Solberg-regjeringen la i dag frem forslag til skatte- og avgiftsendringer. Her var det lite nytt under solen. Wiersholm redegjør her for de sentrale endringsforslagene, samt gir en oversikt over hvilke lovforslag man fortsatt venter på.

Fritak for merverdiavgift for elektroniske nyheter

Papiraviser er i dag fritatt for merverdiavgift. Det samme gjelder elektroniske nyhetstjenester (dvs. tjenester som har en bred dekning av nyheter og aktualitet av allmenn interesse som har en ansvarlig redaktør og som publiseres minst en gang per uke). Omsetning av elektroniske enkeltartikler og tidsskrift er ikke omfattet av dagens fritaksordning. På den annen side er omsetning av trykte tidsskrift omfattet av dagens merverdiavgiftsfritak.

Regjeringen varsler nå innføring av et utvidet fritak for merverdiavgift ved digital utgivelse av tidsskrift som allerede finnes i papirutgave (elektroniske parallellutgaver). Forslaget forutsetter avklaringer rundt avgrensningen, men det ser altså ut til at fritaket ikke vil gjelde med mindre en parallellutgivelse på papir foreligger.

Regjeringen presiserer at omsetning av enkeltartikler ikke skal omfattes av det foreslåtte merverdiavgiftsfritaket. Endringen er foreslått å få virkning fra 2019. Endringen anses som offentlig støtte og må notifiseres til, og få godkjennelse fra, ESA før det kan tre i kraft.

Naturalytelser

Skattereglene for naturalytelser i arbeidsforhold er kompliserte og uklare og skaper unødig usikkerhet for selskaper og ansatte. Departementet og høringsinstansene er enige om at reglene bør gjøres klarere og enklere å etterleve.

Forslaget til lovendringen består hovedsakelig i en klargjøring av at det er arbeidsgiveren som skal ha plikt til å rapportere m.m. også når ytelsen kommer fra en tredjepart, i tillegg til at rapporteringsfristen forlenges med to måneder.

Verdsettelse av naturalytelser foreslås å bli mer standardisert sammenlignet med dagens regler, og de gjeldende skjønnsmessige vilkårene for skattefritak for personalrabatter skal erstattes med beløpsgrenser.

Her er en kort oversikt over noen av departementets forslag til endringer:

  • Skattefritaket for personalrabatter innsnevres ved at rabatten begrenses til 50% av varens omsetningsverdi og det fastsettes et maksimalbeløp for verdien av rabattene som gis hver enkelt ansatt for hvert enkelt inntektsår.
  • Det skal gjøres diverse tekniske endringer i skattefritaket for gaver i arbeidsforhold som gjelder gaver fra både arbeidsgiver og fra tredjeparter.
  • Overtidsmat skal kunne dekkes skattefritt som enten naturalytelse eller ved refusjon når den ansatte har jobbet i ti timer, men det skal oppstilles en beløpsgrense for begge tilfeller. Foreløpig forslag til beløpsgrense er satt til 200 kroner.
  • Gjeldende regler om skattefri dekning av ikke-legitimerte kostgodtgjørelser på inntil 92 kroner når den ansatte har jobbet lengre enn 12 timer bortfaller.
  • Ansatte som har et “tenestleg behov” for en eller flere aviser eller nyhetstjenester på grunn av sitt arbeid skal få kostnadene forbundet med dette skattefritt, uten at det lenger oppstilles krav om at den ansatte må holde abonnement på en dagsavis selv.
  • Skattefritaket for matkuponger bortfaller.
  • Skattefritaket for arbeidsgiverfinansiert barnehageplass for ansattes barn bortfaller.

Beløpsgrensene vil fremgå av statsbudsjettet for 2019. Endringene er foreslått trådt i kraft fra 1. januar 2019.

Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt

Ved innføringen av skatteforvaltningsloven i 2017 foreslo Finansdepartementet nye forutsetninger for å slippe å foreta kildeskattetrekk ved utdeling av utbytte. Forutsetningene gikk i korte trekk ut på at utenlandske aksjonærer som krever lavere skattesats enn 25% må dokumentere skattemessig bosted (Certificate of Residency) og bekrefte at vedkommende er virkelig rettighetshaver (beneficial owner) til utbyttet. For aksjonærer som er juridiske personer var det i tillegg krav om forhåndsgodkjenning fra norske skattemyndigheter på at de kvalifiserer for lavere kildeskattetrekk.

For forvalterregistrerte aksjer pålegges forvalter å innhente dokumentasjonen. For direkteregistrerte aksjer registrert i VPS pålegges kontofører å innhente dokumentasjonen. Er aksjen utenfor VPS pålegges selskapet som deler ut utbyttet å innhente dokumentasjonen.

Ikrafttredelsen av reglene er tidligere utsatt til 1. januar 2019, men departementet har etter en ny vurdering kommet til at det er behov for noen endringer i dokumentasjonsreglene for å sikre at reglene ikke fører til unødig høye administrative kostnader for de utenlandske aksjonærene og skatteetaten, og at reglene ikke gjør det unødig vanskelig å hente kapital fra utlandet. Departementet har derfor gitt Skattedirektoratet oppdrag om å utarbeide forslag til endringer i dokumentasjonsreglene som tar sikte på å bli sendt på høring i juni 2018.

Endringer i overgangsreglene for aksjesparekonto

Etter gjeldende overgangsregler vedrørende aksjesparekonto kan personlige aksjonærer frem til utgangen av 2018 overføre verdipapirer til aksjesparekonto uten at det medfører beskatning. For aksjer og andeler med negativ inngangsverdi innebærer overgangsreglene at aksjer og andeler kan realiseres uten at inngangsverdien skattlegges i forbindelse med realisasjonen. I et eksempel hvor aksjonæren overfører én aksje med negativ inngangsverdi på NOK 50 og verdi på 100, kan overføringen av aksjen til aksjesparekonto skje skattefritt. Hvis aksjonæren selger aksjen til verdi på NOK 100 og tar midlene ut av kontoen, blir uttaket på NOK 100 skattlagt. Ved uttaket tas det ikke høyde for den negative inngangsverdien slik det ville blitt gjort ved et ordinært realisasjonsoppgjør, hvor gevinsten settes til vederlaget tillagt den negative inngangsverdien. Den negative inngangsverdien blir stående som et negativt innskudd på aksjesparekontoen, og vil ikke bli skattlagt før kontoen avsluttes.

Departementet foreslår, med virkning fra 26. april 2018, å endre overgangsreglene for tilfeller hvor aksjer som overføres til aksjesparkonto har negativ inngangsverdi. Negative inngangsverdier skal skattlegges ved overføring til konto. I eksempelet ovenfor vil således NOK 50 komme til beskatning ved overføring til aksjesparekontoen. Inngangsverdien på innskuddet blir NOK 0.

Kildeskatteordning for utenlandske arbeidstakere

Finansdepartementet følger opp høring 7. april 2017 om forslag om en kildeskatteordning for utenlandske arbeidstakere. Forslaget gir enklere regler for skattlegging av personer som arbeider i Norge og er bosatt i utlandet, og vil således typisk gjelde utenlandske arbeidstakere med kortvarige arbeidsopphold i Norge. Hvorvidt en personlig skattyter anses bosatt i Norge (og dermed skattepliktig etter globalinntektsprinsippet) følger de veletablerte reglene som er nedfelt i skatteloven. Ordningen gjelder arbeidsinntekt, men vil ikke gjelde for sokkelarbeidere, utenlandske sjøfolk eller utsendte personer i utenrikstjeneste.

Forslaget går ut på at lønnsinntekter skattlegges etter en bruttometode. Satsen skal fremgå av Stortingets skattevedtak, og for 2019 foreslås det at denne settes til 25 %. Trygdeavgiften forblir upåvirket av forslaget, og kommer dermed i tillegg. Skatten fastsettes forløpende gjennom arbeidsgivers skattetrekk og etterfølgende melding til Skatteetaten. For å unngå uheldige virkninger av en flat skattesats, vil personer med høy inntekt unntas ordningen. Personer som har årlige inntekter over trinn 3 i trinnskatten (dvs. kr. 598 050,- per 2018) vil ikke være med i ordningen, og vil skattlegges etter skattelovens normale regler. Skatteytere som utelukkende har inntekt under den forenklede ordningen skal ikke levere skattemelding.

Finansdepartementet foreslår at ordningen skal være valgfri. Departementet foreslår dessuten å oppheve det særlige standardfradraget for utenlandske arbeidstakere. Hvor arbeidstaker etter skattelovens alminnelige regler ville hatt krav på betydelige fradragsposter kan det typisk være aktuelt å velge å være unntatt ordningen. Standardfradraget vil imidlertid fremdeles gjelde for sokkelarbeidere og utenlandske sjøfolk (disse vil som nevnt uansett ikke kunne inngå i den nye kildeskatteordningen)

For å lette håndteringen og få flere inn i kildeskatteordningen foreslår departementet at de som blir ansett som skattemessig bosatt i Norge i løpet av inntektsåret skal kunne fortsette å være i ordningen ut året. Fra og med første hele inntektsår som arbeidstakeren anses som bosatt i Norge vil skattleggingen skje i samsvar med skattelovens ordinære regler. Arbeidstakeren skal likevel skattlegges etter de ordinære reglene dersom arbeidstakeren har kapitalinntekter som overstiger et fastsatt minstebeløp.

Det er i utgangspunktet kun arbeidstakere med arbeidsinntekt som skal inngå i kildeskatteordningen. Dersom arbeidstakeren også har virksomhetsinntekter, vil ikke vedkommende kunne inngå i ordningen. For arbeidstakere som også mottar pensjon vil arbeidstakeren kunne inngå i kildeskatteordningen for arbeidsinntekten, men ikke for pensjonsinntektene.

Gevinst- og tap ved gavesalg av aksjer

Fra og med 1. januar 2016 ble det innført regler om oppjustering av aksjeutbytte og –gevinst. Reglene har sammenheng med den planlagte gradvise nedtrappingen av skattesats på alminnelig inntekt. Oppjustering skal sikre at marginalskattesatsen forblir på samme nivå som før nedtrappingen. I relasjon til skatteloven § 10-33 tredje ledd om skattemessig kontinuitet ved gavesalg av aksjer og andeler foreslås reglene om oppjustering endret fra og med inntektsåret 2018.

Ved slik gavesalg blir gevinst/tap hos giver beregnet ut fra differansen mellom kostpris og faktisk salgssum. Mottaker skal i utgangspunktet få samme inngangsverdi som giver, men justert for eventuell gevinst/tap hos giver. Ved innføringen av reglene om oppjustering ble dette endret ved en inkurie. I stedet for at inngangsverdien hos mottaker justeres for faktisk gevinst/tap, skal den etter skatteloven § 10-33 tredje ledd justeres for oppjustert gevinst/tap. Oppjusteringen medfører at grunnlaget for utregning blir feil. Har giver hatt gevinst, unntas et beløp tilsvarende oppjusteringen fra skatt, mens reglene virker til ugunst dersom giver har hatt et tap. Reglene forslås endret til at det er faktisk gevinst/tap som blir lagt til eller trekkes fra inngangsverdien hos mottaker.

Overføring av klager til skattedirektoratet

Den nye Skatteklagenemnda har betydelige restanser. For å avbøte dette vil om lag 2000-2500 klager årlig blir overført fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet med virkning fra 1. august 2018. Følgende saker overføres til direktoratet:

  • Klagesaker med klagegjenstand under 25 000 kr
  • Klager knyttet til reglene om skattebegrensning for liten skatteevne
  • Klager om tvangsmulkt

Flere høringsinstanser, herunder Advokatforeningen, gikk imot forslaget. Prinsipielle saker skal fortsatt behandles av Skatteklagenemnda.

Finansdepartementet forslår ingen tiltak som styrker skattyters rettssikkerhet.

Land-for-land rapportering

Som del av BEPS-prosjektet er det tidligere vedtatt land-for-land rapportering for store flernasjonale konsern med omsetning på mer enn 750 mill Euro. Reglene bygger på at morselskapet har primær rapporteringsplikt, og den stat morselskapet er hjemmehørende i skal automatisk utveksle rapporten til de øvrige land som konsernet har selskaper i. Dersom morselskapet er hjemmehørende i en stat som har avtale med Norge om utveksling av opplysninger, men som ikke har inngått avtale om automatisk utveksling av land-for-land-rapporter, så skal det norske foretaket i konsernet levere rapport i Norge. Bestemmelsen er en oppmykning av gjeldende regler og skal gjelder straks.

Lovforslag man fortsatt venter på

I lengre tid har Finansdepartementet varslet at det arbeides med en rekke lovtiltak. Det er uvisst hva årsaken er til at departementet stadig utsetter fremleggelsen av disse lovforslagene:

  • Innføring av en lovfestet omgåelsesregel
  • Utvidelse av rentefradragsreglene til eksterne lån
  • Endringer i hjemmehørendebegrepet
  • Gjennomgang av SkatteFunn-ordningen
  • Endring av konsernbidragsreglene etter Yara-dommen
  • Utfasingen av finansskatten
  • Innføring av kildeskatt på renter og royalty
  • Endringer i NOKUS-reglene
  • Tiltak for å styrke skattyters rettssikkerhet
  • Publisert: