Revidert nasjonalbudsjett 2017

Skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper

Regjeringen har i dag foreslått at personlige investorer som investerer direkte eller indirekte i oppstartselskaper skal kunne få fradrag for investeringer opptil 500 000 kroner i årlig.

Noen av vilkårene for fradrag som retter seg mot investoren er som følger

• Investeringen må overstige 30 000 kroner;
• Investoren må eie aksjene i minst tre år før realisering; og
• Investoren må ikke allerede være aksjonær i selskapet, eller ikke være eller ha vært ansatt i selskapet i løpet av eiertiden på 3 år. Det er kun første aksjeinnskudd som omfattes av ordningen

Noen av vilkårene for fradrag som retter seg mot selskapet er som følger

• Selskapet det investeres i må være seks år eller yngre;
• Selskapet må ha færre enn 25 ansatte, beregnet ut fra årsverk;
• Selskapets driftsinntekter og balansesum kan ikke overstige 40 millioner kroner;
• Selskapet må ha et årlig lønnsgrunnlag på minst 400 000 kroner;
• Selskapets må hovedsakelig drive aktivitet som ikke er passiv kapitalforvaltning; og
• Selskapet eller konsernet selskapet er del av kan ikke samlet ta imot mer enn 1,5 millioner kroner i fradragsberettigede aksjeinnskudd årlig

Hensikten med skattefradraget er å stimulere investorer til å bidra med mer risikovillig kapital i gründerselskaper, hvilket antas vil være til gavn for det norske næringslivet på sikt.

Departementets forslag bygger på ordningen som allerede eksisterer i Sverige og Storbritannia, og som begge har vært godkjent som lovlig statsstøtte av EU-kommisjonen. Departementets forslag bygger langt på vei på disse ordningene, selv om det er noen mindre differanser i vilkår for fradrag og størrelsen av fradraget.

EFTA må notifiseres og godkjenne ordningen før den trår i kraft, men det tas sikte på at ordningen skal tre i kraft fra 1. juli 2017. Det er beregnet at forslaget innebærer et skattelette på 330 millioner kroner i 2017.

Det er ikke lagt opp til noen overgangsbestemmelser, hvilket innebærer at allerede plasserte investeringer i selskaper hvor vilkårene som nevnt over er oppfylt, ikke kan fradragsføres.

Utsatt skatt på aksjeopsjoner

Regjeringen har i dag foreslått lettelser i opsjonsbeskatningen i arbeidsforhold.

Per i dag beskattes gevinsten ved innløsning av opsjonen. Problemet for mange er imidlertid at de ikke har fått tilført kapital på innløsningstidspunktet – kun aksjer som i mange tilfeller ikke er omsettelige. Dette medfører en likviditetsulempe for opsjonshaveren som kan slå svært uheldig og urimelig ut. I mange tilfeller dekker arbeidsgiver skatten, men da er det viktig å være oppmerksom på at også denne kostnaden skal føres som lønnsinntekt for den ansatte.

Regjeringens forslag innebærer at beskatningen blir utsatt til aksjen realiseres og den ansatte mottar oppgjør for aksjene. Og dersom markedsverdien er redusert siden innløsningstidspunktet, er det verdien på realisasjonstidspunktet som legges til grunn ved fastsettelsen av den skattepliktiges inntekt. Ved økning av markedsverdien skal derimot differansen mellom verdien på innløsningstidspunktet og salgstidspunktet skattlegges som aksjegevinst.

Regjeringen varsler at forslag til lovendring vil legges frem i forbindelse med statsbudsjettet 2018, og det forventes at lovendringen trår i kraft fra 1.1.2018.

Forslaget er positivt, men det er fortsatt et stykke frem til ordningene som benyttes i andre land som Norge konkurrer mot, som blant annet Sverige. Flere har etterlyst et opsjonsprogram for kvalifiserende oppstartselskaper hvor opsjoner blir et alternativ til lønn og beskattes som kapitalinntekt, og hvor arbeidsgiver dermed unngår arbeidsgiveravgiften.

Finansskatt

Regjeringen foreslår i revidert budsjett endringer i finansskatten, vedrørende konsernbidrag og unntaket knyttet til finansskattepliktige selskaper som også har merverdavgiftspliktig virksomhet.

Konsernbidrag

Det er foreslått at finansskattepliktig selskap som gir konsernbidrag til ikke-finansskattepliktig selskap skal nedjustere fradraget med en faktor tilsvarende satsen for alminnelig inntekt delt på satsen for det finansskattepliktige selskap. Tilsvarende skal mottatt konsernbidrag fra ikke finansskattepliktig selskap nedjusteres med samme faktor. Dette skaper symmetri og forhindrer en mulig omgåelse av finansskatten på selskapets overskudd.

Endringen foreslås å tre i kraft fra 2017 og skal omfatte konsernbidrag ytt i forbindelse med inntektsfastsettelsen for 2017.

Endring i unntaket for selskap som driver merverdiavgiftspliktig virksomhet

Unntaket fra finansskatteplikten kom tidligere til anvendelse når lønnskostnadene knyttet til merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet utgjorde mer enn 70% av virksomhetens totale lønnskostnader.

Dette er foreslått endret slik at det er selskapets totale lønnskostnader knyttet til finansielle aktiviteter som skal tas inn i beregningen og ikke selskapets totale lønnskostnader.

Departementet vurderer det som mer i tråd med formålet bak unntaket om dele lønn knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet er vurdert i forhold til foretaks samlede lønnskostnader knyttet til finansiell aktivitet. Med en slik endring vil finansskatten i mindre grad omfatte foretak som er merverdiavgiftspliktige.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft med virkning for inntektsåret 2017. Forslaget antas ikke å ha provenymessige virkninger i 2017.

Skattefavoriserte pensjonsordninger

Regjeringen foreslår i dag en ny ordning med skattefavorisert individuell sparing til pensjon. Det årlige sparebeløpet heves fra kr. 15 000 til kr. 40 000, og uttak fra ordningen skal skattlegges som alminnelig inntekt istedenfor pensjonsinntekt med trinnskatt og trygdeavgift. Etter den nye ordningen vil det ikke lenger være mulig å inngå skattefavoriserte pensjonsforsikringsavtaler. For selvstendige næringsdrivende økes maksimalt fradrag i pensjonssparingen fra 4 til 6 % av beregnet personinntekt i næring. Beregningsgrunnlaget vil fremdeles være personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G.

Skattelette for pensjonister

Regjeringen foreslår skattelette for pensjonister i form av økt minstefradraget. Prosentsatsen for minstefradraget i pensjonsinntekt økes fra 29 % til 31 %, og maksimumsbeløpet for minstefradrag i pensjonsinntekt økes fra kr. 75 000 til kr. 81 200. Forslaget skal tre i kraft straks med virkning for inneværende år.

Last ned pdf med fullstendig oversikt over revidert statsbudsjett og andre lovforslag i 2017 her.