Vi oppsummerer de viktigste regelendringene og nye dommer fra Arbeidsretten og Høyesterett i årets andre kvartal.
Dom fra Høyesterett om virksomhetsoverdragelse fra statlig til privat sektor

Den 26. juni avsa Høyesterett dom i den såkalte ISS-saken. Saken gjaldt spørsmålet om renholdere overført fra Forsvarsbygg til ISS, etter overføringen, hadde rett til å beholde; 1) de lengre oppsigelsesfristene for statsansatte i statsansatteloven, 2) en lovbestemt særalderspensjon basert på lavere aldersgrense og 3) offentlig AFP. Høyesterett ga renholderne medhold på ett av tre punkter.

Høyesterett kom til at renholderne hadde rett til å beholde de lengre oppsigelsesfristene i statsansatteloven, fordi renholdernes arbeidsavtaler henviste til lovens bestemmelser. Etter en konkret vurdering av avtalene, ga Høyesterett renholderne medhold i at oppsigelsesfristene var rettslig bindende avtalevilkår som var omfattet av rettighetsovergangen ved virksomhetsoverdragelse. Høyesterett tar ikke stilling til om de ansatte ville hatt rett til å beholde de særskilte oppsigelsesfristene uten henvisningen i arbeidsavtalene. Dommen gav altså ingen avklaring med hensyn til spørsmålet om overføring av lovbestemte rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Derimot innebar dommen flere viktige avklaringer knyttet til overføringen av pensjonsordninger ved virksomhetsoverdragelse. Høyesterett kom til at både den lovbestemte særalderspensjonen og offentlig AFP var omfattet av pensjonsunntaket i arbeidsmiljølovens § 16-2 tredje ledd, slik at ISS kunne erstatte disse ordningene med sin egen kollektive tjenestepensjonsordning. Renholderne fikk derfor ikke medhold i kravet om å beholde særalderspensjon og offentlig AFP.

Saken har stor betydning for private aktørers kostnader ved outsourcing av statlig virksomhet. Avklaringene vedrørende overføring av pensjonsordninger, reduserer, slik vi ser det, den økonomiske risikoen ved slik outsourcing. Videre er det som følge av dommen viktig å ha et bevisst forhold til bruk og utforming av henvisningsbestemmelser i arbeidsavtaler.

Dom fra Høyesterett vedrørende lønn under suspensjon

Den 3. juni avsa Høyesterett dom om beregning av lønn under suspensjon etter arbeidsmiljøloven § 15-13. Høyesterett kom til at lønnen skal baseres på den “avtalte lønnen“, det vil si den lønnen som korresponderer med den ansattes avtalte stillingsprosent og sikre tillegg som fremgår av oppsatt vaktplan mv. for perioden. Lønnen skal derimot ikke baseres på faktisk lønn i en periode forut for suspensjonen. Dette innebærer at dersom arbeidstaker frivillig har tatt mange ekstravakter i den forutgående perioden, vil det ikke få betydning når suspensjonslønnen skal beregnes. Med dette la Høyesterett til grunn en annen løsning enn det som eksempelvis følger av folketrygdloven ved beregning av sykepenger (som viser til faktisk lønn). Høyesteretts avgjørelse finner du her.

Dom fra Arbeidsretten vedrørende oppsigelse av hovedtillitsvalgt ved nedbemanning

Den 12. juni avsa Arbeidsretten dom om terskelen for oppsigelse av en tillitsvalgt grunnet nedbemanning. Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren (“SAFE”) anførte at oppsigelsen av arbeidstakeren var tariffstridig fordi bedriften ikke hadde lagt tilstrekkelig vekt på den spesielle stilling arbeidstakeren hadde som hovedtillitsvalgt hadde i bedriften og derfor var ugyldig. Partene var enige om at bedriften hadde saklig grunn til å gjennomføre nedbemanning høsten 2019 i det omfang den gjorde. Arbeidsretten slo fast at det skjerpede saklighetskravet for oppsigelse av tillitsvalgte medfører at vervet som tillitsvalgt må tillegges betydelig vekt ved utvelgelsen, og at det må vurderes konkret hvordan oppsigelse av den tillitsvalgte rammer tillitsvalgtapparatet. Ifølge Arbeidsretten må vervet tillegges tyngre vekt ved større nedbemanninger, og i tilfeller der det er utsikt til fremtidige omstillingsprosesser eller nye nedbemanningsrunder. Det vil ha noe mindre vekt der andre tillitsvalgte fortsetter i sine stillinger og en av disse kan tre inn i vervet, da hensynet til kontinuitet i tillitsvalgtarbeidet bedre kan ivaretas i en slik situasjon.

Under henvisning til at den oppsagte hovedtillitsvalgte hadde vært tillitsvalgt over en svært lang periode, og at han hadde brukt et betydelig antall timer på tillitsvalgtarbeid, konkluderte Arbeidsretten med at oppsigelsen ville utgjøre “et vesentlig inngrep i kontinuiteten i tillitsvalgtarbeidet“. SAFE fikk derfor medhold i påstanden om at oppsigelsen av den hovedtillitsvalgte var ugyldig. Dommen kan du lese her.

Lovendringer

Tilsyn med innleiereglene

  • Den 19. juni ble endringer i arbeidsmiljøloven, statsansatteloven og allmenngjøringsloven vedtatt. Gjennom endringen gis blant annet Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet myndighet til å føre tilsyn med at vilkårene for innleie fra bemanningsforetak og kravet til likebehandling ved utleie av arbeidstakere er oppfylt, herunder at tilsynsmyndighetene får kompetanse til å gi pålegg og reaksjoner ved brudd på disse reglene. Formålet er å sikre økt etterlevelse av innleiereglene. Endringene trer i kraft 1. juli, og de finner du her.

Arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering

  • Som følge av utbruddet av koronapandemien, iverksatte regjeringen en rekke smitteverntiltak med umiddelbar virkning, herunder ble arbeidsgivers lønnsplikt i starten av en permittering etter permitteringslønnsloven redusert fra 15 til to dager. Den 16. juni vedtok Stortinget at antall dager arbeidsgiver har lønnsplikt i starten av en permittering økes fra to til ti dager for permitteringer som trer i kraft etter 1. september 2020. Selve loven trer også i kraft 1. september 2020. Endringsloven finner du her.

Tilskuddsordning for arbeidsgivere som avslutter permittering

  • Den 23. juni vedtok Stortinget en ny midlertidig ordning for tilskudd til arbeidsgivere som tar egne permitterte arbeidstakere tilbake i jobb. Ordningen gjelder ansatte som var permitterte per 28. mai 2020 og som tas tilbake i jobb før 1. juli eller før 1. august 2020. Ansatte det søkes om tilskudd for kan ikke sies opp eller permitteres på nytt før 1. oktober 2020. Virksomheten må ha hatt et omsetningsfall på mer enn 10 prosent, og kan søke om et kronebeløp per månedsverk i juli og august. Loven trådte i kraft 23. juni og du finner den her.

Kompensasjonsordning for selvstendige næringsdrivende og frilansere

  • Midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 ble vedtatt og trådte i kraft 12. juni. Loven gir bestemmelser om rett til kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet personinntekt som følge av utbrudd av covid-19. Loven oppheves 1. november 2020. Loven finner du her.
  • Publisert: