Ny høyesterettsdom om skattefritak for utenlandske fond
Denne fritaksregelen innebærer en utvidelse av skattefritak sammenlignet med den generelle fritaksmetoden. I dommen, som ble avsagt med dissens 3-2, uttalte flertallet at fritaksregelen skal gjelde for fond som omfattes av begrepet “verdipapirfond” i verdipapirfondlovens forstand, uavhengig av om det aktuelle fondet for øvrig omfattes av verdipapirfondlovens virkeområde.
Dommen har betydning for utenlandske fond som ikke er underlagt norske finansregulatoriske regler, men som er skattemessig hjemmehørende i Norge. Andre fond som er skattepliktige til Norge og registrert eller har fått konsesjon som verdipapirfond fra Finanstilsynet, vil klart nok anses som “verdipapirfond” og omfattes av fritaksregelen, mens fond som er alternative investeringsfond, i utgangspunktet ikke vil anses som “verdipapirfond” i fritaksregelens forstand.
Høyesteretts dom
Saken gjaldt fondet Storebrand Private Equity V som hadde krevd skattefritak etter fritaksregelen, som var registrert på Cayman Island og ikke markedsførte seg mot norske investorer. Fondet var således ikke underlagt norske finansregulatoriske regler, herunder verdipapirfondloven, men var skattemessig hjemmehørende i Norge. Spørsmålet var om fondet skulle omfattes av den særskilte fritaksregelen som gjelder for verdipapirfond.
Høyesterett vurderte for det første om det var tilstrekkelig for skattefrihet etter fritaksregelen at fondet var omfattet av verdipapirfondlovens definisjon av verdipapirfond. Høyesteretts flertall konkluderte med at begrepet “verdipapirfond” etter fritaksregelen må forstås som fond som faller inn under legaldefinisjonen i verdipapirfondloven. Det var med dette ikke nødvendig at fondet også var gitt tillatelse etter verdipapirfondloven og omfattet av lovens materielle regler, slik staten hadde anført og som Høyesteretts mindretall støttet.
Etter å ha stadfestet dette utgangspunktet, gikk Høyesterett over til å vurdere konkret om fondet var omfattet av legaldefinisjonen for verdipapirfond i verdipapirfondloven. Definisjonen lyder som følger:
Verdipapirfond (fond): selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon.
Definisjonen består altså av følgende fem vilkår. Fondet skal være:
- En selvstendig formuesmasse,
- Ha oppstått ved kapitalinnskudd,
- Kapitalinnskuddet skal ha kommet fra en ubestemt krets av personer,
- Kapitalinnskuddet skal gi andeler i fondet, og
- Skal i det vesentlige bestå av finansielle instrumenter og/eller innskudd i en kredittinstitusjon.
Høyesterett tok kun stilling til punkt 3, om fondet rettet seg mot en “ubestemt krets” av personer, da de øvrige vilkårene i definisjonen ikke var omtvistet i den aktuelle saken. Fondet hadde et minste tegningsbeløp på kr. 500 000, det ble ikke markedsført utad, tegning i fondet var kun åpent en begrenset periode og tegning kunne nektes uten begrunnelse. Både flertallet og mindretallet konkluderte at fondet rettet seg mot en “ubestemt krets” av personer. Det avgjørende for Høyesteretts flertall var at fondet, formelt sett, var åpent for enhver som ønsket å gå inn med minste tegningsbeløp.
Dommens betydning
For utenlandske fond som hverken er skattemessig hjemmehørende eller markedsfører seg i Norge, er vår vurdering at dommen går langt i å stadfeste som en generell regel at fritaksregelen gjelder dersom et fond oppfyller verdipapirfondlovens definisjon av verdipapirfond.
Innløsningsrett er imidlertid ikke en del av verdipapirfondlovens definisjon av verdipapirfond, og spørsmålet om innløsningsrett ble ikke vurdert inngående i dommen fordi fondet hadde klare innløsningsretter. Tilsynelatende konkluderer man i dommen med at oppfyllelse av legaldefinisjonens vilkår er tilstrekkelig for å kunne omfattes av fritaksregelen (avsnitt 84). Men ut fra at Høyesterett fremhevet innløsningsrett som et av de grunnleggende kriteriene for å være et verdipapirfond i den innledende drøftelsen i dommen (avsnitt 59), er vår vurdering at grunnleggende kriterier for et verdipapirfond (herunder innløsningsrett) må innfortolkes som ytterligere vilkår for skattefritak etter fritaksregelen, i tillegg til det som følger av legaldefinisjonen av verdipapirfond.
Til tross for dommens uklarhet på dette punkt avklarer dommen at utenlandske verdipapirfond som er skattepliktige til Norge, vil kunne omfattes av fritaksregelen uavhengig av om det utenlandske fond markedsføres i Norge og således omfattes av verdipapirfondlovens virkeområde. Dommen vil på denne bakgrunn bidra til økt forutsigbarhet ved den skattemessige behandlingen, idet den konkretiserer hvilke tilpasninger utenlandske fond med skatteplikt til Norge kan gjøre for å øke sannsynligheten for at de vil omfattes av fritaksregelen.
De nye reglene for hvor et selskap er skattemessig hjemmehørende, kan øke dommens aktualitet, da disse reglene vil kunne medføre at flere utenlandske fond med tilknytningspunkter til Norge gjennom ledelse og styre anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Fond som står i risikosonen for å bli ansett hjemmehørende i Norge, bør vurdere om tilpasninger kan gjøres slik at fondet, dersom det anses hjemmehørende i Norge, kan omfattes av fritaksregelen.
Dommen medfører at det kan bli mer attraktivt å etablere utenlandske fond med sterke tilknytningspunkter til Norge, da de vil kunne nyte godt av svært vidtrekkende skattefritak i Norge; både gjennom den generelle fritaksmetoden og den særskilte fritaksregelen for verdipapirfond.