Markedssonderinger var ikke regulert i det tidligere markedsmisbruksregelverket og er heller ikke regulert i norsk rett. Ettersom markedssonderinger som regel innebærer formidling av innsideinformasjon så EU behov for å innta regler om dette ved omarbeidelsen av markedsmisbruksreglene.

MAR artikkel 19 “Market soundings” regulerer gjennomføringen av markedssonderinger. Selv om reglene i stor grad samsvarer med dagens praksis og prosess for markedssonderinger, er det nytt at det nå stilles konkrete krav som partene i en markedssondering må forholde seg til. Tidligere har det vært praksis hos den enkelte som i stor grad har avgjort hvordan markedssonderinger har blitt gjennomført.

De nye reglene om markedssonderinger vil innebære følgende:
  • Innføring av en “safe harbour” for markedssonderinger som gjennomføres i tråd med kravene i MAR.
  • Kravene vil gjelde for markedssonderinger generelt, uavhengig av om informasjonen som formidles anses som innsideinformasjon eller ikke.
  • Innføring av krav til formidleren av informasjon i en markedssondering, blant annet stilles det krav om rutiner for hvordan informasjon skal formidles og innhentes, samt en rekke dokumentasjonskrav.
  • Innføring av krav til mottaker av informasjon i en markedssondering, blant annet stilles det krav om rutiner for mottak av informasjon, krav til listeføring og krav til at det foretas en vurdering av om informasjonen setter mottakeren i en “bredere” innsideposisjon.

Reglene om markedssonderinger vil først og fremst berøre tilretteleggere som gjennomfører markedssonderinger på vegne av utstedere, men vil også få betydning for investorer (hovedsakelig verdipapirforetak og forvaltere) som mottar informasjon i markedssonderinger.

En oversikt over de mest sentrale reglene i MAR for tilretteleggere finnes her.

Innføring av en “safe harbour”

I følge MAR skal markedssonderinger anses som et legitimt unntak fra forbudet mot formidling av innsideinformasjon. Forutsetningen for at markedssonderingen faller innenfor unntaket er at den gjennomføres i tråd med reglene i MAR. MAR gir derfor en “safe harbour” fra forbudet mot ulovlig formidling av innsideinformasjon for markedssonderinger som gjennomføres i tråd med reglene.

Dersom kravene ikke overholdes vil markedssonderingen ikke falle innenfor “safe harbour”-unntaket og det vil da være en risiko for at markedssonderingen kan anses som ulovlig formidling av innsideinformasjon.

Hvilke markedssonderinger faller innenfor “safe harbour”-unntaket?

For at en markedssondering skal falle innenfor unntaket må den først og fremst falle innenfor definisjonen av en markedssondering i MAR:

“… a communication of information, prior to the announcement of a transaction, in order to gauge the interest of potential investors in a possible transaction and the conditions relating to it, such as its potential size or pricing, to one or more potential investors.”

Definisjonen medfører ingen særlige endringer i dagens praksis ettersom den omfatter formidling av informasjon om en transaksjon som ikke er offentliggjort for å måle interessen for transaksjonen i markedet. Markedssonderinger som gjennomføres i det norske verdipapirmarkedet i dag vil derfor normalt omfattes av MARs definisjon av markedssonderinger.

Hvem kan gjennomføre en markedssondering?

Aktørene som kan gjennomføre en markedssondering er:

  • Utsteder;
  • Tilbyder av et finansielt instrument i annenhåndsmarkedet, i et slikt omfang eller til en slik verdi at transaksjonen skiller seg fra vanlig handel og innebærer en salgsmetode som bygger på en forhåndsvurdering av den potensielle interessen hos potensielle investorer;
  • Deltaker på utslippskvotemarkedet; eller
  • Tredjepart som opptrer på vegne av en person som nevnt over eller for dennes regning.
Krav til den som gjennomfører markedssonderinger

MAR stiller en rekke krav til den som gjennomfører markedssonderinger:

Vedkommende må ha rutiner for hvordan markedssonderinger skal gjennomføres, inkludert en egen rutine for muntlige markedssonderinger. Rutinene bør regulere hvordan potensielle investorer skal kontaktes, hvordan informasjonen skal formidles, og hvordan informasjonen som mottas av potensielle investorer skal registreres og oppbevares.

Tilrettelegger har plikt til å vurdere hvorvidt informasjonen som skal formidles er innsideinformasjon eller ikke. Vurderingen må foretas før markedssonderingen gjennomføres og må nedtegnes skriftlig.

Videre stiller MAR omfattende krav til hvordan tilrettelegger skal henvende seg til potensielle investorer, blant annet ved å innføre krav om et standardisert “manus”. Manuset kan ikke fravikes, verken når det gjelder innhold eller rekkefølgen på informasjonen som gis. Dersom manuset fravikes vil markedssonderingen falle utenfor “safe harbour”- unntaket i MAR. Hensikten med dette er å sikre at samtlige potensielle investorer mottar samme informasjon i markedssonderingen.

Det standardiserte manuset oppstilles i kommisjonsforordning 2016/960.

Tilrettelegger må for hver markedssondering føre en liste over hvilken informasjon som er formidlet til hvem og når. I tillegg må det føres en liste over de som ikke ønsket å motta informasjon. Videre er tilrettelegger forpliktet til å informere om når informasjonen som er formidlet ikke lenger anses som innsideinformasjon.

Med MAR får tilrettelegger også en plikt til å oppbevare relevant dokumentasjon i en femårsperiode, som nærmere angitt i kommisjonsforordningen.

Krav til den som mottar informasjon i markedssonderinger

ESMA har publisert retningslinjer for mottakere av informasjon i markedssonderinger. Formålet med retningslinjene er å sikre at informasjon mottas, formidles og oppbevares på en forsvarlig måte, og dermed ikke bryter med forbudet mot ulovlig formidling av innsideinformasjon og forbudet mot innsidehandel. Retningslinjene finnes her.

Retningslinjene er tilpasset mottakere som er institusjonelle parter, herunder verdipapirforetak og forvaltere. Private investorer som kontaktes i markedssonderinger vil følgelig ikke pålegges å utarbeide interne rutiner for hvordan informasjon skal mottas og oppbevares. For slike investorer må det være tilstrekkelig at informasjonen som mottas holdes konfidensiell.

Mottaker har en selvstendig plikt til å vurdere om informasjonen som mottas er innsideinformasjon. Det gjelder selv om tilrettelegger opplyser om at informasjonen ikke anses som innsideinformasjon. Plikten gjelder også når tilrettelegger opplyser om at informasjonen som tidligere er formidlet i markedssonderingen ikke lenger anses for å være innsideinformasjon.

Hvordan skal tilretteleggere forholde seg til de nye reglene om markedssonderinger?

De nye reglene stiller krav til utarbeidelse av en rekke rutiner, manus og lister som må brukes ved gjennomføringen av markedssonderinger. Innholdskravene til flere av disse følger av kommisjonsforordningen. Tilretteleggere bør derfor gjennomgå sine eksisterende rutiner og prosedyrer for å forsikre seg om at disse er i tråd med de detaljerte kravene i MAR.

Hvordan skal verdipapirforetak eller forvaltere forholde seg til de nye reglene om markedssonderinger?

På samme måte som tilretteleggerne må også verdipapirforetak og forvaltere gjennomgå sine eksisterende rutiner og prosedyrer for å forsikre seg om at disse er i tråd med kravene som kommer ved innføringen av MAR. Dette gjelder blant annet rutine for mottak av markedssonderinger, krav om opplæring av ansatte som skal motta markedssonderinger og krav om utarbeidelse av skriftlige vurderinger. I tillegg har mottaker av markedssonderinger også en plikt til å gi beskjed dersom det ikke er ønskelig å motta informasjonen.

Tilbake til hovedsiden for MAR Insights.

  • Publisert: