Konsekvenser av "no deal"-brexit for fornybar energi
EUs kvotemarked
Storbritannia er i dag medlem av EUs kvotehandelssystem for utslipp av klimagasser og marked for salg av klimakvoter (“EU Emission Trading System” eller “ETS”). I et “no deal”-brexit vil britiske selskaper ikke lenger være underlagt kvotehandelssystemet. Kvoter utstedt i Storbritannia før 2019, vil derimot fremdeles være gyldige i ETS, på samme måte som kvoter utstedt i andre EU-land. En rekke britiske aktører vil dermed sitte igjen med overflødige kvoter. Det er derfor ytret bekymring for at de britiske selskapene vil komme til å flomme kvotemarkedet med sine overflødige kvoter.
Norge er medlem i EUs kvotemarked gjennom EØS-avtalen. Reduksjon i kvoteprisen vil derfor få betydning for norske aktører underlagt kvoteplikt. Det er i tillegg en sterk kobling mellom kvoteprisen i EU og kraftprisen i Norden. Fall i kvoteprisen kan derfor også påvirke kraftprisen i negativ retning. Hvor stor påvirkning en “no deal”-brexit vil ha på kvoteprisen, er imidlertid usikkert. Det har blant annet blitt fremhevet at britiske aktører underlagt kvoteplikt ofte vil ha virksomhet i andre EU-land enn Storbritannia, og at det for mange vil være mer nærliggende å overføre kvotene sine dit enn å selge dem på markedet.
Finansiell handel med energiprodukter
I en “no deal”-brexit vil britiske foretak ikke lenger ha rett til å yte tjenester i EØS basert på hjemlandsautorisasjon og -tilsyn, men kan søke om tillatelse som filial fra et tredjeland. Dette kan få betydning for finansmarkedet generelt og aktører som benytter britisk verdipapirhandelskonsesjon for handel i de nordiske markedene. Dette påvirker derfor også aktører som driver finansiell handel med energiprodukter basert på en britisk verdipapirhandelskonsesjon.
Mellomlandsforbindelser – North Sea Link og NorthConnect
Statnett og National Grid i Storbritannia bygger en 1400 MW undersjøisk kabelforbindelse mellom Norge og England, North Sea Link (NSL), som er planlagt ferdigstilt i 2021. Både avtalene om bygging av mellomlandsforbindelser og regelverket for driften av forbindelsene er basert på EU-rett. Brexit skaper derfor betydelig usikkerhet knyttet til rammeverket for mellomlandsforbindelser mellom EU/EØS-land og Storbritannia. Tilsvarende utfordringer vil også gjelde for Storbritannias eksisterende mellomlandsforbindelser med Frankrike, Belgia og Nederland, samt også andre planlagte mellomlandsforbindelser med EU-land.
Brexit skaper for det første usikkerhet ved om mellomlandsforbindelsene vil kunne delta i de etablerte europeiske løsningene for spot- og intradaghandel. Alternativet er at det må etableres separate handelsløsninger for krafthandel via mellomlandsforbindelsene.
For det andre er det også usikkert om NSL og de andre mellomlandsforbindelsene fra EU får delta i det britiske kapasitetsmarkedet. Det kan også tenkes at mellomlandsforbindelsene får adgang til å delta i det britiske kapasitetsmarkedet, men at det stilles tyngende vilkår eller begrensninger på deltakelsen som reduserer verdien av deltakelsen.
For det tredje er det også betydelig risiko for at en “no-deal”-brexit kan medføre at det innføres grensetariffer for overføring av kraft via mellomlandsforbindelsene. Fra EUs side vil dette kunne skje i henhold til EU-forordning nr. 774/2010, som angir at det skal kreves inn en avgift fra alle tredjeland som ikke har inngått avtale med EU. Samtidig er det også en risiko for at Storbritannia vil kunne innføre grensetariffer for import av kraft til landet. Grensetariffer på en eller begge sider vil øke kostnadene og redusere verdien av krafthandelen mellom EU og Storbritannia.
Brexit gir også ytterligere usikkerhet knyttet til bygging av NorthConnect kabelen mellom Norge og Skottland. NorthConnects konsesjonssøknad ligger til konsesjonsbehandling hos Olje- og energidepartementet. Siden bygging og idriftsettelse av NorthConnect ligger noe frem i tid, vil sannsynligvis rammeverket for mellomlandsforbindelsen i større grad være avklart når NorthConnect eventuelt blir ferdigstilt.