Forslag om endringer i aksjelovgivningen
Endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8
Aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8 oppstiller i dag et krav om generalforsamlingsgodkjennelse av visse typer nærståendetransaksjoner. I tillegg må styret i aksjeselskaper utarbeide en redegjørelse om slike avtaler, og denne redegjørelsen må bekreftes av revisor. I allmennaksjeselskaper må redegjørelsen utarbeides av uavhengig revisor.
Etter forslaget vil kravet om generalforsamlingsgodkjennelse bortfalle for aksjeselskaper og ikke-børsnoterte allmennaksjeselskaper. I slike selskaper vil det være opp til styret å godkjenne slike avtaler. Det vil imidlertid fortsatt være krav om at styret utarbeider en redegjørelse om avtalen. Et nytt krav er at redegjørelsen også må inneholde en bekreftelse av at avtalen er i selskapets interesse og at selskapet fortsatt vil ha forsvarlig egenkapital og likviditet. Redegjørelsen vil, som i dag, måtte bekreftes av revisor. Etter forslaget må redegjørelsen sendes til alle aksjonærer og registreres i Foretaksregisteret. Også i unoterte allmennaksjeselskaper vil det være styret som må utarbeide redegjørelsen, mens det etter dagens regler kreves redegjørelse fra en uavhengig revisor i slike selskaper
Anvendelsesområdet i § 3-8 vil i store trekk være det samme som i dag, men bestemmelsen vil bare gjelde avtaler hvor selskapets ytelse på avtaletidspunktet har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap, eventuelt en revidert mellombalanse. For selskaper av en viss størrelse vil dette bety at færre avtaler vil omfattes av bestemmelsen enn det som er tilfellet i dag.
Konsekvensene av brudd på bestemmelsen foreslås myket opp: Selskapet vil etter forslaget bare kunne påberope seg at avtalen er ugyldig dersom det kan godtgjøre at medkontrahenten forstod eller burde ha forstått at styret ikke har godkjent avtalen.
Børsnoterte selskaper vil ikke lenger omfattes av allmennaksjeloven § 3-8. I stedet vil det gjelde et sett nye og mer detaljerte bestemmelser, basert på EU-direktiv 2017/828. Disse bestemmelsene, som er foreslått inntatt i lovens §§ 3-9 – 3-19, vil gjelde for avtaler mellom et notert selskap og en “tilknyttet part”, som – litt forvirrende – betyr det samme som en “nærstående part” slik dette begrepet er definert i forskrift til regnskapsloven § 7-30b-1. Denne definisjonen er i sin tur er basert på definisjonen i regnskapsstandarden IAS 24. “Tilknyttet part” vil blant annet omfatte personer med kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse over et notert selskap samt selskaper som inngår i samme konsern som det noterte selskapet. Heleide datterselskaper er unntatt, men bare dersom aksjene er direkte eid av det noterte morselskapet. Deleide datterselskaper er unntatt under forutsetning av at ingen andre tilknyttede parter interesser i datterselskapet. At avtaler med datterselskaper i mange tilfeller vil omfattes av kravet til generalforsamlingsgodkjennelse i noterte selskaper, representerer en betydelig utvidelse i forhold til dagens regler.
I motsetning til dagens regel vil avtaler med mindre aksjonærer ikke omfattes av reglene for noterte selskaper. På dette punktet reduseres bestemmelsens rekkevidde i forhold til § 3-8 slik den lyder i dag.
Bestemmelsene vil bare komme til anvendelse på avtaler hvor selskapets ytelse på avtaletidspunktet har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap, eventuelt en revidert mellombalanse. I motsetning til det som er foreslått for aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper vil man imidlertid måtte ta med alle avtaler selskapet eller dets konsernselskaper har inngått med den aktuelle parten i løpet av samme regnskapsår, når man skal ta stilling til om terskelen er nådd. Inngås det flere mindre avtaler med samme nærstående part kan man derfor etter hvert komme til et punkt hvor alle nye avtaler med den aktuelle parten må godkjennes av generalforsamlingen, forutsatt at ikke andre unntak kommer til anvendelse.
For avtaler som omfattes av bestemmelsene vil det – som i dag – gjelde et krav om generalforsamlingsgodkjennelse. En viktig endring her, er imidlertid at det foreslås innført en regel om at motparten i avtalen ikke har stemmerett når avtalen skal behandles.
Det vil fortsatt også måtte innhentes en redegjørelse fra en uavhengig revisor. Noe forvirrende kreves det imidlertid at redegjørelsen fra uavhengig revisor skal underskrives av samtlige styremedlemmer. I tillegg vil styret måtte avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet fortsatt vil være oppfylt. Redegjørelsen og erklæringen må vedlegges innkallingen til generalforsamlingen og meldes til Foretaksregisteret.
I tillegg til kravene om redegjørelse og erklæring, innføres det et krav om en egen melding om avtalen. Også meldingen skal signeres av samtlige styremedlemmer. Krav om slik melding vil også gjelde i situasjoner hvor et datterselskap av et notert selskap inngår en vesentlig avtale med en tilknyttet part av det noterte selskapet.
Regler om “etterstiftelse”
I allmennaksjeloven foreslås det innført et krav om generalforsamlingsgodkjennelse av visse avtaler mellom et selskap og noen av dets stiftere eller aksjeeiere i en periode på to år fra stiftelsen. Kravet gjelder avtaler om erverv av eiendeler fra stiftere eller aksjeeiere dersom den virkelige verdien av selskapets ytelse er over en tidel av samlet pålydende og overkurs på selskapets aksjer på ervervstidspunktet. Bestemmelsen, som er basert på EU-lovgivningen, er ment å forhindre omgåelser av reglene om tingsinnskudd i forbindelse med stiftelse av selskaper.
Styret må innhente en redegjørelse om slike avtaler fra uavhengig revisor. I tillegg må styret avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, at det er rimelig
samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet fortsatt vil være oppfylt.
Det gjelder enkelte unntak fra kravet, blant annet for avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.
I aksjeloven er det ikke foreslåtte slike regler.
Endringer i aksjeloven/allmennaksjeloven § 8-10
Aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10 oppstiller i dag en rekke vilkår for at selskaper skal kunne yte lån eller på annen måte gi finansiell bistand i forbindelse med kjøp av aksjer i selskapet eller dets morselskap, herunder at den finansielle bistanden må ligge innenfor selskapets utbyttekapasitet og at det må stilles betryggende sikkerhet for tilbakebetaling av bistanden. I praksis er det sjelden mulig å oppfylle alle disse vilkårene, og bestemmelsen fungerer derfor langt på vei som et forbud mot slik finansiell bistand.
Det foreslås nå endringer som vil gi større muligheter for at et selskap kan yte finansiell bistand i forbindelse med et kjøp av aksjer i selskapet, f.eks. ved å stille sine eiendeler som sikkerhet for en kjøpers oppkjøpsfinansiering.
Dels foreslår departementet å fjerne kravet om at det må stilles betryggende sikkerhet for tilbakebetaling av bistanden. Dette vilkåret har i praksis ofte gjort det umulig å oppfylle vilkårene for finansiell bistand etter dagens regler.
Dersom erverver er part i samme konsern eller foretaksgruppen som målselskapet, eller vil bli det som følge av oppkjøpet, foreslås det – for aksjeselskaper – i tillegg et unntak fra kravet om at bistanden må ligge innenfor rammen av selskapets utbyttekapasitet. Forutsetningen for sistnevnte unntak er at erverver er hjemmehørende i EØS. Et slikt konsernunntak foreslås ikke for allmennaksjeselskaper.
Det foreslås også innført en adgang til å beregne utbyttekapasiteten på grunnlag av en revidert mellombalanse.
Finansiell bistand vil fortsatt måtte godkjennes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring og det må fortsatt foretas en kredittvurdering av mottager. Videre utvides kravene til redegjørelsen som styret i selskapet må gi i forbindelse med bistanden. Denne må nå blant annet inneholde en vurdering av selskapets interesse i å gjennomføre en slik disposisjon og av konsekvensene for selskapets egenkapital og likviditet. Redegjørelsen må dessuten inneholde en erklæring fra styret om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet, vil være oppfylt. Motstykket til oppmykningen av reglene om finansiell bistand vil følgelig være en skjerping av ansvaret for styret i målselskapet.
Som følge av de foreslåtte endringene i § 8-10 vil dagens unntaksbestemmelse for eiendomsselskaper bli opphevet. For slike selskaper vil lovendringen i praksis innebære en skjerping av rettstilstanden.
Lederlønn
I allmennaksjeselskaper gjelder det i dag et krav om at styret årlig utarbeider en lederlønnserklæring, som skal behandles på ordinær generalforsamling. Kravene til slike erklæringer foreslås endret i det nye forslaget. Dagens lederlønnserklæring foreslås erstattet dels at et krav om retningslinjer for lederlønn, dels av et krav om en årlig rapport om slik godtgjørelse.
En vesentlig endring er at retningslinjene nå vil være bindende for styret for alle typer godtgjørelse. I dag er det bare for godtgjørelse knyttet til selskapets aksjer, f.eks. opsjonsordninger, at redegjørelsen er bindende. Under særlige omstendigheter foreslås det imidlertid at styret vil kunne fravike retningslinjene, forutsatt at disse åpner for slike unntak.
Etter de foreslåtte reglene skal erklæringen omfatte godtgjørelse til daglig leder, andre ledende personer, og ansatte som er medlem av styret og bedriftsforsamlingen. For sistnevnte kategori er det bare godtgjørelse knyttet til vervet som medlem av styre eller bedriftsforsamling som omfattes, ikke alminnelig lønn.
Retningslinjene skal godkjennes av generalforsamlingen minst hvert fjerde år, og uansett ved enhver vesentlig endring i retningslinjene. Det vil altså ikke lenger gjelde et krav om at retningslinjene må behandles av generalforsamlingen hvert år.
Den foreslåtte lovbestemmelsen inneholder ikke detaljerte krav til innholdet i retningslinjene, men departementet foreslås gitt en hjemmel til å vedta mer detaljerte krav i forskrift.
Det foreslås videre innført et krav om at styret i noterte allmennaksjeselskaper årlig må utarbeide en rapport om lønn og godtgjørelse til ledende ansatte. Denne skal fremlegges på den ordinære generalforsamlingen for en rådgivende avstemning. Rapporten skal inneholde en samlet oversikt over utbetalt og innestående lønn og godtgjørelse til ledende ansatte. Også her kan departementet i forskrift fastsette ytterligere krav til innholdet.
Etter forslaget vil reglene – i motsetning til i dag – bare gjelde for noterte allmennaksjeselskaper. Ikke-noterte allmennaksjeselskaper vil følgelig ikke ha noen plikt til å utarbeide lederlønnserklæring eller -rapport.