Forslag om endringer i eierprøvingsreglene for finansforetak etter ESA-kritikk

Norske regler og forvaltningspraksis knyttet til eierskap i finansforetak, og da særlig bank og forsikringsselskaper, har vært omdiskuterte i mange år. Dette gjelder både hvor stor eierandel en eier maksimalt kan ha i en bank eller forsikringsselskap, og momentene det kan legges vekt på ved vurderingen av om en eier anses egnet ved senere erverv. Reglene og praksis har blant annet vært gjenstand for domstolsbehandling i den såkalte “Netfonds-saken”, og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har avgitt ikke mindre enn tre grunngitte uttalelser hvor det påstås at Norge på dette området bryter EØS-avtalen.

Finansdepartementet har i korrespondanse med ESA fastholdt sitt standpunkt om at norske regler og praksis er i samsvar med traktaten. Likevel foreslår Finansdepartementet nå endringer i eierprøvingsreglene for finansforetak. Fredag 12. januar ble forslaget til endringer sendt på høring.

Forslagene gjelder spesifikt reglene om egnethetsvurderingen av eiere ved erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak etter finansforetaksloven § 6-3, med andre ord ved etterfølgende erverv eller økning av eierandel som utløser krav om godkjenning etter finansforetaksloven § 6-1. Endringene gjelder derimot ikke egnethetsvurderingen som skal gjennomføres av eiere i forbindelse med konsesjonsprosesser, og heller ikke konsesjonsvilkår knyttet til forholdet til eierne.

Nåværende § 6-3 har en liste med vurderingsmomenter i bestemmelsens andre ledd bokstav a. til g. som Finanstilsynet (etter delegasjon fra departementet) “særlig skal ta i betraktning” i egnethetsvurderingen av eieren. Bestemmelsen gir for det første uttrykk for at listen ikke er uttømmende, og at det derfor kan tas hensyn til andre momenter ved vurderingen. For det andre har bestemmelsen opplistet flere vurderingsmomenter enn det som følger av EU-direktivene bestemmelsen er ment å gjennomføre, mer spesifikt nåværende bokstav c. om erververens innflytelse, og bokstav d. om erververen er underlagt finansielt tilsyn. ESA mener at vurderingskriteriene i direktivene er ment å være uttømmende, slik at finansforetaksloven gir norske myndigheter videre rom for skjønnsutøvelse enn det som følger av EU-retten.

Som følge av ESAs syn foreslår Finansdepartementet nå å endre § 6-3. Endringene i § 6-3 vil være av både lovteknisk og materiell art. Listen over vurderingsmomenter i bestemmelsens andre ledd skal inkluderes i første ledd, og det skal fremgå at listen er uttømmende, ved å innta passusen “[v]urderingen skal bygge på følgende kriterier“.

Vurderingsmomentet i nåværende bokstav c. foreslås også fjernet. Med andre ord skal det i egnethetsvurderingene fremover ikke tas hensyn til “om erververen vil kunne bruke den innflytelse eierandelen gir, til å oppnå fordeler for egen eller tilknyttet virksomhet, eller indirekte øve innflytelse på annen næringsvirksomhet, samt om ervervet vil kunne føre til at foretakets uavhengighet blir svekket“. Det samme gjelder vurderingsmomentet “om erververen og dennes virksomhet er undergitt finansielt tilsyn” i nåværende bokstav d.

Med endringene er det Finansdepartementets syn at reglene for egnethetsvurdering av etterfølgende erverv i bank og forsikring vil være i tråd med EU-direktivene. Det kan likevel spørres om dette er en sannhet med modifikasjoner. Banker og forsikringsselskaper er underlagt til dels betydelige vilkår i selve konsesjonen gitt av departementet. Slike vilkår knytter seg blant annet til foretakets forhold til eierne, og eiernes mulige innflytelse på foretaket. At det ikke blir adgang til å legge vekt på eiernes mulige innflytelse på foretaket etter ny § 6-3, begrenser likevel ikke vilkårene i foretakets konsesjon. Det er derfor uklart hvordan allerede fastsatte vilkår om eierinnflytelse i bank og forsikringsselskap vil bli praktisert i lys av lovendringene, og hva slags betydning fastsatte vilkår vil få i fremtidige erverv som krever godkjenning.

Videre blir det (i hvert fall foreløpig) ingen endringer i adgangen til å stille vilkår i forbindelse med tildeling av konsesjon til bank og forsikringsselskap. Hvorvidt Finansdepartementet vil fortsette sin nåværende praksis på dette området er derfor også uklart, men det er ikke usannsynlig at det forblir status quo. Det blir derfor interessant å se om og eventuelt hvordan ESA vil følge opp Norges praktisering av disse reglene.

Siste ord om norske regler om eierskap i bank og forsikringsselskap er uansett ikke sagt. Maksimal eierandel i bank og forsikringsselskap (særlig livsforsikringsselskap) på 20-25 % (for andre eiere enn banker og forsikringsselskaper) er fortsatt gjeldende forvaltningspraksis, og til tross for ESAs søkelys, har Finansdepartementet fortsatt ikke gitt signaler om å bøye av på dette punktet.