Forslaget om utsettelsesordning for formuesskatt – hvor attraktivt er det egentlig?
Formuesskatten har lenge vært et betent tema i den politiske debatten. Kritikken mot formuesskatten går særlig på at den beskatter urealiserte verdier og ilegges uavhengig av størrelsen på skattyters inntekt. For norske bedriftseiere kan det være nødvendig med tvungent utbytte eller tvangslønn for å skaffe likviditet til å betale skatten. Slikt utbytte og lønn vil bli skattlagt før beløpet kan benyttes til å betale formuesskatten, og selskaper med dårlig økonomi vil ikke nødvendigvis ha finansiell evne til å betale slike utbytter eller lønn. Formuesskatten «tærer» også på formuen, i den forstand at skattyter må betale en viss andel av sin formue til staten hvert år hun bor i Norge.
For å lette byrdene ved formuesskatten sendte regjeringen den 19. mai et forslag på høring om å innføre en varig ordning for betalingsutsettelse av formuesskatt, med virkning fra og med inntektsåret 2026. Ordningen skal gjelde for personlige skattytere med virksomhetsformue – det vil si formue i aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, samt driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak.
Ordningens formål er å gi eiere i virksomheter med likviditetsproblemer mulighet til å utsette betalingen av formuesskatten i inntil tre år. Dette skal redusere behovet for å ta ut kapital fra selskapet for å dekke skatteforpliktelser, og dermed styrke likviditeten i næringslivet.
I dette nyhetsbrevet går vi gjennom hovedpunktene i forslaget og vurderer om ordningen i realiteten vil innebære en lemping av formuesskatten. Vi kan allerede her avsløre at forslaget etter vår vurdering neppe vil bidra til å dempe kritikken mot formuesskatten.
Forslagets hovedkomponenter
Terskelbeløp – minst kr 30 000 i det aktuelle inntektsåret
Skattyters formuesskatt for det aktuelle inntektsåret må være minst kr 30 000 for at hun skal kunne kreve utsettelse. Terskelbeløpet på kr 30 000 er begrunnet med at ordningen skal treffe skattytere som har vesentlig behov for skatteutsettelse. Videre mener departementet at administrative hensyn taler mot at skatteetaten bruker ressurser på å behandle krav om utsettelse av mindre skattekrav.
Ifølge høringsnotatet skal terskelbeløpet beregnes som følger:
«Administrative hensyn tilsier at beløpet som utsettes, bør settes til formuesverdien av aksjen/andelen/eiendelen multiplisert med formuesskattesatsen. Det vil si uten å trekke inn en forholdsmessig andel av skattyters bunnfradrag og gjeld knyttet til de aktuelle formuesobjektene».
Det er litt uklart hvordan dette skal forstås, men vi forstår det slik at terskelbeløpet skal beregnes uten å ta hensyn til bunnfradraget. Vi antar at denne tilnærmingen kan ha sammenheng med at skattyter også kan eie objekter som ikke omfattes av utsettelsesordningen. Sett at skattyter er gjeldfri, eier en leilighet med formuesverdi MNOK 10, og en aksjepost med formuesverdi MNOK 5. Ved beregning av formuesskatten på leiligheten vil naturligvis bunnfradraget trekkes fra, og være brukt opp. I et slikt scenario vil det være feil å trekke fra et nytt bunnfradrag ved beregning av formuesskatten på aksjeposten.
Gitt denne forståelsen av hvordan terskelbeløpet skal beregnes, og med dagens samlede skattesats på opptil én prosent, innebærer terskelbeløpet at skattyter må ha en virksomhetsformue på om lag tre millioner kroner for å kvalifisere for utsettelse. Mange eiere med moderat virksomhetsformue vil dermed omfattes av ordningen, hvilket isolert sett er positivt.
Skattyter kan kreve betalingsutsettelse i tre år og kravet må fremmes innen 15. januar i inntektsåret
Departementet foreslår at plikten til å betale formuesskatten kan utsettes i inntil tre år. Det innebærer at formuesskatten for inntektsåret 2026, som fastsettes i 2027, kan utsettes til og med 2029, med betalingsfrist senest 31. mai 2030. Etter forslaget må skattyter kreve utsettelse innen 15. januar i inntektsåret, dvs. før første termin for betaling av forskuddsskatt. Så vidt forstås kan skattyter løpende utsette betalingsforpliktelsen hvert år fra og med 2026, men altså bare for tre år av gangen.
Fra det tidspunkt skattyter har fremsatt krav om utsettelse, kan hun når som helst i treårsperioden velge å innfri hele eller deler av det utsatte formuesskattebeløpet i tillegg til påløpte renter.
Den utsatte formuesskatten skal tillegges en markedsmessig rente for usikrede lån
For å sikre at ordningen kun tas i bruk av skattytere med reelle likviditetsproblemer foreslår Finansdepartementet at skattyter må betale renter i betalingsutsettelsesperioden. Departementet betrakter betalingsutsettelsen som et usikret lån fra staten og departementet mener at renten derfor bør gjenspeile rentevilkår på tilsvarende usikrede lån tatt opp i det private markedet, men hensyntatt at skattekrav har prioritet foran andre fordringer. Departementet foreslår at renten settes til Norges Banks styringsrente pluss fem prosentpoeng, fastsatt halvårlig med virkning fra 1. januar og 1. juli. Med dagens styringsrente innebærer dette en effektiv rente på 9,5 prosent.
Departementet spesifiserer ikke når skattyter må betale renter i betalingsutsettelsesperioden, men i lys av formålet med utsettelsen (likviditetshensyn) antar at vi at plikten til å betale renten må utsettes til samme tidspunkt som plikten til å betale selve formuesskatten. Vi antar at kravet til å betale renter vil bli nærmere presisert i forskrift, dersom forslaget blir vedtatt av Stortinget.
Vil forslaget innebære en reell lemping av utfordringene med formuesskatten?
For inntektsårene 2016, 2017 og 2022 ble det innført lignende ordninger for utsatt betaling av formuesskatten, men disse var midlertidige. Erfaringen fra de midlertidige ordningene er at en betalingsutsettelse av formuesskatten ikke var særlig attraktivt. I 2017 var det kun ni skattytere som søkte om utsettelse, og i 2020 var det enda færre (med kun to som søkte om utsettelse).
I motsetning til de tidligere ordningene oppstiller ikke departementets forslag noe krav om at virksomheten går med underskudd for at skattyter skal få innvilget utsettelse. Fjerning av kravet til underskudd vil åpne for at langt flere skattytere kan benytte seg av ordningen. Etter vår vurdering er det imidlertid ikke grunn til å tro at bortfall av underskuddskravet vil gjøre ordningen vesentlig mer attraktiv.
Utsettelsesadgangen på tre år vil ikke nødvendigvis være tilstrekkelig for å lempe en skattyters likviditetsproblemer. Eiere av oppstartsselskaper kan få en høy verdsettelse av sine aksjer, i situasjoner hvor selskapets kapitalbehov er høyt og hvor det kan gå langt flere enn tre år før selskapet når lønnsom drift. Når treårsperioden er utløpt, må hele det utsatte formuesskattebeløpet betales – uavhengig av skattyters økonomiske situasjon på det tidspunktet. Det åpnes ikke for forlengelse, delbetaling eller tilpasning til det underliggende selskapets lønnsomhet. En treårsgrense kan derfor være for kort til å dekke hele perioden hvor likviditeten er presset, og dermed redusere ordningens nytte for de skattyterne ordningen er ment å hjelpe. Etter vårt syn burde betalingsutsettelsens lengde derfor gjøres mer fleksibel for å sikre at formuesskatten faktisk ilegges når likviditetsproblemene er løst.
Videre er det satt en svært høy rentesats på betalingsutsettelsen, blant annet i den hensikt å gjøre ordningen uattraktiv for skattytere uten likviditetsproblemer. Hensikten med den høye rentesatsen er altså å gjøre ordningen økonomisk ulønnsom. Et virkemiddel som skal gjøre ordningen økonomisk ulønnsom, kan bidra til at ordningen forverrer situasjonen for de ordningen er ment å avhjelpe. En rentesats på nær ti prosent vil medføre en betydelig økning av formuesskatten, noe som kan bidra til å forverre de allerede eksisterende likviditetsproblemene til de som benytter seg av ordningen. Det gjør at ordningen, i beste fall, utsetter et problem, heller enn å løse et problem.
Dersom formålet med ordningen er å avhjelpe situasjonen for skattytere med likviditetsproblemer, burde det etter vårt syn benyttes en langt lavere rentesats og heller stilles andre vilkår til hvilke skattytere som får benyttes seg av ordningen. Videre burde plikten til å betale skatten kunne være vesentlig lenger enn tre år.
Forslaget innebærer for øvrig kun en utsettelse av betalingsplikten, og således ingen reduksjon i skattenivået. Forslaget vil derfor neppe være egnet til (og har vel heller ikke til å formål) å redusere strømmen av skatteflyktninger fra Norge til Sveits, som opplever at det samlede skattetrykket i Norge blir for høyt, når formuesskatten kommer på toppen av den høye utbytteskatten. Videre innebærer ikke forslaget noen løsning på problemet med at virksomhetsformuen består av driftsmidler og annen arbeidende kapital, som det både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk er ønskelig å beholde i virksomheten slik at den kan fortsette å skape verdier og arbeidsplasser for det norske samfunnet.
Høringsfristen er satt til 30. juni 2025.
Kontaktpersoner
Publisert:
