ESG og compliance Q3 2023

Nylig lanserte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) oppdaterte retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Retningslinjene, som sist ble oppdatert i 2011, stiller forventninger til næringslivets aktsomhet på områder slik som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og klima, anti-korrupsjon, forbrukerinteresser, åpenhet, vitenskap og teknologi, konkurranse og skatt.

Næringsminister Jan Christian Vestre uttaler i en pressemelding at regjeringen forventer at alle norske selskaper etterlever OECDs retningslinjer og at selskaper med statlig eierandel skal være ledende i arbeidet med ansvarlig næringsliv.

De oppdaterte retningslinjene finner du her.

Den 14. juli 2021 foreslo EU-kommisjonen å revidere EUs system for utslippskvotehandel. Initiativet er en integrert del av EUs overordnede mål om 55 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med utslippsnivåene i 1990. Nå, etter mer enn to år med drøftelser og justeringer, har EU endelig vedtatt de sentrale delene av den såkalte “Fit for 55”-pakken, herunder EU Emission Trading System (ETS). Rettsakten er nå til vurdering i EFTA-statene og forventes gjennomført ved endringer i klimakvoteloven og – forskriften i Norge.

De siste endringene innebærer blant annet at sjøtransport integreres i ETS og at aktører innen bransjen fra 1. januar 2024 må etterleve regelverket for kjøp, salg, bruk og oppgivelse av utslippskvoter. Samtidig etableres et eget og parallelt klimakvotesystem for bygninger og veitransport og andre sektorer (ETS 2), samt reduserte tak for samlede klimautslipp, reviderte regler for gratis tildeling av kvoter og nye regler for bruk av ETS-inntekter.

Som fremhevet av Wiersholms advokat Helene Bogen, vil et forsterket klimakvotesystem stille krav til klimaarbeidet i flere nye sektorer i norsk næringsliv. Samtidig er det grunn til å tro at reduksjonen av tilgjengelige klimakvoter fremover vil føre til at prisen for klimakvoter presses oppover. Således vil endringene i ETS-reglene, sammen med en stadig strengere håndheving av miljørettskrav ellers, føre til økt økonomisk og rettslig risiko som gjør det enda viktigere å arbeide aktivt med klima og miljø for norsk næringsliv.

Les mer om ETS i vårt nyhetsbrev.

Den 13. juni 2023 trådte kapittelet om overtredelsesgebyrer i kraft i forurensningsforskriften. Forskriftsendringen omfatter blant annet bestemmelser som gir myndighetene hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for nærmere angitte overtredelser av forurensningsloven.

Ifølge forurensningsforskriften §41A-1 kan Miljødirektoratet og statsforvalteren overfor virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr ved overtredelse av forurensningsloven § 7 første og annet ledd (brudd på forurensningsforbudet og tiltaksplikten), samt for overtredelser av vilkår gitt i tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11.

Det er også gitt bestemmelser om overtredelsesgebyr for foretak og regler om utmåling av gebyrer.

Fra 2024 må virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven betale gebyr for myndighetenes arbeid med egenkontrollrapporter. Endringene av forurensningsforskriften kapittel 39 ble vedtatt av Klima- og miljødepartementet den 21. august i år.

Se endringsbestemmelsene her.

Klima- og miljødepartementet har vedtatt endringer i forurensningsforskriften kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip, som trådte i kraft 1. oktober 2023. Regelendringene skal bidra til mindre marin forsøpling og mer miljøvennlig håndtering av avfall fra båter ved blant annet å legge til rette for økt materialgjenvinning og ombruk.

Fra 1. januar 2024 trer nye regler i kraft som krever at klima- og miljøhensyn som hovedregelen skal vektes med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser. Formålet er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

Endringsforskriften kan leses her.

Klima- og miljødepartementet har sendt ut høringsforslag til en ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Lovforslaget har som mål å gi hjemmel for et nytt og forsterket rammeverk for bærekraftige produkter som er under utvikling i EU, i tråd med handlingsplanen for sirkulær økonomi fra 2020 under EUs grønne vekstrategi, “den grønne given” (også kjent som European Green Deal). Den vil supplere eksisterende norsk miljølovgivning, slik som forurensningsloven og produktkontrolloven.

Lovforslaget omfatter regelverk for økodesign og det foreslås en generell forskriftshjemmel for å kunne vedta gjennomføring av EØS-rettslige krav i verdikjeder på følgende områder: batterier og kjøretøy, emballasje, plast, elektriske og elektroniske produkter og tekstiler, samt tilsyns- og kontrollbestemmelser og tildeling av myndighet til Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat.

Høringsfristen var 1. oktober 2023. Til sammen 63 instanser har kommet med høringsinnspill.

Miljødirektoratet foreslår endringer i avfallsforskriften kapittel 10a.

Endringene har som formål å gjennomføre EUs rammedirektiv om avfall samtidig som man søker å øke materialgjenvinningen av avfall for å nå bindende mål under direktivet innen 2035. Endringsforslaget inneholder krav til utsortering, separat innsamling og materialgjenvinning eller forberedelse til ombruk av papp, papir, glass- og metallemballasje og tekstilavfall for både husholdningsavfall og næringsavfall som ligner husholdningsavfall.

Høringsfristen er 15. oktober 2023.

Kjemikaliebyrået Echa foreslår en utvidelse av kandidatlisten i REACH med seks nye stoffer. REACH står for Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals og er en EU-forordning som er gjennomført i norsk rett ved REACH-forskriften. Det er stoffer som gir stor grunn til bekymring, eller substances of very high concern (SVHC), som føres opp på kandidatlisten. Etter oppføring på listen kan stoffene bli underlagt ulike krav og restriksjoner som virksomheter må forholde seg til.

Eventuelle endringer i listen vil også gjelde for Norge. Se Miljødirektoratets oversikt for hvilke stoffer forslaget omfatter.

Høringsfristen er 16. oktober 2023.

I slutten av september ble Parlamentet og Rådet enige om et nytt direktiv som tar sikte på å beskytte forbrukere mot villedende bærekraftspåstander og grønnvasking. Det nye direktivet innebærer blant annet et forbud mot bruk av miljøpåstander som ikke kan dokumenteres av virksomheten, forbud mot bærekraftsmerker som ikke er basert på godkjente sertifiseringsordninger, samt bruk av holdbarhetspåstander i form av eksempelvis brukstid hvis dette ikke er bevist.

Før direktivet kan tre i kraft, må det imidlertid vedtas og deretter implementeres av medlemslandene. Dette er en prosess som kan ta år.

Les mer om det nye direktivet her.

Den 28. september 2023 presenterte regjeringen et oppdatert veikart for grønt industriløft – Veikart 2.0: Grønt industriløft. Forrige veikart ble lagt frem i juni i fjor. Veikartet gir løypemelding om det grønne industriløftet og redegjør for hvordan regjeringen vil øke tempoet i den grønne omstillingen i næringslivet.

Det oppdaterte veikartet inneholder blant annet nærmere 50 nye tiltak, og introduserer manufacturing og solindustri som to nye innsatsområder.

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og skal som kjent fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon. Loven pålegger derfor virksomhetene å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, redegjøre for disse, samt at den etablerer en informasjonsplikt. Fristen for å publisere den første redegjørelsen om aktsomhetsvurderinger var 30. juni i år. Brudd på åpenhetsloven sanksjoneres gjennom forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Ved gjentatte overtredelser av §§ 5, 6 og 7 (informasjons- og redegjørelsesplikten) kan Forbrukertilsynet ilegge overtredelsesgebyr.

Den 14. februar 2023 ble det vedtatt en ny forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyrer (utmålingsforskriften), som blant annet gjelder for åpenhetsloven. Ifølge forskriften kan det ilegges en overtredelsesgebyr på inntil 4 prosent av bedriftens årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet anvendes.

Flere har vært kritiske til måten forskriften ble innført på, blant annet fordi åpenhetsloven ikke var trådt i kraft da forskriften i sin tid var på høring. Det ble derfor varslet ny høring og utmålingsforskriften ble sendt på høring tidligere i sommer, med høringsfrist den 5. oktober 2023.

Det fremgår av høringsnotatet at departementet ikke foreslår endringer i dagens utmålingsforskrift. Departementet ber imidlertid om høringsinstansenes syn på hvorvidt forskriften også skal gjelde ved utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter pakkereiseloven og åpenhetsloven, herunder hvilke rammer som skal gjelde for overtredelsesgebyrenes størrelse.

En oversikt over høringssvarene finner du her.

Fra 1. januar 2024 innføres det strengere seriøsitetsbestemmelser i renholdsbransjen og bygge- og anleggsnæringen for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det innføres nye krav i anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften, forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter samt byggeherreforskriften.

Les mer om endringene i regjeringens pressemelding.

Som tidligere omtalt i Wiersholms nyhetsbrev, kom EU-kommisjonen den 14. september 2022 med et nytt forslag til forordning som skal forby produkter produsert gjennom tvangsarbeid på EUs indre marked. Forslaget kommer på toppen av det allerede eksisterende forslaget om et direktiv om Corporate Sustainability Due Diligence (CSDDD), som vil minne om åpenhetsloven, men også integrere andre bærekraftstema og rammer færre virksomheter. Forholdet mellom CSDDD og regelverket knyttet til tvangsarbeid er kommentert innledningsvis i forslaget.

Forbudet omfatter alle produkter som gjøres tilgjengelige på markedet i EU – både produkter som er produsert for innenlandsk forbruk, samt for eksport til andre EU-land og til tredjeland. Dette er et regelverk som vil gi rettsområde for menneskerettigheter mer preg av et sanksjonsregelverk, ved at visse produkter eller leverandører kan bli forbudt på EU-markedet dersom forordningen blir innført.

Forordningen har nå vært på høring i Norge. Høringsfristen var 25. september 2023.

Den 14. september 2023 åpnet EU-kommisjonen opp for tilbakemeldinger fra markedsaktører, investorer, offentlige myndigheter og andre interessenter om offentliggjøringsforordningen, også kjent som Sustainable Finance Disclosures Regulation (SFDR). Forordningen trådte i kraft i norsk rett den 1. januar 2023 og er omtalt i Wiersholms tidligere nyhetsbrev.

Finansdepartementet oppfordrer nå norske aktører til å gi innspill gjennom EU-kommisjonens høringsportal. Høringsfristen er 15. desember 2023.

Arbeidsgruppen TNFD (The Taskforce on Nature-related Financial Disclosures) lanserte nylig et rammeverk som skal hjelpe selskaper og finansinstitusjoner med å analysere naturrisiko slik at avhengighet og påvirkning på natur kan inngå som en integrert del i beslutningsprosesser og rapporteringer. Publiseringen er et resultat av en toåring lang prosess som startet med etableringen av TNFD tilbake i juni 2021.

TNFDs rammeverk, som består av 14 anbefalinger, har som mål å omdirigere kapitalstrømmer mot naturpositive resultater og bidra til en bærekraftig fremtid. Rammeverket skal også bidra til å øke bevisstheten omkring naturens betydning for økonomien og finansiell stabilitet.

Som tidligere omtalt i Wiersholms internasjonale nyhetsbrev for Q1 og Q2, trådte EUs bærekraftdirektiv – Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) – i kraft i EU den 5. februar 2023. Verdipapirlovutvalget overleverte 22. mai 2023 sin utredning (NOU 2023:15) om gjennomføringen av direktivet i norsk rett.

Høringsfristen var 4. september 2023.

Den 11. september 2023 publiserte Europol sin første europeiske trusselvurdering for finansiell og økonomisk kriminalitet. Rapporten, som har fått tittelen “The Other Side of the Coin: An Analysis of Financial and Economic Crime”, er utarbeidet med bakgrunn i operasjonelle innsikter og strategisk etterretning fra EUs medlemsland og Europols partnere.

Rapporten advarer blant annet om at kriminelle utnytter teknologiske fremskritt som kryptovaluta og digitale betalingsplattformer for å skjule og hvitvaske penger. Europol oppfordrer EU-landene til å styrke samarbeidet og koordineringen mellom nasjonale myndigheter og tilsynsorganer for å bekjempe denne typen kriminalitet mer effektivt.

Rapporten i sin helhet kan leses her.

Nylige endringer i sikkerhetsloven har som mål å styrke nasjonal sikkerhet og øke motstandskraften mot et sammensatt trusselbilde. Endringene innebærer blant annet forstørret virkeområde, økt betydning for næringslivet og utvidet eierskapskontroll. Enkelte endringer trådte i kraft 1. juli 2023, mens andre vil tre i kraft senere, trolig sent i 2023 eller tidlig 2024.

Endringene innebærer at det etableres en lavere terskel for eierskapskontroll, en plikt for virksomheter til å identifisere sensitive eiendommer, samt en utvidelse av definisjonene av skjermingsverdige verdier. En annen viktig endring for næringslivet gjelder oppkjøpsprosesser. Terskelen for meldeplikten senkes og meldeplikten vil omfatte gradvise oppkjøp (over visse terskelverdier). Når en transaksjon er meldepliktig, vil det videre foreligge et gjennomføringsforbud og overtredelsesgebyr kan ilegges ved brudd på meldeplikten og gjennomføringsforbudet.

Endringene i sikkerhetsloven søker å balansere effektiv kontroll med ønsket om et gunstig investeringsklima i Norge. Det er også forventet at flere endringer vil komme på dette området, særlig i lys av at Eierskapskontrollutvalget skal levere sin NOU innen 1. desember 2023 og Nasjonal sikkerhetsmyndighets sikkerhetsfaglige råd fra mai i år.

Wiersholm oppsummerer de viktigste endringene og utviklingstrekkene i sikkerhetsloven i et eget nyhetsbrev som kan leses her.

Den 2. juni 2023 publiserte regjeringen den årlige stortingsmeldingen om eksport av våpen, ammunisjon og annet forsvarsmateriell (Meld.St.21 (2022-2023)).

I meldingen gis det informasjon om utviklingen av sikkerhetspolitikk og regelverk, det internasjonale ikke-spredningssamarbeidet, og praktiseringen av utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell. I tillegg gis det innsyn i omfanget av eksport fra norske bedrifter i 2022, og om avslag på lisenssøknader. Regjeringen ønsker at meldingen skal bidra til bedre kunnskap om eksportkontrollen, og slik legge til rette for at forsvarsindustrien har mest mulig tydelige og forutsigbare vilkår for sin eksportaktivitet.

Utenriksdepartementet har publisert en ny veileder for næringslivet angående Russland-sanksjonene (sist oppdatert 22. juni 2023).  Veilederen inneholder blant annet informasjon om sanksjonene som gjelder for Russland, en ikke-uttømmende sjekkliste for eksportører og importører, samt uttalelser om hvilke aktsomhetskrav som stilles til virksomhetene.

Den 23. juni innførte EU den ellevte pakken med sanksjoner mot Russland. De nye sanksjonene inneholder blant annet tiltak for å styrke bilateralt og multilateralt samarbeid med tredjeland for å hindre omgåelse av sanksjonsregelverket, et forbud mot transitt av varer og teknologi via Russland, en innskjerping av eksportrestriksjonene, og en utvidelse av hjemmelsgrunnlaget for å kunne innføre sanksjoner mot personer og enheter (såkalte “listeføringskriterier”). I tillegg listeføres ytterligere 71 individer og 33 enheter.

Norge har sluttet opp om sanksjonspakken, og denne er nå gjennomført i norsk rett med noen få nasjonale tilpasninger.

Den 20. juli etablerte EU et nytt rammeverk for restriktive tiltak i lys av Irans militære støtte til Russlands angrep på Ukraina. Tiltakene forbyr eksport av komponenter som kan brukes til konstruksjon og produksjon av droner (UAV-er). Tiltakene hjemler også reiserestriksjoner og økonomiske frystiltak mot personer.

Norge har tidligere sluttet opp om EUs sanksjoner mot Iran, men regjeringen har foreløpig ikke uttalt seg om EUs nye rammeverk og betydningen for Norge.

Den 28. juli besluttet EU å listeføre ytterligere 7 individer og 5 enheter, som er ansvarlige for å gjennomføre en digital informasjonsmanipuleringskampanje med formål om å manipulere informasjon og spre propaganda til støtte for Russland.

Nå er til sammen 1551 individer og 245 enheter listeført av EU som følge av Russlands folkerettsstridige angrep mot Ukraina. De listeførte er underlagt økonomiske frystiltak og reiserestriksjoner.

Regjeringen har besluttet å opprette en ny etat under Utenriksdepartementet for saksbehandling, utstedelse av eksportlisenser og veiledning innenfor eksportkontroll og sanksjoner. Målet er at etaten opprettes i 2024.

I dag forvaltes sanksjonsregelverket og eksportkontrollregelverket av ulike seksjoner i Utenriksdepartementet. Formålet med å samle dette i én etat er å sikre bedre veiledning og raskere saksbehandling, samtidig som det vil styrke rekruttering av spesialistkompetanse og utvikling av fagmiljøet, sier utenriksminister Huitfeldt.

Tidligere i sommer vedtok Advokatforeningens hovedstyre nye reviderte retningslinjer for private granskninger, som erstatter retningslinjene fra 2011. De nye retningslinjene inneholder generelle og overordnede prinsipper som har til hensikt å øke rettssikkerheten ved granskninger. Et styrket fokus på menneskerettighetene er en viktig endring, som blant annet innebærer at den berørte skal gis vern mot selvinkriminering og sikres reell adgang til kontradiksjon.

Ifølge ordlyden i straffeloven § 27 første ledd siste setning er det ikke et krav om at det må kunne påvises skyld hos noe enkeltindivid. Følgelig kan foretaksstraff, slik ordlyden lyder, i utgangspunktet ilegges på objektivt grunnlag.

Dette utgangspunktet gikk imidlertid Høyesterett bort fra ved avgjørelsen inntatt i HR-2021-797-A. I avsnitt 23 fremholder Høyesterett at et objektivt ansvar ikke er forenlig med straffebegrepet i EMK artikkel 6 nr. 2 og artikkel 7, slik det er blitt fastlagt i nyere praksis fra EMD, særlig EMDs storkammerdom av 28. juni 2018 G.I.E.M. S.r.l. m.fl. mot Italia (EMD-2006-1828) og EMDs dom av 20. januar 2009 Sud Fondi S.r.k. m.fl. mot Italia (EMD-2001-75909). Høyesterett konkluderte derfor med at det var i strid med EMK å idømme foretaksstraff uten å bevise subjektiv skyld hos noen enkeltpersoner.

Spørsmålet om skyld er nå på nytt blitt behandlet av Høyesterett i kjennelsen inntatt i HR-2023-1212-A. Saken omhandler overprøving av et vedtak om å ilegge et transportforetak overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelser om kjøre- og hviletid. I premiss 45 oppsummeres EMDs praksis slik:

“EMDs praksis må etter mitt syn forstås slik at det ikke er utelukket at reaksjoner som etter EMK anses som straff, kan ilegges på objektivt grunnlag, det vil si uten at det bevises at enkeltpersoner har utvist skyld. Dette gjelder likevel bare innenfor nokså begrensede rammer. Det må foretas en forholdsmessighetsvurdering, der innholdet og alvoret i både handlingen og sanksjonen skal inngå. Videre må det være en mulighet for den som anklages, til å fri seg fra ansvar. Ansvaret kan dermed ikke være fullt ut objektivt i enhver sammenheng – det må være mulig å påberope fritaksgrunner.”

Reaksjonen i denne saken var en administrativ sanksjon, og ikke foretaksstraff. Begge former anses like fullt som straff EMK. Høyesterett synes altså å ha endret rettsoppfatning siden 2021 og åpner for at enkelte former for reaksjoner kan ilegges på rent objektivt grunnlag, forutsatt at dette er forholdsmessig.

Den nye avgjørelsen bidrar til mindre presise og enhetlige kriterier for ileggelse av reaksjoner, og derved lite forutsigbarhet for foretak; Høyesteretts rettssetning innebærer at kravet til skyld vil være ulikt, avhengig av valg av reaksjon.

12. oktober 2023, kl. 08:30 – 13:00, Wiersholm

Wiersholm inviterer torsdag 12. oktober til halvdagskurs i advokatetikk for internadvokater. Kurset, som holdes av Georg Abusdal Engebretsen og Erlend Andreas Methi, vil ha en praktisk inngang og legge opp til diskusjon om caser særlig relevante for internadvokater. Sentrale temaer innen advokatetikk etter RGA, de egne anbefalingene for internadvokater og den kommende reguleringen i advokatloven vil belyses.

Kurset kvalifiserer til godkjennelse av advokatetiske timer.

For påmelding, se her.

19. oktober 2023, 09:00 – 10:30, Wiersholm

I 2022 etablerte Wiersholm og 21 andre firmaer fra hele verden organisasjonen Business and Human Rights Lawyers Associations (BHRLA). BHRLA er en global plattform for forretningsadvokater og har som mål å fremme arbeid med næringslivets ansvar for menneskerettighetene, blant annet gjennom læring og utvikling av “best practice”.

I anledning lansering av plattformen i Norge, har vi gleden av å invitere til frokostseminar i Wiersholms lokaler den 19. oktober. Kurset holdes av Georg Abusdal Engebretsen og Helene Bogen.

Vi vil gi mer informasjon om organisasjonen og dets formål, og diskutere advokaters rolle i arbeidet med næringslivets ansvar for menneskerettighetene. Vi vil ta opp både muligheter og utfordringer som advokater og advokatfirmaer står overfor ved integrering av menneskerettsansvaret i vår virksomhet, samt arbeidet mot våre klienter.

For påmelding, se her.

2. – 3. november 2023, JUS

Det årlige kurset i compliance tar for seg aktuelle temaer og ajourføringsforedrag.  I år er fokuset rettet mot temaer innen bærekraft og menneskerettigheter. Hva skjer når det er menneskerettighetsbrudd i leverandørkjeden? Hvordan håndterer vi compliancebrudd i flere ledd? Hvordan håndterer vi kravene om bærekraft ved anskaffelser? Under kurset vil det også være en caseoppgave hvor man diskuterer praktiske og juridiske problemstillinger som typisk kan oppstå ved slike tilfeller.

Wiersholms advokater Georg Abusdal Engebretsen og Oda Hellenes Ekre er blant foredragsholderne, og vil snakke om siste nytt innen compliance samt anskaffelsesregelverkets krav til ivaretakelse av bærekraftshensyn. Les mer om årets program her.

Kurset gir 11 juridiske timer. Dag to av kurset avsluttes med en etikktime som vil være godkjent i henhold til Advokatforeningens etterutdanningskrav.

Kurset avholdes på Støtvig Hotel, Larkollen.

10. november 2023, kl. 08:00 – 12:00, Wiersholm (Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo)

Wiersholm inviterer til Oslo Compliance Forum 2023. Oslo Compliance Forum ble etablert av Wiersholm i 2013 for å skape en møteplass for myndigheter og virksomheter for å diskutere de mest sentrale aktuelle temaene på compliance-området. Den gang var det korrupsjonssakene som var de sentrale, men med tiden har dette blitt en viktig arena for et bredt spekter av compliance-problemstillinger.

Årets tema er strømmen av nye compliance-krav, herunder fra EU, og hvordan norske virksomheter navigerer i, prioriterer og etterlever kravene. Bærekraftstema og sikkerhet vil stå sentralt. Du kan lese mer om årets program og påmelding her.

Arrangementet er gratis.

23. november 2023, kl. 11.30, LAFT

I løpet av de siste årene har det blitt introdusert en rekke nye bærekraftsregler fra EU, og flere er forventet i nær fremtid. Under LAFT-dagene 2023 skal Wiersholms advokater Anna Falck-Ytter og Anne Katrine Ramstad snakke om hvilke praktiske konsekvenser regelverket vil få for eiendomsbransjen, og særlig reglenes betydning for eksisterende bygg.

Konferansen er åpen for alle interessenter. Les mer om årets program og påmelding her.