Nytt innen ESG og Compliance | Q1 2026

Den 27. mars 2026 la regjeringen frem et forslag til ny lov om karbonpris på importerte varer fra land utenfor EØS. Loven gjennomfører EUs grensejusteringsmekanisme for karbon (CBAM), og regjeringen legger opp til at reglene skal gjelde i Norge fra 2027.

CBAM er en ordning som innebærer at det legges en avgift på CO2-innhold i enkelte varer ved import til EU, der avgiften skal tilsvare det europeiske produsenter betaler i CO2-kostnader for produksjon av tilsvarende vare. Ordningen skal hindre at europeisk industri blir utkonkurrert og at produksjon flyttes til land der klimagassutslipp har lavere eller ingen kostnad. Den nye loven vil i første omgang omfatte varer innenfor sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen. Importører av disse varene vil måtte registrere seg som CBAM-deklaranter og kjøpe sertifikater som reflekterer utslippene knyttet til produksjonen av varene.

Mens CBAM har vært til vurdering i Norge, har det samtidig skjedd en utvikling i EU. I oktober 2025 ble EU-rådet og Europaparlamentet enige om en endringsforordning som forenkler regelverket, blant annet ved at terskelen for hvilke virksomheten som omfattes, heves. Den nye grensen innebærer at kun selskaper som importerer over 50 tonn CBAM-varer årlig blir rapporterings- og avgiftspliktige.

Regjeringen har derfor foreslått å innføre en endringsforordning fra EU samtidig med CBAM-loven, slik at regelverkene trer i kraft parallelt og sikrer like rammevilkår. Hevingen av terskelen medfører at omtrent 90 % av norske virksomheter som i utgangspunktet var omfattet av regelverket, nå faller utenfor.

Før loven kan tre i kraft må den vedtas av Stortinget, og CBAM-reglene må inntas i EØS-avtalen. For berørte virksomheter er det fornuftig å allerede nå starte forberedelsene, herunder å kartlegge om egne varestrømmer kan omfattes av CBAM, kontrollere tollklassifisering og varenes opprinnelse, samt vurdere tilgang på utslippsdata fra leverandører.

Den 14. november 2025 kom Borgarting lagmannsretts dom i det andre klimasøksmålet som miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Föreningen Greenpeace Norden har reist mot staten. Lagmannsretten kom til at klimavirkningene fra forbrenningsutslipp verken var tilstrekkelig utredet eller vurdert, slik at kravene etter EUs prosjektdirektiv og EMK artikkel 8 ikke var oppfylt. Retten konkluderte derfor med at Energidepartementets godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD-vedtak) for tre petroleumsfelter i Nordsjøen måtte kjennes ugyldige.

Dommen ble anket av begge parter, og den 23. januar 2026 besluttet Høyesteretts ankeutvalg at statens anker slipper inn og skal behandles i storkammer. Behandling i storkammer innebærer at Høyesterett settes med et utvidet antall dommere for å avgjøre saker av særlig stor viktighet. Miljøorganisasjonenes anke over forføyningen skal ikke behandles for Høyesterett. Den påankede lagmannsrettsdommen er tilgjengelig her.

Som omtalt i Wiersholms nyhetsbrev for Q3 2025 har EU-kommisjonen vedtatt forenklinger i EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Formålet med endringene er å redusere den administrative byrden for europeiske foretak gjennom forenklinger i krav om bærekraftsrapportering.

Endringene ble publisert i EU-tidende (official journal) 8. januar 2026 og skal gjelde fra og med regnskapsåret 2025. Før forenklingene formelt får virkning i Norge, må kommisjonsforordningen imidlertid først innlemmes i EØS-avtalen og deretter gjennomføres i norsk forskrift.

Finansdepartementet har uttalt at de vil arbeide for at forenklingene kan gjennomføres i norsk rett så snart som mulig, men det er usikkert når dette vil skje. Inntil endringene er gjennomført, vil Finanstilsynet i sin oppfølging av norske foretaks rapportering for regnskapsåret 2025 likevel legge til grunn at foretakene kan benytte forenklingene på lik linje med foretak i EU. Finansdepartementet oppfordrer rapporteringspliktige foretak til å se hen til EU-kommisjonens veiledning om regelverksendringene (FAQ) ved rapporteringen for 2025. I midten av mars sendte EU-kommisjonen utkast til endringer i taksonomien med frist 14. april 2026 på høring. Du kan lese mer om høringen her.

Den 16. desember 2025 oppnådde EU politisk enighet om Omnibus I-direktivet, som har som mål å forenkle reglene for bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsvurderinger (CSDDD). Den 24. februar 2026 ble forslaget formelt godkjent i Rådet. Omnibus I-direktivet har nå blitt publisert i EU-tidene og trådt i kraft i EU.

Det nye direktivet innebærer blant annet at tersklene for bærekraftsrapportering heves markant. Kun EU-selskaper med over 1000 ansatte og nettoomsetning over EUR 450 millioner vil være rapporteringspliktige. Sammenlignet med det opprinnelige kravet på 250 ansatte innebærer dette at et stort flertall selskaper som tidligere var omfattet nå faller utenfor. Det nye virkeområdet for CSRD får først full anvendelse fra regnskapsåret 2027. For regnskapsårene 2025 og 2026 gjelder dagens virkeområde, med mindre medlemsstatene vedtar særskilte overgangsregler. 

Finansdepartementet har nylig vurdert om foretak som vil falle utenfor det nye virkeområdet kan fritas fra rapporteringsplikt allerede fra regnskapsåret 2025, men har konkludert med at det ikke er adgang til å fastsette et slikt unntak. Siden endringene krever lovendringer som ikke rekker å vedtas i tide, viderefører Finansdepartementet derfor dagens rapporteringsplikt for alle foretak som var omfattet i 2024. Dette innebærer at foretakene som var omfattet av den såkalte «bølge 1» fortsatt må rapportere i tråd med det de vedtatte “Stop the Clock”-endringene.

Bakgrunnen for avklaringen fra norsk hold er at det i EU er åpnet for å gi unntak fra rapporteringsplikten for 2025 og 2026 for foretak som ikke omfattes av det nye virkeområdet. Dette har skapt usikkerhet om hvilke foretak som faktisk må rapportere i 2025. Når virkeområdet for bærekraftsrapportering ikke endres for 2025, er konsekvensen at norske foretak pålegges en strengere rapporteringsplikt enn tilsvarende foretak i EU. Foretak som var rapporteringspliktige i 2024 kan derfor ikke legge til grunn endrede terskelverdier før norsk lov endres.

Finansdepartementet tar sikte på fremme forslag om lovendringer for å unnta de aktuelle foretakene fra rapporteringsplikten fra og med regnskapsåret 2026. Den 16. februar 2026 sendte departementet forslag til lovendringer som følge av Omnibus I på høring, med høringsfrist den 17. april. I høringsnotatet foreslår Finansdepartementet å gjennomføre forenklingene i norsk rett i tråd med direktivendringene for CSRD. Endringene i CSDDD som følger Omnibus I-direktivet, vil bli vurdert av Barne- og familiedepartementet i forbindelse med gjennomføring av CSDDD i norsk rett. Du kan lese mer om Omnibus I-direktivet i Wiersholms nyhetsbrev for Q4 2025 og statusoppdatering februar 2026.

På tampen av 2025 vedtok EU en forordning som endrer avskogingsforordningen (EUDR). Reglene innebærer flere lettelser i forpliktelsene for virksomheter (operators) og forhandlere (traders), blant annet ved at det innføres to nye kategorier virksomheter. Forordningen innebærer også ett års utsettelse av EUDR for store selskaper, som opprinnelig skulle iverksettes fra 30. desember 2025. I tillegg gis det en utsettelse på 18 måneder (med ett unntak) for små selskap. Saken er tidligere omtalt i Wiersholms nyhetsbrev for Q4 2025.

Regjeringen ønsker å innlemme EUDR i EØS-avtalen så langt Norge er forpliktet etter avtalen. Det innebærer at for råvarekategoriene tre, kaffe og gummi innlemmes alle varetyper i forordningen. For kakao innlemmes de fleste mens for palmeolje og storfe innlemmes noen (hud- og skinnprodukter). For råvarekategorien soya innlemmes ingen varetyper. Den delen av forordningen som gjelder eksport til land utenfor EU blir heller ikke innlemmet. Dette er nærmere omtalt i Wiersholms nyhetsbrev for Q3 2025.

Miljødirektoratet sendte i fjor sommer på høring forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen i norsk rett, på vegne av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet.  I starten av januar i år sendte Klima- og miljødepartementet de nye endringsreglene til avskogingsordningen på høring. Fristen for å komme med innspill var 16. januar 2026.   EUDR er per i dag ikke innlemmet i EØS-avtalen. Norske myndigheter jobber for at EØS-komiteen skal beslutte å innlemme forordningen, inkludert de siste endringene, i EØS-avtalen tidsnok til at den kan gjennomføres i norsk rett og at gjennomføringsreglene iverksettes i Norge parallelt med EU. Regjeringen opplyser i en pressemelding at endringsforordingen for EUDR også skal omtales i en stortingsproposisjon, som departementet tar sikte på å fremme i løpet av våren. Dette var også årsaken til den relativt korte høringsfristen.

EU-kommisjonen ber nå om innspill til høringen “Simplification of administrative burdens in environmental legislation” med høringsfrist 7. mai. Arbeidet hører til Kommisjonens REFIT-«Better regulation”-agenda.  Initiativet er også tilknyttet forenklingspakke VIII (Miljøomnibus) som har som siktemål å redusere administrative byrder, herunder rapporteringsforpliktelser, i miljølovgivningen.  Formålet er å sikre at miljøpolitikken blir enklere og billigere å gjennomføre for europeiske foretak, samtidig som miljømål ivaretas. Les mer om dette her.

I starten av februar sendte Klima- og miljødepartementet  forslag til endringer i vannforskriften for å sikre kravene i EUs vanndirektiv på høring. Endringsforslagene omhandler strammere fristregler og tydeligere krav til tiltaksprogram. Du kan lese nærmere om høringsforslaget i Wiersholms nyhetsbrev og følge høringsprosessen her. Parallelt revideres vanndirektivet i EU og EU-kommisjonen ber nå om innspill til revisjonen. Fristen for å sende inn høringsinnspill var 14. april 2026. Les mer om dette her.

EU har innført et nytt kvotesystem for klimagassutslipp fra forbrenning av brensel i veitransport, bygninger og andre utvalgte sektorer (ETS2). Det nye kvotesystemet innebærer blant annet at de som selger brensel, slik som bensin og diesel eller propan til oppvarming, må kjøpe kvoter for utslippet bruken av brenselet medfører.

Kvoteplikten i ETS2 skulle etter planen gjelde fra 2027. EU har imidlertid nå besluttet å utsette kvoteplikten frem til 2028. Begrunnelsen for utsettelsen er blant annet at husholdninger og bedrifter skal få mer tid til å tilpasse seg høyere brenselskostnader. Utsettelsen gjelder kun kvoteplikten, slik at brenselsoperatørene fortsatt plikter å overvåke egne utslipp og levere utslippsrapporter årlig. Klima- og miljødepartementet har lagt til grunn at utsettelsen også gjelder for norske brenselsoperatører og departementet arbeider for å få den nye fristen inn i det norske regelverket.

Regjeringen har foreslått endringer i forurensningsloven og klimakvoteloven for å regulere transport av CO2 i tilknytning til karbonfangst og lagring (Prop.82 L (2025–2026). Formålet er å sikre at norsk regelverk samsvarer med Norges internasjonale forpliktelser, slik som Havrettskonvensjonen og klimakvotedirektivet. Dagens forurensningslov gjelder på land og i havområder ut til 200 nautiske mil, men omfatter ikke alle aktiviteter og områder som omfattes av Norges internasjonale forpliktelser.

Forslaget innebærer blant annet å utvide lovens virkeområde slik at transport av CO2 reguleres uavhengig av transportmiddel og geografisk plassering. Videre foreslår regjeringen å inkludere marine geoingeniørtiltak i regelverket, slik at aktiviteter som kan påvirke havmiljøet – herunder havgjødsling – underlegges klare krav og tillatelser i tråd med internasjonalt regelverk. Du kan lese forslaget i sin helhet her.

En statlig oppnevnt arbeidsgruppe, ledet av avdelingsdirektør for etterretning og forebygging i Økokrim, Gunnar Holm Ringen, foreslår i en nylig publisert rapport å etablere en ny nasjonal enhet for å styrke kampen mot økonomisk kriminalitet i Norge. Forslaget går ut på å etablere en nasjonal samvirkeenhet – for å samle politi, skattemyndigheter og aktører fra privat næringsliv i et tettere og mer forpliktende samarbeid.

Arbeidsgruppens endelige rapport ble overlevert til justis- og beredskapsministeren 17. mars 2026. Basert på svenske beregningsmodeller anslår arbeidsgruppen at den svarte økonomien i Norge er verdt rundt 100 milliarder kroner. Samtidig viser politiets trusselvurdering for 2026 at kriminaliteten blir stadig mer organisert og profesjonell, i tillegg til at nettverkene opererer på tvers av landegrenser. Samvirkeenheten skal bestå av 10-15 personer fra blant annet Finanstilsynet, banker og eiendomsbransjen. Det som skiller modellen fra tidligere, er at alle deltakerne skal jobbe tett sammen under politiets hjemler og instruksjonsmyndighet. I dag arbeider ulike etater ofte sammen, men jobber etter hvert sitt regelverk. Arbeidsgruppen mener at den foreslåtte organiseringen vil gjøre det lettere å avdekke komplekse kriminelle strukturer og stanse pengestrømmer tidligere.

Kriminelle nettverk blir stadig mer avhengig av profesjonelle aktører for å gjennomføre økonomisk kriminalitet og skjule pengestrømmer. Det kommer frem i årsrapporten for 2025 fra Norges nasjonale Financial Intelligence Unit (FIU) i Økokrim.

I løpet av året utarbeidet FIU over 200 etterretningsanalyser knyttet til kriminelle nettverk, samtidig som omfanget av korrupsjonssaker økte. Nettverkene opererer ofte mer internasjonalt og benytter blant annet regnskapsførere, juridiske rådgivere og stråmenn for å tilrettelegge for hvitvasking og skjule aktivitet.

Arbeidet med å avdekke økonomisk kriminalitet er i stor grad avhengig av informasjon fra aktører som er underlagt hvitvaskingsloven. I 2025 mottok FUI over 33 000 rapporter om mistenkelige forhold – en økning fra året før. Bankene står fortsatt for største andelen av rapporteringen. Som følge av økte bevilgninger til bekjempelse av økonomisk kriminalitet, har Økokrim videreutviklet analysearbeidet. Blant tiltakene er en ny analyseplattform og forbedrede rapporteringsløsninger som skal gi bedre oversikt og mer effektiv oppfølging av saker.

Debatten om hvordan Norge best skal bekjempe korrupsjon og hvitvasking har fått ny aktualitet etter avsløringene knyttet til Jeffrey Epstein og flere norske korrupsjonssaker.

Stortingsrepresentant Arild Hermstad (MDG) har i et representantforslag foreslått å etablere et uavhengig antikorrupsjonsorgan. Hermstad mener dagens systemer ikke er gode nok. Justisministeren avviser imidlertid behovet for en ny etat på nåværende tidspunkt og viser til at Økokrim nylig har styrket kapasiteten, blant annet gjennom økte bevilgninger og etablering av en egen antikorrupsjonsenhet. Stortinget har besluttet å gjennomføre en uavhengig granskning av de norske koblingene til Jeffrey Epstein. Resultatene fra denne granskningen kan få betydning for hvordan arbeidet mot korrupsjon organiseres videre.

Norge rykker opp til en delt fjerdeplass, sammen med New Zealand, på Transparency International sin korrupsjonsindeks for 2025 som ble presentert i februar. Korrupsjonsindeksen måler oppfattelsen av korrupsjonsnivået i offentlig sektor i 182 land verden over.

Norges poengsum er 81 poeng, hvor 100 indikerer at korrupsjonen oppfattes som svært lav, mens 0 indikerer at korrupsjonen anses å være utbredt. I fjor hadde Norge samme score, men lå da på en femteplass.  Danmark topper fortsatt listen med 89 poeng, etterfulgt av Finland (88 poeng) og Singapore (84 poeng) på andre og tredje plass. Venezuela, Somalia og Sør-Sudan ligger nederst på listen med henholdsvis 10, 9 og 8 poeng.

Ved lanseringen av årets indeks appellerer Transparency International til at demokratiske institusjoner må styrkes i en tid der autoritære krefter er på fremmarsj. Den internasjonale verdensordenen utfordres ved at internasjonale normer svekkes og en stadig sterkere polarisering i samfunnet. Utviklingen skjer mot et bakteppe med økt konfliktnivå i og mellom stater og krig i flere deler av verden. Samtidig viser nylige avsløringer knyttet til publiseringen av Epstein-filene at korrupsjon og maktmisbruk også angår oss i Norge, fremgår det av pressemeldingen fra Transparency International Norge.

– Trusselbildet må tas langt mer alvorlig, også her hjemme, sier generalsekretær i Transparency International Norge, Guro Slettemark i forbindelse med publiseringen.

For første gang på ti år har det globale gjennomsnittet falt, fra 43 poeng til 42 poeng. Organisasjonen trekker frem som særlig bekymringsfullt at også fungerende demokratier har opplevd en forverring med korrupsjon de siste årene. Blant disse finner vi flere europeiske land, som Storbritannia, Frankrike og Sverige.

Transparency International viser i årets indeks til forskning på bekjempelse av korrupsjon. Land som lykkes i kampen mot korrupsjon kjennetegnes blant annet av sterk politisk ledelse og uavhengig kontroll og tilsyn, samt langsiktig og målrettet arbeid med lovendringer og institusjonelle reformer.

Før årsskiftet vedtok Stortinget endringer i menneskerettsloven som inkorporerer FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk rett. Lovendringene trådte i kraft den 1. januar 2026. CRPD gjelder dermed som norsk lov og vil gå foran annen lovgivning ved motstrid. Det ble samtidig vedtatt endringer i passloven og ID-kortloven for å sikre samsvar mellom CRPDs bestemmelser om statsborgerskap og bevegelsesfrihet og norsk rett.

CRPDs hovedformål er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette. Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006 og trådte i kraft 2008. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013.

Forbrukertilsynet har nå redegjort for sin kontroll og oppfølging av redegjørelsesplikten etter åpenhetsloven for 2025. Etter flere tilsyn har Forbukertilsynet valgt å gi ett selskap overtredelsesgebyr, mens over 20 andre selskaper fikk veiledning i 2025 etter å ha brutt redegjørelsesplikten i åpenhetsloven.

Selskapet som fikk overtredelsesgebyr ble kontrollert i 2023, 2024 og 2025. Forbrukertilsynet mener at selskapet, til tross for veiledning i denne perioden, ikke har offentliggjort noen redegjørelse for sine aktsomhetsvurderinger. På grunn av gjentatte overtredelser, ble selskapet ilagt et overtredelsesgebyr på kr 150 000. Vedtaket er påklaget. Videre melder Forbrukertilsynet at redegjørelsene gjennomgående må bli mer konkrete om virksomhetenes funn og tiltak. Tilsynet mener at svakheter i redegjørelsene indikerer mangler i arbeidet med aktsomhetsvurderinger, og tilsynet opplever at virksomheter benytter for generelle spørreskjemaer uten å reelt sett vurdere informasjonen som mottas.

Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) presenterte den 6. februar sine åpne trussel- og risikovurderinger for totalforsvarsåret 2026:

• I den årlige, åpne trusselvurderingen «Fokus» ga E-tjenesten sin analyse av trusselaktører og utviklingstrekk som tjenesten mener er særlig relevant for norsk sikkerhet i året som kommer.
• PSTs årlige trusselvurdering er en analyse av ventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder, inkludert terror, spionasje og trusler mot myndighetspersoner.
• NSMs årlige risikovurdering «Risiko 2026» bidrar til å se sikkerhet i en større sammenheng.Myndigheter og virksomheter må beskytte seg mot truslene som E-tjenesten og PST peker på i sine trusselvurderinger.

De tre rapportene beskriver et skjerpet trusselbilde. Forsvarsminister Tore O. Sandvik beskrev under presentasjonen av trusselvurderingene dagens sikkerhetssituasjon som den mest alvorlige siden andre verdenskrig. Russland pekes på som den største trusselaktøren, som er forberedt på en langvarig konflikt med vesten. Særlig objekter, informasjon og infrastruktur knyttet til støtte til Ukraina trekkes frem som aktuelle mål. I tillegg peker PST på en betydelig etterretningstrussel fra Kina, og risiko for innhenting av informasjon gjennom både cyberoperasjoner og menneskelige kilder. I tillegg publiserte politiet sin trusselvurdering 25. februar 2026.

Truslene og risikoene er nærmere beskrevet i PST og E-tjenestens vurdering, mens NSMs rapport særlig setter søkelys på hvordan virksomheter bør møte dem. NSM peker i rapporten på mangler, svakheter og sårbarheter hos virksomheter knyttet til:

• Styringssystemer for sikkerhet
• Personellsikkerhet
• Fysiske sikkerhetstiltak
• IT og OT infrastruktur

Trusselvurderingene understreker at sivilsamfunnet, herunder private virksomheter, har en viktig rolle i å styrke Norges motstandskraft. Sett under ett viser rapportene at økte geopolitiske spenninger fortsatt preger trusselbildet mot Norge. Trusselvurderingene understreker også at cybertruslene er vedvarende og blir stadig mer profesjonalisert, der fiendtlige aktører og kriminelle nettverk retter angrep mot offentlige myndigheter, virksomheter og kritisk infrastruktur, blant annet ved å utnytte sårbarheter hos leverandører og i leverandørkjeder. Vurderingene fremhever betydningen av å beskytte kunnskap og teknologi av strategisk verdi, og fremhever at sikkerhetsrisiko i økende grad krysser tradisjonelle skillelinjer og omfatter digital sikkerhet, fysisk sikring og informasjonsintegritet.

Den 20. januar la EU-kommisjonen frem omfattende reguleringer for å styrke cybersikkerheten i Europa. Forslaget innebærer en ny cybersikkerhetsforordning (Cyber Security Act 2) som skal erstatte regelverket fra 2019, samt endringer i NIS2-direktivet.

Formålet er å gjøre regelverket mer effektivt, styrke samarbeidet mellom medlemslandene og øke motstandskraften mot stadig mer komplekse cybertrusler. Et sentralt grep er å gi EUs cybersikkerhetsbyrå, ENISA, en sterkere og mer operativ rolle, blant annet gjennom bedre varsling av trusler og støtte til håndtering av angrep. Samtidig foreslås det å stramme inn sikkerheten i IKT-forsyningskjeder, blant annet ved å kunne begrense eller utestenge leverandører fra tredjeland som anses som en risiko, særlig innen kritisk infrastruktur som telekom, energi og transport.

EU legger også opp til enklere og raskere sertifisering av digitale produkter og tjenester, samt tydeligere regler for virksomheter som må følge cybersikkerhetskrav. For Norge er dette særlig relevant fordi tiltakene er merket som EØS-relevante. Det betyr at de i stor grad kan bli en del av norsk regelverk. Samtidig har Nasjonal Sikkerhetsmyndighet hatt på høring et forslag til forskrift om cybersikkerhetssertifisering som gjennomfører EUs cybersikkerhetsforordning fra 2019. Dette viser at Norge er i ferd med å tilpasse seg gjeldende EU-regler på området.

Som et ledd i arbeidet med klareringsløftet er det besluttet at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet skal opprette en felles sivil-militær klareringsmyndighet, forutsatt Stortingets samtykke til justering av sikkerhetsloven § 8-16. Den nye klareringsmyndigheten vil bestå av Sivil klareringsmyndighet (SKM), klareringssakene til Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og enkelte brukernære oppgaver innen klarering fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) – og vil være direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

– Regjeringen er opptatt av å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker og at vi skal ha et klareringsinstitutt rustet for fremtiden. Vi vil derfor sende nødvendige endringer i sikkerhetsloven på høring, slik at omorganiseringen kan gjennomføres så raskt som mulig, sier justis- og beredskapsministeren i regjeringens pressemelding.

Det nye direktoratet får navnet Klareringsdirektoratet (KDIR) og skal etter planen lokaliseres i Moss innen 1. januar 2027. Et forslag til endringer i sikkerhetsloven § 8-16 og klareringsforskriften § 1 ble sendt på høring 23. januar 2026. Det ble inngitt en rekke høringssvar til forslaget, som foreløpig er under behandling. Flere høringsinstanser stiller seg positive til forslaget om sammenslåing av klareringsmyndighetene, samtidig som de peker på viktigheten av å sørge for at dette bedrer eksisterende utfordringer i klareringsprosesser, slik som lang saksbehandlingstid. Andre har spilt inn de ikke anser tiltaket som egnet for å løse utfordringer knyttet til klarering av personell etter sikkerhetsloven.

Skyggeflåten er en betegnelse som brukes om eldre fartøyer som har som formål å unngå sanksjoner, og som derfor opererer med uklare eierforhold, utilstrekkelig forsikring og tidvis bruk av falske eller villedende flagg. I møte med denne typen utfordringer, innførte Norge den 11. august 2025 et midlertidig tiltak i norsk økonomisk sone der utenlandskregistrerte oljetankskip kalles opp og bes om frivillig å oppgi forsikringsinformasjon. Tiltakets formål er å redusere miljørisiko og samtidig bidra til å motvirke skyggeflåtetrafikk.

Praksisen ble opprinnelig innført for seks måneder, men regjeringen har nå besluttet at de skal videreføre tiltaket – uten tidsbegrensning. Kystverket har ansvaret for å kalle opp aktuelle fartøy, mens Sjøfartsdirektoratet kontrollerer forsikringsinformasjon. – Oppkallingene har gitt oss verdifull innsikt i skyggeflåtens aktivitet, spesielt når det gjelder uavklarte forsikringsforhold og falske flagg. Denne kunnskapen er viktig for å bygge en robust og langsiktig innsats mot skyggeflåten. Informasjonen er også etterspurt av andre land, som bruker den i arbeidet med å bygge bevisgrunnlag for listeføring av fartøy, sier fiskeri- og havministeren i regjeringens pressemelding.

Norge har gjennomført EUs 19. sanksjonspakke mot Russland i norsk rett. Sanksjonene trådte i kraft 27. mars 2026, etter at Norge den 7. november 2025 sluttet seg til pakken politisk. Tiltakene bygger på EUs vedtak av 23. oktober 2025, og innebærer både nye og skjerpende restriksjoner i møte med Russlands fortsatte krigføring i Ukraina. Sanksjonspakken retter seg særlig mot energi- og finanssektoren, og omfatter blant annet ytterligere tiltak mot russiske banker og kryptobørser. Pakken inneholder også tiltak som skal motvirke omgåelse, samt flere begrensninger knyttet til levering av tjenester til Russlands regjering. Reiserestriksjoner og økonomiske frystiltak mot nye personer og enheter, samt listeføring av 117 nye skyggeflåter, ble gjennomført den 18. november 2025.

Den 6. februar 2026 la EU-kommisjonen frem et forslag til en 20. sanksjonspakke mot Russland. Forslaget innebærer en innstramming innenfor blant annet energisektoren, finansielle tjenester og handel.

Innenfor energisektoren foreslår EU-kommisjonen et fullt forbud mot å yte maritime tjenester til skip som frakter russisk olje. Etter dagens regelverk er slike tjenester forbudt, med mindre råoljen eller petroleumsprodukter er kjøpt under et oljepristak. Dersom den 20. sanksjonspakken godkjennes, innføres det et totalforbud mot å yte slike tjenester. Ettersom shipping er en global næring, foreslås det at totalforbudet innføres i alle G7 landene. EU-kommisjonen foreslår også ytterligere tiltak rettet mot skyggeflåten, ved å listeføre 43 nye fartøy.

Sanksjonspakken inneholder også tiltak knyttet til finanssektoren, hvor blant annet ytterligere 20 russiske regionale banker skal listeføres. I tillegg foreslås det tiltak rettet mot kryptovalutaer og selskaper som handler slike aktiva, samt mot plattformer som muliggjør kryptohandel.

Ettersom omgåelse av sanksjoner utgjør et stadig større problem, foreslår EU å for første gang innføre et anti-omgåelsesverktøy, ved å forby eksport av datastyrte maskiner og radioer til jurisdiksjoner der det vurderes som høy risiko for at produktene re-eksporteres til Russland. Prosessen rundt den 20. sanksjonspakken viser at sanksjonspolitikk er tett knyttet til intern EU-politikk og energisikkerhet. EU hadde som mål å vedta pakken innen 24. februar 2026, på dagen som markerer fireårsdagen for krigsutbruddet i Ukrainia. Ungarn har imidlertid varslet veto, og begrunner dette med stans i oljetransporten til Ungarn og Slovakia, gjennom Drusjba-ledningen. Ukraina opplyser på sin side at rørledningen er stengt som følge av skader etter et russisk angrep i slutten av januar. Ungarns motstand gjør det derfor uklart når sanksjonspakken eventuelt vil gjennomføres i EU og i norsk rett.

EUs sanksjonsregime rettet mot menneskerettighetsbrudd i Iran ble først innført i 2011. Den 29. januar 2026 vedtok EUs ministerråd nye sanksjoner mot landet. Bakgrunnen for sanksjonene er alvorlige menneskerettighetsbrudd og Irans fortsatt støtte til Russlands angrepskrig mot Ukraina.

EU har vedtatt sanksjoner mot ytterligere 15 personer og 6 enheter som de mener er ansvarlige for massedrapene i Iran. EUs sanksjoner mot Iran omfatter nå totalt 275 personer og 50 enheter. Tiltakene omfatter frysing av verdier, innreiseforbud til EU og forbud mot å tilgjengeliggjøre midler eller økonomiske ressurser for dem som står på sanksjonslisten. I tillegg videreføres et forbud mot eksport til Iran av utstyr som brukes til intern undertrykking, inkludert utstyr for overvåkning av telekommunikasjon.

I tillegg til massedrapene i Iran fremhever EU at Irans militære støtte til Russland utgjør en direkte trussel mot EUs sikkerhet. Det er derfor også innført sanksjoner mot fire personer og seks enheter som knytter seg til den militære støtten. Den norske regjeringen har varslet at Norge vil slutte seg til EUs sanksjoner.

Den 8. januar 2026 oppdaterte Utenriksdepartementet eksportkontrollforskriftens varelister. Endringen innebærer at liste II (flerbruksvarer) nå omfatter flere avanserte teknologier, i tråd med EUs nylige reviderte dual-use-liste. Samtidig er Norges nasjonale kontrolliste (liste III) innarbeidet i liste II.

Den nasjonale kontrollisten (liste III) ble opprettet høsten 2024, og er ment for teknologi som ennå ikke er internasjonalt kontrollert. Selv om listen nå er tom, opplyser Utenriksdepartementet at den foreløpig opprettholdes, slik at den kan tas i bruk igjen ved senere behov. Norske eksportører bør løpende følge endringer i varelistene og sikre korrekt klassifisering, ettersom oppdateringene kan utløse lisensplikt og nye etterlevelseskrav.

Den 13. november inviterer Wiersholm til Oslo Compliance Forum 2026 på Nasjonalmuseet i Oslo.

Oslo Compliance Forum ble etablert av Wiersholm i 2013 for å skape en møteplass for myndigheter og virksomheter for å diskutere de mest sentrale aktuelle temaene på compliance-området. Den gang var det korrupsjonssakene som var de sentrale, men med tiden har dette blitt en viktig arena for et bredt spekter av compliance-problemstillinger. Mer informasjon om årets program og påmelding kommer snart.

Den 5. juni 2026 inviterer Wiersholm til et heldagskurs i forvaltningssanksjonsrett.

Tradisjonelt har overtredelse av forvaltningsrettslige handlingsnormer vært kriminalisert og håndhevet av strafferettssystemet. De siste 10-15 årene har imidlertid forvaltningen selv i stadig større grad overtatt pønal sanksjonering av forvaltningsrettslige handlingsnormer. Ved inngangen til 2026 var det cirka 100 ulike forvaltningslover som hjemlet ileggelse av forvaltningssanksjoner. Flere nye hjemler er på vei.

Bruken av forvaltningsanksjoner reiser flere felles rettslige spørsmål. Disse temaene utgjør sammen et nytt fagområde, forvaltningssanksjonsrett.

Dette kurset gir en innføring i de mest sentrale delene av forvaltningssanksjonsretten og passer for alle som arbeider med forvaltningssanksjonsrett i offentlig forvaltning, advokater, dommere og akademia. Kurset er også godkjent som etterutdanning for advokater. Mer informasjon om kurset og påmelding kommer snart