RME anbefaler nytt tilknytningsbidrag og avslutning av elsertifikatordningen – Northern Lights-anleggene er ferdigstilt og i drift
Denne uken har energisektoren fått flere viktige avklaringer fra myndighetene. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) anbefaler et nytt, standardisert system for tilknytningsbidrag som skal gi enklere, mer rettferdige og forutsigbare rammer for nettilknytning. Samtidig foreslår NVE å avslutte elsertifikatordningen tidligere enn planlagt, for å redusere kostnader for både bransjen og strømkundene. I tillegg har Northern Lights nå ferdigstilt sine anlegg for CO₂-transport og -lagring, og prosjektet går inn i driftsfase – et historisk steg for norsk klimapolitikk og industri. Les mer om dette og få våre vurderinger i denne ukens nyhetsbrev.
RME anbefaler nytt tilknytningsbidrag
Reguleringsmyndigheten for energi («RME«) la mandag 3. november 2025 fram en rapport til Energidepartementet med forslag til endringer i reglene for anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet. De nåværende reglene er kompliserte, og de får kritikk både fra nettselskaper og kunder. Mange synes det er vanskelig å forstå hvordan kostnadene fordeles, prissignalene kommer for sent, og like kunder behandles ulikt. Flere mener at dette gir dårlig ressursbruk og hemmer veksten i samfunnet. Derfor ba Energidepartementet i november 2024 RME om å foreslå et bedre system.
I rapporten har RME vurdert tre alternative modeller for fremtidens anleggsbidrag:
- Kostnadskatalog – der kundene betaler anleggsbidrag ut fra standard satser for de investeringene de selv utløser.
- Tilknytningsbidrag ved nettbegrensning – hvor kunder betaler hvis det ikke er kapasitet i eksisterende nett, basert på hvilke komponentkategorier som er begrensende.
- Tilknytningsbidrag – hvor alle som ber om tilknytning eller økt kapasitet betaler en standard sats per MW etterspurt effekt, uavhengig av om det konkret utløses nye investeringer eller ikke. Satsene er like for hele landet.
Etter en grundig sammenligning anbefaler RME nå å erstatte dagens system med et standardisert tilknytningsbidrag for alle kunder med avtalt kapasitet over 1 MW i regional- og transmisjonsnettet. Her betaler alle disse en fast sats per MW, uansett hvor i landet de knytter seg til, og uavhengig av om det på kort sikt faktisk må bygges ut nytt nett eller ikke. Kundespesifikke nettanlegg må i tillegg betales av den enkelte kunde etter samme regler som i dag.
Hovedbegrunnelsen for å velge denne modellen er at det er den samlede etterspørselen fra alle kundene over tid som utløser behovet for ny kapasitet i nettet – ikke bare den ene «siste kunden» i køen. Dagens praksis gjør at enkelte kunder må bære en urimelig stor kostnad fordi de trykker på knappen rett før nettet må forsterkes, mens andre får tilgang til samme ressurs gratis. Derfor mener RME at alle som faktisk tar opp kapasitet bør være med og betale for fellestiltaket, og at et standardisert system gir et langt mer rettferdig og forutsigbart grunnlag for investeringer, både for kunde og nettselskap. Det skaper også mindre administrasjonsarbeid og reduserer risikoen for tvister, fordi satsene bestemmes nasjonalt og reglene er like overalt.
En annen viktig årsak til anbefalingen er behovet for å gi klarere prissignaler tidligere i prosessen. I dag settes anleggsbidrag ofte sent, når mange allerede har brukt tid og ressurser på søknaden – og usikkerheten rundt hva man faktisk må betale gjør det vanskelig å ta investeringsbeslutning. Med et nasjonalt tilknytningsbidrag vet kundene tidlig hva det koster å bruke mer kapasitet, og nettselskapet kan raskt luke ut prosjekter uten reell betalingsvilje. Slik kan ventelister og kapasitetskøer kortes ned, og ressursene frigjøres til de prosjektene som faktisk realiseres. Dette er også avgjørende fordi nettet nærmer seg fullt mange steder, og etterspørselen øker. Forenkling, forutsigbarhet og gode etableringssignaler trekkes frem som klare fordeler.
RME anbefaler i tillegg at betalingen for nettutredninger bakes inn i det standardiserte tilknytningsbidraget, for ytterligere forenkling. De anbefaler ikke et eget behandlingsgebyr for administrative kostnader i tilknytningsprosessen når tilknytningsbidrag blir modellen, fordi betalingen vil komme svært tidlig og dermed allerede gi nødvendig prissignal. Dette er annerledes enn om dagens system hadde blitt videreført.
For anleggsbidrag i distribusjonsnettet, foreslår RME ingen endring nå, men de mener dette bør vurderes nærmere etter erfaring med nytt regime for regional- og transmisjonsnett. Det er fortsatt viktig at lokaliseringssignaler gjennom faktiske tilpasningskostnader, ledetid og områdepris beholdes på de lavere nettnivåene. | Europower | Europower | RME
NVE anbefaler en tidlig avslutning av elsertifikatordningen
I 2012 ble elsertifikatordningen innført i Norge og Sverige for å finansiere og stimulere til produksjon av ny fornybar kraft ved at produsentene får elsertifikater for produsert strøm. Salg av disse har gitt produsentene ekstrainntekt i tillegg til strømprisen. Allerede i mars 2021 oppnådde landene det samlede målet om at systemet skulle bidra med totalt 46,4 TWh fornybar kraftproduksjon innen 2030. Markedsprisen på elsertifikater har siden 2018 falt kraftig, ned til 0,36 kr per sertifikat i januar 2025, og nivået ventes å forbli lavt.
I en rapport fra 2022 pekte NVE, i samarbeid med Energimyndigheten i Sverige, på behovet for å vurdere tiltak for elsertifikatordningen mot 2035. Allerede da anbefalte NVE vurdering av tidlig avslutning, da dette kunne redusere kostnadene betydelig for myndigheter, systemaktører og strømkunder. Markedsaktører har også uttalt at tidligere avslutning bør vurderes. På denne bakgrunn fikk NVE 13. desember 2024 i oppdrag fra Energidepartementet å utrede konsekvensene av en mulig tidlig avslutning. Samtidig fikk svenske Energimyndigheten et identisk mandat, og de to institusjonene har samarbeidet tett.
NVE har utredet de juridiske rammene og gjort samfunnsøkonomiske analyser av ulike alternativer for tidlig avslutning. Tre alternativer og et nullalternativ er vurdert:
- Tidlig avslutning uten kompensasjon: Ordningen avsluttes fra 2028 uten kompensasjon til produsentene. Gir størst samfunnsøkonomisk besparelse (anslagsvis 72–81 millioner kroner) ettersom alle administrative kostnader bortfaller.
- Tidlig avslutning med kompensasjon: Produsentene kompenseres for tapte inntekter, basert på dagens lave markedspris minus administrative kostnader. Total kompensasjon anslås til 0–30 millioner kroner, og samfunnsøkonomisk gevinst til 62–77 millioner kroner.
- Komprimering: Ordningen forkortes ved å doble utdelingen av elsertifikater fra 2028 til 2031, slik at produksjonen avsluttes tidligere. Dette gir bare en marginal gevinst (0–6 millioner kroner).
- Nullalternativet: Videreføring uten endring gir ingen samfunnsøkonomisk gevinst, og de samlede administrative kostnadene anslås til rundt 90 millioner kroner.
Utredningen inkluderer markedsstatus, rettslige vurderinger og samfunnsøkonomiske analyser av de ulike alternativene. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse blant aktørene for å vurdere effekter av ulike endringer. NVE fastslår at alle alternativer for tidlig avslutning er juridisk gjennomførbare, også uten kompensasjon, så lenge det skjer i enighet med Sverige.
NVE vurderer komprimeringsalternativet som ressurskrevende og med begrenset samfunnsøkonomisk gevinst. Tidlig avslutning av ordningen, særlig uten kompensasjon til produsentene, vil gi størst økonomisk besparelse for samfunnet, men kan samtidig påvirke sluttbrukernes tillit til kraftbransjen. Utredningen viser at det sannsynligvis lønner seg å avslutte ordningen for de fleste kraftprodusenter, siden de administrative utgiftene nå ofte overstiger inntektene fra elsertifikatene. Flertallet av bransjeaktører, særlig i Norge, støtter tidlig avslutning. NVE påpeker likevel at dersom forutberegnelighet vektlegges høyest, kan nullalternativet videreføres.
NVE sender rapporten til Energidepartementet og anbefaler tidlig avslutning av elsertifikatordningen, og påpeker at videre drift bare påfører aktørene og strømkundene unødvendige kostnader uten å øke produksjonen av fornybar energi. Det foreslås at en politisk vurdering avgjør eventuell kompensasjon, men NVE konkluderer klart med at en tidlig, kompensasjonsfri avslutning er mest lønnsom for bransjen og samfunnet. | NVE
Northern Lights-anleggene er nå ferdigstilt og i driftsfase
Som vi skrev om i vårt nyhetsbrev i uke 26, så har Norge satt i gang verdens første fullskala verdikjede for karbonfangst og -lagring (CCS) gjennom Langskip-prosjektet. Nå har Energidepartementet bekreftet at Northern Lights sine anlegg for transport, mottak, injeksjon og lagring av CO₂ er ferdigstilt. Dette markerer et viktig veiskille: Northern Lights går nå fra etablerings- til driftsfase.
Anlegget i Øygarden går nå inn i en seks måneders innkjøringsperiode, der alle systemene skal testes og optimaliseres. Northern Lights består av flere ledd:
- To spesialbygde CO2-transportskip
- Et mottaksanlegg på land
- Undersjøiske transportrør
- Et injeksjonsanlegg for lagring dypt under havbunnen
I innkjøringsfasen vil Northern Lights motta driftstilskudd fra staten i inntil ti år. Anlegget samarbeider tett med Heidelberg Materials i Breivik, og de første leveransene av sement produsert med karbonfangst er nå sendt ut til kunder i Norge og Europa.
Samtidig har Energidepartementet utvidet både fullmaktene og ansvarsområdet til Gassnova i prosjektet. Gassnova, som er statens foretak for teknologiutvikling innen karbonfangst og -lagring, får nå rollen som hovedkontaktpunkt mellom staten og samarbeidspartnerne Northern Lights JV AS, Heidelberg Materials Sement Norge AS og Hafslund Celsio AS. I tillegg får Gassnova økt myndighet til å følge opp og kontrollere de statlige tilskuddsavtalene. Hensikten med endringene er å sikre en mer effektiv oppfølging og drift av statens støtteordninger for CO₂-håndtering. | Regjeringen
Øvrige nyheter:
- RME har evaluert nettleiemodellen | RME
- Fornybar Norge øker satsingen på fjernvarme | Fornybar Norge
- Innføring av grunnrenteskatt på små kraftverk kveler investeringene | Europower
- Vil flytte kunder som velger Norgespris – nå klages kraftselskapet inn til RME | Europower
Kontaktpersoner
Publisert:
