31. januar 2020 gikk britene ut av EU og EØS. Det er imidlertid avtalt at Storbritannia frem til 31. desember 2020 skal behandles som om de fortsatt var medlem av EU. Overgangsperiodens korte varighet innebærer et betydelig tidspress for å enes om en handelsavtale som skal gjelde etter utløpet av avtaleperioden.
Nærmere om overgangsperioden – Storbritannia forblir EØS-stat ut 2020

Storbritannia er Norges største bilaterale handelspartner. Overgangsperioden sikrer at handelen mellom Norge og Storbritannia kan fortsette som før. Overgangsperioden varer fra 1. februar til 31. desember 2020, med mulighet for forlengelse dersom EU og Storbritannia blir enige om det.

I Norge gjennomføres overgangsperioden ved en egen lov som trer i kraft 1. februar, «Lov om overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU». Loven slår fast at gjennom 2020 skal norske lovbestemmelser som gjennomfører EU-lovgivning anvendes som om Storbritannia fortsatt var medlem av EU. Lover som innebærer at varer og tjenester fra EØS-land automatisk er godkjent i Norge, vil derfor fortsatt gjelde.

Også annet regelverk som gjelder fri flyt av varer, tjenester og kapital gjelder uendret og alle henvisninger og reguleringer som omtaler EU skal tolkes slik at Storbritannia omfattes. Dette omfatter også regulering gjennom skattelovgivningen. For skattemessige formål skal Storbritannia likestilles med andre EØS-medlemsstater frem til 31. desember 2020. Dette innebærer at alle skatteregler med EØS-kriterier (som f.eks. fritaksmetoden) skal få tilsvarende anvendelse ovenfor Storbritannia i overgangsperioden.

Avtalen innebærer også at næringsvirksomhet, godkjenninger, personbevegelser og annen aktivitet som fant sted under EØS-vilkår før Brexit, fortsatt vil kunne finne sted gjennom hele overgangsperioden under samme betingelser som før.

Avtalen mellom Norge og Storbritannia dekker blant annet:
  • Rett til fortsatt opphold, arbeid og etablering for dem som benytter seg av disse rettighetene før utløpet av overgangsperioden.
  • Regler om fortsatt aksept av yrkeskvalifikasjoner.
  • Regler om koordinering av trygdeytelser, inkludert helsetjenester.

Avtalen regulerer også hva som skjer med prosesser som påbegynnes før overgangsperioden avsluttes, men som avsluttes etter utløpet av overgangsperioden. Dette gjelder for eksempel varehandel, tollprosedyrer, beskyttelse av patenter og opphavsrett, pågående offentlige anskaffelser, samarbeid i politi- og straffesaker, samt informasjonsutveksling om og beskyttelse av personopplysninger som allerede er utvekslet.

Loven er begrenset til å regulere rekkevidden av gjeldende lovverk. Dette innebærer at det i overgangsperioden vil kunne oppstå spørsmål ved i hvilken grad Storbritannia er omfattet av forretningsmessige avtaler som henviser til EU/EØS.

Betydelig tidspress

EU og Storbritannia skal benytte overgangsperioden til å forhandle frem en ny handelsavtale. Norge vil ikke omfattes av en fremtidig handelsavtale mellom EU og Storbritannia. Parallelt med forhandlingene med EU må det derfor forhandles om en egen handelsavtale mellom Norge og Storbritannia. Dette gjelder også de øvrige EFTA-landene (Island og Liechtenstein).

Dersom de ikke oppnås enighet om en ny handelsavtale i løpet av 2020, blir det spørsmål om å forlenge overgangsperioden. Britenes utmeldingsavtale med EU åpner for slik forlengelse. Etter avtalen forutsetter imidlertid dette en enighet om forlengelse innen 1. juli 2020.

Den store usikkerheten fremover knytter seg ikke til effektene i overgangsperioden, men om perioden er lang nok til at det er realistisk å oppnå enighet om en ny handelsavtale. Erfaringsmessig tar det vesentlig lenger tid å forhandle frem slike handelsavtaler, og ofte med lang overgangsperiode.

Regjeringen vil arbeide for en frihandelsavtale med Storbritannia, men norsk næringsliv vil måtte forberede seg på økte handelshindre fra 1. januar 2021. Dersom det hverken inngås en ny handelsavtale eller avtales en forlengelse av overgangsperioden, vil man få en no-deal uttreden fra EU og EØS ved årsskiftet 2020/2021. I så fall vil norske virksomheter rammes. Fra neste uke starter forhandlingene mellom Storbritannia og Norge om det som skal bli vårt fremtidige forhold etter utløpet av overgangsperioden.

Kort oppsummering over mulige skattemessige konsekvenser av en eventuell hard Brexit etter overgangsperioden:

Ingen fritaksmetode på aksjegevinster og utbytter

I dag innebærer fritaksmetoden at norske selskapsaksjonærer som investerer i selskaper i Storbritannia (og vice versa) som hovedregel drar nytte av skattefritak ved utbytteutdelinger og salg av aksjer. I en hard Brexit situasjon vil fritaksmetoden for en norsk selskapsinvestor være betinget av at den norske investoren eier minst 10 % av aksjene i det britiske selskapet, og har eid disse aksjene i minst to år. Dersom vilkårene ikke oppfylles blir utbytte og aksjegevinster skattepliktig.

En britisk selskapsinvestor som investerer i Norge vil også lide av denne endringen, da fritaksmetoden ikke vil kunne benyttes. Da blir utbytter i utgangspunktet underlagt 25 % kildeskatt, men skatteavtalen reduserer kildeskattesatsen til maksimalt 15 % (og i noen tilfeller fritak).

Strengere utflyttings-bestemmelser

Norge har inntatt milde exit-skatteregler for subjekter hjemmehørende innenfor EØS og som emigrerer til andre medlemstater av EØS. Når Storbritannias medlemskap i EØS opphører, vil utflytting fra Norge til Storbritannia, både for personer og selskaper, behandles strengere. For personer som flytter til Storbritannia, må det stilles sikkerhet dersom det ønskes utsettelse av den latente exit-skatten.

Vanskeligere å gjennomføre grenseoverskridende omorganiseringer

I henhold til EUs fusjonsdirektiv og norske omorganiseringsregler som langt på vei er bygget over samme lest som EU-direktivet, er det i dag en nokså vid adgang til å gjennomføre fisjoner og fusjoner på kryss av landegrensene uten realisasjonsbeskatning (dog som regel med en delvis exit-beskatning). Ved Storbritannias fratreden fra EU, vil mulighetene for slike grenseoverskridende omorganiseringer blir snevrere.

Utvidet NOKUS-beskatning

Nokus-reglene hjemler beskatning av norske deltakere i et norsk kontrollert selskap hjemmehørende i lavskatteland. Reglene kommer ikke til anvendelse for selskaper som er reelt etablert i EU. Finansdepartementet antar at det bare er i unntakstilfellet norske eiere av selskap etablert i Storbritannia vil bli NOKUS-beskattet.

Begrenset tilgang til den norske rederibeskatningsordningen

Rederiskattereglene får anvendelse også for selskaper hjemmehørende i en annen EØS-stat. Ved Storbritannias uttreden fra EU, vil britiske selskap ikke lenger oppfylle vilkårene for å være medlem i den norske rederiordningen.

Generelt er det også oppstilt krav til hvor stor andel av flåten som må være registrert i EØS for å falle inn under rederiskattereglene. Når Storbritannia trer ut av EU, vil dette innebære at britiskregistrerte skip registrert som del av flåten etter dette tidspunktet ikke skal anses å oppfylle kravet til EØS-andel. Skattemyndighetene antar at EU-kommisjonen og ESA uttrykkelig tar stilling til praktiseringen av flaggkravet i statsstøtteretningslinjene for sjøtransport mht. britiskregistrerte fartøyer når Storbritannia går ut av EU, og uttaler at dette vil være retningsgivende også for en norsk løsning.

Merverdiavgift

Ved en uttreden av tollunionen vil varesalg til Storbritannia fra EU og EØS måtte undergis en helt annet prosedyre rundt tolldeklarering og grensepassering. Som følge av den omfattende vareflyten mellom EU/EØS-landene og Storbritannia kan dette åpne for praktiske utfordringer knyttet til innfortolling av varer til Storbritannia. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til mulige tollforpliktelser.

Det foreligger en midlertidig avtale mellom Norge, Island og Storbritannia som inntil videre forlenger gjeldende tollpreferanser, herunder nulltoll for industrivarer for avtalepartene. I tillegg videreføres de tollfrie kvotene for handel med sjømat og landbruksprodukter som er av svært stor betydning for norsk næringsliv.