Fornybar Energi uke 18 – Reservasjonsstans i Nord-Norge, RME tolker forskrift strengt og ESA åpner overtredelsessak

Etter oppdaterte analyser har Statnett besluttet at det ikke vil være mulig å reservere kapasitet i strømnettet nord for Svartisen i overskuelig fremtid. Dette til tross for planlagte oppgraderinger i nettet i årene som kommer. Grensen for vanlig forbruk settes også ned fra 5 til 1 MW i Øst-Finnmark. RME forholder seg relativt strengt til forskriftens ordlyd når de tolker hvem som er omfattet av ordningen for Norgespris. ESA har åpnet overtredelsessak mot Norge med påstand om brudd på vanndirektivet ved feilaktig tolkning og bruk av unntaksregelen i direktivet i forbindelse med tillatelsene til sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjorden.

Statnett strammer nettilgangen for nytt forbruk nord for Svartisen og i Øst-Finnmark

Statnett opplyste forrige uke at selskapet midlertidig stanser nye reservasjoner av nettkapasitet til stort industriforbruk nord for Svartisen. Samtidig settes grensen for vanlig forbruk i Øst-Finnmark ned fra 5 til 1 MW. Begge tiltakene begrunnes med hensynet til forsyningssikkerhet og begrenset nettkapasitet.

Nord for Svartisen viser Statnetts oppdaterte analyse at nettet ikke har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere både reservert nettkapasitet og veksten i vanlig forbruk. Siden grensen for vanlig forbruk ble hevet til 5 MW i 2023, er det meldt inn 120 MW økning i vanlig forbruk. I løpet av de kommende årene foreligger det planer med en forventet forbruksvekst på om lag 330 MW.

Kunder som allerede har fått reservert kapasitet nord for Svartisen, beholder reservasjonen. Det åpnes imidlertid ikke for nye reservasjoner, heller ikke for tilknytning med særlige vilkår. Dersom kapasitet blir frigjort, skal den heller ikke tildeles andre prosjekter i kø. Svartisen ligger omtrent midt i Nordland fylke, og tiltaket gjelder dermed det meste av Nord-Norge.

I Øst-Finnmark begrunner Statnett beslutningen med at strømnettet er fullt utnyttet, og at ytterligere forbruksvekst utover det som allerede er reservert ikke er driftsmessig forsvarlig. Det er reservert kapasitet til en økning i forbruket på om lag 30 MW. Kunder med behov over 1 MW vil bli satt i kapasitetskø inntil nettiltak er på plass. Endringen gjelder forbruk under transmisjonsnettstasjonene Lakselv, Adamselv, Tana Bru og Varangerbotn. Statnett opplyser også at grensen på 1 MW allerede gjelder i Sør-Varanger.

Saker under 1 MW i Øst-Finnmark skal fortsatt håndteres av de lokale nettselskapene Barents Nett og Area, og påvirkes ikke av beslutningen. Nord for Svartisen begrunner Statnett stans i nye reservasjoner av nettkapasitet med at mer kapasitet må holdes av til vanlig forbruk, slik at små og mellomstore bedrifter i større grad kan få realisert prosjektene sine.

Statnett viser til flere tiltak for å bedre situasjonen. I Øst-Finnmark trekkes det frem en styringsenhet på forbindelsen til Finland og en ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Lebesby med spenningsregulering i Lebesby. Statnett har fått konsesjon for Skaidi-Lebesby og opplyser at konsesjonssøknad for styringsenheten skal sendes i løpet av 2026. Planlagt ferdigstillelse er 2032.

Videre har Statnett fremskyndet arbeidet med en ny konseptvalgutredning Nord for Svartisen som skal vurdere hvordan forsyningsevnen kan styrkes, blant annet gjennom nettforsterkninger fra sør og øst. Samtidig understreker selskapet at ny kraftproduksjon som øker vintereffekten i regionen er det viktigste tiltaket for å muliggjøre større industriforbruk. Statnett opplyser at de vil gjøre en ny vurdering av sikker forsyning av nytt forbruk årlig.

Statnett opplyser også at Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen i dag har en grense på 1 MW, og at målet er å heve denne til 5 MW senest i 2028.

Disse to tiltakene vil få betydning for virksomheter som planlegger nytt eller økt kraftforbruk i Nord-Norge. Nord for Svartisen blir nye reservasjoner til større industriprosjekter satt på vent, mens Statnett samtidig vil holde av mer kapasitet til vanlig forbruk og til små og mellomstore bedrifter, særlig for tilknytninger under 5 MW. I Øst-Finnmark må kunder med et forbruk over 1 MW regne med kapasitetskø fram til nødvendige nettiltak er på plass. | Statnett | Statnett

Vedtak i uenighetssak om rett til Norgespris

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 38 2025, trådte forskriftene om Norgespris og strømstønad i kraft 15. september 2025. Ordningen ble etablert som et alternativ til den ordinære strømstønadsordningen for husholdninger og fritidsboliger. Det ble samtidig innført særregler for boligselskaper og kunder med fellesmåling, blant annet om forbrukstak, rapportering og viderefordeling.

Etter innføringen av Norgespris har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) behandlet flere uenighetssaker mellom nettselskaper og nettkunder når det kommer til hvem som omfattes av ordningen. RME traff 22. april 2026 vedtak i en uenighetssak mellom Lede AS og Gyltestø Vann- og Avløp SA om rett til å delta i ordningen for Norgespris. Saken gjaldt to målepunkter som forsyner varmekabler i et felles vann- og avløpsanlegg for 3 boliger og 75 fritidsboliger i Holmestrand kommune.

Bakgrunnen var at samvirkeforetaket hadde bedt om Norgespris for to målepunkter som brukes til drift og frostsikring av vann- og avløpsanlegget. Kunden anførte at foretaket i realiteten ivaretar felles infrastruktur for boliger og fritidsboliger på samme måte som et boligselskap, og at det derfor burde likestilles med et boligselskap, selv om organisasjonsformen er et samvirkeforetak. Kunden fremholdt også at strømforbruket ikke er knyttet til næringsvirksomhet, men til privat bruk i boliger og fritidsboliger.

RME kom imidlertid til at foretaket ikke har krav på Norgespris som boligselskap. Begrunnelsen er at forskriften har en uttømmende definisjon av hvilke organisasjonsformer som regnes som boligselskap, og at samvirkeforetak ikke inngår i denne opplistingen. RME avviste dermed argumentet om at ordningens funksjonelle formål alene kan begrunne at samvirkeforetak likestilles med borettslag, eierseksjonssameier eller andre uttrykkelig nevnte organisasjonsformer.

RME vurderte også om målepunktene kunne omfattes som fritidsboligkunde. Her la RME til grunn at målepunktene sannsynligvis er registrert i riktig sluttbrukergruppe, fordi hoveddelen av forbruket går til fritidsboligformål. Foretaket falt likevel utenfor fordi målepunktene er registrert på samvirkeforetakets organisasjonsnummer og ikke på en privat abonnent. Etter RMEs syn er dette et selvstendig og avgjørende vilkår etter forskriften.

Vedtaket viser at RME legger avgjørende vekt på forskriftens formelle avgrensninger, både når det gjelder organisasjonsform og kravet om privat abonnent, selv der det underliggende forbruket er tett knyttet til husholdninger og fritidsboliger. | RME

ESA åpner overtredelsessak mot Norge for mangelfull gjennomføring av vanndirektivet

EFTAs overvåkingsorgan ESA har åpnet sak mot Norge fordi ESA mener at Norge har gjennomført unntaksregelen i vanndirektivet feil, og dessuten anvendt unntaksregelen feil i to tillatelser til sjødeponi for gruveavfall, i Førdefjorden og Repparfjorden.

Etter vanndirektivet skal EØS-statene hindre at miljøtilstanden i vann blir dårligere, og unntak kan bare brukes når strenge vilkår er oppfylt. ESA mener at Norge ikke har gjennomført denne unntaksregelen korrekt i vannforskriften. Etter ESAs syn er den norske regelen for vid, fordi den bare sier at fordelene for samfunnet må være større enn tapet av miljøkvalitet. Direktivet krever enten tungtveiende allmenne hensyn (overriding public interests) eller at fordelene for helse, sikkerhet eller bærekraftig utvikling veier tyngre enn miljøhensynene.

Saken om Førdefjorden gjelder Engebø-prosjektet, der Nordic Mining fikk tillatelse til å deponere gruveavfall i Førdefjorden. Norske myndigheter la til grunn at tiltaket ville forringe den økologiske statusen i fjorden fra god til dårlig, særlig på grunn av skade på bunnfaunaen. Tillatelsen er senere endret flere ganger, men myndighetene har ikke endret vurderingen av at prosjektet vil forringe fjorden. ESA legger også til grunn at tillatelsen fortsatt gjelder, og at deponeringen pågår.

Saken om Repparfjorden gjelder Nussir-prosjektet, der Nussir ASA fikk tillatelse til å deponere 30 millioner tonn gruveavfall i Repparfjorden. Også her la myndighetene til grunn at tiltaket ville forringe den økologiske statusen, fra moderat til dårlig i indre fjord og fra god til dårlig i ytre fjord, hovedsakelig på grunn av påvirkning på bunnfaunaen. Forurensningstillatelsen ble opprettholdt i 2016, senere endret i 2021 og opprettholdt igjen i 2024. Tillatelsen gjelder fortsatt.

ESA viser til at norske myndigheter i Førdefjord-saken bygget på hensyn som lønn og inntekter til ansatte og aksjonærer, skatteinntekter, arbeidsplasser og lokal bosetting. I Repparfjord-saken vises det til lønn og inntekter til ansatte og aksjonærer, skatteinntekter, arbeidsplasser og hensynet til å gjøre Norge attraktivt for mineralvirksomhet. Etter ESAs syn er dette ikke nok til å oppfylle kravet om «overriding public interest» etter artikkel 4 (7).

Konsekvensen av det ESA mener er et brudd, er at Norge etter ESAs foreløpige vurdering har brutt sine forpliktelser etter vanndirektivet og artikkel 7 i EØS-avtalen. ESA mener også at Norge har gitt og opprettholdt tillatelsene i Førdefjorden og Repparfjorden uten gyldig unntak fra plikten til å hindre forringelse av vannkvaliteten. Norge har nå to måneder på seg til å uttale seg før ESA tar stilling til om overtredelsessaken skal tas videre.| ESA