Fornybar Energi uke 17 – Nettselskapene kan stille krav om støykvoter, Statnett ber RME om rettslig avklaring av tilknytningsplikten og ny veileder fra NVE
Energiklagenemnda har opphevet deler av RMEs metodevedtak for nettavtaler og slått fast at nettselskapene, innenfor regelverkets rammer, kan stille krav om støykvoter. Videre har Statnett påklaget deler av RMEs vedtak om brudd på tilknytningsplikten i NO3 og bedt om en prinsipiell avklaring av når kostnader til nettutredning og anleggsbidrag er «utløst» av kunden. I tillegg har NVE publisert en digital veileder om finansiell sikkerhetsstillelse ved nedlegging av energianlegg.
Energiklagenemnda snur RME-vedtak: Nettselskapene kan pålegge støykvoter
Både produsenter og forbrukere kan generere såkalt støy i strømnettet. Støy er en samlebetegnelse som omfatter blant annet spenningsvariasjoner og flimmer, noe som kan medføre problemer for andre kunder i strømnettet. Nettselskapene er derfor, gjennom leveringskvalitetsforskriften, pålagt å sikre at strømmen de leverer holder seg innenfor fastsatte parametere.
Nettkundene er pålagt, uten ugrunnet opphold, å utbedre egne anlegg dersom disse medfører at kravene i forskriften ikke kan overholdes, jf. leveringskvalitetsforskriften § 2-1. Denne plikten aktualiseres kun dersom det allerede har oppstått brudd på kvalitetskravene. Forskriften gir ikke nettselskapene eksplisitt hjemmel til å kreve avtale om støykvoter i forebyggende hensikt.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har myndighet til å regulere vilkår for tilknytning til og bruk av nettet etter NEM-forskriften §§ 3-1 til 3-3, og kan utøve denne myndigheten enten ved å fastsette eller godkjenne nettselskapenes konkrete avtalevilkår, eller ved å vedta såkalte metoder for å fastsette slike vilkår. I forbindelse med metodevedtak for tilknytningsavtaler med større nettkunder vedtok RME, i metodevedtakets punkt 11, at avtaler om støykvoter skal være frivillig for nettkunden å akseptere.
Dette punktet medførte klager fra flere nettselskaper, som mente at en slik forståelse av regelverket ville medføre at siste tilknyttede kunde måtte bære utbedringskostnader, kun fordi de var den utløsende årsaken til at grenseverdiene for støy i nettet ble overskredet. Nettselskapene mente også at pålagte støykvoter er et nødvendig virkemiddel for å kunne overholde kravene i leveringskvalitetsforskriften.
I en felles vurdering av klagene fra nettselskapene tok RME utgangspunkt i at nettselskapenes krav til nettkundene krever hjemmel i lov. Slik hjemmel klarte ikke RME å finne hva gjelder støykvoter. I tillegg tolket RME en uttalelse i forarbeidene til leveringskvalitetsforskriften på en slik måte at denne direkte stenger for avtaler om støykvoter. Prinsipielt var RME enige i at pålagte støykvoter er et nødvendig verktøy for nettselskapene, men RME mente i vurderingen av klagen at det var behov for en forskriftsendring for å gi nettselskapene slik hjemmel.
Energiklagenemnda (EKN) sa seg uenige med RME, og i vedtak av 8. april 2026 opphever EKN deler av metodevedtakets punkt 11, slik at det allikevel ikke er krav om at avtaler om støykvoter skal være frivillige for nettkundene å akseptere. EKN er ikke enige med RME i at nettselskapene generelt må ha hjemmel for å pålegge nettkundene ulike avtalevilkår. EKN peker på at nettselskapene er pålagt å fastsette vilkår vedrørende leveringskvalitet, og at nettselskapene i den forbindelse selv kan bestemme vilkårene innenfor rammene av lov og forskrift. Med andre ord er utgangspunktet at nettselskapene kan stille krav og vilkår det er behov for, så lenge disse ikke er i strid med det omfattende offentligrettslige regelverket som gjelder for nettselskapene.
Fordi avtaler om støykvoter er privatrettslige, påpeker EKN at brudd på slike avtaler ikke automatisk vil være brudd på leveringskvalitetsforskriften § 2-1. Det må foretas en selvstendig vurdering av om brudd på avtalen også medfører et brudd på forskriftsbestemmelsen, med påfølgende plikt hos nettkunden til å foreta utbedringer.
Avslutningsvis viser EKN til at nettselskapene skal tilby nettjenester til «ikke-diskriminerende og objektive […] vilkår.» jf. NEM-forskriften § 4-6, og at dette også gjelder for avtaler om støykvoter. EKN påpeker også at uenighet angående avtaler om støykvoter, som andre uenigheter mellom nettselskap og nettkunder, kan bringes inn for RME for avgjørelse. | Energiteknikk | Energiklagenemnda
Statnett ber RME om avklaring om kostnad for nettutredning og anleggsbidrag
I våre nyhetsbrev i uke 38 2025 og uke 8 2026 omtalte vi Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sitt tilsyn med Statnett om tilknytningsplikten i NO3. Tilsynet endte med at RME 13. januar 2026 fattet vedtak om at Statnett hadde brutt tilknytningsplikten på flere sentrale punkter. Statnett har nå påklaget punkt 3 i vedtaket hvor RME konkluderer med at Statnett ikke har dokumentert at selskapet inngår avtaler om nettutredninger med kunder i område Midt, i strid med forskrift for omsetningskonsesjonærer § 17-5. RME har derfor pålagt Statnett å dokumentere slike avtaler, eller begrunne hvorfor de ikke er inngått, innen 1. desember 2026.
Kjernen i uenigheten er hvordan kriteriet «utløst» i forskrift for omsetningskonsesjonærer § 16-1 skal forstås. Statnett viser til at nettselskaper etter denne bestemmelsen bare kan kreve anleggsbidrag for investeringer i nettet som er utløst av kunden, og mener at det samme utgangspunktet må gjelde for utredningskostnader etter § 17-5. Etter Statnetts syn legger RME til grunn en for vid tolkning når myndigheten mener det er tilstrekkelig at et tiltak er nødvendig for å kunne knytte kunden til nettet.
Statnett mener i stedet at kunden må ha påvirket investeringen i tid eller omfang for at kostnadene skal kunne kreves dekket. Det vil etter Statnetts syn typisk være tilfeller der tiltaket ellers ikke ville blitt gjennomført, ville blitt gjennomført i mindre omfang, eller ville blitt gjennomført på et senere tidspunkt. Dersom tiltaket ville blitt gjennomført uavhengig av konkrete kundehenvendelser, mener Statnett at det ikke er kunden som har «utløst» investeringen. Selskapet viser blant annet til tilfeller der investeringer skjer som følge av reinvesteringer, behov for økt kapasitet mellom budområder, fjerning av flaskehalser eller generell forbruksvekst.
Statnett viser også til at historikken bak regelverket, formålet med anleggsbidrag som prissignal og tidligere uttalelser fra Energiklagenemnda støtter deres forståelse. Etter selskapets syn er det ikke tilstrekkelig at kunden er avhengig av tiltaket – kunden må også faktisk ha utløst det.
Samtidig erkjenner Statnett at det kan være gode grunner for å kreve betaling fra flere aktører enn i dag, blant annet for å få mindre modne prosjekter til å trekke seg i en situasjon med knapp nettkapasitet. Selskapet mener likevel at en slik endring må skje gjennom forskriftsendring, og ikke gjennom en ny tolkning av eldre bestemmelser i strid med etablert praksis.
Statnett begrunner klagen med at spørsmålet har prinsipiell betydning for alle saker om betaling for utredningskostnader og anleggsbidrag. Selskapet ønsker derfor en rettslig avklaring av hvordan «utløst»-kriteriet skal forstås før det eventuelt gjøres endringer i praksis.
Statnett har bedt RME om å oppheve punkt 3 i vedtaket, eventuelt behandle saken på nytt med det selskapet mener er en riktig forståelse av «utløst»-kriteriet. Vi følger saken videre og oppdaterer når klagen er behandlet. | Statnett
NVE har publisert en veileder for finansiell sikkerhetsstillelse ved nedlegging av energianlegg
I konsesjoner for blant annet vindkraftverk er det stilt vilkår om at konsesjonæren skal sende inn forslag til finansiell sikkerhetsstillelse (FINSIK) innen utgangen av anleggets tolvte driftsår. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nå publisert en veileder om FINSIK ved nedlegging av vindkraftverk.
Ifølge NVE er formålet med veilederen å gi bransjen tydelige retningslinjer for etablering av økonomisk sikkerhet og å sikre at det finnes tilgjengelige midler til å dekke kostnadene ved nedlegging av vindkraftanlegget.
Veilederen inneholder både praktisk informasjon om innsending av dokumenter til NVE, prosess og saksbehandling, samt håndtering av sensitiv informasjon. I tillegg gir den nærmere føringer for hvordan et FINSIK-forslag skal utformes. Dette omfatter blant annet:
- informasjon om at NVE aksepterer kontopant og påkravsgaranti som finansiell sikkerhetsstillelse;
- nærmere informasjon om beregningsmodellen og beskrivelse av beregningsgrunnlaget, med eksempler;
- informasjon om at FINSIK skal etableres innen fire måneder etter at NVE har fattet vedtak om godkjenning av FINSIK-forslaget; og
- en nærmere beskrivelse av den planlagte indeksjusteringen etter etablering av FINSIK.
Veilederen inneholder også NVEs maler for kontopantavtale og påkravsgaranti, som skal benyttes.
Utformingen av veilederen bygger på erfaringene NVE har gjort seg i arbeidet med sluttbehandling av forslag til finansiell sikkerhet for 14 vindkraftverk. NVE har foreløpig ikke utarbeidet en egen veileder for utforming av FINSIK-forslag for andre typer energianlegg. For andre anlegg anbefales det å bruke veilederen for vindkraftverk så langt den passer, og å ta kontakt med NVE ved spørsmål. | NVE
Øvrige nyheter
RME: Tiltak og vurderinger for raskere nettilknytning | RME
Anklager nettselskap for å favorisere eget konsern: Nå varsler RME vedtak i effektstrid | Europower
ESA ikke fornøyd med regjeringens Norgespris-svar | Europower
Kontaktpersoner
Publisert:
