Fornybar energi – regulatorisk oppsummering av Q3 2024

Forskrift om energikartlegging trådte i kraft den 1. oktober 2024. Forskriften gjennomfører Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2012/27/EU om energieffektivitet (energieffektiviseringsdirektivet). Forskriften utfyller den nye bestemmelsen i energiloven § 8-5, som vi skrev om i vår regulatoriske oppsummering for første kvartal 2024.

Forskriften krever at store foretak skal gjennomføre energikartlegging hvert fjerde år. Med store foretak siktes det til foretak som har en årlig energibruk i Norge på minst 2,5 GWh de siste tre årene. Kartleggingen skal gi en beskrivelse av foretakets energibruk i Norge foregående kalenderår, inkludert forbruksprofiler for elektrisitet. Rapporten fra gjennomført energikartlegging skal oversendes til Enova og den skal gjøres tilgjengelig for leverandører av energitjenester.

NVE fører kontroll med at forskriftens krav blir overholdt. Dersom dette ikke er tilfellet, er NVE blant annet gitt kompetanse til å gi pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. | Lovdata

RME foreslo å innføre forskrift om strømnettselskapenes inntekter (nettinntektsforskriften) den 30. august 2024. I dag er reglene om nettselskapenes inntekter regulert hovedsakelig i del IV i kontrollforskriften. For å tydeliggjøre RMEs ansvar for nettselskapenes inntekter foreslår RME å overføre de fleste bestemmelsene i del IV til den nye nettinntektsforskriften, samt bestemmelsene i kontrollforskriftens § 1-4 (1) og (2) om hva som er faktisk inntekt for nettvirksomheten og hva som kan holdes utenfor faktisk inntekt.

RME foreslår også å forskriftsfeste gjeldende forvaltningspraksis på enkelte områder. For eksempel presiserer RME at avbrudd som følge av rasjonering skal håndteres i KILE ordningen, men skal registreres på lik linje som andre avbrudd i nettselskapenes årlige økonomiske og tekniske rapportering til RME. Et annet eksempel er presiseringen om at fusjonerte nettselskaper har anledning til å søke om kompensasjon for fremtidig inntektstap på grunn av redusert inntektsramme ved sammenslåing av nettselskaper.

Som følge av dette foreslår RME at kontrollforskriften skal endre navn til forskrift om tariffer og rapporteringsplikt for omsetningskonsesjonærer, med kortnavn forskrift for omsetningskonsesjonærer. RME foreslår forskriftstekniske endringer i kontrollforskriften fordi del IV overføres til nettinntektsforskriften.

Høringsfristen er 30. november 2024. | NVE

Norge og Sverige har siden 1. januar 2012 hatt et felles marked for elsertifikater regulert i en avtale. Etter avtalens artikkel 2 skal Norge tilstrebe å annullere elsertifikater tilsvarende en produksjon på 13,2 TWh i 2020. For perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2035 skal Norge tilstrebe at det blir annullert elsertifikater tilsvarende 198 TWh fra anlegg som er idriftsatt etter 1. januar 2012. I tillegg må Norge annullere elsertifikater tilsvarende produksjonen som inngår i den norske overgangsordningen.

Elsertifikatkvotene i forskrift om elsertifikater § 19a fastsettes med sikte på at Norge skal møte finansieringsforpliktelsen i avtalen. For året 2023 er Norges finansieringsforpliktelse på 15,78 TWh, mens det har blitt annullert sertifikater tilsvarende 14,75 TWh. Dermed er det annullert 1,30 TWh mindre enn hva finansieringsforpliktelsen tilsier for 2023. På bakgrunn av dette foreslår NVE at kvoten for 2025 justeres opp fra 0,178 til 0,190.

Forslaget antas å ikke ha noen vesentlige økonomiske eller administrative kostnader. Høringsfristen var 30. september 2024. | Regjeringen

På vegne av Energidepartementet foreslår NVE og RME endringer i energilovforskriften og forskrift om kraftomsetning og nettjenester. Formålet med de foreslåtte endringene er å sikre NVE, RME og Statnett et bedre hjemmelsgrunnlag for å innhente og bruke detaljerte måledata med tilhørende grunndata fra Elhub. Overordnet foreslår NVE og RME følgende nye bestemmelser i energilovforskriften:

(i) Ny bestemmelse i § 8-1: Bestemmelsen fastslår at Elhub skal bidra til at opplysningene som overføres til NVE, RME eller Statnett er korrekte og oppdaterte.

(ii) Ny bestemmelse i § 8-2: Bestemmelsen gir NVE kompetanse til å innhente og behandle personopplysninger og andre opplysninger fra Elhub. I tillegg skal NVE kunne vurdere og på andre måter behandle personopplysninger fra Elhub sammen med andre opplysninger fra interne og eksterne datakilder. Personopplysninger fra Elhub kan lagres av NVE så lenge det er nødvendig, men ikke lengre enn 3 år og 41 dager.

(iii) Ny bestemmelse i §§ 8-3 og 8-4: Nærmest identiske bestemmelser som i § 8-2, men for RME og Statnett.

(iv)Ny bestemmelse i § 8-5: NVE og RME skal kunne publisere statistikk, analyser og vedtak basert på måledata for kraftproduksjon og kraftforbruk fra Elhub.

(v) Ny bestemmelse i § 8-6: Enhver som skal utføre, utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for NVE, RME eller Statnett, plikter å hindre at andre får tilgang eller kjennskap til måleverdier for kraftproduksjon og kraftforbruk overført fra Elhub i forbindelse med arbeidet eller oppdraget som er underlagt.

I tillegg foreslår NVE og RME å endre fristen i forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 6-16 for lagring fra 3 år til 3 år og 41 dager. Begrunnelsen er at tillegget på 41 dager er det antall dager som er nødvendig for å ivareta en forsvarlig beregning av avregningsgrunnlaget ved normal drift, for timemålte og profilavregnede målepunkt.

Høringsfristen er satt til 2. desember 2024 | NVE

I Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi ble det varslet at energimerkeordningen for bygninger skal oppdateres. På bakgrunn av dette sendte Energidepartementet forslag til endringer på høring den 5. juli 2024.

Formålet med energimerkeforskriften er å øke bevisstheten om energibruk, ulike oppvarmningsløsninger og løsninger som kan gjøre boligen mer energieffektiv. NVE fører tilsyn med ordningen. Følgende er de viktigste momentene i forslaget:

(i) Ny beregningsmetode for fastsettelse av energikarakteren. Forslaget vil bidra til at bygg med oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet får bedre uttelling når de energimerkes. Dette gjøres ved at energibærerne vektes ved bruk av primærenergifaktorer.

(ii) Endring av energikarakterskalaen for å gjøre ordningen mer relevant for hele bygningsmassen. I kombinasjon med endringene i beregningsmetoden legger endringen også bedre til rette for at bygg som benytter oppvarmingsløsninger som avlaster kraftsystemet, kan få energikarakter A.

(iii) Forenkling av energimerket gjennom fjerning av oppvarmingskarakteren. Energimerket vil kun bestå av en bokstavkarakter på en skala fra A til G.

Høringsfristen var 4. oktober 2024. | Energidepartementet

Overskuddsvarme har fått fornyet oppmerksomhet de siste årene bl.a. på grunn av en voksende datasentersektor med økende kraftbehov og generering av overskuddsvarme. Som omtalt i vårt ukentlige nyhetsbrev for uke 35, sendte Regjeringen den 16. mai 2024 forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme på høring, med høringsfrist den 26. august 2024. Forskriften utdyper og presiserer de nye lovbestemmelsene om kost-nytteanalyser som ble vedtatt i energiloven §§ 7-2 til 7-4 den 16. juni 2023. Lovbestemmelsene, som vi omtalte i vår regulatoriske oppsummering for første kvartal 2024, har foreløpig ikke trådt i kraft i påvente av denne forskriften.

De nye bestemmelsene i energiloven stiller i korte trekk krav til at større anlegg som bruker elektrisitet (elektrisk effekt) eller som forbrenner andre energivarer (termisk energi) må utrede mulighetene for utnyttelse av overskuddsvarme fra anlegget. Kravene omfatter bl.a. bygging eller omfattende oppgraderinger av termiske kraftverk (over 20 MW), industrianlegg (over 20 MW som vil ha overskuddsvarme med anvendbar temperatur), fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, energiproduksjonsanlegg (over 20 MW), datasentre (over 2 MW tilført elektrisk effekt) og andre anlegg (over 20 MW). Kravene for de ulike anleggstypene er nærmere presisert i forskriftsforslaget.

NVE har på oppdrag fra Energidepartementet parallelt vurdert om regelverket burde utvides. Den 23. august 2024 fremla NVE sin vurdering, hvor de blant annet foreslår:

(i) det bør innføres en forenklet meldeplikt for å synliggjøre anvendbar overskuddsvarme for anlegg med forbruk over 5 MW for industrianlegg og over 500 kW for datasentre og

(ii) effektgrensene bør senkes for termiske kraftverk, industrianlegg og andre anlegg, samt datasentre, slik at flere anlegg omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse.

Det er flere barrierer som i dag hindrer utnyttelsen av overskuddsvarme, herunder manglende infrastruktur for transport og lagring av varme, samt tilgjengelighet og avstand til et marked som faktisk kan utnytte varmen. En forenklet meldeplikt vil kunne bidra til å kartlegge og synliggjøre potensialet av anvendbar overskuddsvarme og dermed muliggjøre samarbeid og koblinger mellom industriaktører og med kommunen som planmyndighet i en tidlig fase av prosjektet

Det er uklart hvordan Energidepartementet eventuelt vil følge opp NVEs anbefaling. | NVE

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har myndighet til å regulere vilkår for tilknytning til og bruk av nettet etter NEM-forskriften §§ 3-1 til 3-3. RME kan utøve denne myndigheten enten ved å fastsette eller godkjenne nettselskapenes konkrete avtalevilkår, eller ved å vedta såkalte metoder for å fastsette slike vilkår. Som omtalt i vårt ukentlige nyhetsbrev for uke 41, har RME nå bestemt seg for å gå for metodeløsningen. Dette innebærer at RME vil vedta overordnede krav til nettselskapene i stedet for å godkjenne enkeltvilkår. Den konkrete utformingen av avtalevilkår vil fortsatt være opp til nettselskapene, men de må holde seg innenfor rammene som følger av RMEs metode.

Formålet med metodevedtaket er å sikre at nettselskapene ikke utnytter sin monopolstilling ved å stille urimelige vilkår i tilknytnings- og nettleieavtaler.

I desember 2019 ba RME om at nettselskapene via bransjeorganisasjoner skulle utforme standardavtaler for tilknytnings- og nettleieavtaler. RME godkjente imidlertid ikke forslagene til standardavtaler som ble mottatt, bl.a. som følge av at avtalene ikke differensierte mellom avtalte vilkår og vilkår stilt i medhold av regelverket etter energiloven. Dette er bakgrunnen for at RME nå i stedet har varslet vedtak om fastsettelse av metode for vilkår for tilknytning og bruk av nettet.

Metoden som RME foreslår gjelder krav til nettavtalens form (punkt 1 til 4), innhold (punkt 5 til 17) og prosessen for utarbeidelse og endring av nettavtaler (punkt 18 til 21). Forslaget inneholder også utdypende merknader til de enkelte vilkårene. RMEs metodeforslag inneholder blant annet følgende krav:

(i) Det skal som hovedregel brukes standardavtaler for de ulike kundegruppene.

(ii) Det skal benyttes klart språk og en forståelig struktur på avtalene, slik at kunden lett kan sette seg inn i hvilke vilkår som gjelder – og det skal fremgå hva som er gjengivelse av forskriftsregler og hva som er avtalte vilkår.

(iii) Standardavtalen skal kun inneholde relevante vilkår. Mange av dagens avtaler inneholder mye tekst som er ren informasjon.

(iv) Det skal fremgå av avtalene hvor kunden kan finne informasjon om gjeldende tariffer.

(v) Avtalt kapasitet skal fremgå av tilknytningsavtalene til nye tilknytninger og eksisterende kunder med produksjon eller forbruk på over 100 000 kWh. Dette er et viktig nytt krav, som henger sammen med at nettkapasitet har blitt et knapphetsgode, og det har blitt viktigere å utnytte kapasiteten best mulig og sikre rettferdig fordeling av kapasitet. Kravet om avtalefesting av kapasitetsgrenser vil gi nettselskapene bedre oversikt over hvilken kapasitet som er bundet opp gjennom avtaler.

(vi) Vilkårene for endring av avtalene må fremgå av avtalene.

(vii) Nettselskapene bør samarbeide om å utarbeide felles standardavtaler, og utkast skal så langt det er mulig sendes på høring til berørte bransjeorganisasjoner og Forbrukerrådet.

(viii) Nettselskapene må ha klare prosesser for inngåelse og revisjon av avtaler. Endringene må dateres og være sporbare, slik at tidligere versjonen kan dokumenteres.

(ix) Metoden skal gjelde både for nye og eksisterende avtaler om tilknytning til og bruk av nettet. Dette betyr at nettselskapene må gjøre en full gjennomgang av alle eksisterende avtaleforhold, og i praksis inngå nye avtaler med eksisterende kunder. I denne forbindelse er det verdt å merke seg at metodeforslaget bygger på at nettselskapene i utgangspunktet ikke kan gjøre endringer i eksisterende avtaler som krever fysiske endringer i anlegg – for eksempel endringer i avtalt kapasitet.

RME har bedt om innspill på forslaget innen 4. november 2024, men har foreløpig ikke foreslått ikrafttredelsesdato for metoden, ei heller satt noen frist for når nettselskapene må sørge for at avtalevilkår er i tråd med de overordnede kravene i metoden.

Hvis den foreslåtte metoden vedtas av RME, kan det bidra til å gi nettselskapene klarere, overordnede rammer for utforming og håndtering av nettavtaler. En slik standardisering av metode kan også få positiv virkning for nettkundene ved at avtalene blir mer forutsigbare og ensartede. Ettersom metoden foreslås å gjelde for både eksisterende og fremtidige nettavtaler, vil det antageligvis oppstå et betydelig behov for gjennomgang, revidering og tilpasning av nettselskapenes eksisterende avtaler for å sikre samsvar med metoden. Veien videre, slik metoden også anbefaler, bør bli at nettselskapene samarbeider om nye, felles standardavtaler som kan erstatte eksisterende avtaler. | NVE

Som omtalt i vårt ukentlige nyhetsbrev for uke 36, har Energidepartementet (ED) og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)  i fellesskap utarbeidet en ny veileder om behandling av vindkraftanlegg på land etter energiloven og plan- og bygningsloven.

Vi tror at veilederen kan bli et nyttig verktøy for utbyggere, kommuner og andre som berøres av vindkraftprosjekter fremover. Når slike utbygginger nå krever behandling etter to lover, er det nyttig med en samlet oversikt som både beskriver hvilke regler som gjelder og hvordan saksbehandlingen etter de to lovene kan samordnes. Samordning av prosessene er ikke lovpålagt, men effektiv samordning vil ha stor betydning for å unngå at det tosporede systemet skal gi unødvendig dobbeltbehandling og gjøre saksbehandlingen av vindkraft på land mye mer tid- og ressurskrevende enn tidligere.

Veilederens del 1 handler om hvorfor plan- og konsesjonsprosessen bør samordnes, og beskriver hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Denne delen inneholder blant annet detaljerte flytskjemaer med grafisk fremstilling av de ulike fasene og hvilke roller og oppgaver som ligger på henholdsvis tiltakshaver, kommunen og konsesjonsmyndigheten.

Del 2 handler om innholdet i og utformingen av planer og konsesjoner for vindkraftanlegg. Her gir departementene konkret veiledning blant annet om hva kommunen skal bestemme i områdereguleringer og hva NVE skal bestemme i konsesjon og detaljplan. Forholdet mellom områderegulering og andre kommunale og regionale planer behandles også.

Del 3 gir en helhetlig fremstilling av regelverk og roller i planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg, inkludert konsekvensutredninger. Her omtales også reglene for konsultasjoner med representanter for samiske interesser som blir berørt av prosjektene. | Kommunal- og distriktsdepartementet og Energidepartementet

Som omtalt i vår regulatoriske oppsummering av Q2 2024 og ukentlige nyhetsbrev for uke 37, trådte flere endringer i vassdragsreguleringsloven og energiloven i kraft 1. juli 2024, for å gi myndighetene flere virkemidler for å sikre forsyningssikkerheten (omtalt som styringsmekanismen). En av endringene som trådte i kraft var en ny bestemmelse i vassdragsreguleringsloven § 29 a som pålegger konsesjonærer etter loven å utarbeide strategier for forsyningssikkerheten. Formålet med bestemmelsen er å tydeliggjøre at kraftprodusentene skal ha et bevisst forhold til forsyningssikkerhet og legge dette til grunn ved disponering av vann.

Nå har NVE publisert en veileder som kan brukes som utgangspunkt for utarbeidelse av strategien. Veilederen har som mål å gjøre det enklere å forstå og oppfylle kravene etter bestemmelsen ved å utdype hvem kravene gjelder for, samt gi veiledning om innholdet i kravene.

Veilederen presiserer at det er konsesjonæren etter vassdragsreguleringsloven som er ansvarlig for å utarbeide strategien, men at andre enn konsesjonærene også kan bidra i utarbeidelsen av strategien. Dette kan være aktuelt i tilfeller hvor det er flere eiere eller kraftprodusenter som sammen disponerer vannkraftressursene. Veilederen angir at strategien i slike tilfeller bør inneholde en oversikt over de ulike konsesjonærene, eierforhold og hvordan disponering av vannkraftressurser er organisert.

Kravene til innhold i strategien fremgår av forskrift om IK-vassdrag § 5b bokstav a-h. Veilederen til NVE utdyper de enkelte kravene i bokstav a-h, ved å gi eksempler på hva strategien bør inneholde for å oppfylle de enkelte kravene, og hva som faller utenfor.

Kravet til strategi om forsyningssikkerhet gjelder uavhengig av kraftsituasjonen. Dette er viktig for å unngå at strategi og rutiner må etableres først når en krevende kraftsituasjon oppstår.

NVE forventer at konsesjonærene utarbeider strategi for å bidra til forsyningssikkerhet etter de nye bestemmelsene innen 1. oktober 2024. Etter vassdragsreguleringsloven § 19 a har departementet hjemmel til å treffe enkeltvedtak om at strategien skal fremlegges dersom det vurderes nødvendig av hensyn til forsyningssikkerheten. | NVE

Nytt direktiv 2024/1788/EU (revidert gassmarkedsdirektiv) og ny forordning 2024/1789/EU (gassmarkedsforordning) om indre markeder for fornybare gasser, naturgass og hydrogen ble publisert i EUs Lovtidend (Official Journal) den 15. juli 2024. Disse trådte i kraft i EU kort tid etter. Energidepartementet sendte rettsaktene ut på høring den 26. august 2024.

Bakgrunnen for disse rettsaktene er at EUs klimalov (2021/1119/EU) sier at Europakommisjonen skal revidere relevant lovgivning for å legge til rette for at klimamålene blir nådd. EU er forpliktet til å redusere sine netto klimagassutslipp med minst 55 % sammenlignet med 1990-nivå innen 2030 (“Fit for 55”). Som ledd i dette la Europakommisjonen frem disse to rettsaktene som Energidepartementet nå sender på høring.

Formålet i det reviderte gassmarkedsdirektivet er å avkarbonisere gassmarkedet ved å innfase fornybare gasser og lavutslippgass. Derfor har direktivet fått et utvidet formål ved at det i tillegg til det eksisterende markedet for fossil naturgass også omfatter fornybare gasser, syntetiske gasser og hydrogen. Direktivet tilrettelegger også for et nytt marked for hydrogen ved å innføre en rekke markedsbestemmelser for fornybare gasser og hydrogen. Gassmarkedsforordningen har sammenheng med det reviderte gassmarkedsdirektivet og innfører ulike bestemmelser knyttet til hydrogentransmisjonsnettet.

Energidepartementet har utarbeidet et posisjonsnotat for de to ulike rettsaktene, som kan leses her: revidert gassmarkedsdirektiv og gassmarkedsforordning.

Departementet vil avholde et fysisk høringsmøte den 10. oktober 2024. Høringsfristen er satt til 25. oktober 2024. | Energidepartementet

Som omtalt i vårt ukentlige nyhetsbrev for uke 38, skal en ny europeisk forordning om etterspørselsfleksibilitet legge til rette for at mindre aktører kan delta mer aktivt i kraftmarkedene. Økt etterspørselsfleksibilitet i kraftbransjen er nødvendig på grunn av den stadig økende kompleksiteten i kraftmarkedet. Etterspørselsfleksibilitet inkluderer forbruk, energilagring og distribuert produksjon. Med overgangen til mer fornybar energi og elektrifisering av ulike sektorer, er det behov for å tilpasse forbruket av elektrisitet etter tilbudet og etterspørselen i kraftmarkedet. Tradisjonelt har kraftsystemet vært bygget rundt en sentralisert produksjon og forbruk, men med den økende andelen uregulerbare produksjonsressurser som sol- og vindkraft, samt behovet for å håndtere flaskehalser i nettet, er det behov for mer fleksibilitet i kraftsystemet.

Forordningen har som mål å redusere tekniske og regulatoriske barrierer for deltakelse av mindre markedsaktører som tilbyr etterspørselsfleksibilitet. Samtidig ønsker den å sette klare rammer for hvordan systemoperatørene kan anskaffe etterspørselsfleksibilitet i markedene for å håndtere flaskehalser og spenningsproblemer i nettet. En viktig effekt av forordningen er at det vil bli lettere for vanlige forbrukere å tilby systemoperatørene å slå av ladestasjonen eller varmtvannsberederen i de timene hvor kraftsituasjonen er anstrengt, og få betalt for denne tjenesten. Dette vil bidra til en mer effektiv utnyttelse av kraftnettet og en mer stabil drift av kraftsystemet.

Det europeiske energireguleringsbyrået (ACER) har gjort betydelige revisjoner av forslaget fra 2023 for å sikre at det er i samsvar med rammeverket for etterspørselsfleksibilitet og bidrar til de overordnede målene. ACER vil sende det endelige forslaget til Europakommisjonen innen mars 2025.

Forordningen vil medføre endring av både kommisjonsforordningen (EU) 2017/2195 om etablering av en retningslinje om systemdrift og kommisjonsforordningen (EU) 2017/1485 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet. Vurdering av om de nye bestemmelsene kan bli EØS-relevant følger vanlige prosedyrer og er politiske myndigheters ansvar. Berørte parter oppfordres til å gi innspill, og fristen for uttalelser er 31. oktober 2024. | NVE

Spørsmålet i saken var om Boliden Odda AS (“Boliden“) hadde overtrådt forbudet mot markedsmanipulasjon og forsøk på markedsmanipulasjon, jf. NEM-forskriften § 5-4, jf. § 5-1. RME mente at dette var tilfellet fordi Boliden hadde gitt uriktige signaler om tilbud og pris i regulerkraftopsjonsmarkedet (RKOM). RME fattet derfor den 10. november 2023 vedtak om overtredelsesgebyr på 5 millioner kroner.

Boliden hadde for perioden den 4. – 10. oktober 2021 (uke 40) og 18. – 24. oktober 2021 (uke 42), ved en menneskelig feil, lagt inn bud i RKOM om å redusere forbruket med 30 MW til et gitt beløp (kr/MWh). I perioden 28. september 2021 – 21. oktober 2021 var det imidlertid vedlikeholdsstans i Bolidens industrianlegg, slik at de ikke hadde et pågående forbruk som kunne reduseres og oppfylle kapasitetsbehovet dersom Statnett aksepterte budet.

Feilen ble først oppdaget rett før uke 42. Ifølge Boliden fikk de anbefaling av sin strømtjenesteleverandør om å øke budprisen for å unngå at budet ble akseptert. Statnett aksepterte imidlertid det aktuelle budet. Boliden kunne dermed ikke oppfylle den innmeldte og aksepterte kapasiteten for uke 42. I ettertid kom det også frem at de egentlig ikke kunne oppfylle kapasiteten for uke 40 om denne hadde blitt akseptert.

Energiklagenemnda kom frem til at de to kumulative vilkårene for overtredelsesgebyr etter NEM-forskriften § 8-3 var oppfylt. Første vilkår er at det må foreligge en overtredelse av en eller flere av bestemmelsene nevnt i § 8-3, herunder § 5-4. Nemnda kom frem til at dette vilkåret var oppfylt for både uke 40 og 42 fordi Bolidens handlinger førte til eller var egnet for at øvrige markedsdeltakere gjennomførte handler på feil grunnlag.

Andre vilkår er at det må foreligge skyld i form av uaktsomhet eller forsett. Nemnda kom til at Boliden hadde handlet uaktsomt både for uke 40 og 42. Bolidens opptreden ved å delta i RKOM til tross for at det pågikk en større vedlikeholdsoperasjon i produksjonsanlegget markerte et avvik fra normal forsvarlig handlemåte for en aktør som deltar i kraftmarkedet. I tillegg mente nemnda at Boliden hadde handlet forsettlig for uke 42 ved å inngi det justerte budet. Selv om handlingen ble gjort etter råd fra strømleverandøren, var det Boliden som besluttet utførelsen.

Energiklagenemnda fastholdt derfor RMEs overtredelsesgebyr på 5 millioner kroner. Ved utmålingen uttalte nemnda at det ikke hadde utviklet seg et sammenlignbart nivå gjennom praksis, slik at de sluttet seg til RMEs utmåling. | Energiklagenemnda

Spørsmålet i saken var om Yara Norge AS (“Yara“) hadde overholdt sin plikt som områdekonsesjonær ved håndteringen av tilknytnings- og reservasjonsforespørsler av nettkapasitet. Nscale Glomfjord AS (“Nscale“) mente at dette ikke var tilfellet fordi Yara hadde tildelt nettkapasitet til ACDC Glomfjord AS (“ACDC“) og Intrahouse Data Centers (“Intrahouse“) i strid med reservasjonskøen til Yara Norge AS, og klagde derfor saken inn til RME som uenighetssak.

Den 30. juni 2023 fattet RME vedtak om at Yara hadde brutt flere bestemmelser i NEM-forskriften, herunder at Yara ikke hadde overholdt sin tilknytningsplikt etter NEM-forskriften § 3-1. Grunnen var at Yara hadde overlatt innsending av søknad for tilknytning til overliggende nett til kundene selv, samt en helhetsvurdering av Yaras rolleforståelse som områdekonsesjonær. RME mente også at Yaras egne reservasjonskriterier var i strid med NEM-forskriften § 4-6 om markedsadgang på ikke-diskriminerende og objektive vilkår. I tillegg mente RME at Yara ved to tilfeller hadde brutt sine egne reservasjonskriterier ved å gi reservasjon til ACDC og Intrahouse. Yara hadde dermed ikke opptrådt nøytralt og ikke-diskriminerende, jf. NEM-forskriften § 4-14.

Vedtaket ble påklaget av Yara, Nscale og ACDC den 1. september 2023. Partene klaget på forskjellige deler av vedtaket. Energinemnda opprettholdt RMEs vedtak med unntak av punktet om at Yara ikke hadde oppfylt sin tilknytningsplikt etter NEM-forskriften § 3-1.

Energiklagenemnda behandlet klagen i flere møter gjennom våren 2024, og den endelige avgjørelsen ble truffet 25. juni 2024. Nemnda fant at Yaras håndtering av reservasjonskøen og tildeling av nettkapasitet ikke var i tråd med kravene i NEM-forskriften § 4-6. Yara hadde, ifølge nemnda, ikke fulgt sine egne kriterier for kapasitetsfordeling ved tildelingen av 15 MW på vilkår til Intrahouse og 30 MW til ACDC.

Videre understreket Energiklagenemnda viktigheten av at nettselskaper som Yara, som både er områdekonsesjonær og uttakskunde, må opptre med særlig aktsomhet for å unngå interessekonflikter. Slike områdekonsesjonærer har ifølge nemnda et ekstra ansvar for nøytral opptreden overfor andre nettkunder.

Som en del av avgjørelsen påla Energiklagenemnda Yara Norge AS å revidere sine kriterier for reservasjon og tildeling av nettkapasitet for å sikre at disse er i full overensstemmelse med NEM-forskriften. Yara ble også pålagt å dokumentere at de reviderte kriteriene var implementert og fulgt i praksis. Dette skulle sikre at fremtidige tildelinger av nettkapasitet ville være i tråd med regelverket og prinsippene om nøytralitet og ikke-diskriminering. | Energiklagenemnda

Som omtalt i vårt ukentlige nyhetsbrev for uke 39, tok Regjeringen i februar 2023 initiativ til å innføre en mal for standardiserte spotprisavtaler for å unngå at strømkunder blir lurt. Regjeringen overlot utformingen av avtalen til bransjen, i praksis til Fornybar Norge. Siden da har Fornybar Norge forsøkt å utarbeide flere avtaleutkast og løpende bedt medlemmene ta i bruk utkastene. Flere ganger har Regjeringen avvist og Forbrukertilsynet protestert mot avtaleutkastene. Senest i juni 2024 var Forbrukertilsynet i dialog med Fornybar Norge om at enkelte punkter i standardavtalen ikke er lovlig. Forbrukertilsynet varsler nå at de vurderer å føre tilsyn med aktører som bruker standardavtalen til Fornybar Norge.

I standardavtalen til Fornybar Norge punkt 10.1 står det at leverandøren kan justere prisen på produktet som følge av “markedsmessige forhold” eller “økte kostnader”. Forbrukertilsynet mener at vilkårene er urimelige fordi det ikke er utformet på en tilstrekkelig klar og gjennomsiktig måte, jf. markedsføringsloven § 22 og forbrukeravtaledirektivet. Forbrukertilsynet begrunner dette med at formuleringene ikke gir forbrukeren informasjon om hvilke markedsmessige forhold eller økte kostnader det er snakk om, at det ikke er mulig for forbrukerne å etterprøve slike generelle henvisninger, og at formuleringene ikke angir hvor mye prisen kan endres som følge av disse faktorene.

Videre følger det av standardavtalen punkt 10.2 at leverandørene ensidig kan endre vilkårene i avtalen til ugunst for kunden, og at kunder som ikke vil akseptere endringene i slike tilfeller har rett til å gå fra avtalen. Forbrukertilsynet mener også at punkt 10.2 ikke oppfyller kravene i bestemmelsene nevnt ovenfor. Begrunnelsen er at vilkåret legger opp til en uinnskrenket endringsadgang for kraftleverandørene, uten å angi hvilke endringer kraftleverandøren kan gjøre, og i hvilke tilfeller kraftleverandørene eventuelt kan gjøre de respektive endringene.

Fornybar Norge presenterte flere motargumenter til Forbrukertilsynet den 4. september 2024. Hovedargumentet er at en forbruker som mottar varsel fra sitt strømselskap om endring av vilkår som vedkommende ikke vil akseptere, enkelt og kostnadsfritt kan bytte til en annen strømleverandør. Likevel uttaler viseadministrerende direktør i Fornybar Norge, Bård Standal, at de arbeider med justeringer i endringsvilkårene. Per nå har Fornybar Norge som siktemål å sende justeringene til Forbrukertilsynet innen utgangen av september.

Uenigheten mellom Fornybar Norge og Forbrukertilsynet må også ses i sammenheng med at Stortinget den 30. mai 2024 traff et vedtak, hvor de anmodet Regjeringen om å sikre at kraftleverandørene ikke kan gjøre vesentlige endringer i strømavtale uten forbrukernes uttrykkelige samtykke. Vedtaket er “bare” et anmodningsvedtak, altså et pålegg fra Stortinget til Regjeringen om å utarbeide en ny lov- eller forskriftsbestemmelse. Fordi Regjeringen har flertall i Stortinget, vil slik ny regulering mest sannsynlig bli vedtatt. | Europower

Som omtalt i vårt ukentlige nyhetsbrev for uke 37, vedtok Stortinget i budsjettforliket for i år å opprette en ny låne- og støtteordning til grønne industriprosjekter. Støtteordningen, omtalt som Grønn industrifinansiering, ble godkjent av ESA i samsvar med Europakommisjonens midlertidige krise- og overgangsrammeverk for statsstøtte (TCTF) tidligere i sommer, og ble formelt lansert av regjeringen forrige uke.

Grønn industrifinansiering utgjør en risikolåneordning hvor staten støtter både nye og igangsatte prosjekter med inntil fem milliarder kroner. Grønn industrifinansiering er en del av regjeringens satsing på et grønt industriløft, og skal bidra til å fremme attraktive arbeidsplasser, verdier og velferd for framtida, redusere utslipp og bidra til grønn omstilling. Gjennom å bygge opp industri i Norge, ønsker regjeringen også å redusere sårbarhet i verdikjeder som er sentrale for det grønne skiftet.

Målgruppen for grønn industrifinansiering er industriselskaper med store grønne prosjekter og med et investeringsbehov på mer enn 200 millioner kroner. Støtten er ment å stimulere til aktiviteter som faller innenfor omfanget av punkt 85(a) i TCTF, herunder produksjon av relevant utstyr for overgangen mot nullutslippsøkonomi, som batterier, solcellepaneler, vindturbiner, varmepumper, elektrolysører og utstyr for karbonfangst, -bruk og -lagring.

For å være kvalifisert for støtte må lånemottaker være registrert i Brønnøysundregistrene og ha virksomhet i Norge. Prosjektene må også bidra til økt verdiskaping i landet. Det er imidlertid ikke et krav at mottaker har sitt hovedkontor i Norge eller hovedsakelig er etablert i Norge. Et foretak som ikke er til stede i Norge er kvalifisert dersom det planlegger å opprette en avdeling i Norge som en del av investeringen.

Med denne ordningen kan staten gi industriselskaper lån på markedsmessige betingelser, eller lån med et element av statsstøtte, som kan bestå av lengre nedbetalingstid, lavere rentenivå, rentefrie perioder og avdragsfrihet utover det lånemarkedet kan tilby.

Selv om budsjettet for ordningen er 5 milliarder kroner, er det satt av 1,75 milliarder kroner til å dekke mulige tap gjennom ordningen. Tapsfondet fungerer som en grense for de totale tapene. For hvert tildelte lån vil et beløp tilsvarende det estimerte tapet, for eksempel 50 prosent, settes til side i tapsfondet. På denne måten blir midlene fra statsbudsjettet «gearet». På samme måte vil Innovasjon Norge sette til side nødvendige midler for å dekke kostnadene knyttet til rentefrie perioder, ved å trekke på det samme tapsfondet. Når et faktisk tap realiseres, vil det bli dekket av tapsfondet. Netto rentemargin, eller «suksesshonorarer» fra vellykkede prosjekter og dekning fra sikkerheter, vil redusere beløpet som trekkes fra tapsfondet. Ettersom lån tilbakebetales, fylles tapsfondet på nytt, og dermed gjenopprettes den samlede lånekapasiteten (begrenset til 5 milliarder kroner).

Det er Innovasjon Norge som skal forvalte støtteordningen og vurdere søknadene. Lånene skal kunne utstedes frem til 31. desember 2025.

Interesserte aktører kan kontakte Innovasjon Norge ved å benytte følgende kontaktskjema. | Nærings- og fiskeridepartementet