ESG og Compliance Q4 2025

Miljødirektoratet har nylig lagt frem et forslag til ny forskrift om utvidet produsentansvar for tekstiler som skal gjelde fra 1. januar 2027. Forslaget bygger på EUs siste endring av rammedirektivet om avfall, som pålegger medlemslandene å innføre utvidet produsentansvar for tekstiler. Dette markerer et viktig steg i arbeidet mot en mer sirkulær økonomi, der produsenter får et større ansvar for produktene de setter på markedet- også etter at de er blitt avfall.

Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører må finansiere innsamling, ombruk, gjenvinning og forsvarlig håndtering av produktene de selger. Utvidet produsentansvar har lenge vært etablert for produkter som emballasje, elektriske og elektroniske produkter, kjøretøy, batterier, PCB-holdige isolerglassruter og dekk. Miljødirektoratets forslag omfatter nå også klær, sko og husholdningstekstiler. Bedrifter som selger klær til norske forbrukere gjennom netthandel, vil også omfattes.

Formålet er å flytte kostnadene og ansvaret fra samfunnet til produsentene, og samtidig gi økonomiske insentiver til å produsere mer holdbare, reparerbare og resirkulerbare produkter. Forslaget skal bidra til å redusere mengden tekstiler som kastes, slik at ressurser spares og utslipp kuttes. Produsenter vil bli pålagt å delta i godkjente produsentansvarsordninger, betale for innsamling og behandling av tekstilavfall, og rapportere om mengder og materialstrømmer. For produsenter betyr dette nye administrative og økonomiske forpliktelser.

Forslaget er sendt til Klima- og miljødepartementet, og skal snart ut på høring. Miljødirektoratet legger vekt på at ordningen skal utformes gradvis, slik at næringen får tid til å tilpasse seg kravene og bygge opp nødvendige strukturer.

Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) avsa den 28. oktober 2025 dom i den mye omtalte klimasaken Greenpeace Nordic mfl. mot Norge.

EMD konkluderte med at statens tildeling av ti oljelisenser i Barentshavet i 2016 ikke innebærer brudd på retten til respekt for privatliv og familieliv etter EMK artikkel 8. Samtidig gir dommen klare føringer for hvordan stater må håndtere klimaeffekter ved petroleumsvirksomhet. Et viktig poeng er at klimakonsekvensene av olje- og gassprosjekter må utredes grundig før produksjon settes i gang.

Bakgrunnen for saken er statens tildeling av utvinningstillatelser i sårbare områder i Arktis i den 23. konsesjonsrunden i 2016. Tildelingen ble bestridt for norske domstoler av flere miljøorganisasjoner, som tapte saken i Høyesterett i 2020. Deretter brakte Greenpeace Nordic, Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister saken inn for EMD i Strasbourg.

Et prosessuelt spørsmål i saken var hvem som kunne anses som «offer» etter EMK. De seks unge klimaaktivistene fikk ikke status som ofre, fordi de ikke oppfylte de strenge vilkårene EMD tidligere har oppstilt i KlimaSeniorinnen-saken mot Sveits. Derimot fikk organisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace Nordic partsadgang.

På det materielle planet bygger EMD videre på KlimaSeniorinnen-dommen, der det ble fastslått at stater etter EMK artikkel 8 har en forpliktelse til å beskytte borgere dersom liv og helse er i fare som følge av klimarisiko. I saken mot Norge klargjør domstolen at disse forpliktelsene også omfatter petroleumslisenser. Begrunnelsen er at slike lisenser typisk leder til produksjon av fossile brensler, som igjen er både Norges viktigste kilde til utslipp og den viktigste årsaken til klimaendringer globalt. EMD slår fast at det foreligger en «sufficiently close link» mellom lisensvedtak og risikoen for at klimaendringer påvirker enkeltpersoners rettigheter. Dermed utvides ansvaret fra å gjelde territorielle utslipp til også å omfatte forbrenningsutslipp.

Dommen fra EMD inneholder også tydelige krav til konsekvensutredning av klimavirkninger ved petroleumsprosjekter. EMD slår fast at stater må sørge for “an adequate, timely and comprehensive environmental impact assessment in good faith and based on the best available science”, før prosjekter som kan bidra til klimaendringer, blir godkjent. Domstolen åpner opp for at en slik vurdering kan foretas på en senere stadier i prosessen, som ved godkjenning av plan for utbygging og drift, slik som den norske modellen legger opp til. Forutsetningen er likevel at myndighetene faktisk kan og vil avslå prosjekter på dette stadiet dersom klimakonsekvensene ikke er forsvarlig utredet eller vurdert.

Når det gjelder innholdet i konsekvensutredningen, oppstiller domstolen noen minimumskrav. Vurderingene må blant annet omfatte både utslipp fra produksjonensfasen og de etterfølgende forbrenningsutslippene, vurdert opp mot statens forpliktelser etter internasjonal klimarett. Videre understreker dommen at myndighetene ikke kan vurdere utslipp fra olje- og gass prosjekter isolert, men må se de samlede utslippene opp mot klimaforpliktelsene.

Avgjørelsen er viktig fordi den bekrefter at menneskerettighetene setter rettslige grenser for staters produksjon av fossile brensler, særlig gjennom krav til konsekvensutredninger. Avgjørelsen kan få betydning for både pågående og fremtidige saker om petroleumstillatelser, selv om retten ikke fullt ut avklarer når stater er rettslig forpliktet til å nekte eller trekke tilbake slike lisenser.  

I en prinsipiell rettssak om klimaansvar og norsk petroleumsforvaltning har Greenpeace og Natur og Ungdom fått fullt gjennomslag i Borgarting lagmannsrett mot staten. Dommen falt 14. november 2025 og gjelder godkjenning av utbygging og drift for de tre olje- og gassfeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil i Nordsjøen. Lagmannsretten konkluderer med at klimavirkningene av forbrenningsutslippene fra feltene ikke er tilstrekkelig utredet eller vurdert. Konsekvensutredningene som lå til grunn for godkjenningene er derfor kjent ugyldige. Miljøorganisasjonene omtaler dommen som en seier for mennesker, natur og klima.

Miljøorganisasjonenes representant, advokat Jenny Sandvig, uttaler at all utbygging og drift nå skjer på selskapenes egen risiko. Samtidig understreker regjeringsadvokaten, som fører saken på vegne av staten, at lagmannsretten ikke har beordret stans i aktiviteten på disse feltene. Produksjonen på Breidablikk og Tyrving, som allerede er i drift, samt den pågående utbyggingen av Yggdrasil, kan derfor fortsette inntil videre. Staten pålegges likevel å behandle nye og mer omfattende konsekvensutredninger for disse tre feltene innen seks måneder. Dommen legger dermed opp til strengere krav til utredningene enn det som tidligere har vært lagt til grunn.

Domsslutningen kommer etter en lang prosess gjennom flere rettsinstanser. Miljøorganisasjonene vant først frem i Oslo tingrett i 2023, der godkjennelsene også ble kjent ugyldige og det blir gitt midlertidig forføyning mot nye vedtak. Spørsmålet om forføyning har siden vært behandlet separat i lagmannsretten og i Høyesterett, samtidig som Efta-domstolen i Luxemburg har gitt en rådgivende uttalelse som støttet krav om utredning av global klimaskade før åpning av nye felt. Nå er hovedspørsmålet om gyldigheten av tillatelsene og spørsmålet om midlertidig stans samlet vurdert i Borgarting. Staten har varslet en grundig ankevurdering og legger til grunn at Høyesterett på sikt bør avklare de rettslige rammene for slike klimarelaterte utbyggingsvedtak.

Saken er tidligere omtalt i Wiersholms nyhetsbrev fra Q1 2025.

Europaparlamentet og Rådet i EU kom den 9. desember 2025 til foreløpig politisk enighet om Omnibus I, et forenklingsforslag som retter seg mot EUs regelverk for bærekraft, særlig Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD). Formålet er å forenkle kravene til selskapenes bærekraftsrapportering og aktsomhetsvurderinger. Avtalen må formelt godkjennes av begge institusjoner før den er endelig. Den 16. desember 2025 godkjente Europaparlamentet avtalen, og det gjenstår nå kun formell godkjennelse fra medlemsstatene i Rådet før den kan tre i kraft.

For CSRD innebærer den politiske enigheten at betydelig færre selskaper vil omfattes av kravene om bærekraftsrapportering. Direktivet skal etter forslaget bare gjelde selskaper med mer enn 1000 heltidsansatte og en nettoomsetning på minst 450 millioner euro. Videre skal børsnoterte små og mellomstore selskaper tas helt ut av virkeområdet.

Når det gjelder CSDDD, er partene enige om at direktivet skal avgrenses til selskaper med mer enn 5000 heltidsansatte og en global nettoomsetning på minst 1,5 milliarder euro. Samtidig legges det opp til en vesentlig lemping av enkelte krav. Plikten til å vedta og offentliggjøre en klimatransisjonsplan fjernes. Videre forenkles sanksjonsregimet ved at gebyrer begrenses til maksimalt 3 prosent av global omsetning.

Regjeringen la i november frem forslag til endringer i lovverket for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet. Formålet er å gjøre det enklere å reagere strafferettslig mot brudd på regler som skal beskytte natur, dyreliv og kulturarv, samt å sikre at også mindre alvorlige overtredelser blir fulgt opp på en mer effektiv måte. Forslagene er en del av oppfølgingen av stortingsmeldingen Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkriminalitet. Forslaget er sendt på høring med høringsfrist den 25. februar 2026.

Stortingsmeldingen gir en helhetlig fremstilling av regjeringens politikk for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet, både nasjonalt og internasjonalt. Målet er å redusere den negative påvirkningen miljøkriminalitet har på klima, miljø og kulturmiljø på tvers av sektorer.

Økokrim har nylig publisert en trusselvurdering av miljøkriminalitet. Vurderingen viser blant annet at ulovlig fiske og jakt på rødlistede rovdyr fortsatt forekommer i stor grad, og at omfanget av internasjonal miljøkriminalitet er økende. Slike lovbrudd begås ofte i lite befolkede områder, noe som gjør dem vanskelige å avdekke. Samtidig kan konsekvensene være alvorlige og langvarige.

Blant forslagene fra regjeringen om å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet er følgende endringer:

• Å heve strafferammene
• Gi bedre verktøy for å avdekke og følge opp brudd på regelverket.
• Å tilpasse straffebestemmelsene om kulturmiljøkriminalitet til dagens kriminalitetsbilde.

Regjeringen ønsker med dette å sende et klart signal om at både miljøkriminalitet og kulturmiljøkriminalitet skal tas på alvor.

Nye Veier AS fikk i midten av oktober 2025 en foretaksstraff på en million kroner for brudd på naturmangfoldloven. Økokrim har i sitt fagblad, Miljøkrim fra desember 2025, omtalt saken.

Årsaken til boten er at selskapet skal ha overskredet rammene for gitt dispensasjon. Selskapet hadde tidligere fått dispensasjon fra vernebestemmelsene for Blekebakken og Frierflogene naturreservater i forbindelse med byggingen av Grenlandsbruen på E18 i Porsgrunn kommune. Etterforskning utført av miljøteamet i Sør-Øst politidistrikt avdekket at inngrepene i naturreservatene gikk utover det dispensasjonen tillot. To områder i naturreservatene, med et samlet areal på om lag 200 kvadratmeter, ble skadet. Flere eiketrær ble fjernet, og masser som jord, slam, stein og stubber ble dumpet i områder med svært høy verneverdi og kjente forekomster av rødlistede arter.

Nye Veier har vedtatt straffen.

Avskogingsforordningen skulle opprinnelig tre i kraft 30. desember 2025. EU-kommisjonen varslet imidlertid i september i 2025 at forordningen kan bli utsatt med ytterligere ett år, som omtalt i Wiersholms nyhetsbrev fra Q3 2025. Den 18. desember 2025 vedtok Rådet formelt en målrettet revisjon av forordningen, med sikte på å forenkle gjennomføringen og sikre at aktører er tilstrekkelig forberedt.

For store bedrifter utsettes forordningen med ett år, og ett og et halvt år for små og mellomstore bedrifter.  For å redusere den administrative belastningen for aktører, er enkelte trykte produkter, som bøker, aviser og trykte bilder tatt ut av regelverkets virkeområde. 

Revisjonen pålegger også Europakommisjonen å evaluere og gjennomgå regelverket, og fremlegge en rapport innen 30. april 2026. Kommisjonen skal vurdere forordningens effekt og se om ytterligere forenklinger bør innføres.

Den 20. november 2025 la Europakommisjonen frem et forslag til endringer i offentliggjøringsforordningen (SFDR), som regulerer hvordan aktører i finanssektoren skal gi bærekraftsrelatert informasjon til sluttinvestor. Formålet med regelverket er å styrke åpenheten i markedet og gjøre det lettere for investorer å vurdere bærekraftsforhold ved finansielle produkter.  SFDR er gjennomført i norsk rett gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv.

Endringsforslaget inngår i EUs arbeid med forenklinger på bærekraftsområdet og tar sikte på både å redusere rapporteringsbyrden for aktørene og gjøre informasjonen mer forståelig og sammenliknbar for sluttinvestorer. Kommisjonens forslag går blant annet ut på at visse opplysningskrav på foretaksnivå fjernes, at opplysningskrav på produktnivå reduseres, og at det innføres et kategorisystem for produkter som markedsføres med bærekraftsegenskaper. Forslaget innebærer også endringer i hvem som omfattes av regelverket, herunder at finansrådgivere ikke lenger omfattes og at enkelte porteføljeforvaltere tas ut av definisjonen av finansmarkedsdeltakere. Forslaget skal nå behandles av Rådet og Europaparlamentet. Finansdepartementet har invitert norske interessenter til å gi innspill til prosessen.

Du kan lese mer om Kommisjonens konkrete forslag her.

Norge styrker internasjonalt antikorrupsjonsarbeid gjennom ny veiledning, en FN-resolusjon og et styrket samarbeid med Transparency International. Arbeidet er forankret i klare mål i utenriks- og utviklingspolitikken: å styrke demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, fremme bærekraftig utvikling, bekjempe ulikhet og bidra til økt likestilling. For å nå disse målene må innsatsen rettes mot årsakene til svakt styresett og korrupsjon.

Norge har, i samarbeid med Albania, Ghana og Mongolia, tatt initiativ til en FN-resolusjon som tar sikte på å styrke åpenheten rundt finansiering av politiske partier. Resolusjonen legger vekt på behovet for klarere regelverk og mer effektivt tilsyn, og har som mål å gi land praktiske virkemidler for å sikre innsyn og integritet i politiske prosesser. Samtidig inngår regjeringen en ny samarbeidsavtale med Transparency International, som bidrar til økt åpenhet gjennom forskning, avdekking av kritikkverdige forhold og målrettet påvirkningsarbeid.

Den 12. desember 2025 kom forbrukertilsynet med en oppdatert veiledning for aktsomhetsvurderinger under åpenhetsloven. Åpenhetsloven har nå vært i kraft i tre og et halvt år, og Forbrukertilsynet har i denne perioden utredet problemstillinger, publisert veiledning, behandlet saker og gjennomført kontroller. Den oppdaterte veiledningen er særlig relevant for de større virksomhetene i Norge som omfattes av åpenhetsloven- i dag om lag 9000 virksomheter.

Bakgrunnen for revisjonen er at mange virksomheter har etterspurt mer praktiske eksempler, spesielt knyttet til hva som anses som gode, risikobaserte aktsomhetsvurderinger. Den oppdaterte veilederen inneholder derfor flere konkrete eksempler, praktiske råd og presiseringer om hvordan man kan gjennomføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger, hvorfor god interessedialog er viktig, og hvordan virksomheter kan stille realistiske og rettferdige krav til leverandører. Veiledningen bygger blant annet på erfaringer fra dialog med virksomheter, sivilsamfunn og andre aktører. Målet er å gi virksomheter et bedre grunnlag for å forstå og etterleve lovens krav i praksis.

Veiledningen presiserer at aktsomhetsvurderinger ikke krever fullstendig oversikt over alle leverandører. I stedet anbefales en overordnet risikokartlegging for å identifisere de mest alvorlige risikoområdene, som deretter vurderes nærmere. Veiledningen nyanserer også bruken av generelle spørreskjemaer, og understreker behovet for målrettede metoder som faktisk gir relevant beslutningsgrunnlag. Forbrukertilsynet har delt trinn 2 (om kartlegging og vurdering av negative konsekvenser) inn i fire faser for å tydeliggjøre forholdet mellom kartlegging, vurdering og prioritering av negativ påvirkning.

Videre tydeliggjør veiledningen hvordan virksomhetens tilknytning til negativ påvirkning påvirker ansvar og forventede tiltak. Det skilles mellom å ha forårsaket, bidratt til eller være direkte tilknyttet til negativ påvirkning gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere. Det understrekes at graden av ansvar øker jo nærmere virksomheten står forholdet. Samtidig fremheves betydningen av realistiske og rettferdige krav til leverandører, samt at egen praksis- som korte frister og press på pris- kan motvirke ansvarlighetsarbeidet. I noen situasjoner vil samarbeid, støtte og kapasitetsbygging være mer egnet til å oppnå reelle forbedringer, enn ensidige, strenge krav. Den oppdaterte veiledningen gir mer informasjon om hvordan forventninger kan innarbeides i avtaler og hvordan negativ påvirkning kan håndteres i praksis.

Den 14. november 2025 la regjeringen frem et forslag om endringer i sikkerhetsloven kapittel 8 om personellsikkerhet. Lovforslaget retter seg særlig mot reglene om opplysningsplikt ved autorisasjon, og innebærer både en tydeliggjøring av adgangen til å gi forskrift om krav til egenopplysninger og en lovfesting av en forutgående opplysningsplikt for den som skal autoriseres.

En sentral del av forslaget er presiseringen av forskriftshjemmelen i sikkerhetsloven § 8-9 fjerde ledd. Det skal gå klart frem av bestemmelsen at det kan gis forskrift om hvilke egenopplysninger som kan kreves innhentet i forbindelse med autorisasjon. Ett av flere hensyn for den nærmere reguleringen av egenopplysningskravene vil være at autorisasjon for BEGRENSET skal reguleres på et nivå som reflekterer at dette er det laveste graderingsnivået etter sikkerhetsloven.

Videre foreslår regjeringen å lovfeste en forutgående opplysningsplikt i sikkerhetsloven § 8-11 for den som skal autoriseres, samt å tydeliggjøre hvem varslingsplikten gjelder for. En slik opplysningsplikt innebærer at den enkelte får et klart rettslig ansvar for å gi relevante opplysninger før autorisasjon besluttes, og at det samtidig klargjøres hvilke aktører som har plikt til å varsle om forhold som kan ha betydning for autorisasjonen.

Forslagene vil gjelde autorisasjon på alle graderingsnivåer, men vil særlig få betydning for autorisasjon for BEGRENSET. For dette nivået er det i dag ikke krav om en forutgående prosess med sikkerhetsklarering, og autorisasjonsprosessen er dermed mindre detaljregulert enn for høyere graderingsnivåer.

Regjeringen styrker nå beredskapen mot ulovlig droneflyging som en del av den nye «Plan for Norge». I en sikkerhetspolitisk situasjon som beskrives som den mest alvorlige siden andre verdenskrig, ønsker regjeringen å stå bedre rustet mot trusler som etterretning, sabotasje og annen kriminalitet der droner kan brukes som virkemiddel. Selv om mye av ulovlig droneflyging i dag handler om uansvarlig hobbybruk i restriksjonsområder, understreker regjeringen at risikoen for mer alvorlig misbruk ikke kan undervurderes.

Som et sentralt tiltak opprettes et nasjonalt kompetansesenter mot ulovlig droneflyging i politiet. Senteret skal etableres ved politiets beredskapssenter på Taraldrud og fungere som en felles arena for kunnskapsdeling, rådgivning og informasjon om risikoreduserende tiltak. Politiet vil lede arbeidet, men relevante virksomheter med kompetanse på droneflyging vil bli trukket aktivt inn i samarbeidet. Målet er å styrke den samlede nasjonale evnen til å forebygge, avdekke og håndtere ulovlig droneaktivitet på tvers av sektorer.

Regjeringen følger også opp med konkrete økonomiske virkemidler. I nysalderingen av budsjettet er politiets rammer økt med om lag 30 millioner kroner øremerket investeringer i materiell mot ulovlig droneaktivitet. Samtidig vurderes endringer i regelverket. Samferdselsdepartementet vil, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, utrede om Luftfartstilsynet skal få myndighet til å ilegge straff ved forenklet forelegg for mindre alvorlige brudd på droneregelverket. Dette kan gjøre det enklere og raskere å reagere på regelbrudd, og bidra til bedre etterlevelse i markedet.

Departementene vil også se nærmere på ytterligere reguleringstiltak. Blant annet skal det utredes om det bør innføres plikt til å benytte fjernidentifisering på droner som i dag ikke er omfattet av slike krav, og om det er behov for å innføre registreringsplikt for alle droner. Slike tiltak vil kunne gjøre det lettere å spore operatører, øke ansvarliggjøringen og redusere rommet for anonym, ulovlig bruk.

Gjennom disse tiltakene legger regjeringen opp til en tydelig styrking av både beredskap, regelverk og praktisk håndtering av ulovlig droneflyging. Ambisjonen er å møte en mer sammensatt trusselhverdag med bedre koordinering, tydeligere ansvarslinjer og mer målrettede virkemidler – til vern om nasjonal sikkerhet, kritisk infrastruktur og befolkningens trygghet.

Den 27. oktober 2025 innførte Norge en ny sanksjonspakke mot Russland i norsk rett, i tråd med EUs 18. sanksjonspakke. Sanksjonspakken retter seg særlig mot den russiske skyggeflåten, bank- og energisektoren, samt tiltak for å motvirke omgåelse av sanksjonsregelverket. 

Et viktig tiltak for å motvirke omgåelse er den nye «catch-all» bestemmelsen i forskriftens § 16a tredje ledd. Bestemmelsen gir myndighetene adgang til å kreve tillatelse for eksport av visse varer til tredjeland, dersom myndighetene har informasjon som tilsier at det er risiko for at varen kan bli omdirigert til Russland eller til russisk sluttbruker. Bestemmelse er ment som et målrettet virkemiddel for å avdekke og hindre omgåelse av sanksjonene. Kravet om tillatelse vil bare bli utløst i enkeltsaker der myndighetene sitter på troverdig informasjon om slik risiko.

Du kan lese mer om den 18. sanksjonspakken på DEKSAs hjemmeside.

EU vurderer nå å innføre ytterligere sanksjoner mot Iran som følge av den pågående situasjonen i landet, opplyser EUs utenrikspolitiske sjef, Kaja Kallas.

Iran har de siste 18 dagene vært preget av omfattende massedemonstrasjoner rettet mot det sittende regimet. Ifølge Iran Human Rights (IHR) skal minst 3 428 demonstranter ha blitt drept, og over 10 000 personer arrestert.

EU har allerede innført omfattende sanksjoner mot Iran, blant annet rettet mot personer og aktører ansvarlige for menneskerettighetsbrudd og intern undertrykking, samt mot iranske droner og missiler knyttet til Russlands krig mot Ukraina og Irans atomrelaterte aktiviteter.Norge har gjennomført sentrale EU-sanksjonsregimer i norsk rett, gjennom Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran. Den fortsatte og eskalerende volden mot sivile har imidlertid ført til at EU nå vurderer om ytterligere tiltak er nødvendige.