trenge 1000 milliarder dollar årlig i ekstern finansiering av utslippskutt og klimatilpasning. I 2035 ville behovet være 1300 milliarder dollar. Målet på 300 milliarder dollar har derfor blitt kritisert fra flere hold for å være for lite ambisiøst og for vagt på flere punkter.

Et annet sentralt forhandlingstema var hvordan de endelige reglene for Artikkel 6 i Parisavtalen skulle utformes. Artikkel 6 etablerer rammeverket for internasjonale karbonmarkeder, og ble introdusert under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021. Under COP29 kom landene blant annet til enighet om utformingen av Artikkel 6.4, som oppretter et nytt globalt karbonmarked for å redusere klimagassutslipp. Karbonmarkedet skal gjøre det mulig for land, bedrifter og organisasjoner å kompensere for sine utslipp ved å kjøpe karbonkreditter. Dette vil skape et insentiv til å redusere utslippene og investere i klimavennlige prosjekter.

Du kan lese FN-sambandets oppsummering av COP29 her.

Den 8. november kunngjorde EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, at kravene til ESG-rapportering skal samles i en ny, omfattende regulering. Von der Leyen peker på at selskaper har blitt møtt med stadig nye krav til rapportering de siste årene. I tillegg er kravene i CSRD, takstonomiforordningen og aktsomhetsdirektivet ofte overlappende. De ulike kravene skal derfor nå samles for å gjøre regelverket enklere og mer tilgjengelig.

Endringene ble kunngjort etterkant av EU-kommisjonens møte med EUs statsledere i Budapest, hvor “Budapest-erklæringen” ble fremforhandlet. Erklæringen oppstiller en plan i 12 punkter for å styrke den europeiske konkurransekraften. Et av punktene dreier seg om å forenkle regelverket, og det settes som et mål at kravene til rapportering skal reduseres med 25 % innen midten av 2025.

Den nye reguleringen medfører ingen endringer i selve kravene til bærekraftsrapportering, men vil gjøre regelverket mer tilgjengelig og oversiktlig for selskapene. Reguleringen er planlagt å bli publisert i 2025.

Den 1. november 2024 trådte nye endringer i åpenhetsloven i kraft. Endringene ble foreslått av Finansdepartementet i forbindelse med implementeringen av CSRD i regnskapsloven.

Blant annet er definisjonen av “større virksomheter” i åpenhetsloven § 3 bokstav a) endret. Virksomheter som er “foretak av allmenn interesse” etter regnskapsloven § 1-6, skal nå uten videre regnes som “større virksomheter” etter åpenhetsloven. Etter regnskapsloven regnes noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak som “foretak av allmenn interesse.” Slike selskap skal altså nå regnes som “større virksomheter” etter åpenhetsloven, uavhengig av om tersklene for salgsinntekt, balansesum eller antall ansatte er nådd. Finansdepartementet legger til grunn at endringen vil påvirke et lite antall virksomheter.

Videre følger det nå av åpenhetsloven § 5 tredje ledd at redegjørelsen kan inngå i årsberetningen. Tidligere var ordlyden at redegjørelsen kunne inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Denne bestemmelsen er nå opphevet, og redegjørelsen om samfunnsansvar er erstattet med nye krav til bærekraftsrapportering i regnskapsloven.

Forbrukertilsynet har oppdatert sin veiledning til åpenhetsloven i tråd med endringene.

De to første ukene i desember gjennomførte Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag høring om statenes folkerettslige forpliktelser på klimaområdet. Høringen ble gjennomført etter anmodning fra FNs generalforsamling om en rådgivende uttalelse. Domstolen er bedt om å ta stilling til følgende tre spørsmål:

• Hva er staters folkerettslige forpliktelser for å beskytte klimasystemet mot skadelige utslipp, både for nåværende og fremtidige generasjoner?
• Hvilke forpliktelser har stater overfor hverandre hvis de forårsaker vesentlig klimaskade? ICJ er særlig bedt om å vurdere staters ansvar overfor små øystater som har bidratt til klimaendringene, men som er geografisk utsatt og mangler ressurser til å møte dem.
• Hvilke forpliktelser har stater overfor individer og folkegrupper, både nåværende og fremtidige generasjoner, som påvirkes av de negative konsekvensene av klimaendringene?

Domstolen er forventet å komme med sin uttalelse i 2025. Uttalelsen kan få stor betydning for tolkningen og anvendelsen av folkeretten på klimaområdet, selv om den ikke er rettslig bindende for statene.  Du kan lese mer om klimahøringen her.

Det reviderte fornybardirektivet av 2023, som Wiersholm har skrevet om i tidligere nyhetsbrev, oppstiller som mål om å øke fornybarandelen av EUs totale energiforbruk fra 32 % til 45 % innen 2030. Det er bare hydrogenprodukter som kvalifiserer som fornybart drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse (RFNBO) som regnes som fornybare etter direktivet og som dermed inngår i denne beregningen. Hydrogenproduktet må også tilfredsstille kravene til RFNBO for at produsenten skal kunne motta statsstøtte for hydrogenproduksjon eller støtte fra hydrogenaksjoner arrangert av EUs innovasjonsfond.

Organisasjonen CertifHy er en frivillig ordning som bistår produsenter med å sertifisere at deres hydrogenprodukter tilfredsstiller kravene til RFNBO. EU-kommisjonen anerkjenner nå ordningen i sitt utkast til gjennomføringsbeslutning, som ble godkjent i komite den 13. desember 2023. Dette innebærer at produsenter nå kan vise til sertifisering fra CertifHy for å kvalifisere til både statsstøtte og støtte fra EUs innovasjonsfond.

Den 27. november 2024 ble EUs reviderte avløpsdirektiv vedtatt. Det opprinnelige direktivet fra 1991 er gjennomført i norsk rett gjennom forurensningsforskriften kapittel 11-14.

Avløpsdirektivet av 1991 stiller krav om rensing av avløpsvann i tettsteder med mer enn 2000 personekvivalenter (pe) ved utslipp til ferskvann og 10.000 pe ved utslipp til sjø. Én pe tilsvarer forurensningsproduksjonen til én innbygger. Virkeområdet utvides i det reviderte direktivet, ved at tettsteder med mer enn 1000 pe nå omfattes, uavhengig av om vannet slippes ut i innsjø eller sjø.

I tillegg innfører det reviderte direktivet et system med utvidet produsentansvar (EPR) rettet mot legemidler og kosmetiske produkter som bidrar til forurensning av urbant avløpsvann med mikroforurensende stoffer. Direktivet pålegger disse produsentene å dekke 80 prosent av omkostningene i tilfeller hvor produktene identifiseres som hovedkilder til forurensningen og hvor ytterligere behandling er nødvendig.

I dag benytter Norge seg av et unntak som tillater reduserte krav til rensing av avløpsvann på grunn av spesielle forhold som kaldt klima og spredt befolkning. Dette unntaket videreføres ikke i det reviderte direktivet. Regjeringen mener derfor at direktivet vil skape utfordringer for Norge, ved at små kystkommuner nå må etablere vannrenseanlegg eller bygge om på eksisterende anlegg. Kostnadene knyttet til dette vil ifølge regjeringen bli uforholdsmessig store i forhold til miljøgevinsten.

Det reviderte avløpsdirektivet er merket som EØS-relevant. Du kan lese mer om det reviderte direktivet og Norges holdning til endringene i regjeringens posisjonsnotat.

I slutten av 2023 behandlet Oslo tingrett spørsmål om gyldigheten av Olje- og energidepartementets vedtak om godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD) av tre petroleumsfelt. Saken er tidligere omtalt i Wiersholms nyhetsbrev for Q1 2024. Tingretten kom til at vedtakene var ugyldige, og avsa samtidig kjennelse om midlertidig forføyning ved at andre vedtak i saken stanses inntil hovedkravet er rettskraftig avgjort.

Avgjørelsen om gyldigheten av vedtakene er sendt til EFTA-domstolen for en rådgivende uttalelse.  Kjennelsen om midlertidig forføyning ble på sin side anket til Borgarting lagmannsrett, som i oktober kom til at det ikke var grunnlag for å stanse alle vedtak i saken inntil endelig dom foreligger. Høyesteretts ankeutvalg besluttet den 9. desember 2024 at lagmannsrettens kjennelse nå skal behandles i Høyesterett. Et viktig spørsmål i saken er hvordan føringene fra Høyesteretts plenumsdom fra 2020 skal tolkes.

Du kan lese mer om sakskomplekset og forholdet til klimadommen fra 2020 her.

I slutten av oktober publiserte Økokrim sin trusselvurdering fra året som er gått. Rapporten avslører at nordmenn ble svindlet for 1 milliard kroner i 2023, hvor tre av fire svindelforsøk skjedde digitalt. I 2023 ble det videre anmeldt 13 % flere bedragerier enn året før. Økokrim peker også på følgende utviklingstrekk når det gjelder økonomisk kriminalitet:

• Bedrageri, trusler og vold forekommer stadig oftere samtidig. Dette er en endring fra tidligere, hvor økonomisk kriminalitet tradisjonelt ikke har vært forbundet med høyt konfliktnivå og voldsutøvelse.
• De kriminelle blir stadig mer profesjonelle, blant annet ved at det benyttes tilretteleggere som advokater og regnskapsførere for å skjule kriminaliteten.
• KI og ny teknologi representerer en økende trussel. Mens kriminelle i stadig større grad benytter ny teknologi til å gjennomføre bedragerier, må politiet forholde seg til lover og retningslinjer før ny teknologi kan tas i bruk. Dette gjør at de kriminelle får et stadig større handlingsrom i utøvelsen av kriminalitet.

Som et tiltak for å bekjempe disse truslene, åpnet Økokrim en bedragerienhet på Gjøvik i oktober. I tillegg etableres en ny enhet i Finanstilsynet på Hamar. Økokrim samarbeider også med Skatteetaten om et pilotprosjekt for å forbedre etterforskningen av skattekrimsaker.

Wiersholm har i løpet av 2024 snakket med flere representanter fra Økokrim i podkasten “Bad Cop.” Episodene er lenket nedenfor:

Bad cop – Episode 5: På innsiden av Økokrim

Bad Cop – Episode 18: Økokrim-Thorsen om aktivt forsvar og samarbeid med advokatene

Bad Cop – Episode 19: Økokrimsjefen på offensiven i et mer skurkete Norge

Flere av truslene som pekes på i Økokrims trusselvurdering, er også trusler som preger Europa for øvrig. Dette viser blant annet Europols

Rapporten trekker frem typiske kjennetegn ved kriminelle nettverk i dag, basert på undersøkelser av de 821 mest truende identifiserte nettverkene i EU-regionen. Europol anslår at disse nettverkene samlet har mer enn 25 000 medlemmer, fordelt på 112 nasjonaliteter. Undersøkelsene viser blant annet at:

• 86 prosent av de mest truende kriminelle nettverkene i EU-regionen benytter lovlige selskapsstrukturer til å begå kriminalitet.
• 76 prosent av de mest truende nettverkene opererer på tvers av landegrenser, i opptil 7 land.
• 71 prosent av de mest truende nettverkene er involvert i korrupsjon, enten for å legge til rette for kriminelle aktiviteter eller for å unngå straffeforfølgning.

På bakgrunn av undersøkelsene, beskriver Europol de mest truende kriminelle nettverkene som smidige (“Agile”), grenseløse (“Borderless”), kontrollerende (“Controlling”) og destruktive (“Destructive”). Denne “ABCD”-beskrivelsen skal bidra til å skape bedre forståelse av hvordan kriminelle nettverk opererer i dag, slik at myndighetene kan treffe riktige og effektive tiltak.

I slutten av oktober avsa Høyesterett dom om straffeutmåling for grovt underslag og grov hvitvasking av eget utbytte (“selvvasking”). Tiltalte var innleid vikar som kunderådgiver hos Sparebank 1. Gjennom tilgang til bankens datasystemer, underslo han nærmere 75 millioner kroner over en periode på én måned. En stor del av pengene han tilegnet seg, ble benyttet til kjøp av verdipapirer og andre finansielle instrumenter med svært høy risiko.

Spørsmålet for Høyesterett var hvordan straffen skulle utmåles når domfellelsen gjaldt både primærlovbruddet – underslaget – og de senere selvvaskhandlingene – investeringene i verdipapirer. Når det gjaldt underslaget isolert sett, uttalte Høyesterett at størrelsen på det underslåtte beløpet talte for en straff helt i det øvre sjiktet av strafferammen på 6 år. Høyesterett mente likevel at strafferammen på 6 år skal kunne romme mer alvorlige forhold enn det som var tilfellet i saken. Det ble blant annet vist til at underslaget pågikk over nokså kort tid, og at tillitsbruddet ikke var større enn hva som alltid vil være tilfellet ved et underslag. På bakgrunn av dette, la Høyesterett til grunn at det grove underslaget isolert sett tilsa en straff med fengsel i 4 år og 6 måneder.

Videre tok Høyesterett stilling til hvordan de senere selvvaskhandlingene skulle påvirke straffeutmålingen. Førstvoterende uttalte at det måtte utmåles et tillegg i straffen som avspeiler den økte straffverdigheten. I denne vurderingen har det betydning om handlingene innebærer misbruk av økonomisk infrastruktur, og om handlingene har økt risikoen for ytterligere tap. Basert på disse momentene, kom Høyesterett til at selvvaskhandlingene tilsa at tillegg på fengsel i 6 måneder.

Den totale straffen ble som et utgangspunkt satt til fengsel i 5 år. Høyesterett kom likevel til at det forelå formildende omstendigheter i saken, og tiltalte ble dømt til fengsel i 4 år.

Den 1. januar 2025 trer advokatloven og den nye advokatforskriften i kraft. Advokatloven innfører blant annet endrede regler for tilsyns- og disiplinærsystemet for advokater. I tillegg stiller loven krav om at alle advokater, samt alle eiere og ledere i advokatfirmaer, skal ha hederlig vandel.

Den nye advokatforskriften utfyller advokatloven på flere områder, og viderefører i stor grad bestemmelsene i gjeldende forskrift. I tillegg innfører forskriften viktige regler for å bekjempe hvitvasking og misbruk. Det stilles blant annet krav om at klientmidler som er forskudd på salær eller utlegg, skal settes på en separat klientbankkonto opprettet kun for dette formålet (forskuddsklientkonto). Det skal ikke overføres penger mellom en forskuddsklientkonto og en annen type klientbankkonto. Tiltaket skal gjøre det enklere å oppdage mistenkelige transaksjoner, noe som vil gjøre advokatene mindre attraktive som verktøy for hvitvasking. Plikten til å opprette egen forskuddsklientkonto inntrer den 1. januar 2026.

Det nye regelverket er ikke bare viktig for advokatbransjen, men også for de som har behov for rettslig bistand og for samfunnet for øvrig.

I løpet av desember har Finanstilsynet sendt varsel om overtredelsesgebyr til en rekke selskaper for brudd på hvitvaskingsloven. Flere selskaper har også mottatt endelige vedtak om overtredelsesgebyr.

Overtredelsene knytter seg til manglende eller utilstrekkelige rutiner for antihvitvasking og forebygging av økonomisk kriminalitet. Finanstilsynet fremhever blant annet at de enkelte selskapenes risikovurderinger er for generelle og overordnede, og ikke tilpasset den konkrete virksomheten i tilstrekkelig grad. Dette gjør selskapene mer sårbare for å bli utnyttet til hvitvasking og terrorfinansiering.

Det er altså ikke bevist at det faktisk er skjedd noen form for hvitvasking eller terrorfinansiering. Vedtakene fra Finanstilsynet er følgelig tydelige eksempler på at myndighetene skjerper tiltakene for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Den 19. november ble forordningen om produkter fremstilt ved tvangsarbeid (Forced Labour Regulation) vedtatt i EU. Forordningen er tidligere omtalt i flere av Wiersholms nyhetsbrev, senest i Q1 2024.

Tvangsarbeidsforordningen forbyr omsetning av produkter laget ved bruk av tvangsarbeid på EUs indre marked. Forbudet gjelder for alle produkter som gjøres tilgjengelig på EU-markedet, det vil si både produkter laget i EU for innenlandsk forbruk, importerte produkter og produkter laget for eksport.

Videre pålegger forordningen hver medlemsstat å utpeke en tilsynsmyndighet, som sammen med tollmyndighetene skal håndheve regelverket. Ved mistanke om brudd på regelverket, skal tilsynsmyndigheten gjennomføre nærmere undersøkelser. Dersom undersøkelsene påviser at et produkt er laget ved bruk av tvangsarbeid, skal produktet forbys fra EU-markedet og hindres fra videre eksport til tredjeland. Produkter som allerede har nådd EU-markedet skal trekkes tilbake og deretter enten doneres, resirkuleres eller ødelegges.

Forordningen trer i kraft i EU først i 2027, og er merket som EØS-relevant. Du kan lese mer om tvangsarbeidforordningen i EU-kommisjonens pressemelding her.

Den 13. desember 2024 trådte produktsikkerhetsforordningen i kraft i EU. Forordningen erstatter det tidligere produktsikkerhetsdirektivet fra 2001, og har til formål å sikre økt forbrukerbeskyttelse og forbrukertillit.

Hovedinnholdet i forordningen kan oppsummeres slik:

• Selskaper som ikke er etablert i EU må utnevne en ansvarlig person før produktet kan selges på EU- eller EØS-markedet.
• Nettbaserte aktører må tilfredsstille spesifikke krav til nettbaserte markedsplasser og nettsalg.
• Produsentene pålegges en plikt til å varsle om ulykker forårsaket av produktene, for eksempel der produktet har medført alvorlige negative helseeffekter.
• Produsenter, distributører og importører pålegges en plikt til å tilbakekalle produkter som ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene.

Produktsikkerhetsforordningen skal innlemmes i EØS-avtalen.

Utenriksdepartementet har innført et nytt vedlegg III til eksportkontrollforskriften. Vedlegg I og II inneholder lister over henholdsvis forsvarsrelaterte varer og flerbruksvarer. Det nye vedlegget III omfatter kritiske varer og teknologier som ikke omfattes av vedlegg II, for eksempel teknologier til produksjon av avanserte databrikker. Det er ventet at listen vil bli utvidet i tiden fremover. Endringene medfører at virksomheter må søke om lisens fra Utenriksdepartementet før varene eller teknologiene kan eksporteres.

Endringene trådte i kraft 1. november 2024.