Hva betyr USAs nye tollsatser for din virksomhet?
Den 7. august kunngjorde amerikanske myndigheter at det innføres 15 prosent tilleggstoll på import av varer med opprinnelse fra Norge. Med mindre kostnadsøkningen kan veltes over på amerikanske kunder, vil tollsatsene få betydning for omsetningen eller marginen til norske eksportbedrifter. Det finnes imidlertid flere grep som kan bidra til å redusere tollkostnadene. I dette nyhetsbrevet får du en oversikt over de nye amerikanske tollreglene, hvilken avtalepart som er ansvarlig for å betale tollen, og hvilke strategier norske bedrifter kan bruke for å unngå eller redusere tollkostnadene.
I april 2025 kunngjorde USAs president, Donald Trump, at landet vil innføre nye tollsatser mot en rekke land, deriblant Norge. Kort tid etter annonseringen ble det innført en midlertidig 90-dagers pause, og enkelte land fikk en relativt lav gjensidig tollsats på 10 prosent. Selv om dette skapte midlertidig lettelse i tollsats for mange eksportrettede virksomheter, har nyhetsbildet vært preget av usikkerheten rundt hva de endelige tollsatsene kommer til å bli. Den 7. august ble 90-dagerspausen avsluttet, og de endelige tollsatsene for Norge ble offentliggjort. For norske varer er satsen på tilleggstollen satt til 15 prosent.
Statistikk fra 2023 viser at tre prosent av norske eksportvarer blir solgt til USA, og disse vil dermed bli rammet av USAs nye tolltiltak. Dette utgjør varer til en verdi av over 60 milliarder kroner.
1. USAs nye tollregler
1.1 Tollsatsene vil endre konkurranseforutsetningene for norske varer eksportert til USA
Norge er som nevnt ilagt en tilleggstoll på 15 prosent. Det fremgår ingen særskilte unntak fra tilleggstollen for varegrupper produsert i Norge. Satsen gjelder følgelig generelt for alle norske varer, og uavhengig av sektor eller produktkategori.
Tollsatsen på 15 prosent kommer i tillegg til de eksisterende amerikanske MFN-satsene (Most Favoured Nation), som varierer basert på varens klassifisering. I 2024 var gjennomsnittlig MFN-sats for norske varer 3,4 prosent. Med USAs nye tollsatser innebærer dette en samlet gjennomsnittlig toll på 18,4 prosent for norske varer importert til USA. For enkelte produktgrupper er imidlertid den samlede satsen betydelig høyere. Dette gjelder for eksempel klær, som har en gjennomsnittlig MFN-sats på 11,7 prosent, noe som gir en samlet toll på 26,7 prosent.
I 2024 utgjorde sjømat over en femtedel av Norges eksport til USA. Norge er verdens største produsent og eksportør av atlantisk laks. Disse varene får nå en tilleggstoll på 15 prosent ved eksport til USA. Chile og Skottland er nummer 2 og 3 på listen over verdens største produsenter. Disse landene har oppnådd en tilleggssats på 10 prosent i sine avtaler med USA. Tilleggstoll vil isolert sett utgjøre en konkurranseulempe for norsk sjømateksport.
Merk at det er bare er varer som anses å ha opprinnelse i Norge som treffes av tollsatsen Norge har forhandlet med USA. Dersom norske bedrifter eksporterer varer til USA som er produsert i et tredjeland, er det dette tredjelandets tollsatser i avtalen med USA som kommer til anvendelse. Det finnes detaljerte regler om opprinnelse i frihandelsavtalene, herunder hvor stort innslag av tredjelandsmaterialer som kan inngå i produksjonen av et produkt, uten at det mister sin opprinnelse i produksjonsstaten.
1.2 Beregning av tollverdi
Tollverdien utgjør beregningsgrunnlaget for tollsatsene og avgjør hvor mye toll som skal betales. Tollverdien fastsettes vanligvis som varens transaksjonsverdi, inkludert frakt, forsikring og andre kostnader for å bringe varen frem til grensen til det landet hvor varen skal importeres.
Dersom varen selges gjennom flere ledd før import til USA, åpner amerikanske tollregler for bruk av det såkalte «førstesalgsprinsippet» (First Sale Declaration). Dette innebærer at tollverdien kan baseres på den første transaksjonen i kjeden, gitt at visse vilkår er oppfylt. For eksempel: Et norsk selskap selger en vare til et sveitsisk selskap for 100 dollar, som deretter selger den videre til USA for 250 dollar. Førstesalgsprinsippet tillater importøren å beregne tollverdien basert salget til grossisten i Sveits – altså 100 dollar.
2. Hvilken avtalepart er ansvarlig for å betale tollen?
Ved import av varer til USA er det den som deklarerer varen for innførsel som er ansvarlig for å betale toll til amerikanske myndigheter. Deklareringen skjer vanligvis av importøren (eller speditøren på vegne av importøren), som i en salgstransaksjon vanligvis også er den som eier varen på innførselstidspunktet. Hvem som er eier følger av leveringsbetingelsene i avtalen mellom kjøper og selger, og er normalt regulert av standardiserte betingelser (for eksempel Incoterms).
Hvilken avtalepart som er privatrettslig ansvarlig for å betale økt toll i et kontraktsforhold, vil kunne være regulert i salgsavtalen og vil variere ut fra hvilken vederlagsmodell som er valgt. Ved fastprisavtaler forplikter selgeren seg til å levere varen til en forhåndsavtalt pris. Selv om kostnadene overstiger fastprisen som følge av de økte tollsatsene, vil det være selgeren som må bære merkostnaden (forutsatt at fastprisen inkluderer toll og avgifter). Ved regningsarbeid beregnes vederlaget på grunnlag av faktisk påløpte kostnader, med et tillegg for risiko og fortjeneste. Denne vederlagsmodellen benyttes ofte når det er usikkerhet knyttet til kostnadsnivået. Økte tollavgifter vil i slike tilfeller etter omstendighetene kunne faktureres kjøperen som en del av de faktiske kostnadene. Ved målprisavtaler, som typisk brukes i prosjektbaserte leveranser med tett samarbeid mellom kjøper og selger fra tidlig fase, fastsettes vederlaget ut fra selgerens estimerte kostnader med et påslag for risiko og fortjeneste. Dersom de faktiske kostnadene overstiger det estimerte nivået som følge av de økte tollsatsene, vil merkostnaden typisk fordeles mellom partene etter en forhåndsavtalt fordelingsnøkkel. Dersom kontrakten ikke eksplisitt regulerer risikofordeling eller ansvar for toll, vil prisstrukturen (herunder om prisen er eksklusive eller inklusive toll og avgifter) og leveringsbetingelsene normalt være avgjørende.
De forhøyede tollsatsene kan i enkelte tilfeller medføre behov for reforhandling eller, i ytterste konsekvens, at eksisterende avtaler må sies opp. Slike reforhandlinger eller oppsigelser kan f.eks. forankres i oppsigelsesklausuler, prisjusteringsklausuler, force majeure- eller hardship-klausuler. Dette kan du lese mer om i Wiersholms nyhetsbrev om håndtering av endrede tolltariffer i kontraktsforhold.
Erfaringene fra den amerikanske tollpolitikken viser at rammevilkårene kan endres raskt og uten forvarsel. Det anbefales derfor at ansvaret for tollkostnader tydelig reguleres ved inngåelse av nye avtaler om leveranser til USA. Det bør også vurderes om endringer i tollsatser skal omfattes av force majeure- eller hardship-klausuler, eller om partene bør ha rett til å tre ut av avtalen dersom endringer i tollsatsen gjør leveransen økonomisk ugunstig. Tilsvarende betraktninger bør inngå ved utforming av leveringsavtaler mellom selskaper innen samme konsern (internprising).
3. Strategier for å redusere tollavgiften
3.1 Innledning
Det er tre sentrale pilarer innenfor tollbehandling: varens klassifisering, opprinnelse, og verdi. Gjennom kjennskap til regelverket for disse områdene, kan norske virksomheter redusere tollkostnader ved eksport til USA. Nedenfor presenteres noen av de mest relevante strategiene (se punkt 3.2–3.4).
I tillegg finnes det enkelte ordninger som kan benyttes for å utsette betaling av toll. Slike ordninger kan bidra til å styrke selskapenes likviditet og gi økt fleksibilitet. Disse omtales nærmere i punkt 3.5.
3.2 Presis klassifisering av varen
Tollsatsen avhenger av hvordan varen klassifiseres. Trumps nye tilleggstoll på innførsel av varer med norsk opprinnelse gjelder riktignok uavhengig av klassifisering, og uten unntak. En presis klassifisering er likevel et viktig tiltak for å avverge unødvendig tollbelastning under de ordinære MFN-tollsatsene.
Det amerikanske klassifiseringssystemet, som er basert på WTOs Harmonized System, er omfattende og detaljert, og særlig ved bearbeidelse av varer kan feil i klassifiseringen lett oppstå. Slike feil kan føre til at varen ilegges høyere toll enn nødvendig, alternativt at varen rapporteres med feil klassifikasjon og importøren ilegges sanksjoner for feilrapporteringen. Det er derfor viktig å kontrollere at klassifiseringen er korrekt før import.
For å redusere risikoen for feilrapportering kan en importør be om en bindende klassifiseringsuttalelse fra U.S. Customs and Border Protection for konkrete produkter. Avgitte uttalelser publiseres og vil være nyttig for veiledning i klassifiseringen.
3.3 Optimalisering av opprinnelsesland
3.3.1 USA som opprinnelsesland
Hvilke tollsatser som gjelder, beror på hvilket land varen har sin opprinnelse i (opprinnelsesland). Varer som produseres i USA, er ikke gjenstand for innførsel som utløser toll. En mulighet for norske bedrifter å unngå amerikansk importtoll på, er å flytte produksjonen til USA. Dette kan skje gjennom etablering av egne produksjonsfasiliteter i USA, eller, noe mindre omgripende, inngå avtale om kontraktproduksjon i USA. Kontraktproduksjon innebærer at et amerikansk produksjonsselskap produserer varer på vegne av den norske virksomheten. Eventuelle råvarer importert til USA vil fortsatt treffes av toll.
3.3.2 Tredjeland med lavere tollsats enn Norge som opprinnelsesland
Et annet alternativ er å vurdere om varen kan anses for å ha opprinnelse fra et land med lavere tollsatser enn Norge, alternativt med unntak fra tilleggstoll. Opprinnelseslandet bestemmes blant annet ut fra hvor innsatsfaktorene kommer fra og hvor de ulike produksjonstrinnene har funnet sted. Ved å endre sammensetningen av komponenter eller bearbeiding i land med lavere tollsatser, kan det være mulig å endre varens opprinnelse og dermed endre tollbelastningen. Det er imidlertid viktig å merke seg at en riktig anvendelse av opprinnelsesreglene kan føre til at varen blir ansett å ha sin opprinnelse i et land med høyere tollsats, som for eksempel Kina. Det er derfor viktig å gjøre seg kjent med reglene om opprinnelse som gjelder spesifikt for det produkt som innførselen gjelder. Her, som ellers, vil feilrapportering kunne medføre sanksjoner.
3.4 Korrekt tollverdiberegning
Beløpet for tilleggstollen beregnes som en prosentandel av varens tollverdi – jo lavere tollverdi, desto lavere tollkostnad. For å unngå at tollverdien settes høyere enn nødvendig, er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan tollverdien beregnes. Blant annet er det viktig å sikre at kun relevante kostnader inkluderes i beregningsgrunnlaget, samt påse at varens verdi (transaksjonsverdi) er satt så korrekt som mulig.
Hvor varen har vært gjenstand for forutgående transaksjoner, vil bruk av førstesalgsprinsippet vanligvis redusere tollgrunnlaget, og dermed den totale tollkostnaden.
3.5 Bruk av tollager og «Foreign-Trade Zones»
Ved import til USA kan virksomheter benytte seg av tollagre eller såkalte «Foreign-Trade Zones» (FTZ) for å utsette eller redusere tollkostnader.
Et tollager er et lager under tollmyndighetens tilsyn hvor importerte, tollpliktige varer kan oppbevares, bearbeides eller gjennomgå enkel prosessering uten at toll betales på forhånd. Toll påløper først når varene tas ut av lageret for salg eller konsum på det amerikanske markedet. Varer kan oppbevares tollfritt på et slikt lager i inntil fem år.
En Foreign-Trade Zone (FTZ) er et avgrenset geografisk område som rettslig sett anses å ligge utenfor det nasjonale tollområdet ved anvendelse av de fleste toll- og avgiftsregler, og er ofte lokalisert nær havner og flyplasser. I en FTZ kan utenlandske varer lagres, bearbeides eller produseres uten umiddelbar toll- og avgiftsbetaling. Toll og avgifter utløses først når varene føres inn på det amerikanske markedet. Dersom varen har undergått større bearbinger eller blitt produsert i FTZ, kan importøren velge mellom å betale toll enten for de opprinnelige utenlandske materialene eller for det ferdige produktet. Dette gir importøren fleksibilitet til å velge den mest gunstige tollverdien.
Tollager og FTZ har klare likhetstrekk. Hovedforskjellen ligger i muligheten til å bearbeide og produsere varen mens den befinner seg på lageret/i sonen, samt hvor lenge varene kan oppbevares tollfritt. FTZ gir større fleksibilitet for behandling og produksjon av varer, mens tollager først og fremst er beregnet for lagring og enkel håndtering.
Kontaktpersoner
Publisert:
