Regjeringen har kommet med et lovutkast om norske lønns- og arbeidsvilkår for mannskap på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Her er hovedpunktene og den praktiske betydningen av dem.

Wiersholm har i et tidligere nyhetsbrev diskutert regjeringens ønske om å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår for alle skip som seiler i norske farvann og på norsk sokkel, og hvorvidt det vil være adgang til en slik regulering i lys av Norges folkerettslige forpliktelser. Vi fastslo der at et slikt lovforslag ville være et klart norsk standpunkt til utvidelse av kyststatens jurisdiksjon på bekostning av flaggstaten, men at det er uklart hvorvidt denne utvidelsen kan kategoriseres som folkerettsstridig eller et “politisk brudd” med eksisterende statspraksis.

Regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet har nå konkludert med at det er folkerettslig adgang til slik regulering, og sendte nylig et lovforslag på høring. I det følgende vil vi redegjøre for hovedpunktene i dette lovforslaget, som i hovedsak bygger på det såkalte Holmefjordutvalgets anbefalinger.

Lovforslagets utgangspunkt

Bakgrunnen for lovforslaget er et ønske om å sikre likebehandling av norske arbeidstakere gjennom å etablere visse standarder som skal gjelde for alle sjøfolk, uavhengig av nasjonalitet og flaggstat, samt å motvirke lavlønnskonkurranse og å fjerne uakseptabelt lave lønninger som mulig konkurransefortrinn. Lovens uttalte formål er å “fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv” i norske farvann, på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone.

Departementet foreslår gjennom § 4 i lovforslaget at alle som har sitt arbeid om bord på skip som er omfattet av loven, skal ha “norske lønns- og arbeidsvilkår”. Dette begrepet er definert i bestemmelsens andre ledd, og skal forstås som “bestemmelser om lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, som følger av lov og landsomfattende tariffavtale for NOR-registrerte skip som er engasjert i samme type virksomhet”.

Selv om departementet foreslår å bruke betegnelsen “lønns- og arbeidsvilkår”, vil loven i sin foreslåtte form i realiteten bare knytte seg til lønn. Dette er fordi lønn er et dynamisk forhold som lett kan justeres etter om et skip i det aktuelle tidsrommet omfattes av loven eller ikke (i motsetning til bestemmelser om for eksempel feriedager, avspaseringsordninger eller innkvartering). Departementet legger også til grunn at bestemmelser om for eksempel arbeids- og hviletid, reise, bruk av vikarbyråer, regler om likebehandling osv. enten vil være vanskelig å håndheve eller allerede regulert gjennom andre (til dels internasjonale) regelsett.

Departementet ser for seg at reguleringen i praksis skal gjennomføres ved at det gjennom forskrift oppstilles minstelønn for ulike stillingskategorier på skip som omfattes av loven, basert på tilsvarende regulering i tariffavtalene som gjelder for skip som allerede er omfattet av norske lønns- og arbeidsvilkår.

Utkastet innfører norske lønns- og arbeidsvilkår i følgende tilfeller:

  • Skip i kystfart
  • Skip i cruisevirksomhet
  • Skip som yter andre tjenester i norske farvann
  • Skip på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone
Skip i kystfart

Etter lovens § 5 ønsker regjeringen å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som frakter last eller passasjerer i kystfart (kabotasjefart). Dette er skip som frakter passasjerer eller varer mellom to eller flere norske havner, altså klassisk innenriksfart.

For skip som kommer fra eller skal til utenlandsk havn, regnes kravet fra skipet forlater første norske havn til det anløper siste norske havn. Vilkåret er utformet på denne måten for å sikre at kravene om norske lønns- og arbeidsvilkår kun gjelder skip når de faktisk går i innenriksfart.

Hovednedslagsfeltet for bestemmelsen er frakteskip, ettersom de fleste skip som frakter passasjerer i kabotasjefart allerede er omfattet av eksisterende regelverk med tilhørende krav til lønns- og arbeidsforhold. Cruiseskip er ikke omfattet av denne bestemmelsen, da disse reguleres særskilt i forslagets § 6.

Det foreslås inntatt et unntak fra hovedregelen i § 5 i bestemmelsens andre ledd for skip som “seiler fra en norsk havn til en annen utelukkende for å losse inngående last eller sette i land passasjerer fra utlandet, eller for å ta ombord utgående last eller passasjerer som skal til andre land”.

Bakgrunnen for unntaket er at man ikke ønsker å ramme skip i internasjonal fart som utelukkende frakter import- og eksportprodukter til og fra Norge, men skip som har flere anløp og derfor ikke har en særlig tilknytning til den norske innenriksfarten.

Det ble foreslått av Holmefjordutvalget å åpne for at også skip som frakter inngående eller utgående last, unntaksvis skulle ha en adgang til å frakte kabotasjelast uten å være rammet av loven. Dette har ikke departementet fulgt opp. Det følger imidlertid av bestemmelsen at departementet kan fastsette forskrift om unntak fra kravet om norske vilkår i slike tilfeller, dersom det er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig transporttilbud. Det blir også foreslått en forskriftshjemmel for unntak fra kravet om norske vilkår for “andre skip” dersom det er nødvendig for “norsk forsyningssikkerhet”.

Skip i cruisevirksomhet

Det foreslås gjennom § 6 at arbeidstakere på cruiseskip som seiler mellom norske havner skal ha norske vilkår. Dette gjelder også cruiseskip som utelukkende opererer ut ifra én norsk havn.

Cruiseskip er altså i lovforslaget skilt ut som en egen gruppe, som defineres som skip som frakter personer i turistøyemed for å tilby opplevelser, i motsetning til den alminnelige passasjertransport som er omfattet av § 5.

For cruiseskip i internasjonal seilas er det tiden i norsk farvann som er avgjørende for om norske vilkår kommer til anvendelse. Skip i slik internasjonal cruisefart er underlagt reglene dersom “over halvparten av seilasen målt i tid skjer i norsk territorialfarvann”. I slike tilfeller vil det etter departementets syn være Norge som er hoveddestinasjonen for cruiseseilasen, og det vil dermed være tilstrekkelig tilknytning for at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde. Lønns- og arbeidsvilkårene skal i så fall gjelde fra skipet forlater første norske havn og til skipet anløper siste norske havn.

Skip som yter andre tjenester i norske farvann

I lovforslagets § 7 foreslås at arbeidstakere som har sitt arbeid på skip som yter tjenester eller utfører stasjonær virksomhet i norske farvann, og ikke er omfattet av §§ 5 og 6, skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Bestemmelsen er ment å dekke tilfeller som ikke naturlig hører under de andre alternativene, herunder skip som “yter tjenester eller utfører stasjonær virksomhet tilknyttet havn, anlegg eller annen innretning”. Fiske- og fangstfartøy omfattes ikke.

Den foreslåtte § 7 er i hovedsak ment å dekke tilfeller hvor skipet har en funksjon i den virksomhet det benyttes, slik som støttefartøy eller arbeidsbåter som benyttes i driften av en havbruksinstallasjon, eller skip ved havn som driver med slep, mudring eller konstruksjonsoppgaver.

Av “stasjonær virksomhet” er det særlig aktuelt med skip som benyttes som hotell- eller restaurantskip i kortere perioder. Skip som opererer slik stasjonær virksomhet over lengre tid vil trolig være omfattet av arbeidsmiljølovens regler, da det ikke er å anse som sjøfart.

Departementet viser til at denne bestemmelsen vil kunne omfatte skip som betjener nye havnæringer i norsk farvann, enten det gjelder konstruksjons-, drifts- eller tjenesteoppgaver.

Skip på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone

Regjeringen foreslår også å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår på skip som inngår i oppføring, drift eller bruk av innretninger og anlegg på norsk kontinentalsokkel eller i norsk økonomisk sone på oppdrag for en rettighetshaver eller operatør, se utkastets § 8. Denne bestemmelsen er ikke utslag av et omforent forslag fra Holmefjordutvalget, men et resultat av egne drøftelser mellom de tre sjømannsorganisasjonene, LO og Norges Rederiforbund. Her ble det enighet om at forsynings-, beredskaps- og ankerhåndteringsfartøy også burde være underlagt krav om norske lønns- og arbeidsvilkår.

Departementet har ikke fulgt en slik renskåret definisjon av hvilke skip som skal omfattes. Som i de øvrige tilfellene som dekkes av lovforslaget, legges det her opp til bredere vilkår som skal fange opp skip som med en viss varighet utfører oppgaver som hører naturlig til på norsk sokkel.

Bestemmelsen gjelder kun dersom skipet “befinner seg i norsk økonomisk sone eller på norsk sokkel minst 30 dager, eller når skipets samlede tilstedeværelse i norsk økonomisk sone eller på norsk sokkel overstiger tre måneder i løpet av en tolvmåneders periode”. Bakgrunnen for varighetsvilkåret er at departementet ønsker å fange opp skip som opererer i term-markedet, hvor kontraktene normalt ikke er kortere enn 30 dager. Spotkontrakter kan derimot normalt ha en varighet på alt fra 1 til 30 dager. Departementet mener at skip som opererer i spotmarkedet, ikke nødvendigvis har den nødvendige geografiske og saklige tilknytningen til installasjonen for at norske lønns- og arbeidsvilkår bør gjelde, med unntak av skip som overstiger den nevnte tremånedersperioden.

Pliktsubjekter etter loven

For å sikre gjennomføring av loven presiseres det i lovforslagets § 9 hvem som er pliktsubjekter etter loven. Det er først og fremst arbeidsgiver som har en plikt til å sørge for at egne ansatte har norske lønns- og arbeidsvilkår i henhold til loven. Dersom rederiet ikke er arbeidsgiver, har det en plikt til å påse at arbeidsgiveren gir den enkelte ansatte korrekte lønns- og arbeidsvilkår, og er solidarisk ansvarlig for å oppfylle de økonomiske krav og rettigheter som den ansatte har etter loven.

En slik påseplikt foreslås også innført for rettighetshavere og operatører for skip som er omfattet av § 8 om skip på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone som nevnt ovenfor.

Håndheving

I lovforslagets § 10 henvises det til at departementet kan fastsette hvem som skal ha tilsynsmyndighet etter loven. I dag er det Sjøfartsdirektoratet som fører kontroll med skip, og vil være tilsynsmyndighet etter loven. Rent praktisk vil tilsyn etter loven vanligvis gjennomføres sammen med andre typer kontroll, slik som havnestatskontroll for internasjonale skip og MLC-tilsyn på norske skip. For skip som opererer på sokkelen, vil dette trolig bli noe mer utfordrende, og departementet nevner potensielle tilsynsordninger hvor både Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet kan bli involvert.

I tillegg til dette legger lovforslagets § 11 opp til at de aktuelle fagforeningene skal ha en adgang til å undersøke om skip som er omfattet av loven, etterlever norske lønns- og arbeidsvilkår. Slik den er formulert i lovforslaget er denne adgangen nokså vid, og den eneste begrensningen er at slike undersøkelser ikke skal være “til unødig hinder for fartøyets drift”. Høringsnotatet sier ikke noe om hvordan slike undersøkelser skal gjennomføres, og dette vil trolig reguleres nærmere gjennom forskrift dersom loven vedtas.

Avsluttende bemerkninger

Som nevnt innledningsvis er lovforslaget nå sendt på høring, med 31.08.22 som frist for høringssvar. Deretter vil den endelige proposisjonen og etter hvert innstillingen til Stortinget utarbeides. I løpet av denne prosessen vil det trolig komme endringer i lovforslaget som nå er lagt frem. Som vi var inne på i vårt forrige nyhetsbrev, er det betydelige forskjeller i hvordan ulike juridiske fagpersoner tolker handlingsrommet for å pålegge utenlandskflaggede skip norske lønns- og arbeidsvilkår. Reguleringen innebærer videre et brudd med det eksisterende havrettslige systemet, og det forventes at næringen har innvendinger både av praktiske og næringsmessige hensyn. Som Utenriksdepartementet har påpekt, er det også en risiko for at andre kyststater velger å svare med tilsvarende reguleringer mot norskflaggede skip.

Likevel vil nok de sentrale punktene stå uendret, og etter hvert vedtas, da signalene fra Stortinget på skrivende tidspunkt tyder på at det er flertall for en lov om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.

Lovforslaget kan leses her, og høringsnotatet kan leses her.

  • Publisert: