Et kritisk blikk på skatteetatens «julebrev» – tar de opp skattesaker med fristavbrytende virkning?
Skatteforvaltningsloven gir skatteetaten hjemmel til å endre uriktige skattefastsettinger til ugunst for skattyter, men endringssaker må tas opp til behandling innenfor nærmere bestemte frister. Fristene utløper rundt nyttår. I et forsøk på å overholde de lovbestemte endringsfristene har skatteetaten etablert en praksis med å sende kortfattede brev til skattyter kort tid før juleferien setter inn, som tittelerer seg selv som «fristavbrytende varsler». På folkemunne omtales gjerne brevene som «julebrev».
Normalt inneholder ikke julebrevene noen vurdering av om skattefastsettingen er uriktig, men begrenser seg til å angi et eller flere skattespørsmål som skatteetaten vil vurdere nærmere. Brevene har sånn sett ofte mer karakter av varsel om kontroll, enn varsel om endring av en feil. Sakene kan bli liggende i mange år etter at julebrevet blir sendt. Skatteetaten forsøker sånn sett å kjøpe seg ekstra tid ved å sende julebrevene.
I senere tid har det fra skattytersiden blitt reist spørsmål om julebrevene virkelig avbryter endringsfristen, og det er oss bekjent flere verserende saker som tar opp i seg denne problemstillingen. Dersom julebrevet ikke er fristavbrytende, og skatteetaten heller ikke senere har sendt et fristavbrytende varsel innenfor endringsfristen, vil skatteetatens endringsadgang har bortfalt. Dette kan gi skattyter rett på tilbakebetaling av betydelige skattebeløp.
Vi vil i dette nyhetsbrevet kort omtale fristreglene, hva skatteetaten må gjøre for å avbryte endringsfristen, og hvordan du bør forholde deg til julebrev som din virksomhet har mottatt.
1. Kort om fristreglene
Skatteforvaltningsloven § 12-1(2) fastslår at skattemyndighetene kan endre enhver skattefastsetting, dersom den er uriktig. Skattefastsettingen er uriktig om den er basert på feil faktum og/eller feil anvendelse av skattereglene. Dersom skattefastsettingen ikke er uriktig, er det naturligvis ingen grunn til å endre den, og det har skatteetaten heller ikke hjemmel til.
Skatteforvaltningsloven § 12-6(1) fastslår at skatteetatens frist for å ta opp uriktige skattefastsettinger til endring er fem år etter utløpet av skattleggingsperioden. Fristen er ti år dersom skattyter ilegges skjerpet tilleggsskatt. Vilkårene for å ilegge skjerpet tilleggsskatt er strenge, og omtales ikke nærmere i det følgende. Etter ligningsloven (som ble erstattet av skatteforvaltningsloven fra 2017) var endringsfristen to år dersom skattyter hadde oppfylt sin opplysningsplikt.
Fristreglene innebærer eksempelvis at fristen for å endre skattefastsettingen for 2019 utløp 31. desember 2024. Gjennom sine julebrev gir skatteetaten uttrykk for at fristen kan avbrytes ved å sende skattyter et brev som identifiserer et eller flere skattespørsmål, uten at skattespørsmålene er nærmere vurdert, og uten at skatteetaten har vurdert om skattefastsettingen faktisk er uriktig. Spørsmålet er imidlertid om det er så enkelt.
2. Hva må skatteaten gjøre for å avbryte fristen?
For å avbryte endringsfristen må skattekontoret «ta opp» skattefastsettingen til endring innenfor femårsfristen. Hva som må til for å «ta opp» saken fremgår ikke direkte av lovens ordlyd, men kan likevel utledes av skatteforvaltningslovens struktur, forarbeider og praksis. Slik vi leser loven i lys av andre rettskilder, må skatteetaten gjennomføre fire steg for å ta opp en sak med fristavbrytende virkning.
For det første må skattekontoret kartlegge saken. Kartleggingen innebærer at skattekontoret må innhente og vurdere relevante opplysninger som har betydning for å ta stilling til det aktuelle skattespørsmålet, f.eks. regnskapsopplysninger, selskapsprotokoller, avtaler eller e-post korrespondanse. Omfanget av kartleggingsprosessen vil variere med sakstypen og hvor åpenbar feilen fremstår. Skattekontoret behøver ikke kartlegge saken fullt ut, men må kartlegge saken så langt som er nødvendig for å foreta en første vurdering av om skattefastsettingen er uriktig.
For det andre må skattekontoret basert på informasjon innhentet i kartleggingsfasen foreløpig ha konkludert med at skattefastsettingen er «uriktig». Feil kan f.eks. være at en fradragsført kostnad ikke er fradragsberettiget eller at en inntektspost skulle ha vært oppført med et høyere beløp. Er ikke skattefastsettingen uriktig, er det heller ikke grunnlag for ta opp noen endringssak. Hvorvidt en fastsetting er «uriktig» eller ikke, avhenger som nevnt av om skattereglene er anvendt riktig på riktige faktiske forhold. Skatteetatens foreløpige konklusjon trenger på ingen måte å være endelig, men etaten må ha kommet så langt at den mener å ha identifisert en feil. Mange av julebrevene tilfredsstiller ikke dette kravet, idet de kun varsler om at skatteetaten vil vurdere skattespørsmålet i fremtiden).
For det tredje må skattekontoret ha vurdert om det er grunn til å endre den uriktige skattefastsettingen. Skatteforvaltningsloven § 12-1 (2) fastslår således uttrykkelig at skattemyndighetene «før fastsettingen tas opp til endring, skal (…) vurdere om det er grunn til det med hensyn til den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning, og sakens opplysning«. Premisset for denne vurderingen er at skattefastsettingen er uriktig, og vurderingen kan derfor ikke foretas før etter at skatteetaten foreløpig har konkludert med at skattefastsettingen er uriktig.
For det fjerde må skattekontoret kommunisere til skattyter at kontoret anser skattefastsettingen for å være feil på et gitt punkt og at kontoret påberoper feilen som grunnlag for å ta skattefastsettingen opp til endring. Dette steget representerer selve den fristavbrytende handlingen, som markerer overgangen fra en sakens kartleggingsfase til sakens endringsfase. Varselet skal som hovedregel være skriftlig for å dokumentere tidspunktet for når endringsprosessen ble initiert, jf. Rt. 2000 s. 244. Det kreves ikke noen utfyllende begrunnelse for at varselet skal avbryte fristen, men varselet må være basert på en forutgående kartlegging som har munnet ut i at skattekontoret har identifisert en feil i skattefastsettingen som det basert på en konkret vurdering har konkludert med at det er grunn til å endre.
3. Hvordan bør du forholde deg til julebrev som pretenderer å avbryte endringsfristen?
Det kan naturligvis tenkes at du har mottatt julebrev fra skatteetaten som tilfredsstiller alle kravene for å være fristavbrytende, og fokus må i så fall rettes mot spørsmålet om den endringen skattekontoret varsler om er rettmessig, gitt sakens faktum og gjeldende skatteregler. Mange av julebrevene vi har sett synes imidlertid ikke å tilfredsstille kravene for å ta opp saken med fristavbrytende virkning, typisk fordi skattekontoret kun har identifisert et skattespørsmål som ennå ikke er vurdert. Hvis kravene som er beskrevet ovenfor ikke er oppfylt innenfor endringsfristen, bør du påberope dette i din skattesak, hva enten den befinner seg på skattekontornivå, er til behandling i Skatteklagenemnda eller er brakt inn for domstolene. Hvor som nøyaktig må til for at en skattefastsetting er tatt opp med fristavbrytende virking er neppe helt klart i alle retninger, men vi forventer avklaringer fra domstolene i løpet av de kommende år. Dersom domstolenes avklaringer medfører at skatteetaten har oversittet endringsfristen i din sak, vil dette gi deg krav på tilbakebetaling av skatt som du ellers ikke ville hatt krav på. Dette er en mulighet verken du eller din bedrift har råd til å gi fra deg.
Kontaktpersoner
Publisert:
