Forslag til omfattende endringer i bank- og forsikringssektoren

Den 10. februar 2025 sendte Finansdepartementet ut et høringsnotat, utarbeidet av Finanstilsynet, med forslag til endringer i bl.a. finansforetaksloven og verdipapirhandelloven. I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet bl.a. lov- og forskriftsbestemmelser for å gjennomføre endringsdirektiv (EU) 2024/16191 («CRD 6«) i norsk rett. Du kan lese høringsnotatet her.
I EU skal nasjonale regler som gjennomfører de fleste av CRD 6s bestemmelser gjelde fra 11. januar 2026. CRD 6 er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, men Finansdepartementet har uttalt at de arbeider for at regler som gjennomfører direktivet kan tre i kraft i Norge samtidig som i EU. Det er dermed å forvente at de fleste av de nye reglene vil gjelde i Norge fra 11. januar 2026.
Hva er CRD 6?
CRD 6 er et endringsdirektiv til kapitalkravsdirektiv 2013/36/EU (CRD IV), og ble vedtatt i EU 31. mai 2024. Sammen med endringene i kapitalkravsforordningen 2013/575/EU, utgjør det den såkalte «bankpakken 2021». Formålet med CRD 6 er å ytterligere harmonisere rammebetingelsene for banker og kredittinstitusjoner i EU for å fremme like konkurransevilkår og styrke EUs indre marked for banktjenester. CRD 6 inneholder både fullharmoniserte og minimumsharmoniserte bestemmelser. For de minimumsharmoniserte bestemmelsene har Finanstilsynet flere steder foreslått strengere regulering i norsk rett enn direktivets minstekrav.
Implementeringen av CRD 6 vil medføre betydelige endringer i norsk finanslovgivning. Vi vil i dette nyhetsbrevet peke på enkelte viktige endringer i eksisterende rett som foreslås.
Kredittinstitusjoner (banker og kredittforetak) pålegges bl.a. å inkludere vurderinger av bærekraftsrisiko i virksomhetsstyring, risikovurdering, kapitalbehov og godtgjørelsesordninger. Bærekraftsrisiko skal vurderes over korte, mellomlange og lange tidsperioder, hvor den lange perioden skal være minst ti år. Foretakets styre må gjennomgå og godkjenne strategier og retningslinjer for risikostyring minst annethvert år.
Erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak krever også i dag godkjenning fra Finanstilsynet, og Finanstilsynet har en saksbehandlingsfrist på seksti arbeidsdager etter bekreftet mottak av meldingen. Dette videreføres. I dag er reglen at Finanstilsynet må sende skriftlig mottaksbekreftelse innen to arbeidsdager etter mottak. I tråd med CRD 6 foreslås det en utvidet maksimal tidsfrist for tilsynet til å sende slike mottaksbekreftelser. Forslaget er at Finanstilsynet må sende mottaksbekreftelse omgående og senest innen ti dager. Det foreslås også at bekreftelsen skal angi når saksbehandlingsperioden utløper. Lovforslaget gjelder også i situasjoner der tilsynet mottar ytterligere opplysninger om en eksisterende melding. For erverv av kvalifiserte eierandeler i forsikringsforetak vil tilsynets maksimale frist for å sende mottaksbekreftelse fortsatt være to dager. Innføring av en maksimal frist på ti dager for erverv i øvrige finansforetak vil ventelig i praksis innebære at Finanstilsynet kan få forlenget starten på saksbehandlingstiden.
Finansforetaks erverv som utgjør en vesentlig kapitalandel
I dag kan banker og kredittforetak som utgangspunkt ikke ha en eierandel i foretak som ikke kan inngå i finanskonsernet som overstiger 15 prosent av erververs ansvarlige kapital. Denne «harde begrensningen» foreslås opphevet, og erstattet av et detaljert melderegime hvor finansforetaket må melde til Finanstilsynet ved erverv av «vesentlige kapitalandeler». Det foreslås ikke en godkjennelsesordning, men en ordning der ervervet anses godkjent med mindre Finanstilsynet finner grunnlag for å nekte, så lenge dette blir gjort innenfor en saksbehandlingstid på 60 arbeidsdager. Dette til forskjell fra alminnelige regler om erverv av kvalifiserte eierandeler, der «positiv» mottatt tilsynsgodkjenning er nødvendig for gjennomføringen (se over).
Grensen for hva som regnes som vesentlig kapitalandel foreslås fortsatt å være 15 prosent av «tellende kapital», definert som summen av erververs kjernekapital og tilleggskapital. Kapitalandelen skal beregnes på individuelt nivå hos erverver og på konsolidert nivå i konsernet. Meldeplikten utvides også til å omfatte finansieringsforetak, i tillegg til erververe som er banker og kredittforetak. Det forutsettes at EUs tilsynsorgan for banksektoren – European Banking Authority («EBA») – vil utarbeide utfyllende regler i form av en regulatorisk teknisk standard («RTS») som dekker framgangsmåte for melding av erverv, hvilken informasjon som skal sendes inn og hvordan selve vurderingsprosessen skal gjennomføres.
Overdragelse av eiendeler eller forpliktelser av vesentlig omfang
Finansforetaksloven har i dag regler om virksomhetsoverdragelser og porteføljeoverdragelser. I dag er terskelen for når søknadsplikter utløses nokså skjønnsmessig og knyttet til vurderinger av om en overdragelse gjelder «hele eller en stor del av virksomheten» eller om en portefølje utgjør et «vesentlig omfang» av virksomheten. Tersklene for når krav til godkjenning fra Finanstilsynet utløses er fastsatt gjennom forvaltningspraksis. På dette området foreslås det til dels omfattende endringer som følge av CRD 6.
For det første foreslås det ulik regulering av overdragelser av eiendeler eller forpliktelser for forsikringsforetak og pensjonsforetak på den ene siden, og kredittinstitusjoner mv. på den andre siden. For førstnevnte opprettholdes dagens ordning med søknadsplikt og gjennomføringsforbud før godkjenning, men for sistnevnte forslås det endringer.
Når det gjelder kredittinstitusjoner mv. foreslås det et nytt regime hvor dagens søknadsplikt med gjennomføringsforbud før positiv godkjenning erstattes med et «meldesystem», hvor transaksjonen kan gjennomføres uten positiv tillatelse fra Finanstilsynet etter at foretaket har mottatt bekreftelse fra Finanstilsynet om at meldingen er mottatt.
Videre foreslås det at det i loven detaljeres terskler for når krav til melding om overdragelse utløses i bestemmelsens forstand. Det foreslås bl.a. at overdragelser av eiendeler eller forpliktelser anses som vesentlige når de utgjør 10 prosent eller mer av forvaltningskapitalen hos avgiver eller mottaker, eller 15 prosent eller mer av forvaltningskapitalen hvis transaksjonen skjer innad i konsern, men ikke innad i samarbeidende grupper. Av særlig praktisk betydning nevnes at det også foreslås presisert hvilke transaksjoner som ikke skal inngå i vurderingen av om en transaksjon utløser meldeplikt. Dette gjelder overdragelse av misligholdte lån, lån som overføres til OMF-foretak for å inngå i sikkerhetsmassen, fordringer som skal verdipapiriseres og overdras til spesialforetak og overdragelser som skjer i forbindelse med krisehåndtering. Dette innebærer en rettsendring fra dagens regime. Det forutsettes også at EBA vil utarbeide en teknisk standard som angir hvilke opplysninger meldingen (søknaden) om virksomhets- eller porteføljeoverdragelse skal inneholde.
Sammenslåing og deling av finansforetak
Det følger i dag av finansforetaksloven at sammenslåing og deling av finansforetak, typisk fusjoner og fisjoner, bare kan gjennomføres etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. Myndigheten til å gi tillatelser er delegert til Finanstilsynet. Reglene videreføres i hovedsak, men det foreslås samtidig detaljerte regler knyttet til hvilke selskapsdisposisjoner som skal regnes som sammenslåing og deling i bestemmelsens forstand, samt vurderingskriterier knyttet til om tillatelse skal gis, saksbehandlingsregler med saksbehandlingstid mv.
Det kreves i dag tillatelse for å etablere et finanskonsern. Som finanskonsern regnes et konsern der minst ett foretak som ikke er morforetak, er et finansforetak. Det gjøres ingen endringer i disse reglene. I dag gjelder det også et generelt krav om tillatelse for å etablere holdingforetak i finanskonsern, uavhengig av om holdingforetaket er øverste morselskap eller et datterforetak i konsernet. Dette videreføres i hovedsak, men det foreslås at enkelte holdingforetak i finanskonsern skal ha automatisk unntak fra kravet om tillatelse dersom spesifikt angitte vilkår er oppfylt. Dette til forskjell fra i dag, hvor holdingforetaket først må søke om unntak og hvor Finanstilsynet har forvaltningsskjønn å avgjøre søknaden.
Finanstilsynet foreslår videre at det tas inn en ny definisjon om «interne kontrollfunksjoner», samt enkelte presiseringer knyttet til deres myndighet, status, kompetanse, ressurser og tilgang til foretakets øverste ledelse. En endring det er verdt å merke seg er at gjeldende unntak fra krav om internrevisjon foreslås snevret inn: I dag har bl.a. finansforetak, bortsatt fra pensjons- og forsikringsforetak, unntak fra krav om internrevisjonsfunksjon dersom de i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner eller inngår i finanskonsern med samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner. Det foreslås å oppheve dette terskelbaserte unntaket, og at unntaket fra kravet om internrevisjon fremover kun skal gjelde for finansieringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak.
I dag stilles det omfattende krav til egnethet for personer i styre, ledelse og ulike «nøkkelfunksjoner» i finansforetak. Kravene videreføres, men detaljeres mer i lovverket fremover. Av viktige foreslåtte endringer nevner vi at det forslås presisert at enkelte mindre mangler i egnethet kan avhjelpes med opplæringstiltak uten at vedkommende fratrer stillingen i mellomtiden. Det foreslås også forskriftsfestet at finansforetakene skal sette av tilstrekkelige ressurser til introduksjons- og etterutdanningskurs for styret, daglig leder og faktiske ledere, blant annet om ESG-risikoer og -virkninger og IKT-risikoer.
I dag har Finansdepartementet hjemmel til å bl.a. ilegge tvangsmulkt for manglende etterlevelse av pålegg. Denne myndigheten er delegert til Finanstilsynet. Denne tvangsmulkten «retter seg fremover» i det utmålingen beror på foretakets manglende etterlevelse av et pålegg om retting eller opphør av virksomhet. Det foreslås mindre endringer og presiseringer i adgangen til å gi tvangsmulkt, bl.a. at denne kan ilegges for en periode på opptil seks måneder av gangen.
Finanstilsynet foreslår imidlertid også nye regler som gir tilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på regler i finansforetaksloven og tilhørende forskrifter som gjennomfører kapitalkravsdirektivet og -forordningen. Dette er forslag Finanstilsynet tidligere har fremmet, men som gjentas som nytt forslag i denne høringsrunden. I motsetning til tvangsmulkten er dette gebyret «tilbakeskuende» i den forstand at det gjelder historiske brudd, og ikke pågående manglende etterlevelse av pålegg. Overtredelsesgebyret foreslås å kunne ilegges fysiske og juridiske personer. Skyldkravet er som utgangspunkt uaktsomhet og omfatter også medvirkningsansvar. Ved vurdering av om overtredelsesgebyr skal ilegges vektlegges overtredelsens grovhet, skyldgrad, soliditet og samarbeidsvilje. For foretak foreslås det at gebyret kan være opptil 50 millioner kroner, eller 10 prosent av årsomsetningen, avhengig av hva som er høyest. For fysiske personer foreslås det at gebyret kan være opptil 50 millioner kroner, eller inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap.
I høringsnotatet foreslås det også en rekke øvrige viktige endringer som følge av implementeringen av CRD 6 og Krisehåndteringsdirektivet (2014/59/EU – BRRD), bl.a. knyttet til kapitalkrav og rapportering, stresstester, tredjelandsfilialer mv. Vi følger høringsprosessen nøye og tar gjerne en prat om endringsforslagene.
Kontaktpersoner
Publisert: