ESG og Compliance Q1 2025

Som tidligere omtalt i Wiersholms nyhetsbrev, kunngjorde EU-kommisjonens president i november 2024 at kravene til ESG-rapportering skal samles i en såkalt Omnibus-pakke der formålet er å forenkle og harmonisere EUs bærekraftsregelverk.

Den 26. februar 2025 la EU-kommisjonen frem den første delen av den varslede Omnibus-pakken. Det er blant annet foreslått endringer i:

1. EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter, som allerede har trådt i kraft i norsk rett.
2. Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), om bærekraftsrapportering og som også har trådt i kraft i norsk rett.
3. Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD), om selskapers plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger på klima-, miljø- og menneskerettighetsområdet. CSDDD vil kreve endringer i åpenhetsloven og Barne- og familiedepartementet har startet arbeidet med å evaluere åpenhetsloven og gjennomføring av CSDDD i norsk rett.

De foreslåtte endringene innebærer blant annet at betydelig færre selskaper vil omfattes av kravene om bærekraftsrapportering og krav om taksonomirapportering. Det foreslås også å utsette innføringen av rapporteringsplikt for foretak som skal rapportere for første gang fra regnskapsårene 2025 og 2026, med to år til henholdsvis regnskapsårene 2027 og 2028. Dette direktivforslaget omtales som «Stop the clock»-direktivet.

Den 14. april 2025 ga Rådet grønt lys til EU-kommisjonens «Stop the clock»-forslag. Dette innebærer følgende:

• Utsatt ikrafttredelse for CSDDD med ett år. Implementering av direktivet vil skje i 2027 (tidligere 2026) og de første selskapene vil være forpliktet til å ta det i bruk i 2028 (tidligere 2027). Dette skal gi selskapene mer tid til å forberede seg på kravene som kommer og skal gjøre det mulig for selskapene å ta i bruk retningslinjene som EU-kommisjonen vil utarbeide.

• Utsatt rapporteringsplikt med to år for selskaper som foreløpig ikke har rapportert etter CSRD. Selskapene som er underlagt rapporteringsplikter i år (bølge 2) og selskaper som er underlagt rapporteringsplikter fra neste år (bølge 3) skal nå først rapportere for henholdsvis 2027 og 2028. Norske myndigheter har allerede signalisert at norske selskaper som et utgangspunkt bør stå overfor de samme kravene som foretak i EU. Den vedtatte utsettelsen i EU bidrar dermed også til forutsigbarhet for de mange norske selskapene i bølge 2 og 3 som nå vil få en utsettelse.

Direktivet vil bli publisert i EUs Official Journal og trer i kraft umiddelbart dagen etter. Medlemsstatene må deretter implementere direktivet i sin nasjonale lovgivning innen 31. desember 2025. Du kan høre mer om Omnibus-pakken i Wiersholms podkast, der vi diskuterer bakgrunnen for forslaget, hva de positive og negative aspektene ved den er og hvordan næringslivet skal forholde seg til det som nå skjer i EU.

EU-kommisjonen la 26. februar 2025 frem en ren industripakke «Clean Industrial Deal«, som er en omfattende satsning for å styrke europeisk industri på en klimavennlig måte. Initiativene i den nye pakken er en sentral del av EUs grønne omstilling og skal gjøre det mer lønnsomt og attraktivt for industrien å satse på bærekraftige løsninger.
 
Clean Industrial Deal følger opp European Green Deal, og skal kombinere bærekraft med konkurransekraft. Pakken er et tydelig signal om at EU ønsker å være ledende innen grønn industri, og vil legge til rette for omstilling – ikke bare miljømessig, men også økonomisk og teknologisk. Strategien er organisert rundt seks hovedområder:

• Rimeligere og mer tilgjengelig ren energi. Det skal bli enklere og billigere å bruke fornybar energi i industrien. Satsning på hydrogen, elektrifisering, energieffektivisering og smartere energinett står sentralt.
  
• Øke etterspørselen etter klimavennlige produkter. EU vil benytte offentlig innkjøpsmakt og nye bærekraftsstandarder for å skape markeder for grønne produkter. Målet er at det skal lønne seg å produsere og velge klimavennlig.
  
• Bedre finansiering av det grønne skiftet. En ny europeisk avkarboniseringsbank skal etableres for å tilby lån og tilskudd. Statsstøtte til grønn industri skal forenkles for medlemslandene.
  
• Sikre tilgang til råvarer og fremme sirkulær økonomi. EU ønsker å redusere avhengigheten av importerte kritiske råmaterialer. Økt materialgjenvinning, ombruk og en mer effektiv ressursbruk står sentralt.
  
• Styrke EUs posisjon i det globale marked. Europa skal ta en ledende rolle i produksjon og eksport av klimavennlig teknologi og produkter. Handelsavtaler og felles standarder skal brukes mer aktivt for å fremme europeisk grønn industri.
  
• Sikre tilgang til riktig kompetanse. EU investerer i utdanning og opplæring for å dekke behovet for ny kompetanse i det grønne skiftet.

Clean Industrial Deal er per nå kun et forslag fra EU-kommisjonen og retter seg hovedsakelig mot EUs medlemsland. Flere av tiltakene knytter seg til det indre marked som Norge er del av gjennom EØS-avtalen og er derfor også forventet å få betydning for Norge og norsk næringsliv.

Den 5. mars 2025 avsa EFTA-domstolen en rådgivende uttalelse (E-13/24) i saken om planlagt gruvedeponi i Førdefjorden, som har vært gjenstand for betydelig miljødebatt. Uttalelsen klargjør tolkningen av EUs vanndirektiv, særlig vilkårene i unntaksbestemmelsen fra forbudet mot forringelse i vannforekomster.

Miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom utfordret statens tillatelse til Nordic Mining for å deponere gruveavfall i Førdefjorden. De mener tillatelsen strider mot EUs vanndirektiv, som stiller strenge krav til beskyttelse av vannressurser.

Et sentralt spørsmål er om gevinstene ved å dumpe gruveavfallet i Førdefjorden kvalifiserer som en «overriding public interest» (tvingende allmenne hensyn), som var et relevant unntaksvilkår i vanndirektivet for å kunne forringe vannkvaliteten. EFTA-domstolen konstaterer at ikke alle hensyn kan kvalifisere for å rettferdiggjøre en forringelse. Blant annet kan ikke rent økonomiske interesser, som aksjonærgevinster, lønn og skatteinntekter, bli ansett som tvingende allmenne hensyn. Derimot kan hensyn til sysselsetting i regioner med «betydelig fraflytting og sosial nød» vurderes som tvingende allmenne hensyn. For forsyningssikkerhet for kritiske råvarer i EØS må det være knapphet om mineralet. Global forsyningssikkerhet er ikke et tvingende allment hensyn.

EFTA-domstolens uttalelse er ikke juridisk bindende, men forventes å bli tillagt vekt i tolkningen av regelen i fortsettelsen av rettsprosessen.

Den 28. mars 2025 la regjeringen frem forslag til ny minerallov i Prop. 71 L (2024–2025), som vil erstatte mineralloven av 2009. Bakgrunnen for lovforslaget er blant annet den kraftige økningen i etterspørsel etter mineraler. Disse råvarene er essensielle for det grønne skiftet, digital omstilling og forsvarsindustrien.

Norge vil styrke sin posisjon som en bærekraftig, stabil og langsiktig leverandør av viktige mineraler. Lovforslaget vil ha stor betydning for mineralnæringen, industri, forvaltningen og berørte lokalsamfunn. Det representerer et tydelig politisk ønske om å legge til rette for økt utvinning, samtidig som miljøhensyn, urfolksrettigheter og sikkerhetsinteresser ivaretas.

Forslaget innebærer betydelige endringer i rammeverket for mineralvirksomhet i Norge, med mål om å styrke forsyningssikkerhet, fremme bærekraft og forenkle prosesser for næringsaktører. Endringene skal forbedre og forenkle regelverket på området, noe som vil effektivisere forvaltingen og utnyttelsen av mineralressurser.

Regjeringen foreslår å innføre krav om samordning av de ulike saksbehandlingssporene i mineralprosjekter for å redusere dobbeltbehandling, samt å innføre én felles og eksklusiv undersøkelsestillatelse av statens mineraler industrimineraler og lette metaller. Bærekraftperspektivet styrkes, blant annet gjennom rapporteringsplikt for overskuddsmasser, som skal fremme sirkulær massehåndtering. Videre foreslås en hjemmel som gir myndighetene bedre verktøy for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser ved forvaltning av mineralressurser, og vernet av samiske rettigheter styrkes.

Den 11. april 2025 besluttet Høyesterett i kjennelse (HR-2025-677-A) å gjenopprette det midlertidige forbudet mot virksomhet på oljefeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil. Høyesterett klargjør domstolenes kompetanse i saker om midlertidig forføyning i klima- og miljørettssaker, og konkluderer med at Borgarting lagmannsretts vurdering av egen kompetanse var feil.

Foreningen Greenpeace Norden og Natur og Ungdom gikk til søksmål mot staten med krav om at vedtakene om godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD) for feltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil, er ugyldige. Borgarting lagmannsretts konklusjon for å ikke gi midlertidig forføyning var at «skranker som gjelder domstolens prøvelsesrett og demokratihensyn tilsier at forføyning ikke kan besluttes» (LB-2024-36810-3). Det er ingen slike skranker i tvistelovens regler om midlertidig forføyning, og Høyesterett har nå understreket at reglene om midlertidig forføyning gjelder for klimaspørsmål.

Avgjørelsen er en viktig rettslig avklaring som understreker domstolenes sentrale rolle i å sikre rettslig kontroll i klima- og miljøspørsmål. Kjennelsen kan lese her.  For mer om sakens bakgrunn, se omtale i vårt tidligere nyhetsbrev.

Den 4. april 2025 la regjeringen frem forslag til ny forvaltningslov i Prop. 79 L (2024-2025). Loven bygger på Forvaltningslovutvalgets utredning fra 2019 (NOU 2019: 5) og er et grep for å modernisere og effektivisere offentlig forvaltning. Den nye loven er bedre tilpasset dagens arbeidsmåter og forvaltningens organisering i dag, men viderefører hovedtrekkene i gjeldende lov.

Loven er teknologinøytral og legger til rette for videre teknologisk utvikling og digitalisering. Det legges til rette for at saker kan behandles automatisk på bestemte områder, for å sikre effektiv og rask saksbehandling. Forslaget opprettholder forvaltningsloven som minimumslov, altså at loven legger rammer for hvordan offentlig forvaltning skal opptre, men ikke nødvendigvis dekker alle situasjoner.

Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med statlig klagebehandling over kommunale vedtak og foreslår å innføre en sterkere begrunnelsesplikt for statlige organer som overprøver kommunale vedtak, samt at staten ikke har alminnelig instruksjonsrett overfor kommunene. Videre er det foreslått å lovfeste myndighetsmisbrukslæren og vilkårslæren, og hovedreglene om delegering av offentlig myndighet, som i dag føler av ulovfestet rett.

Det er foreslått at parter som går til sak mot staten bare skal få dekket advokatbistand til offentlig salærsats, noe som har møtt motstand fra ulike hold. Satsene for offentlig rettshjelp er nå 1315 kr. Et mulig utfall av dette vil være at færre borgere tar sjansen på å engasjere advokater med nødvendig spesialkompetanse for å påvise feil begått av forvaltningen, da de ikke har økonomi til å betale for den bistanden som ikke dekkes av det offentlige. Proposisjonen kan leses i sin helhet her.

Forbrukertilsynet fattet den 25. september 2024 sitt første vedtak om overtredelsesgebyr for brudd på åpenhetslovens regler om informasjonskrav. Selskapet som vedtaket rettet seg mot, kleskjeden Lager 157, ble ilagt et overtredelsesgebyr på NOK 450 000 for ikke å ha svart på informasjonskrav i tide ved to anledninger.

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. For at lovens formål skal oppfylles er det viktig at virksomheter gir informasjon når det kommer forespørsler om det, jf. åpenhetsloven § 7, jf. § 6.

Forbrukertilsynet mente i den konkrete saken at to brudd på åpenhetsloven kvalifiserte til “gjentatte overtredelser», og at overtredelsesgebyr derfor kunne ilegges, jf. åpenhetsloven § 14. Tilsynet påpekte også at de hadde vært i dialog med selskapet om deres plikter før det ble gitt overtredelsesgebyr, at mindre inngripende tiltak var forsøkt, og at rettsvillfarelse for de ansatte som mottok informasjonsforespørselen ikke var formildende – kanskje tvert imot.

Lager 157 klaget vedtaket inn til Markedsrådet, som nå har opphevet vedtaket om overtredelsesgebyr fordi det manglet tilstrekkelig lovhjemmel. Avgjørelsen fra Markedsrådet kan ikke overprøves og er dermed endelig.

Markedsrådet viser innledningsvis til vilkårene for å ilegge vedtak om overtredelsesgebyr etter åpenhetsloven § 14, der det må foreligge «gjentatte overtredelser av §§ 5, 6 eller 7». I tillegg må det være utvist tilstrekkelig subjektiv skyld.

Det konkrete spørsmålet som Markedsrådet skulle ta stilling til var om uttrykket «gjentatte overtredelser» skal forstås slik at to overtredelser er nok, slik Forbrukertilsynet gjorde gjeldende, eller om det kreves flere for at det skal foreligge hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr. Markedsrådet konkluderer med at «gjentatte overtredelser» skal forstås slik at det kreves mer enn to overtredelser for at det skal kunne ilegges overtredelsesgebyr etter loven. 

I avgjørelsen peker Markedsrådet på at ordlyden kan forstås på ulike måter. Rettskildene gir holdepunkter for at vilkåret «gjentatte overtredelser» kan bety «minst to», men også at overtredelsesgebyr kan ilegges i situasjoner der det er tale om mer enn en gjentagelse. Den første overtredelsen vil, ved en slik forståelse, ikke være en gjentakelse ifølge Markedsrådet. Ettersom overtredelsesgebyr er en reaksjon av pønal karakter, mener Markedsrådet at den språklige usikkerheten må føre til snever tolkning av ordlyden. I tillegg la Markedsrådet vekt på at adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr er ment å være et subsidiært virkemiddel når Forbrukertilsynet ikke lykkes i å håndheve reglene på annen måte eller det foreligger gjentatte kvalifiserte brudd på åpenhetsloven § 6.

Avgjørelsen illustrerer at det skal noe til før det kan ilegges overtredelsesgebyr for brudd på pliktene etter åpenhetsloven, men at det fremdeles er svært viktig å ha gode rutiner på plass for å håndtere informasjonskrav. Forbrukertilsynet har fulgt opp avgjørelsen fra Markedsrådet og uttaler at den kan få betydning for tolkningen av vilkåret ved brudd på plikten til å publisere redegjørelse etter loven. Du kan lese avgjørelsen i sin helhet her.

Norge har tradisjonelt vært ansett som et av verdens minst korrupte land. I den oppdaterte korrupsjonsindeksen for 2024 får imidlertid Norge sin laveste poengsum på ti år med 81 poeng. Denne negative utviklingen gjør at Norge havner på en femteplass bak land som Danmark, Finland og Singapore.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin innbyggerundersøkelse for 2024 viser en nedgang i befolkningens tillit til myndighetene. Dette kan ha sammenheng med ulike avsløringene rundt politikere som har preget nyhetsbildet, eksempelvis habilitetskonflikter, juks med reiseregninger, misbruk av pendlerboliger og ektefellers aksjehandel. I tillegg har norske domstoler behandlet flere alvorlige korrupsjonssaker de siste årene. Dette understreker behovet for kontinuerlig årvåkenhet mot korrupsjon, selv i land som Norge.

Temaet for korrupsjonsindeksen 2024 var korrupsjon og klima. Rapporten viser hvordan korrupsjon kan medføre en bremsing i arbeidet med klimaendringene. Blant annet kan de økonomiske midlene som er satt av til klima og miljø, ikke nå frem til sitt mål på grunn av korrupsjon. Transparency International Norge mener at norske myndigheter må komme med nasjonale antikorrupsjonsstrategier som sikrer at midler som er satt av til klima og miljø, når frem. Les mer om indeksen her.

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i sikkerhetsloven § 8-4. Konkret gjelder bestemmelsen avgjørelser om sikkerhetsklarering, og tilhører reglene om personellsikkerhet som utgjør en sentral del av sikkerhetsloven som helhet. Det overordnede formålet med personellsikkerhetsreglene er å sikre at personer ikke gis tilgang til gradert informasjon eller skjermingsverdige elementer dersom denne tilgangen vil kunne utgjøre en uakseptabel sikkerhetsrisiko. Ordningen med personellsikkerhet generelt og sikkerhetsklarering spesielt er av stor betydning for å ivareta nasjonal sikkerhet.

Mer konkret ønsker departementet å tydeliggjøre prinsippene i bestemmelsen om sikkerhetsklarering, og vil presisere at en «[a]vgjørelse om klarering skal fattes på grunnlag en individuell og konkret helhetsvurdering av forhold som kan påvirke personens sikkerhetsmessig skikket». Videre vil departementet legge til at «[b]åde forhold som taler for og mot at personen er sikkerhetsmessig skikket, skal inngå i helhetsvurderingen«. Formålet er å tydeliggjøre rammene for vurderingen og dermed redusere usikkerhetsmomentet i tvilstilfeller.   Høringsfristen er 22. april 2025.

Den 21. februar 2025 sendte Justis- og beredskapsdepartementet et forslag til ny forskrift til sikkerhetsloven kapittel 10 om eierskapskontroll på høring. Forskriften kommer i forbindelse med de endringene som er vedtatt for kapittel 10, men som ikke har tredd i kraft. Departementet presiserer at forskriften er en forutsetning for at endringene i sikkerhetsloven kan tre i kraft, og det er dermed sannsynlig at disse blir gjeldende rett så straks forskriftsforslaget er ferdigbehandlet.

Forskriften bidrar med noen viktige avklaringer for de gjeldende eierskapskontrollreglene i Norge, og bidrar til noe økt forutsigbarhet for næringslivsaktører om hvordan meldeplikten skal etterleves. Samtidig presiseres det at enkelte spørsmål forblir av mer praktisk art, hvor lov og forskrift må kombineres med veiledningsmateriale fra blant annet Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Slik veiledning er ønskelig og er dermed å forvente i fremtiden.

De viktigste forslagene i forskriften er som følger:

• Hva som skal inngå i meldingen om erverv eller avhendelse etter sikkerhetsloven § 10-1, herunder kontaktopplysninger, informasjon om reelle eiere, styresammensetning, erververen eierinteresser i andre virksomheter, hvordan ervervet skal finansieres, bindinger til andre land, mv.
• Hva som ligger ordlyden «betydelig innflytelse» etter sikkerhetsloven § 10-1 bokstav b, herunder en presisering av at stemmeretter så vel som muligheten til å forplikte og påvirke virksomheten, rettslige krav, eiendomsrett mv. har betydning i denne sammensatte vurderingen.
• Vurderingskriterier for behandling av melding, herunder hvilke nasjonale sikkerhetsinteresser, grunnleggende nasjonale funksjoner og eventuelle skjermingsverdige verdier som kan utsettes for sikkerhetstruende virksomhet.
• Den øvre ramme for fastsettelsen av overtredelsesgebyr settes til 25 ganger grunnbeløpet eller fire prosent av den samlede årsomsetningen, der det høyeste beløpet anvendes.

Forslaget har høringsfrist 23. mai 2025 og kan leses her.

Den 19. februar 2025 innførte Norge en ny sanksjonspakke mot Russland. De nye sanksjonene samsvarer med EUs 15. sanksjonspakke, som ble vedtatt av EU 16. desember 2024.

Sanksjonspakken omfatter blant annet tiltak som retter seg mot Russlands skyggeflåte og mot selskaper i tredjeland som er involverte i omgåelse av sanksjoner. Det er nå 52 ytterligere listeførte skip som er omfattet av sanksjonene mot Russland. I tillegg ble 54 fysiske personer og 30 virksomheter listeført.

For første gang siden Russlands invasjon av Ukraina, har EU vedtatt sanksjoner som også retter seg mot kinesiske virksomheter. Disse sanksjonene er en reaksjon på Kinas støtte til Russlands krigføring og retter seg mot til sammen seks virksomheter og én person som blant annet legger til rette for omgåelse av EUs sanksjoner og som produserer droner og mikroelektroniske komponenter til Russland.

Norge har sluttet opp om alle EUs sanksjonspakker mot Russland, med noen få unntak og nasjonale tilpasninger. Sanksjonene mot Russland er gjennomført i forskrift 15. august 2014 nr. 1076 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet.

Den 24. februar 2025, nøyaktig tre år etter at russiske styrker invaderte Ukraina, vedtok EU den 16. sanksjonspakken mot Russland. Norge har sluttet seg til den nye sanksjonspakken og har startet arbeidet med å innføre sanksjonen i norsk rett.

Den 16. sanksjonspakken inneholder nye tiltak mot den russiske skyggeflåten for transport av olje og naturgass. Sanksjonspakken retter seg også mot sektorene bank og finans, energi, handel og transport, og inkluderer tiltak mot sanksjonsomgåelse. Disse sektorene er sentrale for Russlands evne til å finansiere krigføringen i Ukraina.

I sanksjonspakken inngår også et importforbud på russisk aluminium og ytterligere 74 fartøy er lagt til på listen over sanksjonerte fartøy. I tillegg inneholder den nye pakken sanksjoner rettet mot til sammen 83 personer og virksomheter, og inneholder kriterier for å listeføre aktører som støtter eller drar nytte av det russiske militærindustrielle komplekset. Les mer om den siste sanksjonspakken her.

Den 22. mai inviterer vi til treff for Young in Compliance-nettverket i Wiersholms lokaler i Dokkveien 1, Oslo. Mer informasjon kommer.

Den 17. oktober inviterer Wiersholm til Oslo Compliance Forum 2025 på Nasjonalmuseet i Oslo.

Oslo Compliance Forum ble etablert av Wiersholm i 2013 for å skape en møteplass for myndigheter og virksomheter for å diskutere de mest sentrale aktuelle temaene på compliance-området. Den gang var det korrupsjonssakene som var de sentrale, men med tiden har dette blitt en viktig arena for et bredt spekter av compliance-problemstillinger.

Mer informasjon om årets program og påmelding kommer snart.