Ukentlig nyhetsbrev | Fornybar energi – uke 19

I denne ukens nyhetsbrev ser vi nærmere på følgende tre aktuelle energisaker:

Statnett vil skjerpe modenhetskrav
Høring om retningslinjer for systemansvaret
RME varsler gebyr for brudd på rapporteringsplikten

Statnett vil skjerpe modenhetskrav for forbrukstilknytninger over 100 MW

Statnett har i brev datert 24. april 2026 varslet at selskapet vil stramme inn modenhetskravene og oppfølgingen av fremdrift for forbrukstilknytninger på 100 MW eller mer. Brevet er adressert til flere bransjeorganisasjoner, herunder Fornybar Norge. Brevet ble gjort offentlig kjent på Statnett sine hjemmesider 30. april 2026. Forslaget gjelder både nye prosjekter og prosjekter som allerede har reservasjon eller plass i kapasitetskøen.

Helt overordnet foreslår Statnett at deres modenhetskriterier som utgangspunkt skal følge Fornybar Norges beste praksisveileder for nettilknytning, som vi omtalte i vårt nyhetsbrev for uke 34 i 2025. Statnett foreslår derimot en rekke innstramminger i tillegg til kriteriene fra Fornybar Norges veileder. Samtlige av endringene kan leses om i detalj her. Under velger vi å trekke frem noen av endringene.

Statnett foreslår at maksimalt tidsspenn fra reservasjon til idriftsettelse reduseres fra ti til seks år fra modenhetsdato. Statnett begrunner dette med at dagens tiårsramme åpner for spekulasjon i å sikre effektopsjoner langt frem i tid for prosjekter med stor økonomisk usikkerhet. Statnett åpner for unntak bare i enkelte særskilte tilfeller, og peker i den forbindelse særlig på tilfeller hvor nettilknytning tar mer enn seks år av nett-tekniske årsaker. Et annet unntak som nevnes er for innovasjons- og pilotprosjekter.

Statnett vil også kreve at nødvendige areal- og reguleringsplaner er på plass for at et prosjekt skal anses som modent. I dag er det tilstrekkelig at aktøren viser til at omreguleringsprosessen er påbegynt og vil skje innen rimelig tid, men dette vil ikke lenger være tilstrekkelig dersom den planlagte innstramningen innføres.

Kravene til prosjektbeskrivelse og effektbudsjett skjerpes også, blant annet ved at det skal leveres detaljerte, fagmessige tegninger i korrekt målestokk og dokumentasjon som viser sammenhengen mellom delkomponenter eller moduler og det samlede effektbehovet. Samtidig varsler Statnett at finansieringsplanen må inneholde dokumentasjon for faktisk kapitaltilgang, som styrevedtak eller lånebevis, og synliggjøre eventuell avhengighet av offentlig støtte.

For oppfølgingen av modne prosjekter vil Statnett legge til grunn klare terskler for hva som regnes som vesentlige avvik. Mer enn ett års forsinkelse for forhold kunden er direkte ansvarlig for, og mer enn to års forsinkelse for forhold kunden er indirekte ansvarlig for eller må bære risikoen for, vil nå utgjøre vesentlige avvik. Når det foreligger vesentlig avvik i prosjektets fremdrift, har nettselskapet plikt til å trekke kapasiteten tilbake jf. NEM-forskriften § 3-4 sjette ledd. Statnett begrunner innstrammingene med behovet for mer likebehandling, mer realistiske prosjekter i køen og bedre utnyttelse av tilgjengelig kapasitet i nettet.

Flere av kravene er vesentlig strengere enn de som foreligger i dag, og det er å forvente at kravene, dersom de blir gjennomført, kan få store konsekvenser. Noen av innstrammingsplanene vil også være kontroversielle. Ikke minst gjelder det å gjøre kommunal planavklaring til et absolutt modenhetskriterium og å lage skarpe, objektive tidsfrister for vesentlig forsinkelse i stedet for at dette vurderes konkret for det enkelte prosjekt og den enkelte forsinkelse. Brevet og vedlegget til brevet fra Statnett er etter vårt syn imidlertid nokså uklare når det gjelder «overgangsregler» og hvordan de nye kravene skal virke for prosjekter som allerede er vurdert som modne.

Statnett har invitert til dialogmøte 7. mai 2026. Det vil være anledning til å følge møtet digitalt. I tillegg er frist for skriftlige innspill satt til 29. mai 2026. Statnett opplyser at nye krav etter planen kan tre i kraft allerede 30. juni 2026. | Energiteknikk | Statnett

RME varsler gebyr for brudd på rapporteringsplikten

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) varslet 24. april 2026 at Dønnesfjord Vindpark AS kan få et overtredelsesgebyr på 100.000 kroner for brudd på rapporteringsplikten, og opplyste samtidig at den løpende tvangsmulkten avsluttes med virkning fra 1. januar 2026. Selskapet har frist til 9. mai 2026 til å komme med merknader før RME eventuelt fatter endelig vedtak.

Bakgrunnen er at selskapet ikke har levert økonomisk og teknisk rapportering i eRapp for 2024, slik konsesjonærer er forpliktet til å gjøre etter regelverket. Dønnesfjord Vindpark AS fikk omsetningskonsesjon 7. november 2023, og rapporteringen skulle vært levert innen fristen som gjaldt for selskapet, med absolutt siste mulighet for utsatt frist 1. august 2025. RME opplyser at selskapet fikk infoskriv i mars 2025, automatisk påminnelse i juni, varsel om tvangsmulkt i august og vedtak om tvangsmulkt senere samme måned, men at rapporten fortsatt ikke var levert da regnskapsfirmaet tok kontakt i mars 2026.

Tvangsmulkten ble satt til 10.000 kroner per dag og løp fra 29. august 2025 til 31. desember 2025. Ved årsskiftet utgjorde den samlede mulkten 1,25 millioner kroner, hvorav 1,12 millioner kroner var betalt. RME mener likevel at tvangsmulkten ikke har hatt ønsket effekt, og viser til at nytten av rapporteringen nå er klart mindre enn da fristen opprinnelig løp. Derfor vil myndigheten i stedet gå videre med et overtredelsesgebyr på 100.000 kroner. I varselet skriver RME også at den manglende oppfølgingen fremstår som grovt uaktsom og at selskapet ser ut til å ha manglet nødvendige rutiner og systemer for å følge opp rapporteringsplikten.

Saken viser at RME ser alvorlig på manglende innrapportering fra selskaper med omsetningskonsesjon. RME varsler også at dersom rapporteringsfristene brytes igjen i konsesjonsperioden for årene 2025 til 2028, kan det bli aktuelt å vurdere tilbakekall av omsetningskonsesjonen. | RME | Europower

Høring om oppdaterte retningslinjer for utøvelsen av systemansvaret og vilkår for balansemarkedene

Statnett har sendt på høring forslag til endring av retningslinjer for utøvelsen av systemansvaret og vilkår for balansemarkedene. De planlagte endringene vil ha betydning for aktører i hele markedet. Høringen omfatter tre ulike tema.

For det første har Statnett sendt på høring forslag til endring av retningslinjene for utøvelse av systemansvaret i henhold til forskrift om systemansvaret § 28a. Endringene omfatter blant annet innføring av forbruksplaner for store forbrukere, fjerning av fast betalingsmodell for reaktiv effekt og diverse endringer i parameterlisten for innrapportering av anleggsdata.

Videre har Statnett sendt på høring forslag til endret metode om vilkår for leverandører av balansetjenester og vilkår for balanseansvarlig, etter EBGL art. 18 nr. 1. Det er blant annet foreslått endringer som følge av tilknytning til MARI (europeisk markedsplattform for mFRR), og ny prismodell for mFRR-D.

Til slutt har Statnett sendt på høring søknad om godkjennelse av mFRR-D som spesifikt produkt, i henhold til EBGL artikkel 26. Dette er gjort på bakgrunn av tilknytningen til MARI, som gjør at mFRR-D må godkjennes som et spesifikt produkt for å kunne benyttes videre. Etter høringen sendes forslaget til RME for godkjennelse.

Høringsfristen for forslaget til oppdaterte retningslinjer er 15. august 2026, og fristen for markedsvilkårene og søknaden om godkjenning er 1. juni 2026. | Statnett