Foreløpige normpriser for laks sendt på høring

Fra og med inntektsåret 2024 har prisrådet for havbruk (prisrådet) kunnet fastsette skatteavregningspriser for laks, ørret og regnbueørret fra grunnrenteskattepliktig virksomhet (oppdrettsselskaper) i henhold til forskrift til skatteloven (“FSFIN“) kapittel 19. Vi vil omtale denne skatteavregningsprisen som en “normpris” i det følgende. Normprisen skal svare til markedsverdien av fisken på merdkanten. Prisene fastsettes etterskuddsvis, og kunngjøres samlet for hvert kvartal. Normprisen gjelder uavhengig av om oppdrettsselskapet har solgt fisken ekstern eller konserninternt. Dersom salget er gjennomført til lavere pris enn normprisen, vil selskapet bli grunnrentebeskattet basert på den høyere normprisen. Dersom salget derimot er skjedd til en høyere pris, vil den delen av prisen som overstiger normprisen ikke bli grunnrentebeskattet.

I desember 2024 sendte prisrådet sine foreløpige vurderinger av normpriser for tredje kvartal 2024 til alle grunnrenteskattepliktige oppdrettsselskaper. Normprisbrevet er unntatt offentlighet, men inneholder så vidt vi kan forstå ingen sensitive opplysninger. Det er derfor ikke opplagt hvorfor brevet er unntatt fra offentlighet.

I dette nyhetsbrevet vil vi omtale hvilke fiskekvaliteter det er foreslått normpriser for, redegjøre nærmere for hvordan normprisen er fastsatt, og hvilken betydning det har at det ikke er fastsatt normpriser for enkelte fiskekvaliteter. Avslutningsvis vil si noe om veien videre, herunder hvordan oppdrettsselskaper kan forholde seg til prisrådets foreslåtte normpriser for tredje kvartal 2024.

Prisrådet har kun foreslått skatteavregningspriser for visse kvaliteter og vektklasser av laks i tredje kvartal 2024. Normprisen er oppgitt i NOK per kg slaktervek (dvs. ferdig sløyd fisk med hodet på).

Prisrådet har derimot ikke fastsatt foreløpige skatteavregningspriser i tredje kvartal 2024 for følgende kvaliteter og avtaler:

• Laks solgt med kvaliteten “produksjonsfisk”. Produksjonsfisk er fisk med sår, misdannelser eller grove behandlingsfeil. Produksjonsfisken kan ikke eksporteres, men må foredles og “feilrettes” i Norge før eventuell eksport.
• Laks solgt med såkalt “Debio-sertifisering”. Debio forvalter, regulerer og kontrollerer økologisk produksjon og regelverk. Med “Debio-sertifisering” menes at produktet er godkjent som økologisk.
• Laks solgt på fastpriskontrakter og avtaler om finansiell sikring
• Ørret og regnbueørret

Prisrådet opplyser ikke hvorfor det har unnlatt å fastsette normpriser for slike kvaliteter og avtaler. Mulige grunner kan være at prisrådet ikke har hatt tilstrekkelig informasjonsgrunnlag, at det er snakk om en fiskekvalitet som omsettes i små volum til svært varierende priser (slik at det blir uheldig å skattlegge alle aktører for én pris), eller skatteevnebetraktninger (som kan tilsi at det ikke settes normpris for laks solgt på fastpriskontrakter med en pris som ligger betydelig lavere enn gjeldende spotpris).

3.1 Kvalitetskategorier

De foreløpige normprisene er i utgangspunktet satt for kvaliteten “superior laks”. Prisrådet har satt separate normpriser for ulike vektklasser av denne kvaliteten, fra 1–2 kg opp til 7+ kg. Generelt er den foreløpige normprisen høyere for tyngre vektklasser enn for lettere vektklasser, selv om bildet ikke er helt entydig.

I tillegg foreslår prisrådet en normpris for to ytterligere kvaliteter hvor normprisen foreslås satt med fast differanse til prisene for kvaliteten “superior laks”:

• Laks med såkalt “ASC-sertifisering” foreslås priset med et tillegg på NOK 2,00 per kg i forhold til “superior laks”. “ASC” er en forkortelse for “Aquaculture Stewardship Council“. Dette er en global sertifiseringsordning for oppdrettsprodukter, godkjent av WWF (World Wide Fund for Nature). ASC-sertifiseringen bekrefter at oppdrettsproduksjonen er utført på en bærekraftig måte.
• Laks med ordinær kvalitet foreslås priset med fratrekk på NOK 1,50 per kg i forhold til “superior laks”.

3.2 Normprisperioden: Ukentlig

Markedsprisen (spot) på laks kan endre seg raskt, med den følge at markedsprisen ikke er den samme første mandag i et kvartal som siste fredag i kvartalet. Det er derfor viktig at normprisen ikke settes for lange tidsrom av gangen. Sett at et oppdrettsselskap selger sin produksjon tidlig i kvartalet og at prisen stiger betraktelig i løpet av kvartalet. Det vil da være uheldig om selskapet skattlegges for den gjennomsnittlige markedsprisen i kvartalet, i det denne vil være betydelig høyere enn den spotprisen selskapet faktisk oppnådde ved salg tidlig i kvartalet.

Prisrådet har i lys av dette falt ned på å sette ukentlige normpriser, slik at det for hver av ukene 27 til 39 i 2024 er foreslått separate normpriser for den enkelte kvalitet. De foreslåtte prisene for superior laks i tredje kvartal 2024 viser betydelige prosentvise avvik fra uke til uke. Hvorvidt det også har vært betydelige endringer i markedsprisen innad i ukene sier ikke normprisbrevet noe om. Hvorvidt den valgte normprisperioden (på en uke) er tilstrekkelig kort for å reflektere variasjoner i markedsprisen over tid, vil kanskje bli klarere når oppdrettsselskapene har fått sagt sitt i høringsrunden.

Normpris per uke referer til uttaksuken, som er den uken fisken tas ut av merden for transport til slakt.

3.3 Faktisk grunnlag for beregningen av normprisen

Prisrådet opplyser at de foreløpige normprisene er satt basert på et bredt informasjonsgrunnlag:

• Innsendte prisoppgaver med informasjon om oppnådde priser, kostnader og volum fra oppdrettsselskapene
• Uttalelser fra oppdrettsselskapene
• Eksterne markedsanalyser
• Relevante prisindekser

Mens de to første informasjonsgrunnlagene stammer fra oppdrettsselskapene selv, stammer de to sistnevnte fra andre hold. Det er ikke utenkelig at de to kategoriene informasjonsgrunnlag kan underbygge ulike normpriser, hvilket igjen kan medføre at oppdrettsselskapene ikke kjenner seg igjen i den foreslåtte normprisen.

En annen utfordring er at det kun er opplyst om at denne informasjonen er vektlagt ved beregningen av normprisen. Selve informasjonen er ikke vedlagt eller nærmere beskrevet i normprisbrevet, formodentlig fordi denne kan være forretningssensitiv. Det fremgår heller ikke hvordan normprisen konkret er beregnet basert på denne informasjonen.

For at et oppdrettsselskap skal kunne vurdere om det er grunnlag for å klage på normprisen, er det nødvendig med tilstrekkelig underlagsmateriale for å etterprøve prisrådets vurderinger. Slik underlagsmaterialet er presentert, kan det være utfordrende å vurdere om det foreligger klagegrunnlag.

3.4 Normprisen

Normprisen for superior laks i tredje kvartal 2024 ligger i intervallet NNOK 36,90 per kg (lettere vektklasser) til NOK 79,20 per kg (tyngre vektklasser), avhengig av vektklasse og uke. Normprisen varierer relativ betydelig innenfor den enkelte kategori mellom ulike uker.

3.5 Lik normpris uavhengig av hvor oppdrettsanlegget befinner seg

Det er satt lik normpris uavhengig av hvor oppdrettsanlegget befinner seg i Norge. Vi vil anta at et oppdrettsanlegg som befinner seg langt fra markedet kan pådra seg høyere fraktkostnader enn et oppdrettsanlegg som ligger nærmere markedet. Dette synes ikke å ha vært hensyntatt ved beregningen av normprisen. Tiden vil vise om dette kommer til å bli et tema.

4.1 Innledning

Prisrådet kan unnlate å fastsette skatteavregningspris for enkelte salg, kvaliteter eller produksjonsområder når særlige hensyn tilsier det. Prisrådet har som nevnt ikke fastsatt foreløpige skatteavregningspriser for:

• ørret og regnbueørret
• laks solgt med kvaliteten produksjonsfisk.
• laks solgt med Debio-sertifisering
• fisk solgt på fastpriskontrakter og avtaler om finansiell sikring

Unntakene innebærer at det hovedsakelig fastsettes normpris for matfisk av typen laks solgt på spotpris. Særskattepliktige vil derfor gjennomgående måtte forholde seg både til prisrådets normpriser og selskapenes egenfastsetting “etter de alminnelige reglene”, jf. Prop. 78 LS (2022–2023) punkt 5.6.1 punkt a.

Dersom det ikke er satt normpris for en kvalitet, må det skjønnsmessig settes en skatteavregningspris som skal reflektere markedsverdien ved merdkanten av solgt laks, ørret og regnbueørret multiplisert med slaktevolum.

Det er ved denne prisfastsettelsen hensiktsmessig å sondre mellom fisk som er solgt konserninternt (punkt 4.2) og fisk som selges til eksterne tredjeparter utenfor konsernet (punkt 4.3).

4.2 Fisk solgt konserninternt – fastsettelse av armlengdes pris som tilbakeregnes til merdkanten

Fastsettelse av markedsmessig skatteavregningspris på merdkanten kan ved konserninterne salg mest hensiktsmessig gjøres i en toleddet operasjon. Sett at det konserninterne salget skjer med levering i Oslo:

Først må det fastsettes en armlengdes pris i Oslo på transaksjonstidspunktet etter prinsippet i sktl. § 13-1 supplert med OECDs retningslinjer for internprising, som f.eks. kan være NOK 65 per kg. Dette må gjøres uavhengige av om internsalget skjer til et norsk selskap (som ikke ilegges særskatt og derfor skattlegges på et lavere nivå enn oppdrettsselskapet) eller til et utenlandsk konsernselskap. Dersom skattekontoret i en etterfølgende kontroll skulle konkludere med at markedsmessig pris i Oslo på transaksjonstidspunktet var NOK 75 per kg, kan skattekontoret oppjustere internprisen til dette nivået.

For det andre må internprisen i Oslo regnes tilbake til markedsprisen på merdkanten (f.eks. i Ålesund). Skatteavregningsprisen skal etter forarbeidene (Prop. 78 LS (2022–2023) pkt. 5.6.1 bokstav a) reflektere markedsverdien (det vil si prisen som ville ha vært avtalt mellom uavhengige parter i et fritt marked, omtalt som armlengdeprisen) når fisken forlater sjøfasen. Tilbakeregningen vil ha et funksjonelt element ved at kostnader som har tilknytning til funksjoner utført etter at fisken passerte merdkanten trekkes fra, typisk slakt, bearbeiding, transport, eventuelle finansielle prissikringskontrakter, salgsvirksomhet og markedsføring. Tilsvarende må eventuell fortjenestemargin som knytter seg til funksjoner utført etter sjøfasen trekkes fra. Videre kan eventuelle prisfluktuasjoner i tiden mellom merdkanttidspunktet og salgstidspunktet måtte hensyntas. Det er i prinsippet markedsprisen “når fisken forlater sjøfasen”, altså merdkanten, som er avgjørende. Dersom kostnadene i vårt eksempel er NOK 10 per kg og en markedsmessig fortjenestemargin etter sjøfasen er NOK 4 per kg, vil skatteavregningsprisen på merdkanten bli NOK 75 per kg fratrukket NOK 14 per kg, som tilsvarer NOK 61 per kg.

4.3 Fisk som er solgt eksternt – tilbakeregning til merdkanten

Dersom fisken er solgt eksternt, vil det ikke være aktuelt å justere avtalt pris i Oslo. Dersom fisken er solgt til en pris på NOK 70 per kg til en ekstern kunde, må denne prisen således legges til grunn.

Også den eksterne prisen må imidlertid regnes tilbake til markedsverdien på merdkanten. Forutsatt at kostnader og markedsmessig fortjenestemargin etter merdkanten er NOK 14 per kg, vil skatteavregningsprisen på merdkanten bli NOK 70 per kg fratrukket NOK 14 per kg, som tilsvarer NOK 56 per kg.

4.4 Særlig om fisk solgt på fastpriskontrakter

Med fastpriskontrakt menes bindende avtale om levering av laks, ørret og regnbueørret med en varighet på minimum én måned.

Prisrådet foreslår ikke å fastsette normpriser for slike fastpriskontrakter for tredje kvartal 2024. Fisk solgt på fastpriskontrakter vil derfor være gjenstand for egenfastsetting på den måte som er angitt i punkt 4.2 og 4.3 ovenfor.

Det følger av FSFIN § 19-5-2 at normprisen skal svare til hva laks, ørret og regnbueørret ved merdkanten “kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter i et fritt marked på tidspunktet for kontraktsinngåelsen” (uthevet her). Det må antakelig legges til grunn at verdsettelsestidspunktet er avtaletidspunktet (tidspunktet for kontraktsinngåelsen) også ved egenfastsetting.

Oppdrettsselskapene er gitt anledning til å uttale seg om de foreløpige normprisene for tredje kvartal 2024. Fristen for å gi uttalelse er som nevnt satt til førstkommende fredag 17. januar 2025.

Prisrådet har opplyst at det også kan være aktuelt å innkalle oppdrettsselskapene til møter for innhenting av ytterligere opplysninger mv. Eventuelle møter vil finne sted etter at fristen for å gi uttalelser har gått ut. Prisrådet opplyser på sine hjemmesider (prisradet.no) at det har satt av tid til møter 28. og 29. januar 2025 i Bergen.

Etter fristen for uttalelser og eventuelle møter vil prisrådet fastsette endelige priser for tredje kvartal 2024. De endelige prisene treffes som vedtak og kan påklages til Fiskeridirektoratet av det enkelte oppdrettsselskap. Klagefristen er 30 dager etter at vedtaket er fattet. Ved klage fra et oppdrettsselskap skal de øvrige oppdrettsselskapene underrettes om klagen og få anledning til å slutte seg til klagesaken. Det gjelder selv om de ikke har påklaget vedtaket innen klagefristen.

Det kan tas ut søksmål for prøving av gyldigheten av klagevedtak. Det innebærer at det kun kan reises søksmål av de som har benyttet klageadgangen. Det kan ikke reises søksmål for prøving av gyldigheten av vedtak som ikke er påklaget til Fiskeridirektoratet.