NVE tilrettelegger for en konsesjonsreform for landbasert vindkraft
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avholdt 16. september 2021 et fysisk og digitalt informasjonsmøte om NVEs oppfølgning av stortingsmeldingen om vindkraft på land – endringer i konsesjonsbehandlingen, Meld. St. 28 (2019-2020). Olje- og energidepartementet (OED) har bedt NVE om å følge opp syv punkter fra stortingsmeldingen. Fristen for arbeidet er satt til 31. mars 2022. Ut fra informasjonsmøtet mener vi fire punkter er særlig viktig når det kommer til konsesjonsprosessen for vindkraft på land fremover.
- Et av punktene NVE vurderer fremover, er hvorvidt standardvilkårene i anleggskonsesjonen bør revideres. NVE opplyste om at de allerede i 2019 startet med å evaluere utformingen av standardvilkårene internt. Arbeidet videreføres nå i samarbeid med relevante fagmyndigheter. Formålet er å utarbeide tydeligere og mer hensiktsmessige konsesjonsvilkår som er forståelig for enhver. NVE skal ferdigstille et forslag til mal om standardvilkår. Samtidig skal NVE også fremlegge forslag til individuelle vilkår om tekniske spesifikasjoner og fagspesifikke krav.
- NVE vurderer dagens krav til konsekvensutredninger. Formålet er å øke kvaliteten på konsekvensutredninger. NVEs tidligere praksis har vært at utredningskravene i stor grad har vært standardiserte. I den forbindelse signaliserte NVE at det i større grad kan være aktuelt å gjennomføre individualiserte vurderinger, og deretter fastsette individuelle utredningskrav. NVE antydet også at det kan være aktuelt å stille strengere krav til visualiseringer av vindkraftverket i konsekvensutredningen. Dette skal NVE gjøre ved å fremlegge oppdaterte utredningskrav som inneholder metodekrav, fagspesifikke standardkrav og vurdering av hvordan lokalt tilpassede krav kan utformes.
- NVE jobber også med å utarbeide et notat om hvordan virkningene på miljø, naboer og annen virksomhet skal vektlegges i konsesjonsprosessen. I den forbindelse utarbeider NVE ulike temarapporter i samarbeid med relevante fagmyndigheter. Dette skal danne grunnlaget for notatet, og kunnskapen er en videreføring av det kunnskapsgrunnlaget som ble utarbeidet i forbindelse Nasjonal ramme for vindkraft. Samtidig skal det tas hensyn til at det har kommet til nytt kunnskapsgrunnlag om enkelte temaer siden den tid. Dette retter seg mot blant annet naturfare, lysforurensning og mikroplast. Siktemålet er å ivareta hensynet til transparente begrunnelser for konsesjonsvedtak, ved i større grad å synliggjøre hvordan negative virkninger er vurdert og vektlagt. En tydeliggjøring av NVEs begrunnelser fremstår som hensiktsmessig da dette kan øke tilliten til beslutningsgrunnlaget og gjøre det lettere for berørte parter å akseptere det endelige utfallet.
- NVE vurderer nye prinsipper for bruk av for- og etterundersøkelser i konsesjonsbehandlingen. Dette har sammenheng med vilkåret om utarbeidelse av nye standardvilkår. Undersøkelsene kartlegger virkningene av vindkraftverket for miljø, naboer og annen virksomhet. Eventuelle negative virkninger kan avhjelpes i standardvilkårene ved å innføre tilstrekkelige avbøtende tiltak. I den forbindelse skal NVE ferdigstille et notat som vurderer nye prinsipper for bruk av for- og etterundersøkelser i konsesjonsbehandlingen.
Selv om NVEs arbeid ikke er ferdigstilt, gir informasjonsmøtet enkelte holdepunkter for hvordan konsesjonsreformen kan se ut. Konsesjonsprosessen kan bli mer individualisert av hensyn til miljø, naboer og annen virksomhet. Samtidig ga NVE uttrykk for at deres arbeid kun skal danne et bakteppe for den fremtidige konsesjonsreformen. Eventuelle endringer i konsesjonssystemet og det underliggende regelverket må vurderes og endres av Stortinget og OED. Ulempen ved en slik omfattende behandling er at det kan ta lang tid før NVE vil utstede nye anleggskonsesjoner for landbasert vind. Dette kan fremstå som uheldig når Norge og Norden ikke kommer utenom massiv utbygging av vindkraft hvis karbonnøytralitet skal nås innen 2050, ifølge Nordic Clean Energy Scenarios.