Fornybar Energi uke 11 – Regelbrudd hos kraftleverandører, Energidepartementet opphever gebyr, krav til sol- og vindkraft kan få tilbakevirkende kraft og forslag til endringer i lagringsforskriften.
RME har funnet brudd hos 48 av 79 kraftleverandører knyttet til sikkert samtykke og krav om sammenhengende skriftlige kraftleveringsavtaler. Leverandørene får nå anledning til å uttale seg før endelig vedtak. Energidepartementet har opphevet NVEs overtredelsesgebyr på 1 million kroner mot Kupekraft. Gebyret gjaldt påstått bygging av nettanlegg uten konsesjon. Departementet mener NVEs vedtak manglet hjemmel, når områdekonsesjonær BKK Nett påtok seg ansvar for bygging og drift. I en rapport om strømbruddet i Spania og Portugal skriver NVE og RME at et tilsvarende landsdekkende strømbrudd i Norge er usannsynlig. Samtidig peker de på at mer vind- og solkraft kan gjøre det nødvendig med nye krav og endret systemdrift. Endringene kan også bli gitt tilbakevirkende kraft.
Til slutt foreslår departementet endringer i forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 og om transport av CO2 på kontinentalsokkelen (lagringsforskriften). Forslagene tar sikte på å forenkle det etablerte forvaltningsregimet og gjennomføre enkelte tekniske tilpasninger.
RME varsler brudd hos 48 av 79 kraftleverandører i årets tilsyn
Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 44 i 2024 har RME tidligere påpekt brudd hos et stort flertall av kraftleverandørene etter tilsyn. RME følger nå opp med nye foreløpige funn fra årets tilsyn knyttet til sikkert samtykke og sammenhengende kraftleveringsavtaler.
RME opplyser at de foreløpige funnene viser at 48 av 79 kontrollerte kraftleverandører har brutt krav til sikkert samtykke eller sammenhengende kraftleveringsavtaler. Seksjonssjef Torfinn Jonassen uttaler at kunder skal kunne stole på at andre ikke kan inngå avtaler i deres navn, og at de fleste kraftleverandørene har innrettet seg etter kravene til autentisering og samtykke. De som ikke har dette på plass, har ifølge RME opplyst at de arbeider med løsninger som oppfyller kravene.
RME skriver at kravene til sikkert samtykke, herunder autentisering med en sikker påloggingsløsning og innhenting av elektronisk dokumenterbart samtykke, gjaldt fra 1. juni 2025. Videre fremhever RME at kraftleveringsavtalen skal være et samlet og skriftlig dokument som oppfyller informasjonskravene etter forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 2-3, og at kravene gjelder for både nærings- og forbrukerkunder.
De viktigste foreløpige funnene som RME oppgir fra tilsynet er:
- 10 av 79 kraftleverandører har fått varsel om brudd på krav til elektronisk dokumenterbart samtykke ved leverandørskifte og anleggsovertakelse.
- 19 av 79 kraftleverandører har fått varsel om brudd på krav til autentisering gjennom sikker påloggingsløsning ved leverandørskifte og anleggsovertakelse.
- 47 av 79 kraftleverandører har fått varsel om brudd på reglene for sammenhengende kraftleveringsavtaler.
RME legger til at “nesten alle” kraftleverandørene som har fått varsel om brudd, også har brutt bestemmelsen som stiller krav til informasjon i kraftleveringsavtalen, og at dette skal være et sammenhengende dokument. RME opplyser at tilsynsrapporter nå er sendt ut til kraftleverandørene, som vil få anledning til å uttale seg før RME fatter endelig vedtak. RME tar derfor forbehold om at det kan bli endringer i rapportene.
Kraftleverandører bør gå gjennom samtykkeflyt, herunder autentisering og dokumenterbart samtykke, og sikre at avtalemaler og produktvilkår presenteres for kunden som ett samlet, skriftlig og etterprøvbart avtaledokument i tråd med kravene. | NVE
NVE ga utbygger millionbot – nå avviser departementet boten
Den 3. februar 2025 vedtok Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et overtredelsesgebyr på 1 million kroner til Kupekraft AS for bygging av nettanlegg uten konsesjon etter energiloven § 3‑1. Kupekraft klaget vedtaket inn for Energidepartementet, som nå har konkludert med at NVE sitt vedtak mangler hjemmel.
Saken gjelder bygging av nettilknytning til Kupekraft sitt kraftverk i Sunnfjord i Vestland, der NVE mente arbeidet var igangsatt før det forelå nødvendig konsesjon. Bakgrunnen er at Kupekraft fikk konsesjon til å bygge kraftverket i mars 2018, og senere søkte om anleggskonsesjon for nettilknytningen. Kupekraft fikk nettkonsesjon i desember 2018, etter at bygging av nettanlegget allerede var påbegynt i samarbeid med områdekonsesjonær BKK Nett.
NVE varslet samme dag som nettkonsesjonen ble godkjent, at de vurderte overtredelsesgebyr for bygging av elektrisk anlegg uten konsesjon. Kupekraft og eier Clemens Kraft var uenige i at anlegget var etablert uten gyldig konsesjon. De viste til korrespondanse med BKK Nett som de mener underbygger at nettanlegget ble bygget på vegne av BKK Nett under deres områdekonsesjon, med BKK Nett som driftsansvarlig.
Energidepartementet legger til grunn at når BKK Nett som konsesjonær påtok seg ansvar for bygging og drift av nettanlegget, var det ikke nødvendig for Kupekraft å ha separat konsesjon for selve byggearbeidene. Departementet avviser også NVEs forståelse av at en områdekonsesjonær, med hjemmel i energiloven § 3-2, bare kan bygge anlegg som områdekonsesjonæren selv skal eie og drive. Departementet konkluderer med at Kupekraft derfor ikke har overtrådt energiloven § 3-1 første ledd. På den bakgrunn mener departementet at det ikke foreligger hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr.
Energidepartementets vedtak kan få betydning for kraftutbyggere, nettselskaper og andre aktører som samarbeider om nettilknytning, der bygging og ansvar for anlegg ligger innenfor områdekonsesjonærers rammer. Vedtaket kan også få betydning for hvordan aktører dokumenterer rollefordeling, ansvar for bygging og driftsansvar i prosjekter, og hvordan konsesjonsbehov vurderes før arbeider igangsettes. | Europower | NVE
Sol- og vindkraft utfordrer kraftsystemet – nye krav kan få tilbakevirkende kraft
NVE og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har publisert sin varslede vurdering av det store strømbruddet i Spania og Portugal i april 2025. Rapporten konkluderer med at det er usannsynlig at Norge får et tilsvarende, landsdekkende strømbrudd.
Imidlertid peker NVE og RME i rapporten på at økt andel omformerbasert kraftproduksjon, som vind- og solkraft, kan gi behov for nye krav og endret systemdrift. De viser til at vindkraft utgjør ti prosent av norsk kraftproduksjon, mot to prosent i 2015, samt at vekst i vindkraft i Norden og økt utvekslingskapasitet påvirker driftsbildet. NVE og RME fremhever også at driftstiltak som fungerte godt for noen år siden, ikke nødvendigvis fungerer like godt i dag. De knytter dette til endringer i produksjonssammensetning og systemegenskaper.
Et sentralt punkt i rapporten er at NVE og RME åpner for at det kan bli vurdert tilbakevirkende kraft for enkelte typer funksjonskrav. De nevner også at det kan vurderes krav om spenningsregulering for mindre kraftverk i distribusjonsnettet. Det kan også bli aktuelt med nettiltak eller nye funksjonskrav for å sikre frekvens- og spenningsstabilitet. Et krav om spenningsregulering i kraftverk med lavere installert effekt enn 1,5 MW kan særlig få betydning for solkraftverk. Mulige nye funksjonskrav kan berøre både synkrone kraftverk som vannkraft og omformerbaserte anlegg som vind- og solkraft.
Rapporten legger også vekt på systemtekniske forhold knyttet til omformere, herunder at økende andel sol- og vindkraft kan gi lavere kortslutningsytelse. Dette påvirker spenningsstabilitet og funksjonalitet i beskyttelsessystemer. NVE og RME understreker at Statnett har ansvar for å kartlegge behovet for eventuelle nye tiltak eller endringer i funksjonskrav, og fremholder at testing blir viktigere fremover.
Dette kan få betydning for kraftprodusenter og prosjekter som planlegger eller allerede har satt i drift vind- og solkraft, samt for nettselskaper og andre aktører som forholder seg til funksjonskrav og systemdrift. I praksis kan det innebære økt oppmerksomhet om spenningsregulering, vern, måle- og testregimer og eventuelle endringer i krav som også kan omfatte eksisterende anlegg. | Europower | NVE
Departementet foreslår å endre lagringsforskriften
Energidepartementet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 og om transport av CO2 på kontinentalsokkelen (lagringsforskriften). Med bakgrunn i erfaringene de siste årene foreslår departementet forenklinger i forvaltningsregimet og enkelte mer tekniske tilpasninger, og vurderer endringene som i tråd med CCS-direktivet (direktiv 2009/31/EF).
Siden 2020 har interessen for tillatelser etter regelverket økt, og fra 2021 til i dag er det tildelt 13 letetillatelser, hvorav 12 er aktive. Departementet viser til regjeringens mål om å legge til rette for storskala, kommersiell CO2-lagring – også av CO2 fanget i andre europeiske land – og peker samtidig på at CO2-håndtering fortsatt er i en tidlig fase med høye kostnader og usikkerhet.
Utvalgte endringsforslag:
- Forenklet tillatelsesregime: Kapittel 3 om letetillatelse foreslås opphevet, og det foreslås én tillatelse (utnyttelsestillatelse) som omfatter letefase, utbyggingsfase og driftsfase, med arbeidsforpliktelser/milepæler før overgang til drift. Departementet understreker at dette ikke er ment som en reell endring i tildelingspolitikken til nå.
- Endring i krav til selskapsform ved tildeling til flere: Når en tillatelse tildeles flere juridiske personer i fellesskap, foreslås det at deltakerne selv skal avgjøre hvilken selskapsform de vil etablere for virksomheten, i stedet for et fast krav om organisering som ANS. Departementet ber samtidig om innspill til om en interessentskapsmodell etter mønster fra petroleumsvirksomheten kan være et alternativ.
- Standardiserte avtaler uavhengig av organisering: Det foreslås klargjøringer som innebærer at rettighetshaverne kan pålegges å inngå avtaler av bestemt innhold (bl.a. standard samarbeidsavtale og regnskapsavtale) utformet av departementet, og å sørge for at andre avtaler ikke er i motstrid med disse.
- Nasjonal sikkerhet: Forslaget innebærer uttrykkelig adgang til å nekte tildeling og utøvelse av virksomhet av hensyn til nasjonal sikkerhet, og tilsvarende adgang til tilbakekall/endring av tillatelser begrunnet i nasjonal sikkerhet.
- Transportinfrastruktur: Det foreslås en ny bestemmelse som åpner for at departementet kan utpeke et rettssubjekt til å vurdere helhetlige løsninger for CO2-transportinfrastruktur (inkl. tilknytningspunkter), og Gassco omtales som påtenkt i rollen.
- Taushetsplikt for data: Det foreslås å forkorte taushetspliktens lengde for tolkede data fra 20 til 5 år, samt overgangsregler som innebærer at den opprinnelige taushetsplikten kan gjelde for eldre tolkede data, men likevel ikke lenger enn til og med 31. desember 2030.
- Arealavgift: Hjemmel for å kreve arealavgift (§ 11-5) foreslås opphevet.
- Mer rapportering til Sokkeldirektoratet: Det foreslås nye bestemmelser om bl.a. årlig statusrapportering og opplysninger om injisert CO2, begrunnet i myndighetenes behov for oppfølging og ressursforvaltning. Det foreslås at årlig statusrapportering skal sendes innen 15. mars hvert år.
Endringene kan samlet få betydning for rettighetshavere og prosjektutviklere innen fangst, transport og lagring av CO2 på norsk kontinentalsokkel, samt leverandører som berøres av krav til prosess, rapportering og datahåndtering (herunder tilgang til data og valg av organisering). | Energidepartementet
Øvrige nyheter
NVE-sjefen: – Vetoretten er en suksess hvis man ønsker å stoppe vindkraft | Europower
Vi vil kunne prioritere forsvar og nasjonal sikkerhet – også i strømnettet | Regjeringen
Utsetter iverksettelsen av konkurransevridende avgift | Norsk Industri
Europa vil ha en sårbar energisituasjon i tiår fremover | Offshore Norge
NVE varsler konsesjonspliktvurdering av nye Nedre Fiskumfoss kraftverk i det nasjonale laksevassdraget Namsen | NVE
Vil prate om vetoretten likevel – antyder justeringer | Europower
Kontaktpersoner
Publisert:
