Statsbudsjettet 2026: Mer nytt under solen enn tidligere år

1.1.1 Alternativ 1: Videreføre dagens regler, men begrense skattefrihet oppad til inngangsverdi

Departementet foreslår som et første alternativ å videreføre skattefritaket for tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital, men å begrense skattefriheten oppad til aksjonærens inngangsverdi. Beløp over inngangsverdi vil beskattes som utbytte. 

Lovutkastet endrer skatteloven («sktl.«) § 10-11 slik at «tilbakebetaling av innbetalt kapital utover aksjens inngangsverdi (…) regnes (…) som utbytte.» Under dette alternativet videreføres sktl. § 10-35 som fastslår at inngangsverdien reduseres med tilbakebetaling av innbetalt kapital.

1.1.2 Alternativ 2: Skattefri utdeling inntil inngangsverdi (uavhengig av historisk innbetaling)

I dette alternativet foreslår departementet å gi skattefrihet inntil aksjonærens inngangsverdi på aksjen, uavhengig av hvilken kapital som tidligere er innbetalt på aksjen. Også her vil da beløp utover inngangsverdi beskattes som utbytte. I praksis innebærer dette alternativet at skatteposisjonen «innbetalt kapital» avvikles på aksjonærens hånd, og erstattes av en regel om skattefrihet på utdelinger inntil inngangsverdi også i tilfeller hvor innbetalt kapital er lavere. 

Lovutkastet til sktl. § 10-11 under dette alternativet angir at utdelinger som er lavere eller lik aksjens inngangsverdi kan fritas fra skattlegging, og at aksjonæren må kreve fritak i skattemeldingen for utdelingsåret. Også her reduseres aksjens inngangsverdi tilsvarende beløpet som fritas fra beskatning, men teknisk på en litt annen måte (endring i sktl. § 10-32, og ved at sktl. § 10-35 oppheves).

I høringsnotatet viser departementet til langvarige ønsker om forenkling fra skattytere og skatteetaten, og til at både Scheel-utvalget (NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi) og Skatteutvalget (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) har pekt på at reglene er kompliserte, uoversiktlige og vanskelige å praktisere. Hovedproblemet er at skatteposisjonen «innbetalt kapital» følger aksjen, ikke aksjonæren, noe som kan gi store dokumentasjons- og kontrollutfordringer, samt rom for uønsket skatteplanlegging. Kompleksiteten gjenspeiles i at skatteetaten opplyser om samlede endringsbeløp på om lag 14,4 milliarder kroner i kontrollsaker i perioden 2014–2024. Endringsbehovet forankres i skatteevneprinsippet (beskatning etter evne), subjektprinsippet (skatteposisjoner bør knyttes til samme

Departementet antar at begge løsninger begrenser skattefriheten oppad til aksjens inngangsverdi og motvirker uønsket skatteplanlegging, samtidig som skatteevne- og subjektprinsippet ivaretas bedre enn i dag. Administrativt antas alternativ 1 å ha beskjedne konsekvenser sammenlignet med dagens regler, mens alternativ 2 er forenklende for både skattytere og skatteetaten. For utenlandske aksjonærer kan alternativ 2 etter departementets syn øke muligheten til å utsette eller unngå kildeskatt på utbytte, siden Norge ikke ilegger kildeskatt på gevinster, og en nedjustering av inngangsverdien dermed ikke har betydning ved realisasjonsbeskatningen. Videre peker departementet på at redusert skjermingsgrunnlag har begrenset betydning for utenlandske aksjonærer.

Departementet legger opp til virkning fra og med inntektsåret 2027 for begge endringsalternativene og ser ikke behov for overgangsregler gitt den romslige perioden mellom publiseringen av høringsnotatet frem til virkningstidspunktet.

Departementet har ikke konkludert på foretrukket løsning og sender derfor alternativ 1 og alternativ 2 som likestilte løsningsalternativer.

Alternativ 2 er det mest generøse, og vil også være lettest å praktisere, og mye taler for at det derfor også vil være det foretrukne alternativet.

Høringsbrevet og tilhørende høringsnotat kan finnes på Regjeringens nettsider: Høyring – framlegg om endringar i reglane om skattemessig innbetalt kapital – regjeringen.no.

Regjeringen foreslår som ventet omfattende endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto for å gi norske fond mer konkurransedyktige rammevilkår, redusere unødvendig dobbeltbeskatning (særlig av renteinntekter), avgrense regler mot potensielle uønskede tilpasninger, og sikre at reglene harmoniseres bedre med tilsvarende systemer i våre viktigste europeiske naboland, men samtidig forhindre uthuling av det norske skattegrunnlaget.

Dagens regler har skapt ulikheter, både i praktisk beskatning og i muligheter for tilpasninger mellom investeringsprodukter. Gjeldende praksis har blant annet medført økonomisk dobbeltbeskatning for akkumulerende rentefond. I tillegg har bransjen etterspurt forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår – ikke minst i lys av utflagging av fond og forvaltere til Sverige og andre EØS-land.

Forslagene bygger direkte på Finansdepartementets høringsnotat fra januar 2025 og omfattende konsultasjoner med bransjen.

Endringene er et resultat av både internasjonalt konkurransepress, fondsflukt ut av Norge og et behov for å rydde i komplekse og til dels ulogiske særregler som har ført til både feilbeskatning og ulik rapporteringspraksis.

2.2.1 Skattefritak for renteinntekter mv. i verdipapirfond

Forslagene medfører at kvalifiserte verdipapirfond får skattefritak fra ordinær beskatning av renteinntekter, aksjeinntekter og inntekter fra finansielle instrumenter på fondsnivå.

For aksjeinntekt gjelder det både utbytte og gevinster, og uavhengig av om utbyttet kommer fra selskap i eller utenfor EØS.

Endringene for renter betyr at norske rentefond vil kunne akkumulere inntekten i fondet, og ikke lenger vil behøve å dele ut skattepliktig resultat til andelseierne for å unngå skatt slik gjeldende skatteregler medfører. Dette løser dobbeltbeskatningsproblemer knyttet til akkumulerende rentefond og gir norske rentefond mer likeverdige betingelser sammenliknet med tilsvarende fond i for eksempel Sverige og Danmark.

2.2.2 Ny sjablongregel for beskatning i fond

Regjeringen og bransjen er kjent med risikoen for at noen land («kildestater») kan komme til å nekte skatteavtalebeskyttelse med redusert sats eller bortfall av kildeskatt ved utgående betalinger av utbytte og renter til norske fond dersom fondene selv ikke er underlagt tilstrekkelig beskatning i Norge.

Det foreslås derfor innført en ny sjablongregel hvor inntekter på fondsnivå beskattes ved at 1% av mottatt utbytte på aksjer beskattes som bruttoinntekt, med fradrag for forvaltningskostnader. Underskudd skal kunne fremføres, men maksimalt i fem år.

Dette gir et minimum av løpende beskatning på fondsnivå som fremstår nyttig og viktig for at fondene skal kunne påberope seg skatteavtalebeskyttelse av inntekter fra utlandet. Dette harmoniserer med den såkalte «tre-prosentregelen» under fritaksmetoden, men med en betydelig lavere prosentsats. Tilpassingene følger dessuten trendene internasjonalt og gir norske regler i tråd med for eksempel systemet i Sverige, Danmark og OECD/EU-standard.

2.2.3 Presisering og innstramming av hvilke fond som kvalifiserer for gunstige skatteregler

Det er foreslått nye krav til hva som kan anses som verdipapirfond etter skatteloven. Skattefritakene og særreglene skal i tråd med høringsforslaget fra januar kun gjelde for (a) UCITS-fond, (b) norske nasjonale fond, og (c) fond etablert i andre EØS-land som «tilsvarer» norske nasjonale fond.

Kriteriene og regulatoriske krav (plasseringsregler, depotbank, oppgjør, tilsyn, mv.) skal fastsettes i forskrift. Utenlandske fond må i praksis dokumentere at de har tilsvarende investeringsregulering, investorbeskyttelse og tilsyn.

Departementet fastholder også forslaget om at den samme avgrensningen skal gjelde for hvilke verdipapirfond som kan anses som subjekt under fritaksmetoden.

Avgrensningen innebærer blant annet at (både norske og utenlandske) alternative investeringsfond og fond uten reell investorbeskyttelse/tilstrekkelig tilsyn ikke lenger vil være omfattet. Dette måles blant annet etter tilsvarende kriterier som for norske nasjonale fond etter verdipapirfondloven. Fond skal kunne dokumentere oppfyllelse (enten på norsk, engelsk eller annet nordisk språk).

Det er foreslått overgangsregler som skal sikre at fondsandeler som ikke kvalifiserer etter nye regler får fastsatt ny skattemessig inngangsverdi til markedsverdi pr. 31.12.2025.

2.2.4 Utvidelse av fritaket for aksjeinntekt til å inkludere indirekte aksjeinntekter via deltakerfastsatte selskaper

Etter gjeldende regler er ikke aksjeinntekter innvunnet indirekte gjennom selskap med deltakerfastsetting, for eksempel kommandittselskaper (og tilsvarende utenlandske strukturer) omfattet. Det har imidlertid over tid utviklet seg en praksis der loven tolkes utvidende slik at myndighetene likevel har latt slike inntekter omfattes av fritaksregelen for aksjegevinster. Det ble i høringen fremmet et forslag om innstramming, men dette er trukket tilbake etter betydelig kritikk fra bransjen om administrative byrder. De nye skattefritaksreglene skal derfor også omfatte inntekter innvunnet via selskap med deltakerfastsetting i tråd med etablert praksis.

2.2.5 Ingen særavgrensning mot inntekt fra lavskatteland

Etter betydelige innvendinger fra bransjen og sett i lys av at global minimumsbeskatning gjennomføres innen OECD (Pilar 2), opprettholdes det brede fritaket også for gevinster og utbytte fra selskaper i lavskatteland. Opprinnelig forslag om innstramming på dette punktet skrotes. Praktiske og administrative utfordringer er ansett å veie tyngre. Fondene skal derfor slippe å måtte utføre løpende og omfattende vurdering/rapportering på hvert underliggende selskap.

2.2.6 Endring i skattereglene for fondskonto

Det foreslås en endring i reglene om fondskonto. Fondskonto fortsetter å kunne tilbys selskaper, men gunstig skattlegging under fritaksmetoden innsnevres i forhold til dagens regler.

Selskaper som investerer i fondskonto får inntekter beskattet under fritaksmetoden etter vanlige regler, men sjablongberegningen for aksjeandel justeres for å oppnå at fritaksmetoden kun skal gjelde for den faktiske andelen aksjeinvesteringer på fondskonto. Dette strammer inn muligheten for selskap til å oppnå utilsiktet fritaksmetode også på investeringer utenfor fritaksmetoden (eksempelvis aksjer i lavskatteland utenfor EØS, rentebærende produkter, high-yield og visse strukturerte produkter). Dermed fjernes en tidligere mulighet for utilsiktet fritak på slike investeringer.

Endringen trer i kraft fra 1. januar 2026, og berørte selskaper får anledning til å selge/endre porteføljen på fondskonto før ikrafttredelse for å sikre forutsigbarhet og forhindre grunnlovsstridig tilbakevirkning. Overgangsregler anses ikke nødvendige for eksisterende beholdninger.

Det har vært bred støtte fra fondsbransje, advokater, finansnæring og regnskapsmiljøer for hovedgrepet, særlig av hensyn til konkurransekraft for norsk fondsforvaltning. Kritiske stemmer har fremhevet risiko for skatteplanlegging, men departementet mener de foreslåtte avgrensningene er tilstrekkelige.

Høringsinnspill fra bransje og revisorer er i hovedsak fulgt – både forslag om likebehandling med Sverige og Danmark og mer målrettede innstramminger, ikke generelle avskjæringer mot lavskatteland eller indirekte aksjeinntekt.

Ikrafttredelse er fastsatt til 1. januar 2026 (dvs. inntektsåret 2026), med nødvendige overgangsregler for fondsandeler utenfor nytt regime og for å ivareta administrative tilpasninger i bransjen. Det er tillagt stor vekt å unngå grunnlovsstridig tilbakevirkning på fondskonto-området.

Dette omfatter følgende:

• Alle norske verdipapirfond og sammenlignbare utenlandske fond må nå klassifiseres og dokumentere at de oppfyller regulatoriske og skattemessige krav for å ha krav på de gunstige reglene.
• Merverdiavgifts- og rapporteringssystemer for fondsforvaltere vil måtte tilpasses på grunn av nye rapporteringskrav og eventuelle særskilte rapportformater fra Skatteetaten.
• Bransjen må innføre rutiner og IT-systemer for å håndtere sjablongbeskatning på utbytte
  (1 %) og eventuell fremføring av underskudd.
• Selskaper som har investert i fondskonto og ønsker skattefrihet på ikke-aksjeinvesteringer må tilpasse seg innen utgangen av 2025.

Samlet innebærer forslagene en gjennomgripende modernisering og betydelig forenkling for fond, fondsforvaltere og investorer. Håndtering av forhold mellom fondsstruktur, skattebehandling på fondsnivå og investorbeskatning blir langt enklere og mer oversiktlig, hvilket igjen reduserer behovet for løpende skattemessige tilpasninger og er bedre tilpasset bransje og konkurransemessige realiteter.

Dette bidrar til at det norske skattesystemet for kollektive investeringer er mer i tråd med internasjonal praksis og gir effektive og nøytrale skattemessige rammevilkår for norske aktører og antas å sikre bransjen mot fremtidige endringer i et internasjonalt marked.

Virkningstidspunkt: Fra og med inntektsåret 2026.

Etter vårt syn innebærer den foreslåtte omleggingen i skattereglene for fond et markant skifte mot mer internasjonalt konkurransedyktige betingelser for norske fond og forenkling for rentefond som ikke har jevnlig utdeling. Endringsforslagene gir også en mer konsistent og «nøytral» beskatning på tvers av fondstyper, samt at norske regler mer speiler tilsvarende praksis i Sverige og Danmark. Tydeligere rammer rundt hvilke fond som kvalifiserer – og skjerpede dokumentasjonskrav – bør redusere mulighet for utilsiktet skattefritak og gir økt forutsigbarhet for investorer og forvaltere.

Endringen gjør det attraktivt å forbli norskregistrert, men gir økt administrativt ansvar for tilretteleggere og vil på kort sikt innebære betydelige systemendringer og behov for tilpasning hos bransjeaktørene.

For institusjonelle aktører vil samordning av fondsrapportering og skatteposisjoner kreve nye rutiner og kontrolltiltak, mens privatmarkedet får langt enklere og mer forutsigbare regler på tvers av produktstruktur. Innstrammingen for fondskonto vil i praksis gjøre at selskaper ikke lenger kan bruke fondskonto til å oppnå utilsiktet skattefritak på annen aktiva enn aksjer.

Endringen er i tråd med bransjeønske, men må følges tett opp av rådgivere og leverandører i implementeringsfasen for å unngå utilsiktede konsekvenser.

Berørte virksomheter bør nå vurdere følgende tiltak:

• Fondsselskaper bør straks igangsette systemtilpasninger og strategisk gjennomgang av produktportefølje for å sikre fortsatt etterlevelse av de nye formalkravene.
• Aksjeselskaper med fondskontoinvesteringer bør gjennomgå disse for å identifisere investeringer som vil falle utenfor fritaksmetoden etter årsskiftet og vurdere tilpasninger.
• Private investorer bør merke seg at flere produkter får likere skattebetingelser, og bør søke rådgivning for mulige overgangseffekter.
• Forvaltere bør dokumentere og kartlegge hvorvidt eksisterende fond eller planlagte lanseringer kvalifiserer under de nye reglene, og innrette rapportering deretter.

Global minimumsskatt skal sikre at store konsern betaler minst 15 % skatt av virksomheten, uavhengig av hvor den drives. Suppleringsskatteloven ble vedtatt i januar 2024 og gjennomfører OECD/G20 Inclusive Frameworks modellregelverk om global minimumsbeskatning – «Pilar 2». Endringene som foreslås av Finansdepartementet tar sikte på å bringe det norske regelverket i samsvar med to administrative veiledninger fra Inclusive Framework publisert i juni 2024 og januar 2025.

De fleste justeringene trer i kraft med virkning fra inntektsåret 2024 (regnskapsår som starter etter 31. desember 2023), mens bestemmelser som gjelder skattefordelingsregelen (UTPR) først gjelder fra inntektsåret 2025. Endringene forventes ikke å ha vesentlige provenyvirkninger, men vil bidra til et mer ensartet internasjonalt regelverk.

Foreslåtte endringer faller hovedsakelig i to kategorier: Endringer som gjelder beregning av «effektiv skattesats«, herunder «utsatt skatt» ved midlertidige forskjeller, og endringer i administrative forenklinger (såkalte «Safe Harbours«). Forslaget gir nyttige presiseringer, men er omfattende og teknisk krevende å etterleve.

For å sikre at justering for utsatt skatt bare knytter seg til midlertidige forskjeller med et sikkert og kortsiktig reverseringsløp, inneholder suppleringsskatteregelverket en regel om at utsatt skatteforpliktelse som ikke er reversert innen fem år skal tilbakeføres. Formålet med forslaget er å avklare hvordan regelen om tilbakeføring av en utsatt skatteforpliktelse skal praktiseres.

Det har tidligere vært tvil om tilbakeføringen knytter seg til en aggregert størrelse eller til de enkelte midlertidige forskjeller som oppstår per eiendel. Forslaget presiserer at tilbakeføringen skal gjøres per kategori av utsatt skatteforpliktelse. Veiledningen angir tre slike kategorier som skal benyttes:

1. utsatt skatt knyttet til en enkelt eiendel eller forpliktelse,
2. utsatt skatt knyttet til de samlede eiendelene og forpliktelsene i en hovedbokskonto, og
3. utsatt skatt knyttet til de samlede eiendelene og forpliktelsene i en «sammensatt konto».

Konsernet kan bruke ulike kategorier ved siden av hverandre. Den samme eiendelen eller forpliktelsen kan likevel ikke forekomme i mer enn én enkelt kategori.

Veiledningen gir anvisning på to sjablongmetoder for å presumere hvilken økning en reduksjon (reversering) knytter seg til når skatteforpliktelsen ikke spores individuelt (som i kategori 1). Den ene metoden er «sist inn først ut» (SIFU). Konsernet skal benytte denne metoden, med mindre vilkårene for å benytte «først inn først ut» (FIFU) er oppfylt. Dersom vilkårene for å benytte FIFU-metoden er oppfylt, kan konsernet velge hvilken metode det vil benytte. Veiledningen åpner for en forenklet fremgangsmåte dersom det kan påvises at alle utsatte skatteforpliktelser er kortsiktige (fullstendig reversert innen fem regnskapsår).

Det har vært reist spørsmål om hvordan utsatt skatt skal beregnes, når regnskapsmessig resultat er justert som ledd i beregningen av justert resultat. Beregningen har særlig betydning der konsernenheter blir del av eller forlater et konsern og ved overføringer av eiendeler og gjeld.

Utgangspunktet er at beregningen av justert resultat og justert skatt baserer seg på tall fra regnskapet, men det er flere unntak fra dette. Modellreglene fastslår at justerte verdier skal benyttes ved beregningen av justert resultat og justert skatt.

Forslaget presiserer at en konsernenhet som justerer regnskapsposter som ledd i beregningen av justert resultat, også skal legge den justerte verdien til grunn ved beregning av utsatt skatt. For øvrig skal beregningen foretas i samsvar med det regnskapsspråket som benyttes.

Etter veiledningen skal den utsatte skatten konsekvent beregnes på grunnlag av justerte verdier, herunder ved spørsmål om tilbakeføring, ukrevd avsetning og unntak fra tilbakeføring. Det skal ikke beregnes utsatt skatt av poster som er ekskludert fra beregningen av justert resultat.

Forslaget presiserer også hvordan utsatt skatt skal fordeles mellom konsernenheter basert på detaljerte rekkefølgebestemmelser. Forslaget presiserer hvordan fordelingen skal gjøres mellom morselskap og kontrollert utenlandsk selskap, mellom morselskap og hybrid enhet, omvendt hybrid enhet eller utdelende konsernenhet. Fordelingen skal i tillegg også gjelde for fordeling mellom hovedenhet og fast driftssted, men da med enkelte justeringer.

I forslaget er det videre inntatt nærmere presiseringer knyttet til behandlingen av utsatt skatt som oppstår i et system for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap. Fordelingen av skatt i slike tilfeller er særlig regulert i den administrative veiledningen som ble utgitt i desember 2023, og suppleringsskatteforskriften § 4-1-3 tredje ledd bokstav b.

3.5.1 Utsatte skattefordeler skal ikke medtas ved beregningen av «forenklede omfattede skatter» basert på land-for-land rapporteringen

Suppleringsskatteforskriften har regler om midlertidig Safe Harbour knyttet til land-for-land rapporteringen. Forenklingene bygger på en forenklet beregning av skattesats og innebærer at den effektive skattesatsen skal beregnes etter en forenklet metode basert på «forenklede omfattede skatter» i jurisdiksjonen, delt på «resultat før skattekostnad«.

Det sentrale i forslaget er at det presiseres at forenklede omfattede skatter ikke skal omfatte nærmere omtalte utsatte skattefordeler.

Utsatte skattefordeler er normalt en negativ skattekostnad (øker resultatet etter skatt). Dersom utsatte skattefordeler medtas, senkes «forenklede omfattede skatter» og dermed effektiv skattesats. Ved å holde utsatte skattefordeler utenfor beregningen, gir beregningen et høyere skattekostnads-tall og derfor en høyere effektiv skattesats. Dette gjør det enklere å oppfylle Safe Harbour-testen.

3.5.2 Utvidet unntak fra kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour

Det er inntatt regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour i suppleringsskatteforskriften. Dersom konsernet velger å benytte den for en jurisdiksjon, settes suppleringsskatten under skatteinkluderings- og skattefordelingsregelen til null.

Det gjelder likevel unntak fra nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour («Switch-off Rules«) som innebærer at suppleringsskatten likevel ikke kan settes til null. Denne Switch-off mekanismen foreslås utvidet til å omfatte tilfeller der utsatte skattefordeler oppstår på nærmere bestemte måter. Utvidelsen snevrer noe inn på anledningen til å bruke nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour.

Finansdepartementet foreslår å stenge døren for den såkalte «borettslagsmodellen» som har vært benyttet innen eiendomssektoren. Gjennom borettslagsmodellen har det vært mulig å skjerme gevinst på tomter og bygg ved overføring til borettslag. Departementet omtaler dette som en etablert skatteplanleggingsmetode som utgjør et «skattehulI«i eiendomssektoren. Modellen har vært gjenstand for økt oppmerksomhet de seneste årene, og Finansdepartementet foreslår nå endringer i skatteloven som er ment å hindre at modellen kan benyttes til å skjerme gevinst på tomter og bygg fra beskatning.

Finansdepartementet anslår at endringene vil øke provenyet fra selskapsskatten med 900 millioner kroner. Departementet forventer ikke at at endringen vil få store virkninger for boligbygging og boligpriser på sikt, selv om det ikke utelukker at endringen potensielt vil kunne påvirke boligbyggingen. Departementet viser til at andre virkemidler bør benyttes for å oppnå et mål om høy boligbygging. Så gjenstår det å se om det kommer andre tiltak som øker boligbyggingen i tråd med Regjeringens uttalte mål.

Endringene er foreslått med virkning fra og med fremleggelsen av statsbudsjettet (15. oktober 2025), men med viktige overgangsregler som omtales nærmere i punkt 5.4 nedenfor.

Borettslagsmodellen, også omtalt som «flertrinnsmodellen» av Finansdepartementet, kan gjennomføres på ulike vis. Ofte vil det være et utbygger- eller utviklingsselskap («Utvikler AS«) som eier en tomt som skal overføres til borettslag. Det vil da først være nødvendig å gjennomføre en reorganisering som overfører eierskapet til tomten til et heleid datterselskap («Tomteselskap AS«). Én måte å gjennomføre borettslagsmodellen kan deretter, forenklet forklart, være å gjennomføre følgende steg:

1. Utvikler AS stifter et borettslag.
2. Utvikler AS selger aksjene i Tomteselskap AS til borettslaget til markedspris, som gjenspeiler tomtens markedsverdi på salgstidspunktet. Eventuell gevinst for Utvikler AS er unntatt beskatning etter fritaksmetoden. Kjøpesummen vil for eksempel kunne gjøres opp ved en selgerkreditt, det vil si at Utvikler AS får en fordring på borettslaget tilsvarende kjøpesummen. Fordringen konverteres deretter til andelskapital i borettslaget, som øker inngangsverdien på borettslagsandelene tilsvarende.
3. Tomteselskap AS oppløses deretter gjennom en fusjon med aksjonæren, borettslaget. I henhold til administrativ praksis kan fusjonen gjennomføres skattefritt, såfremt også borettslaget beskattes som et selskap (tilsvarende aksjeselskap). Dette vilkåret vil være oppfylt hvis Utvikler AS eier samtlige andeler i borettslaget ved utgangen av fusjonsåret.
4. Når eiendommen er ferdig utviklet, selger Utvikler AS borettslagsandeler til eksterne kjøpere. Gevinst er skattepliktig på borettslagets hånd med 22 % etter dagens satser. Som følge av Utvikler AS sin økning av inngangsverdien på borettslagsandelene etter steg 2, vil Utvikler AS sin inngangsverdi på andelene ved salg til eksterne kjøpere reflektere markedsverdien av tomten som ble overført til borettslaget på overføringstidpunktet. Latent gevinst på eiendommen frem til dette tidspunkt blir dermed skjermet fra beskatning. Skattepliktig gevinst til eksterne kjøpere vil dermed normalt være begrenset, og knytte seg til eventuell senere verdistigning.
5. Etter hvert som Utvikler AS selger borettslagsandeler blir det flere andelseiere i borettslaget. Borettslaget vil da gå over fra å bli beskattet som et selskap til beskatning av andelshaverne etter særregler i sktl. § 7-3. I henhold til den administrative praksisen om borettslagsmodellen utløser ikke overgangen i beskatningsmodell for borettslaget skatt.

Finansdepartementet foreslår å stenge døren for borettslagsmodellen gjennom å avskjære adgangen til skattefri fusjon mellom aksjeselskap og borettslag (steg 3 over). Departementet viser til at dette vil være en treffsikker løsning, idet skattemessige gevinster på tomter og bygningsmasse ikke vil kunne unngå gevinstbeskatning gjennom skattefri overføring til borettslag. Ved en endring vil den latente gevinsten på tomt og bygg bli beskattet på aksjeselskapets hånd i henhold til reglene om uttaksbeskatning når tomt og bygg overføres til borettslaget.

Siden dagens regler med adgang til skattefri fusjon bygger på en etter hvert ganske omfattende administrativ praksis, har Finansdepartementet foreslått å gjennomføre endringen ved lovendring. Departementet foreslår en ny lovbestemmelse i skatteloven § 11-2(4), som gir departementet fullmakt til å gi forskrift om at det ikke skal være adgang til å innfusjonere aksjeselskap i borettslag uten å utløse skatt.

Finansdepartementet foreslår at fullmaktshjemmelen i skatteloven § 11-2(4) skal tre i kraft med umiddelbar virkning (15. oktober 2025). Departementet varsler videre at det tar sikte på å uforme forskriftsbestemmelsene om at adgangen til skattefri innfusjonering i borettslag bortfaller skal få virkning fra 15. oktober 2025. Det avgjørende skjæringstidspunktet vil da være om beslutningen om fusjon er sendt inn til Foretaksregisteret før 15. oktober 2025.

Finansdepartementet foreslår imidlertid to sett overgangsregler som er ment å skjerme byggprosjekter som er igangsatt eller hvor planleggingen har kommet et stykke på vei.

For det første foreslår Finansdepartementet at endringen ikke skal gjelde overhodet (uten tidsfrist) for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025 enten

• forelå gyldig rammetillatelse eller igangsettingstillatelse for bygging av nye boliger; eller
• var gjennomført forhåndssalg av én eller flere boligenheter etter bustadoppføringslova, det vil si at det er inngått endelig og bindende salgsavtale.

For det andre foreslår Finansdepartementet at adgangen til skattefri fusjon skal bestå inntil 1. april 2026 for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025

• ikke forelå midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg; eller
• forelå planer om oppføring av nye boliger som vil utgjøre minst 50 % av eksisterende boliger på tomten, som eieren kan dokumentere.

Aksjeselskap som omfattes sistnevnte overgangsregler får dermed om lag et halvt år på å gjennomføre fusjon med borettslag skattefritt. Det er ikke krav om at prosjektet er igangsatt før 1. april 2026. Selv om Regjeringen i utgangspunktet følger mønsteret fra senere år med forslag om endringer med umiddelbar virkning, er det her modifisert med overgangsregler som kan være aktuelle for mange som har

Formuesskatten har i mange år vært blant de mest betente temaene i norsk skattepolitikk, noe årets valgkamp tydelig viste. I statsbudsjettet for 2026 foreslår Regjeringen enkelte justeringer av formuesskatten, som imidlertid neppe vil dempe debatten nevneverdig.

For det første økes bunnfradraget til 1,9 millioner kroner for enslige og til 3,8 millioner kroner for ektefeller. Dette innebærer at om lag 27 800 færre personer vil betale formuesskatt, og at de som fortsatt omfattes får en gjennomsnittlig skattelettelse på om lag 800 kroner.

For det andre foreslår Regjeringen å lovfeste at det avgjørende tidspunktet for formuesskatteplikt til Norge er 31. desember i inntektsåret, og ikke 1. januar det etterfølgende året, slik Skatteklagenemnda la til grunn i SKNS1-2024-100.

For det tredje foreslår Regjeringen å justere fordelingen mellom statlig og kommunal formuesskatt. Den kommunale formuesskattesatsen settes ned fra 0,525 % til 0,35 % i 2026, mens statens sats økes fra 0,475 % til 0,65 % for formuer inntil 21,5 millioner kroner og til 0,75 % for overskytende.

I tillegg til disse justeringene foreslår Regjeringen to større endringer: en varig utsettelsesordning for betaling av formuesskatt, rettet mot personlige skattytere med virksomhetsformue, og en oppdatert modell for verdsetting av boliger i formuesskatten. Disse forslagene omtales nærmere nedenfor. Videre har Regjeringen, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 939 (2022–2023), utredet muligheten for differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer basert på aksjeklasse og andre egenskaper ved aksjene. Regjeringen har kommet til at det ikke foreslår å innføre en slik differensiering. Denne beslutningen

En av hovedutfordringene med formuesskatten er at skatten beregnes basert på eiendelsverdier, og ikke inntektsstrømmer. Dette kan slå særlig uheldig ut for eiere av oppstartsselskaper. Aksjene kan være høyt verdsatt, selv om selskapet ikke har overskudd å dele ut som utbytte til aksjonærene. I slike situasjoner kan eieren mangle kapital til å betale formuesskatten.

For å lempe på disse utfordringene foreslår Regjeringen å innføre en varig utsettelsesordning for betaling av formuesskatt fra og med inntektsåret 2026. Ordningen er rettet mot personlige skattytere med virksomhetsformue, det vil si formue i aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, samt driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak.

Etter ordningen kan skattepliktige kreve utsettelse av betalingen i inntil tre år dersom formuesskatten overstiger 30 000 kroner. Benyttes utsettelsesordningen, påløper det renter i utsettelsesperioden. Departementet foreslår at renten settes til Norges Banks styringsrente pluss fem prosentpoeng, fastsatt halvårlig med virkning fra 1. januar og 1. juli. Med dagens styringsrente innebærer dette en effektiv rente på 9 %.

Forslaget vil neppe innebære en vesentlig lemping av utfordringene med formuesskatten. For en nærmere vurdering av ordningen, se Wiersholm nyhetsbrev «Forslaget om utsettelsesordning for formuesskatt – hvor attraktivt er det egentlig?».

Regjeringen foreslår videre en oppdatert modell for verdsetting av boliger fra og med inntektsåret 2026. Modellen er revidert av Statistisk sentralbyrå (SSB) og er ment å gi mer treffsikre anslag på markedsverdien til hver bolig. Overgangen til ny modell vil først og fremst berøre dyre boliger som tidligere ble verdsatt lavt.

For de fleste skattytere vil overgangen til ny modell ikke få vesentlig betydning. Det er anslått at rundt 6 % får økt formuesskatt (hvorav to tredeler får en økning på under 2 000 kroner, og én tredel i snitt om lag 7 000 kroner), mens rundt 5 % får redusert formuesskatt med et gjennomsnitt på rundt 2 400 kroner. Isolert sett gir dette en økning i proveny fra formuesskatten på om lag 435 millioner kroner.

Innslagsnivået for høy verdsetting av primærboliger videreføres på 10 millioner kroner. Det betyr at primærbolig verdsettes til 25 % av antatt markedsverdi opp til 10 millioner kroner, og til 70 % for verdier over dette. For sekundærbolig beholdes verdsettingen på 100 % av markedsverdi.

til ulike egenskaper ved aksjene, slik som stemmerett og utbytterett, slik at verdsettelsen i større grad gjenspeiler reell markedsverdi.

Regjeringen har imidlertid kommet til at det ikke er praktisk mulig å etablere et system som tar hensyn til alle forhold og egenskaper som påvirker verdien av ikke-børsnoterte aksjer. Videre påpeker Regjeringen at en slik regel vil føre til økte administrative byrder for både skattemyndighetene og de skattepliktige. I tillegg vil ikke et slikt system være tilstrekkelig treffsikkert mot uønskede tilpasninger.

På bakgrunn av dette foreslår ikke Regjeringen å innføre differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer, og at dagens regler videreføres. Departementet påpeker likevel at «[d]et kan (…) være aktuelt å prøve saker etter skattelovens omgåelsesregel dersom en transaksjon har liten realitet utover skattebesparelsen«. Sett at en person opprinnelig eide 100 % av aksjene i et selskap, etablerer aksjeklasser hvor kun A-aksjer har stemmerett- og utbytterett, og overfører alle B-aksjer til barna i utlandet som gave. Den reelle markedsverdien av A-aksjene vil i et slikt tilfelle være høyere enn den reelle markedsverdien på B-aksjene. Det er imidlertid ikke umiddelbart opplagt for oss at vilkårene for å gjennomskjære denne ordningen er oppfylt, og det er høyst uklart hva som skulle være konsekvensen av en slik gjennomskjæring.

Regjeringen foreslår å tilpasse reglene for beregning av grunnrenteskatt for vannkraft og landbasert vindkraft til endringen i det europeiske kraftmarkedet. I det europeiske spotmarkedet fastsettes spotprisen fra 30. september 2025 ikke lenger per time, men per kvarter.

Etter dagens regelverk beregnes grunnrenteskatten for eiere av vannkraftverk og landbasert vindkraftanlegg ut fra normert markedsverdi av kraftproduksjonen i det enkelte kraftverket eller anlegget. Markedsverdien fastsettes ved å multiplisere spotmarkedspris per time med faktisk produksjon for den aktuelle timen.

Forslaget innebærer at grunnrenteskatten fra og med 2025 skal beregnes etter det tidsavsnittet som til enhver tid brukes i spotprismarkedet. Det innebærer at grunnrenteskatten beregnes med utgangspunkt i timespris så lenge spotprisen fastsettes per time, og deretter etter 15-minutters tidsintervall etter endringen til kvarterspris (fra og med 1. oktober 2025).

Bakgrunnen for forslaget er en større endring i det europeiske spotprismarkedet (SDAC-prosjektet), der prissettingen i spotmarkedet endres for å sikre bedre balanse i et kraftmarked med økt andel variabel kraftproduksjon. Omleggingen innebærer at produksjon og forbruk må justeres hyppigere for å sikre stabilitet i strømnettet.

Endringen er forutsatt å være provenynøytral, og vil ikke ha betydning for kraftprodusentenes inntekter over tid. Administrativt innebærer endringen en forenkling, slik at tidsavsnittet som brukes i grunnrenteskatten alltid samsvarer med tidsavsnittet i spotprismarkedet og med de målinger som uansett kreves for driften. Reglene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

I statsbudsjettet omtales også departementets ønske om å utvide virkeområdet for grunnrenteskatt på vannkraft ved å senke den nedre grensen for grunnrenteskatt og naturressursskatt fra 10 000 kVA (kilovolt-ampere) til 1 500 kVA.

Parallelt med statsbudsjettet er det sendt ut høringsnotat om denne endringen. Høringsfristen er 15. januar 2026.

Forslaget innebærer at betydelig flere vannkraftprodusenter blir omfattet av sktl. kap. 18 om grunnrenteskatt. Grunnrenteskattesatsen for vannkraft er nominelt 57,7 % og 45 % effektiv sats. Total selskapsskatt øker dermed fra 22 % til 67 %. Det får stor betydning for eksisterende og påtenkte investeringer, og vil etter alt å dømme bli møtt med stor mostand av bransjen i høringsrunden.

For eksisterende investeringer innebærer høringsforslaget at investeringskostnaden kommer til fradrag i grunnrenteinntekten gjennom avskrivninger. I høringsnotatet foreslås det at avskrivningsgrunnlaget i grunnrenteinntekten settes til det gjenstående som skattemessig verdi ville ha vært ved ikrafttredelsen av endringen dersom maksimale avskrivninger hadde vært krevet frem til det tidspunktet. Dette tilsvarer løsningen ved innføringen av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Det gis imidlertid ingen oppjustering av skattemessig verdi ved utvidelsen av grunnrenteskatt på vannkraft, slik man gav ved innføringen av grunnrenteskatt på vindkraft. Skattemessig verdi inngår i grunnlaget for beregning av friinntekt etter sktl. § 18-3 tredje ledd bokstav b). Friinntekten baseres på en normert risikofri rente og skal for det enkelte inntektsår være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra 2007, jf. FSFIN § 18-8-1.

Selv om det foreslås at reglene først skal få virkning fra og med inntektsåret 2027 vil overdragelser uten skattemessig kontinuitet mellom 15. oktober 2025 og 31. desember 2026 ikke gi ny inngangsverdi for kjøperen ved inntreden i grunnrenteskattereglene. I grunnlaget for alminnelig inntekt må imidlertid ny inngangsverdi etter vår vurdering legges til grunn uavhengig av hvilken inngangsverdi som benyttes i grunnrenteskatten.

For nye investeringer i vannkraftproduksjon vil kontantstrømprinsippet få anvendelse. Det innebærer at investeringskostnaden kommer umiddelbart til fradrag i det inntektsåret investeringen er aktiveringspliktig. For vannkraftprodusenter med kraftverk mellom 1 500 og 9 999 kVA som vurderer investeringer, kan det derfor være hensiktsmessig å avvente investeringer til etter innføringen av grunnrenteskatt for deres kraftverk for å få fradrag i den høyere skattesatsen for grunnrenteinntekten.

For historiske prissikringsavtaler foreslås det en overgangsregel som tillater at skattyter beregner grunnrenteinntekten basert på kontraktsprisen i kvalifiserende historiske prissikringsavtaler i stedet for å basere beregningen på spotprisen. Overgangsregelen omfatter både kontrakter med fysisk kraftleveranse og finansielle sikringsavtaler.

Naturressursskatt foreslås også innført basert på samme foreslåtte innslagspunkt som grunnrenteskatten. Naturressursskatten kan imidlertid fradragsføres krone for krone i betalbar grunnrenteskatt og vil derfor ikke isolert sett medføre en likviditetsbelastning utover grunnrenteskatten.

For andre historiske forpliktelser vil innføringen av grunnrenteskatt kunne ødelegge tidligere lønnsomhetsberegninger. Høringsnotatet legger i liten grad opp til overgangsregler for slike forpliktelser, og er derfor også av denne grunn svært betenkelig.

Det er verdt å merke seg at forslaget (foreløpig) ikke legger opp til at grensen på 1 500 kVA skal gjelde for sktl. § 18-5 om beregning av eiendomsskatt for kraftanlegg.

Departementet foreslår at endringene skal gis virkning fra og med inntektsåret 2027.

I statsbudsjettet foreslås det en avgrensning av fradragsretten for avgift på oppdrettsfisk i grunnrenteskatten på havbruk. Forslaget går ut på å begrense fradragsretten for avgift slik at det kun gis fradrag i grunnrenteinntekten for avgift på fisk produsert under ordinære matfisktillatelser.

Avgift knyttet til tillatelser som ikke inngår i grunnrenteskatten, slik som forskningstillatelser, vil fremdeles kunne fradragsføres i alminnelig inntekt etter de alminnelige reglene i sktl. § 6-1, jf. § 6-15.

Det foreslås at endringen gis virkning fra inntektsåret 2027.

8.1.1 Innledning

Regjeringen foreslår å utvide avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som er til bruk i Norge. Utvidelsen er begrunnet i at destinasjonsprinsippet – prinsippet om at en tjeneste skal avgiftsbelegges hvor den benyttes – ikke fullt ut er ivaretatt hvor en juridisk enhet med etableringer i flere jurisdiksjoner gjør innkjøp i en jurisdiksjon for bruk i etableringen i en annen jurisdiksjon. 

Forslaget ble varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2024, og Finansdepartementet sendte forslaget på høring den 21. mars 2025 («Merverdiavgift ved grensekryssende handel med fjernleverbare tjenester«). Forslaget ble omtalt i et av våre tidligere nyhetsbrev om avgift, som du kan lese her.

I forslaget fremmet Finansdepartementet to alternative forslag, med ulikt omfang for avgiftsplikten:

• avgift på eksternt kjøpte tjenester i utlandet (OECD-metoden eller fordelingsmetoden), og
• avgift på eksternt kjøpte og internt produserte tjenester i utlandet («separat enhet metoden»).

Lovforslaget som fremmes baseres på fordelingsmetoden, jf. punkt (i).

For å ivareta destinasjonsprinsippet innføres det en fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser i Norge, hvor anskaffelsen er til bruk i en utenlandsetablering til det samme juridiske subjektet.

Reglene foreslås å tre i kraft 1. juli 2026.

En regel om avgiftsplikt for fjernleverbare tjenester levert til finansinstitusjon i utlandet, som selger unntatte finansielle tjenester fra utlandet til norske kunder, ble utsatt i påvente av ytterligere utredninger.

8.1.2 Avgiftsplikt ved overføring av eksternt kjøpte tjenester fra utlandet

8.1.2.1 Vilkårene

Avgiftsplikten inntrer når et selskap med etablering i utlandet foretar innkjøp av fjernleverbare tjenester som helt eller delvis er «til bruk» i selskapets etablering i Norge. Innholdet i avgiftsplikten kan oppsummeres som følger:

• Avgiftsplikten gjelder næringsdrivende eller offentlig virksomhet.
• Avgiftsplikten gjelder kun tjenester anskaffet eksternt, dvs. fra et annet rettssubjekt. Annet rettssubjekt kan omfatte konserntilknyttede selskaper, og man ser bort fra fellesregistreringer i utlandet når man vurderer kriteriet.
• Avgiftsplikten omfatter ikke verdien av bearbeiding som skjer innenfor rettssubjektet før overføringen til Norge, men eksternt anskaffede tjenester som inngår i den bearbeidede tjenesten skal avgiftsbelegges.
• Det er ikke et vilkår at tjenesten skal inngå i produksjonen av varer og tjenester i Norge – også tjenester som indirekte støtter virksomheten i Norge skal inngå. Som eksempler på indirekte tjenester nevnes IT-lisenser, økonomi- og regnskapstjenester, og HR-tjenester.
• Tidspunktet for vurderingen av avgiftsplikten (som er sammenlignbart med innvinningskriteriet i skatteretten) er på tidspunktet for anskaffelsen av tjenesten. Dette er prinsipielt sett et annet tidspunkt enn tidfestingen (når avgiftsberegningen skal skje), se nedenfor.
• Det inntrer ikke avgiftsplikt dersom tjenesten benyttes fullt ut i avgiftspliktig virksomhet i Norge.
• Det er fortsatt en unntaksregel for det tilfelle at (i) tjenesten er avgiftsberegnet i utlandet, (ii) det ikke er krevd fradrag for inngående avgift/refusjon i utlandet og (iii) selskapet ikke har rett til fradrag eller refusjon av avgiften i utlandet. Sikkerhetsventilen er oppmyket i forhold til høringsforslaget da det nå kun kreves sannsynlighetsovervekt for at vilkårene er oppfylt (ikke dokumentasjon).

8.1.2.2 Beregningsgrunnlaget for avgiften

Det foreslås at avgiften som hovedregel beregnes av vederlaget for den eksternt anskaffede tjenesten.

• Hvor flere etableringer innen samme subjekt har nytte av tjenesten, skal det foretas en fordeling av kostnaden mellom de ulike etableringene etter et forsvarlig forretningsmessig skjønn, før avgiftsgrunnlaget i Norge fremkommer.
• En forenklingsregel vil bli fastsatt i forskrift, hvor selskapet kan velge å benytte den foretaksinterne verdien av overføringen som beregningsgrunnlag, såfremt denne ikke er lavere enn vederlaget.

8.1.2.3 Tidfesting

Høringsforslaget inneholdt ingen regler om tidfesting av avgiften. Departementet forutsetter at hovedregelen om tidfesting gjelder, dvs. avgiften skal beregnes i den termin dokumentasjonen (salgsbilaget fra selgeren) er utstedt, jf. merverdiavgiftsloven 15-9 første ledd.

Følgende forenkling vil bli fremmet i forskrift: Avgiften kan beregnes løpende basert på budsjett, forutsatt at det foretas et etteroppgjør senest innen fristen for å levere årsregnskapet for det år merverdiavgiften opprinnelig ble innberettet. Etteroppgjøret rapporteres i terminen hvor denne beregningen skjer, og ikke som endring av tidligere rapporterte avgiftsterminer.

8.1.3 Fradragsrett for inngående avgift på fjernleverbare tjenester til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet

Departementet foreslår å utvide fradragsretten for inngående avgift på anskaffelser gjort av det juridiske subjektets etablering i Norge for bruk i subjektets etablering i utlandet. Det er både en utvidelse av fradragsretten etter kapittel 8 og refusjonsordningen etter kapittel 10.

Det er uten betydning om tjenesten er til bruk i avgiftspliktig eller avgiftsunntatt virksomhet i utlandet. I henhold til destinasjonsprinsippet er det forbruksstatens regler som avgjør om tjenesten skal avgiftsberegnes i utlandet. Bruken må imidlertid være virksomhetsrelatert.

8.1.4 Ingen regel om avgiftsplikt for salg av fjernleverbare tjenester til utlandet

Som nevnt innledningsvis, foreslo departementet i høringsnotatet en regel om avgiftsplikt ved salg av fjernleverbare tjenester fra Norge til en virksomhet i utlandet som leverer unntatte finansielle tjenester til kjøpere i Norge, direkte fra utlandet. Formålet med regelen vil være å likestille utenlandske aktører i utlandet med aktører som opererer fra Norge.

Forslaget er imidlertid utsatt, da departementet kom til at det krever ytterligere utredning, blant annet av avgrensningen av avgiftsplikten, og ordning for innrapportering. Forslaget vil bli sendt på høring.

8.1.5 Oppsummering

Ordningen vil bety økte kostnader i virksomheter med etableringer i ulike jurisdiksjoner. Det gjelder ikke bare virksomheter med hoveddelen av omsetning innenfor unntaket for finansielle tjenester. Særlig virksomheter innen helse, undervisning, kultur og idrett mv. kan bli berørt. Det samme gjelder såkalte «delte» virksomheter, med både avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning.

Departementet antar at provenyet fra ordningen vil være 800 millioner kroner på årsbasis.

Regjeringen har også lagt frem forslag til endringer i reglene om tapsføring av merverdiavgift på fordringer mellom nærstående selskaper. Forslaget er en oppfølging av et tidligere høringsnotat om innføring av tidsbegrensning for tapsføring både på kundefordringer og rentefordringer mellom slike parter. Vi omtalte forslaget i nyhetsbrev, som du kan lese her.

Forslaget innebærer at retten til å tapsføre utgående merverdiavgift på krav mot nærstående selskaper bortfaller etter 24 måneder fra tidspunktet merverdiavgiften ble beregnet – normalt faktureringstidspunktet – uavhengig av om kravet fortsatt består. Dette innebærer en utvidelse i forhold til forslaget i høringsnotatet, hvor det opprinnelig ble foreslått en tilsvarende frist på 12 måneder.

Begrensningen vil kun gjelde mellom parter som anses som nærstående. Som nærstående anses selskaper hvor det foreligger eiertilknytning på minst 90 %.

Det er gjort unntak for tilfeller der debitor er under bobehandling, gjeldsforhandling eller rekonstruksjon etter konkurs- eller rekonstruksjonsloven. Dette unntaket viderefører ordningen som ble skissert i høringen.

Når 24-månedersperioden er utløpt, vil kundefordringen ikke lenger anses som tapsberettiget og det gis ikke lenger rett til tapsføring av merverdiavgiften på kravet. Dersom vilkårene for tapsføring oppfylles før utløpet av fristen, kan tapsføring gjennomføres etter de gjeldende reglene, og det skjer ingen reversering av tapsførte krav selv om fordringen består etter fristens utløp.

Endringen vil bli samordnet med tilsvarende regelverk for skattefradrag på tap på rentefordringer mellom nærstående selskaper.

Formålet med endringen er å øke forutberegneligheten for både skattytere og myndigheter, samt å redusere behovet for skjønnsmessige vurderinger i grenseflatene mellom tap på kundefordringer og annen type konsernfinansiering. Endringen forventes å ha et begrenset omfang, blant annet fordi nærstående-definisjonen forutsetter svært høy eierandel, og det fortsatt må gjøres konkrete vurderinger i de fleste tilfeller. Provenytapet for staten er anslått til å bli beskjedent.

Endringen foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2026, og vil gjelde for merverdiavgift beregnet etter dette tidspunktet. For eldre krav videreføres dagens regelverk.

Regjeringen foreslår å redusere beløpsgrensen for merverdiavgiftsfritaket ved omsetning og leasing av batteri-elektriske personkjøretøy fra 500 000 kroner til 300 000 kroner fra 1. januar 2026.

Forslaget innebærer at det fra 2026 kun gis merverdiavgiftsfritak for kjøp av elektriske personbiler for vederlag opp til 300 000 kroner. For den delen av kjøpesummen som overstiger denne grensen, skal det beregnes ordinær merverdiavgift med 25 %.

For leasing innebærer forslaget at den del av leien som representerer kjøretøyets kostpris over 300 000 kroner, skal avgiftsberegnes.

Videre varsler Regjeringen at fritaket i sin helhet vil bli foreslått avviklet fra 1. januar 2027

I anmodningsvedtak nr. 1250 (2021–2022) ba Stortinget Regjeringen om å utrede eiendomsskatten, spesielt med tanke på å vurdere et tak for eiendomsskatt på «ordinære boliger og hytter«. I forslaget til statsbudsjettet for 2026 redegjør Finansdepartementet for sin vurdering og konkluderer med at det ikke vil foreslå å innføre et slikt tak.

Finansdepartementet har vurdert tre ulike alternativer:

1. Kronetak (svensk modell): Et fast maksimalt beløp for eiendomsskatten uavhengig av boligverdi, inspirerte av måten modellen i Sverige er bygd opp. Kronetak gir størst fordeler til eiere av dyre boliger.
2. Obligatorisk bunnfradrag: En nedre grense for takstgrunnlaget, som imidlertid er vanskelig å treffe rett på «ordinære» boliger i hele landet fordi boligverdiene varierer mye.
3. Progressiv skattesats: Skattesatsen varierer med boligens verdi, men dette vil bli krevende å definere og administrere.

Departementet viser til at dagens regler, med fleksibilitet for kommunene til å utforme skatten etter lokale forhold, gir større muligheter for lokal tilpasning og er mer praktisk å forvalte. Eventuelle endringer – som tak, progressiv sats eller obligatorisk bunnfradrag – kan gi økt kompleksitet og administrative kostnader for kommunene uten at det nødvendigvis gir en mer rettferdig eiendomsskatt. Finansdepartementet fremmer på denne bakgrunn ikke forslag om å innføre et nasjonalt tak for eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter. 

Regjeringens valg av ikke å gå videre med et nasjonalt tak eller andre endringer i eiendomsskatten innebærer at dagens system videreføres. Hvordan eiendomsskatten utformes vil fortsatt avhenge av lokale prioriteringer og valg. For bolig- og hytteeiere betyr det at nivået på eiendomsskatt og bunnfradrag med videre fremdeles avgjøres av kommunens egne vedtak. Lokaldemokrati og tilpasning til lokale forhold har fått forrang fremfor en sentralt regulert justering av eiendomsskatten.

Dagens eiendomsskattesystem gir kommunene flere muligheter til å tilpasse eiendomsskatten gjennom valg av skattesatser (1–4 promille for bolig/fritidsbolig), valg av utskrivingsområder, praksis for bunnfradrag og bruk av formuesgrunnlag. Bunnfradrag og skattesats kan anvendes for å gi en viss fordelingsprofil og skjerme ordinære boliger fra eiendomsskatt.

Det foreslås ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt (22 %) i 2026.

Regjeringen foreslår også å videreføre trinnskatten med uendrede satser, mens innslagspunktene foreslås oppjustert med forventet lønnsvekst på 4,0 %. Dette gir følgende innslagspunkter:

• 1,7 % i trinn 1 (over 226 100 kroner)
• 4,0 % i trinn 2 (over 318 300 kroner)
• 13,7 % i trinn 3 (over 725 050 kroner)
• 16,7 % i trinn 4 (over 980 100 kroner)
• 17,7 % i trinn 5 (over 1 467 200 kroner)

Regjeringen foreslår derimot å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 % i 2026, til henholdsvis 7,6 % og 10,8 %. De foreslåtte reduksjonene vil gi skattelettelser for lønnstakere, trygdede og næringsdrivende, samt øke insentivene til å stå i arbeid.

Regjeringen foreslår endringer i den øvre grensen for minstefradrag og personfradrag:

• Minstefradragets øvre grense justeres med anslått lønns- og pensjonsvekst på henholdsvis 4,0 % og 3,1 %. Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd økes dermed til 95 700 kroner, og for pensjonsinntekt til 75 400 kroner.
• Personfradrag foreslås økt med 5,2 % fra 108 550 kroner til 114 210 kroner i 2026, noe som gir redusert skatt for alle som har tilstrekkelig inntekt til å utnytte fradraget fullt ut.
• Regjeringen foreslår videre å holde frikortgrensen nominelt uendret på 100 000 kroner i 2026. I tillegg foreslås det å innføre et fribeløp på 100 000 kroner for ungdom (13–19 år) på Svalbard tilsvarende frikortgrensen, i samsvar med forslaget som ble sendt på høring 20. juni 2025.

Regjeringen foreslår å innføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge, hvilket allerede var varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2025. Forslaget om forsøksordningen ble sendt på høring 27. mai 2025. Formålet med ordningen er å skaffe kunnskap om hvorvidt målrettede skatteinsentiver gir økt arbeidsdeltakelse blant unge.

Forsøksordningen vil introdusere et nytt element i inntektsskatten for personer. Ordningen innebærer at om lag 100 000 personer født i perioden 1991–2006 – valgt ut ved loddtrekning – vil motta et særskilt arbeidsfradrag på inntil 125 000 kroner per år i en femårsperiode. Fradraget gjelder arbeids- og næringsinntekt samt enkelte andre ytelser, men fases ut med 40 % av inntekt over 345 000 kroner slik at det ikke har effekt for inntekt over 657 500 kroner.

Det foreslås at grunnlaget for fradraget skal være arbeidsinntekt og næringsinntekt, men ikke trygdeinntekt.

Ordningen er avgrenset til et tilfeldig utvalg, for å muliggjøre effektmåling, og vil ikke føre til skjerpelse for noen, kun redusert skatt for dem som omfattes.

Flere høringsinstanser uttrykte bekymring for at forsøksordningen bryter med prinsippet om likebehandling, hvor det ble påpekt at en tilfeldig tildeling av skattefordeler er prinsipielt problematisk og kan svekke tillitten til skattesystemet. Dette har også tidligere blitt fremhevet av Wiersholms advokater (Jens’ skattegrep: Kan bryte Grunnloven | Finansavisen)

Departementet viser til at forsøksordningen gir opphav til to tilfeller av forskjellsbehandling:

• For det første forskjellsbehandles personer ut fra alder, ettersom kun aldersgruppen 20 til 35 år omfattes. Slik forskjellsbehandling på grunnlag av alder kan tillates etter Grunnloven § 98 annet ledd, så lenge den har et saklig formål og ikke er uforholdsmessig inngripende, noe departementet mener er oppfylt fordi ordningen skal gi kunnskap knyttet til arbeidsdeltakelse blant unge.  
• For det andre innebærer den tilfeldige utvelgelsen at aldersmessig likestilte personer behandles ulikt, ettersom kun en tilfeldig trukket gruppe får fradraget.
• Departementet vurderer likevel at forsøket som helhet er saklig begrunnet, nødvendig og forholdsmessig. Forsøket har begrenset varighet og innebærer ikke at noen får innskrenket sine rettigheter eller blir pålagt større plikter. Samfunnsnytten av ny kunnskap og muligheten for vitenskapelig basert politikk veier tungt. Departementet vurderer derfor at forsøksordningen kan gjennomføres innenfor rammene av likhetsprinsippet og diskrimineringsforbudet i Grunnloven § 98.
• Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2026.

Departementet foreslår endringer i skatteforvaltningsloven for å klargjøre at det kan gis forskrift om hvordan tredjeparter skal levere opplysninger til skatteetaten, samt hvordan endringsmeldinger til skattemeldingen skal gis.

Endringsforslaget innebærer konkret en endring av skatteforvaltningsloven § 7-13 første ledd og § 9-4 tredje ledd første punktum slik at det fremgår at departementet kan gi forskrift om «hvordan opplysninger skal gis«. Det åpnes dermed eksplisitt for å stille krav til format og leveringsmåte i forskrift, ikke bare for tredjepartsopplysninger, men også for endringsmeldinger til skattemeldingen.

Formålet med forslaget er å gi hjemmel for å fastsette krav om at opplysninger leveres i et bestemt digitalt format, typisk via standardiserte løsninger eller bestemte systemer. Dette legger til rette for at for eksempel aksjonærregisteroppgaven og endringsmeldinger til skattemeldingen kan kreves innrapportert i et standardisert digitalt format gjennom et sluttbrukersystem.

Forslaget er rent teknisk; det medfører ingen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser, men tilrettelegger for modernisering og effektivisering av rapporteringsrutiner fremover. 

Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft straks.