EFTA-domstolen har avsagt dom i sak E-16/16 (Fosen-Linjen). Dommen skjerper det statlige erstatningsansvaret for positiv kontraktsinteresse som følge av feil i anbudskonkurranser – eller?

EFTA-domstolen avsa rådgivende uttalelse den 31. oktober 2017 vedrørende oppdragsgivers ansvar for positiv kontraktsinteresse basert på håndhevelsesdirektivet (direktiv 89/665/EØF). Bakgrunnen for uttalelsen var en anmodning fra Frostating lagmannsrett i anledning en ankesak mellom Fosen-Linjen og AtB vedrørende Fosen-Linjens krav om erstatning knyttet til en anbudskonkurranse gjennomført av AtB.

I henhold til lov om offentlige anskaffelser § 11 har en leverandør krav på erstatning for tap vedkommende er påført som følge av brudd på anskaffelsesreglene. Det samme er også lagt til grunn i håndhevelsesdirektivet. Av forarbeidene til anskaffelsesloven følger det at erstatning er betinget av at de alminnelige vilkårene for erstatning er oppfylt, herunder at det foreligger årsakssammenheng, at det påvises et tap og at det foreligger et ansvarsgrunnlag. Høyesterett slo imidlertid fast i Rt. 2001 s. 1062 (Nucleus-dommen) at det må foreligge en vesentlig feil for at en leverandør kan tilkjennes erstatning for positiv kontraktsinteresse og at det samtidig er klar sannsynlighetsovervekt for at leverandøren ville fått oppdraget om feilen ikke var begått. Dette er fulgt opp i senere norsk rettspraksis. EU-domstolens praksis i tiden etter Nucleus-dommen har imidlertid medført tvil om kravene utledet av norsk rettspraksis er i samsvar med EØS-retten. På denne bakgrunn var det knyttet stor spenning til EFTA-domstolens uttalelse.

EFTA-domstolen fremholdt at et enkelt brudd på anskaffelsesregelverket i seg selv er nok til å utløse erstatningsansvar, forutsatt at de øvrige kriteriene er oppfylt, dvs et rent objektivt ansvar. Domstolen fant altså at det ikke kunne oppstilles et krav til vesentlig feil, slik det tidligere har vært lagt til grunn i norsk rettspraksis. Alene tilsier dette at det skulle være enklere for leverandører å nå frem med et krav om positiv kontraktsinteresse.

Domstolen uttalte imidlertid samtidig at kravet til årsakssammenheng ikke vil være oppfylt dersom konkurransen, “på grunn av en feil oppdragsgiver har begått, ble avlyst i samsvar med EØS-regelverket for offentlige anskaffelser, selv i et tilfelle der feilen ikke ble påberopt under konkurransens gang og er en annen feil enn den saksøker har påberopt seg.” Det er noe uklart om EFTA-domstolen her åpner for at ethvert forhold som gir en avvisningsplikt kan påberopes i ettertid, eller om konkurransen rent faktisk måtte ha vært avlyst. Dersom førstnevnte er tilfelle, kan det i så fall innebære en innstramming av årsakskravet, sammenlignet med tidligere praksis i Norge. Med tanke på kompleksiteten i regelverket, vil det nok være enkelt å påvise en feil i ettertid, slik at årsakssammenheng ikke foreligger.

Med et slikt skjerpet årsakskrav, er det antakelig begrenset hvor stor betydning det har i praksis at EFTA-domstolen la til grunn at det gjelder et objektivt ansvar for anbudsfeil. Hvilke konsekvenser EFTA-domstolens uttalelse vil få gjenstår derfor å se, og vil bero på hvordan norske domstoler forholder seg til uttalelsen. I første omgang blir det spennende å se hvordan Frostating lagmannsrett følger opp uttalelsen, når anken skal behandles på nyåret.

  • Publisert: