Fornybar Energi uke 10 – Ny rettsrunde for Øyfjellet, politisk dreining for datasentre, og forslag om 15-minutters strømmåling for store næringskunder
I ukens nyhetsbrev ser vi nærmere på tre aktuelle energisaker. Øyfjellet vindkraftverk går inn i en ny og omfattende ankebehandling i Hålogaland lagmannsrett i mars, etter tvisten om konsekvenser for reindrift og nivået på kompensasjon. På Stortinget har energi- og miljøkomiteen samlet et bredt flertall for at regjeringen skal utrede samfunnsnytten av ulike datasenteretableringer, og også komme tilbake med forslag om forbud mot datasentre for kryptovaluta. Dette tyder på at datasenterbransjen må være forberedt på økt politisk styring fremover, selv om reglene ikke endres umiddelbart. Til slutt har RME sendt på høring et forslag om mer presis måling for næringskunder med forbruk over 100 000 kWh årlig, ved overgang fra timesmåling til 15-minutters måleverdier. Høringsfristen er satt til 25. mai 2026, og RME tar sikte på at endringen kan tre i kraft 1. januar 2027, etter at innspill er vurdert og eventuelle justeringer er gjort.
Ny rettsrunde for et av «verdens mest værutsatte vindkraftverk»
Norges største vindkraftanlegg, Øyfjellet vindkraftverk utenfor Mosjøen, går inn i en ny rettsrunde i mars når ankesaken mellom Øyfjellet Wind AS og Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt behandles i Hålogaland lagmannsrett. Konflikten springer ut av en langvarig uenighet om hvordan utbyggingen påvirker reindrifta i området, og hvilket kompensasjonsnivå som eventuelt skal gis.
Øyfjellet Wind AS fikk i 2016 konsesjon til å bygge vindkraft på et om lag 40 kvadratkilometer stort fjellområde på Helgeland. Området er knyttet til Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt, og reineierne har motsatt seg utbyggingen siden start. Etter at anlegget ble bygget ut og satt i drift, kom partene fortsatt ikke til enighet om økonomisk kompensasjon for ulemper og merarbeid knyttet til reindrifta.
Uenigheten kulminerte i at Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt i 2024 begjærte skjønn for Helgeland tingrett om fastsettelse av erstatning for erverv av grunn og rettigheter knyttet til utbyggingen av Øyfjellet vindkraftverk. Reinbeitedistriktet krevde enten riving av turbinene eller kompensasjon på 300 millioner kroner for de ulempene vindkraftanlegget etter deres syn hadde påført dem. Reindriftssamene gjorde også gjeldende at vindkraftverket hindret deres mulighet til å utøve kultur, og anførte at dette innebar brudd på artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Tingretten avsa skjønnsavgjørelse 20. desember 2024 og ga ikke reinbeitedistriktet medhold i anførselen om at artikkel 27 var brutt. Retten fastsatte i stedet kompensasjonen til 4,3 millioner kroner. Øyfjellet Wind ble i tillegg pålagt å dekke sakskostnader. Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt anket saken 27. januar 2025. Overskjønn er berammet til totalt 14 dager i Hålogaland lagmannsrett, og skal etter planen gå i Mosjøen og Tromsø fra 2. til 20. mars.
I forkant av lagmannsrettens behandling av overskjønnet har det også vært tvist om prosessuelle spørsmål, herunder innsyn og bevis knyttet til avtaleforhold i prosjektet. Den kommende behandlingen i lagmannsretten blir dermed en ny og viktig milepæl i en konflikt som har fulgt prosjektet i mange år, og som illustrerer hvor krevende og langvarige interessetvister knyttet til arealbruk og reinbeite kan bli. | Europower
Stortingsflertall vedtar at samfunnsnytten til ulike datasenter skal vurderes
Energi- og miljøkomiteen på Stortinget har vedtatt en innstilling som ber regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer og hvilke virkninger disse har på sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og andre samfunnsområder som for eksempel kraftsystemet, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte. Den vedtatte innstillingen fra energi- og miljøkomiteen ber også regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et forslag om forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta.
Flertallet bak energi- og miljøkomiteens innstilling er Ap, Frp, Høyre, SV, Sp, Rødt og MDG. Venstre støtter derimot ikke energi- og miljøkomiteens innstilling, mens KrF ikke er representert i komiteen. Innstillingen er foreløpig bare et forslag fra komiteen, men med den brede støtten i komiteen ligger det an til at forslaget også blir vedtatt i Stortinget innen kort tid. Et stortingsvedtak av innstillingen vil uansett ikke innebære et nytt regelverk eller konkrete nye krav nå, ettersom det er en anmodning om utredning og at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på en egnet måte hva gjelder samfunnsnytte av datasenteretableringer.
Bakgrunnen for energi- og miljøkomiteens behandling var at SV opprinnelig hadde foreslått et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre med kriterier om samfunnsnytte, men dette fikk ikke flertall i energi- og miljøkomiteen. Konsesjonskrav er ikke nevnt i flertallsforslaget, og innstillingen sier heller ikke hvordan en fremtidig samfunnsnyttevurdering eventuelt skal håndheves i praksis. Ap-representant Mani Hussaini sier til Europower at spørsmålet ikke er om Norge trenger datasentre, men hvilke datasentre, hvor de plasseres og til hvilket formål, og at hensikten er å få mer kunnskap som grunnlag for veien videre.
Flertallet i energi- og miljøkomiteen peker særlig på kraftsystemet som begrunnelse for å utrede samfunnsnytten av datasenteretableringer. Statnett oppgir samlet etterspørsel etter effekt til mer enn 40 000 MW, hvor datasenter står for omtrent halvparten og 3 500 MW er allerede reservert til datasenter. Elhub-tall viser at eksisterende datasentre doblet kraftforbruket fra fra 1,6 TWh i 2024 til 3,2 TWh i 2025. Statnett anslår forbruket til datasentre til rundt 8 TWh i 2030.
For datasenteraktører gir innstillingen et tydelig politisk signal om økt styringsvilje og skjerpet oppmerksomhet, særlig knyttet til virkninger for kraftsystemet. Siden stortingsflertallet foreløpig lander på en utredning og ikke et konsesjonsregime, endres ikke rammene direkte her og nå. Samtidig kan innstillingen varsle at kommende prosjekter i større grad vil bli vurdert opp mot dokumenterbar samfunnsnytte, formål og lokalisering, og at et mer konkret styringssystem kan komme senere. Det øker behovet for å dokumentere samfunnsbidrag og konsekvensbilde tidlig, og kan gi noe kortsiktig usikkerhet om hvilke kriterier som til slutt vil bli lagt til grunn. | Europower
RME foreslår mer presis måling for næringskunder
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har på vegne av Energidepartementet sendt på høring et forslag som kan gjøre strømmålingen for mange næringskunder både mer presis og mer relevant for hvordan kraftmarkedet faktisk fungerer i dag. Forslaget innebærer at målepunkter til næringskunder med årlig forbruk over 100 000 kWh måles hvert 15. minutt i stedet for hver time. Forslaget innebærer en endring i forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 3-2, ved at disse kundene legges til som en ny kategori som skal ha 15-minutters registreringsfrekvens. For andre målepunkt med AMS videreføres hovedregelen om 60 minutter, og forslaget gjelder kun næringskunder – ikke husholdninger eller fritidsboliger.
Bakgrunnen er at kraftsystemet er i rask endring, med mer variabel fornybar produksjon, økt elektrifisering og mer utveksling mellom områder og land. Samtidig har selve kraftmarkedene allerede gått over til 15-minutters tidsoppløsning for handel, prissetting, levering og avregning. Når måling og marked ikke går i takt, oppstår det et avvik som både kan gi mindre treffsikker avregning og svakere insentiver til å styre forbruket mer fleksibelt gjennom døgnet.
Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 4 i 2025, ble det utarbeidet en kost-nytte-analyse på oppdrag fra RME hvor fire ulike alternativer for 15 minutters registreringsfrekvens ble vurdert. Analysen konkluderte med at kostnaden oversteg nytten for alle alternativene. RME mottok derfor innspill fra flere aktører om at et nytt alternativ om å innføre 15-minutters registreringsfrekvens kun for næringskunder med et årlig forbruk over 100 000 kWh burde vurderes.
For nettselskapene betyr forslaget at de må stille om registreringsfrekvensen for de målepunktene som omfattes, men RME legger til grunn at kostnadene samlet sett vil være moderate – blant annet fordi mange kan omstille sentralt, og fordi det for mange målere antas å være begrenset behov for oppgraderinger. For kraftleverandørene er poenget at finere måledata kan redusere økonomisk risiko i faktureringen. I dag kjøpes strøm i markeder med 15-minutters oppløsning, mens en del kunder faktureres på grunnlag som i praksis bygger på timeverdier, noe som kan gi avvik mellom innkjøpskostnad og fakturert beløp. RME peker samtidig på at leverandørene må tilpasse egne systemer til 15-minutters fakturering for disse kundene, men forventer at kostnaden er liten til moderat.
For næringskundene som omfattes, er det nettselskapet som skal gjøre endringen, og RME forventer derfor ingen direkte kostnader knyttet til selve omstillingen. Den viktigste effekten er at kunder med høyt forbruk kan få bedre mulighet til å optimalisere forbruket mot prisene per kvarter, og dermed lettere utnytte fleksibilitet som kan gi lavere totale kostnader – samtidig som effekten for dem som ikke endrer forbruket, er mer usikker og antas å være moderat. De berørte næringskundene vil fortsatt få nettleiefaktura basert på timeverdier slik som i dag, dette høringsforslaget er altså ikke ment å endre reglene om tariffering av nettleie.
Høringsfristen er satt til 25. mai 2026, og RME tar sikte på at endringen kan tre i kraft 1. januar 2027, etter at innspill er vurdert og eventuelle justeringer er gjort. | RME
Øvrige nyheter
35 millioner til natur og friluftsliv i vindkraftkommuner | Regjeringen
DSB har oppdatert retningslinjer for kvantitative risikovurderinger | Norsk Hydrogenforum
NVE gir tillatelse til en ny kraftledning på Kystlinja i Agder | NVE
Stortinget avviser kompensasjon til involverte i vindkraftsaker | Europower | Stortinget
Kontaktpersoner
Publisert:
