ESG og Compliance Q2 2025

Den 5. juni 2025 la EU-kommisjonen frem den såkalte havpakten, The European Ocean Pact, som er EUs rammeverk og langsiktige strategi for hvordan man skal beskytte havene, fremme en bærekraftig blå økonomi, støtte velferden til mennesker som bor i kystområder og styrke maritim sikkerhet. Initiativet reflekterer en økt anerkjennelse av havets betydning som kilde til mat, energi og transport, og videre dets rolle i arbeidet med klima- og miljøvern. Strategien inneholder ingen konkrete lovforslag, men EU-kommisjonen varsler at man i 2027 vil følge opp planen med konkret lovgivning. Havpakten løfter frem flere forhold av betydning for Norge.

Blant annet mener EU-kommisjonen at det ikke bør utvinnes mineraler fra havbunnen inntil det er vitenskapelig bevist at dette ikke utgjør en trussel mot marine økosystemer. Kommisjonen understreker behovet for mer forskning på de mulige miljømessige, biologiske og sosioøkonomiske konsekvensene.

I 2024 åpnet Norge åpnet for at industrielle aktører kan søke om tillatelse til å kartlegge og lete etter mineraler innenfor et avgrenset område i Norskehavet og Grønlandshavet, men ikke til selve utvinningen. Beslutningen har møtt kritikk fra både EU-parlamentet og EU-kommisjonen, der sistnevnte nå har bekreftet sin posisjon i havpakten. Strategien oppfordrer EUs ministerråd, altså medlemslandene, til å stille seg bak forslaget.

Strategien sendes nå til behandling i EUs ministerråd og EU-parlamentet.

Norge meldte nylig inn sitt nye klimamål for 2035. Parisavtalen krever at alle land skal melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål hvert femte år til FN.

Etter flere forhandlinger, ble det i juni endelig enighet om et nytt klimamål som går ut på å redusere klimagassutslippene med minst 70 til 75 prosent i 2035, sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Målet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU.  Klimamålet for 2035 kommer i tillegg til det eksisterende klimamålet for 2030, som er å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Begge målene er lovfestet i klimaloven.

Stortinget har nylig vedtatt en ny lov, havvernloven, med formål å gi hjemmel til å opprette marine verneområder i alle norske jurisdiksjonsområder utenfor 12 nautiske mil, det vil si utenfor territorialfarvannet. Den nye loven vil gjelde for de norske 200-milssonene, altså økonomisk sone ved Fastlands-Norge, fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen, samt på norsk kontinentalsokkel i tilknytning til landområdene i nord og i Sørishavet. Frem til i dag har det bare vært mulig å opprette slike verneområder innenfor territorialfarvannet. Loven vil med dette tette et hull i norsk lovgivning.  

Loven bygger på regjeringens forslag i Prop. 72 L (2024-2025) som ble fremlagt for Stortinget tidligere i år. Klima- og miljøministeren uttalte i den anledning at den nye loven vil være avgjørende for at vi skal klare å ta vare på natur for kommende generasjoner og oppfylle de internasjonale målene under Naturavtalen.

Havvernloven trer i kraft 1. januar 2026.

I slutten av mai ble det kjent at regjeringen ikke endrer tillatelsen etter forurensningsloven til gruveprosjektet i Engebø. Regjeringen konkluderer med at EFTA-domstolens rådgivende uttalelse av 5. mars 2025, som tidligere omtalt i Wiersholms nyhetsbrev for Q1 2025, ikke gir grunnlag for å gjøre om på vedtaket. Regjeringen mener fortsatt at det er tungtveiende forhold som ligger til grunn for tillatelsen og anser den dermed som gyldig. Vurderingen kan i sin helhet leses her.

– Tilgangen på viktige mineraler var en del av begrunnelsen da tillatelsen ble gitt. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er behovet for slike mineraler blitt enda viktigere. Det understreker vi nå ved å forklare hvorfor vi mener tillatelsen ikke bør endres, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i regjeringens pressemelding.

Bakgrunnen for saken er at Naturvernforbundet sammen med Natur og Ungdom i 2022 saksøkte staten for å ha gitt Nordic Mining tillatelse til gruvevirksomhet i Engebøfjellet og til å deponere gruveavfall i Førdefjorden. Miljøvernorganisasjonene mener tillatelsen strider mot EUs vanndirektiv, som skal sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressurser i Europa, inkludert Norge.

Staten vant frem i tingretten januar 2024. Den 10. juni 2025 møttes partene igjen i Borgarting lagmannsrett.

Den 20. juni 2025 ble lov om forebygging og reduksjon av matsvinn, matsvinnloven, vedtatt av Stortinget. Loven har som formål å fremme bedre ressursutnyttelse av næringsmidler gjennom å forebygge og hindre at næringsmidler går ut av verdikjeden. Dette skal blant annet oppnås ved at virksomheter må foreta aktsomhetsvurderinger og gjennomføre følgende tiltak for å forebygge og redusere matsvinn:

• Kartlegge, vurdere og forebygge risikoen for matsvinn i egen virksomhet
• Lage en tiltaksplan for å forebygge og redusere matsvinnet basert på virksomhetens kartlegging og vurderinger
• Iverksette egnede tiltak i henhold til tiltaksplanen

Tiltakene skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse og art, konteksten virksomheten skjer innenfor, og risikoen for at matsvinn ikke forebygges eller reduseres under de betingelsene virksomheten opererer innenfor.

I 2023 ble det kastet totalt 451 600 tonn mat i Norge. Dette tilsvarer 82,3 kg matsvinn per innbygger og år, ifølge Norsk institutt for bærekraftsforskning.

Matsvinnloven gjelder for alle virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler i Norge, og inkluderer både private og offentlige virksomheter. I første omgang vil lovens krav bare gjelde for større aktører, men det er allerede nå signalisert at man vil vurdere å utvide til flere aktører på bakgrunn av de erfaringene som gjøres. Loven gjelder ikke for forbrukere og andre privatpersoner. Virksomheter som bryter loven, kan risikere både tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Det fremgår av proposisjonen fra regjeringen er det er behov for å utrede en rekke forhold og detaljer i loven nærmere, og at det vil bli utarbeidet utfyllende forskrifter som kan supplere og utfylle lovkravene. Matsvinnloven vil ikke tre i kraft før de tilknyttede forskriftene er på plass.

EUs avskogingsforordning, også kjent under forkortelsen EUDR, ble vedtatt i EU i mai 2023. Forordningen har som formål å minimere EUs globale bidrag til avskoging og skogforringelse, redusere EUs bidrag til klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold globalt, samt å bidra til at etterspørsel og handel med bærekraftige og lovlige produkter øker. Kravene i forordningen vil tre i kraft fra 30. desember 2025.

Når avskogingsforordningen trer kraft i EU vil kravene gjelde for handel med EU. Med dette vil også norske virksomheter som eksporterer til EU pålegges krav, uavhengig av om forordningen blir innlemmet i EØS-avtalen. Dette har skapt usikkerhet blant flere virksomheter i Norge, som i mellomtiden har ventet på en avklaring fra norske myndigheter om, og eventuelt hvordan, forordningen skal implementeres i norsk rett. EU-kommisjonen har tidligere markert avskogingsforordningen som EØS-relevant.

I slutten av juni kom regjeringen med en etterlengtet avklaring. Det er nå besluttet at Norge skal innlemme deler av EUs avskogingsforordning i EØS-avtalen. Dette regelverket innfører nye krav for produkter med høy risiko for avskoging, som tømmer, kaffe, kakao, gummi og oljepalme, opplyser regjeringen i en pressemelding. Når det gjelder andre landbruksvarer slik som storfekjøtt og soya, i tillegg til eksport til land utenfor EØS, vil dette ifølge regjeringen holdes utenfor gjennomføringen ettersom dette faller utenfor EØS-avtalen. For disse vil regjeringen utrede nasjonale regler. Et forslag til hvordan forordningen skal gjennomføres vil bli sendt på høring.

Som omtalt i Wiersholms nyhetsbrev for Q1 2025, vedtok EU denne våren å utsette kravene til bærekraftsrapportering gjennom det såkalte «Stop the clock»-direktivet. Kort tid etter sendte regjeringen et forslag om tilsvarende utsettelse på høring.

Den 3. juli 2025 ble det kjent at regjeringen fastsetter endringer i overgangsregler om innføring av nye krav til bærekraftsrapportering i regnskapsloven. Endringene innebærer at rapporterings­plikten for grupper av foretak som i utgangspunktet skulle ha begynt å rapportere etter de nye reglene for regnskapsårene 2025 eller 2026, utsettes med to år, i tråd med «Stop the clock»-direktivet.

Regjeringen har bevilget om lag 12 millioner kroner til å styrke arbeidet mot korrupsjon. Pengene er en del av regjeringens styrking av kampen mot økonomisk kriminalitet gjennom hvitvaskingspakken på 90 millioner kroner. Med disse midlene oppretter Økokrim nå en egen antikorrupsjonsenhet som skal jobbe for å forebygge og avdekke korrupsjon, opplyser de i en pressemelding.
 
– Regjeringens satsning på å øke innsatsen mot korrupsjon, må sees i lys av den økte internasjonale trusselen fra organisert kriminalitet. Hvitvasking og korrupsjon er kriminalitetens motor. Kriminelle nettverk bruker hele den kriminelle verktøykassen og vi må stoppe dem på flere fronter. I politiets siste trusselvurdering peker vi også på innsidere og profesjonelle aktører som medhjelpere i slik alvorlig kriminalitet, sier Økokrim-sjefen.
 
Økokrim forteller videre at det hvert år anmeldes rundt 50 korrupsjonssaker i Norge. OECD har tidligere gitt Norge kritikk for å ha for få korrupsjonssaker med bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn begått av norske selskaper. Gjennom satsingen vil man derfor også styrke Økokrim som et nasjonalt kompetansepunkt for korrupsjon.

Parallelt med etableringen av en egen antikorrupsjonsenhet, har Økokrim sendt forslag til nye retningslinjer for fastsettelse av foretaksstraff i internasjonale korrupsjonssaker på høring.

Formålet med retningslinjene er å gi veiledning til påtalemyndigheten ved håndtering av positive påtaleavgjørelser for saker som omfattes av OECD-konvensjonen. Økokrim antar likevel at retningslinjene kan ha overføringsverdi til andre alvorlige saker innenfor økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet der det er aktuelt med foretaksstraff. Retningslinjene vil samtidig kunne bidra til økt forutsigbarhet for næringslivet om hva som kan forventes dersom det benyttes bestikkelser.

Forslaget er utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, som i januar 2023 ba riksadvokaten, i samarbeid med Økokrim, om å følge opp anbefalingene fra OECDs arbeidsgruppe mot bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn. Disse anbefalingene hadde sin bakgrunn i arbeidsgruppens evaluering av Norges gjennomføring og oppfølging av forpliktelsene etter OECD-konvensjonen.

Økokrim foreslår blant annet tre utgangspunkter (beregningsmodeller) for fastsettelse av bøtenivået:

• Forventet utbytte eller besparelser ved å gjennomføre bestikkelsen (boten bør utgjøre mellom 200 % og 400 % av forventet inntjening).
• Hvor mye som er tilbudt eller betalt i bestikkelser (boten bør utgjør minst 400 % til 800 % av bestikkelsesbeløpet, altså det dobbelte av multiplikatoren for forventet utbytte)
• Foretakets økonomiske evne (botens størrelse bør ta utgangspunkt i et beløp som utgjør mellom 5 og 10 % av foretakets omsetning)

Hvor bøtenivået skal plasseres i dette spennet vil bero på en konkret vurdering av sakens alvorlighet, der graden av bebreidelse, hvor høyt oppe i foretaket overtredelsen er forankret, hvilke skadevirkninger som overtredelsen har medført og hvordan overtredelsen er skjult, vil være momenter av betydning. Samtidig gir retningslinjene foretakene initiativ til selv å arbeide med å avdekke og følge opp mistanker om korrupsjon gjennom blant annet muligheten for strafferabatt ved selvrapportering, tilståelse og andre bidrag til oppklaring av straffesaken.

Høringsfristen er 10. august 2025. Retningslinjene skal godkjennes av riksadvokaten.

Les høringsbrevet fra Økokrim her.

Som omtalt i Wiersholms nyhetsbrev for Q2 2024, startet Barne- og familiedepartementet våren 2024 arbeidet med å evaluere åpenhetsloven. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og skal som kjent fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon. Loven pålegger derfor virksomhetene å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre for disse. I tillegg etablerer loven en informasjonsplikt. Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven skal hvert år, innen 30. juni, offentliggjøre en redegjørelse for sine aktsomhetsvurderinger.
 
Allerede i forarbeidene til åpenhetsloven (Prop. 150 L (2020–2021) s. 7) varslet departementet at loven skulle evalueres etter at den har virket en periode.  Formålet med evalueringen er blant annet å vurdere effekten av loven, om mindre virksomheter også skal inkluderes som pliktsubjekter, og om lovens saklige virkeområde skal utvides til å gjelde miljøpåvirkning og eventuelt andre områder som omfattes av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I tillegg skal åpenhetsloven evalueres i lys av relevant EU-regelverk som har blitt vedtatt etter at loven trådte i kraft, slik som aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD).

Nylig ble arbeidet med å evaluere åpenhetsloven ferdigstilt.
 
Oppsummert viser evalueringen at åpenhetsloven har ført til økt bevissthet rundt ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, i virksomhetene selv og i deres leverandørkjeder. Enkelte virksomheter rapporterer også om konkrete forbedringer for menneskerettigheter og arbeidsforhold som følge av arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Samtidig indikerer undersøkelsene at mange virksomheter fremdeles er i startfasen av arbeidet, og ikke alltid har et fullstendig og korrekt bilde av omfanget av arbeidet som kreves.
 
Barne- og familiedepartementet foreslår ingen endringer i åpenhetsloven på nåværende tidspunkt.
 
Rapporten er tilgjengelig her.

Høringsfristen til forslaget til forskrift til sikkerhetsloven kapittel 10 om eierskapskontroll, som er en forutsetning for at vedtatte endringer i sikkerhetsloven kapittel 10 kan tre i kraft, gikk ut i slutten av mai. Nærmere informasjon om innholdet i forskriften finner du i Wiersholms nyhetsbrev som er tilgjengelig her, og Wiersholms offentlige høringsinnspill finner du her.

Det er ventet at departementet vil vurdere de innkomne høringsinnspillene over sommeren, før forskriften vedtas med eller uten presiseringer og deretter kan tre i kraft.

Den 8. mai. 2025, 80 år etter frigjøringen etter andre verdenskrig, lanserte regjeringen Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Bakteppe er den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen Norge og resten av Europa står i siden andre verdenskrig. Strategien tar blant annet for seg Norges grunnleggende sikkerhetsinteresser, en beskrivelse av dagens sikkerhetssituasjon, og landets strategiske hovedprioriteringer i tiden fremover. Nedenfor følger noen key takeaways:

• Sikkerhetsstrategien skal danne et helhetlig og retningsgivende grunnlag for arbeidet med Nasjonal sikkerhet, som skal ligge til grunn for videre arbeid.
• Strategien fastslår at det er regjeringen som har det overordnede ansvaret, men at hele samfunnet – offentlige myndigheter, næringslivet og den enkelte borger – forventes å bidra.
• Styrking av totalforsvaret – kritisk infrastruktur, tjenester og samfunnsfunksjoner skal fungere over hele krisespekteret.
• Sikring av kollektivt forsvar gjennom NATO skal prioriteres.
• Pålegg om systematiske sikkerhetsvurderinger ved viktige beslutninger som oppkjøp, investeringer eller samarbeid som kan påvirke nasjonale interesser.
• Kritisk infrastruktur skal være under tilstrekkelig nasjonal kontroll, og særskilt sensitiv teknologi / data skal håndteres av sikkerhetsklarerte virksomheter og personell.
• Legges opp til en bredere og mer forutsigbar kontroll med utenlandske investeringer, forbedret eksportkontroll på sikkerhetssensitiv teknologi, og tettere samarbeid med allierte om forsyningssikkerhet.

Du kan lese strategien i sin helhet her.

Kongen i statsråd bestemte fredag 20. juni 2025 at digitalsikkerhetsloven trer i kraft fra 1. oktober 2025, samtidig som den nye digitalsikkerhetsforskriften ble vedtatt, med ikrafttredelse samtidig som loven. Dette regelverket er blant annet relevant for virksomheter som tilbyr samfunnskritiske tjenester innenfor sektorene energi, transport, helse, vannforsyning, bank, finansmarkedsinfrastruktur og digital infrastruktur, og stiller konkrete krav blant annet til sikkerhet, herunder ved gjennomføring av risikovurderinger og iverksettelse av sikkerhetstiltak, samt varsling av hendelser som virker betydelig inn på tjenesteleveransen.

Du kan lese mer om det nærmere innholdet i digitalsikkerhetsregelverket i Wiersholms tidligere nyhetsbrev.

Cybersikkerhet utgjør en stadig viktigere del av mange virksomheters forebyggende sikkerhetsarbeid, herunder offentlige og private virksomheter som har betydning for nasjonal sikkerhet, kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) oppdaterte rammeverk i juni 2025, der tydeligere roller, ansvar og forventninger er relevante stikkord.

Det oppdaterte rammeverket, som erstatter det som ble utgitt i 2017, beskriver hvordan slike virksomheter, sammen med sektorvise responsmiljøer (SRM) og Nasjonal cybersikkerhetssenter (NCSC) i NSM, skal håndtere kritiske cyberhendelser. Videre fremheves ansvaret enhver aktør har for å beskytte egne systemer, og samtidig stille krav til sine leverandører av IKT-tjenester og infrastruktur. I dette arbeidet har de sektorvise responsmiljøene et særskilt ansvar for å sikre at virksomheter og offentlige myndigheter både snakker sammen og samarbeider i hendelseshåndteringsprosessen.  

Ved virksomheters arbeid med forebyggende cybersikkerhetsarbeid er det hensiktsmessig å se hen til og innrette seg etter NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet eller tilsvarende IKT sikkerhetsstandarder. Virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven må dessuten innrette seg etter relevante veiledere fra sikkerhetsmyndigheten. Nøkkelen her er å iverksette grunnleggende tiltak for å beskytte informasjonssystemer og data mot blant annet misbruk, skade, eller uautorisert tilgang.

Etter flere debatter og utsettelser, trådte den omstridte kriseloven i kraft 1. juli 2025 som gir regjeringen fullmakter for regulering av det sivile arbeidslivet under sikkerhetspolitisk krise og krig.

Ved endringsloven har sivilbeskyttelsesloven nå fått et nytt kapittel VII A om sivil arbeidskraftberedskap, med en rammeregulering av sivil arbeidskraftberedskap, inkludert hjemmel til å pålegge arbeidsplikt for myndige personer mellom 18 og 72 år, til bruk når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet er i fare.

Slike plikter og reguleringer kan imidlertid bare fastsettes dersom de er nødvendige for å understøtte forsvaret av landet, beskytte sivilbefolkningen eller ivareta samfunnets grunnleggende funksjonalitet.

Du kan lese mer om de nye lovendringene i regjeringens pressemelding. Endringsloven er tilgjengelig her.

Den 2. juli 2025 ble Norges første nasjonale strategi for strålevern og atomsikkerhet lansert. Gjennom den nye strategien forplikter Norge seg til å opprettholde et høyt nivå av strålevern og atomsikkerhet for å beskytte menneskers helse og miljø mot negative effekter av stråling. Strategien er ment å klargjøre Norges intensjon om å følge opp mangler som ble påpekt av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) tilbake i 2019.

– Spenningene i verden har økt, og spørsmål knyttet til strålevern og atomsikkerhet har ikke vært viktigere siden den kalde krigen. Norge skal ha en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet med strålevern og atomsikkerhet, uttaler utenriksminister Espen Barth Eide i regjeringens pressemelding.

Strategien inneholder ti mål og skal utgjøre en overbygning over andre strategier, handlingsplaner og dokumenter som inneholder lignende tiltak:

• Norge vil opprettholde en effektiv, uavhengig myndighet for norsk forvaltning av strålevern og atomsikkerhet.
• Norge vil opprettholde, oppdatere og styrke regelverket for strålevern og atomsikkerhet.
• Norge vil tydelig tildele hovedansvaret for sikkerheten til den ansvarlige virksomheten.
• Norge vil legge til grunn et livssyklusperspektiv i forvaltningen av virksomhet som gir opphav til strålerisiko.
• Norge har som mål å minimere risikoen for strålings- og atomhendelser.
• Ved medisinsk strålebruk, vil Norge tilstrebe og forbedre helse og livskvalitet for alle pasienter under medisinsk behandling, med fokus på kvalitet og sikkerhet ved strålebruk.
• Norge vil videreutvikle og innføre ordninger for håndtering av strålerisiko fra kilder utenfor myndighetenes kontroll.
• All bruk av stråling i Norge skal være trygg og sikker, og dette skal alltid være den overordnede prioriteringen for all strålebruk.
• Norge skal i spørsmål om strålevern og atomsikkerhet alltid håndtere disse på en åpen og transparent måte.
• I Norge skal tiltak innen sikkerhet, sikring og sikkerhetskontroll utformes og utføres på en koordinert måte for å sikre best mulig beskyttelse av menneskers helse og miljø.

Du kan lese strategien i sin helhet her.

Den 24. februar 2025, nøyaktig tre år etter at russiske styrker invaderte Ukraina, vedtok EU den 16. sanksjonspakken mot Russland. Som omtalt i Wiersholms nyhetsbrev for Q1 2025, sluttet Norge seg politisk til den nye sanksjonspakken tidligere i år. Den 18. juni 2025 ble sanksjonene innført i norsk rett.

Den 16. sanksjonspakken inneholder nye tiltak mot den russiske skyggeflåten for transport av olje og naturgass. Sanksjonspakken retter seg også mot sektorene bank og finans, energi, handel og transport, og inkluderer tiltak mot sanksjonsomgåelse. Disse sektorene er sentrale for Russlands evne til å finansiere krigføringen i Ukraina.

I sanksjonspakken inngår også et importforbud på russisk aluminium og ytterligere 74 fartøy er lagt til på listen over sanksjonerte fartøy. I tillegg inneholder den nye pakken sanksjoner rettet mot til sammen 83 personer og virksomheter, og inneholder kriterier for å listeføre aktører som støtter eller drar nytte av det russiske militærindustrielle komplekset.

Sanksjonene mot Russland er gjennomført i forskrift 15. august 2014 nr. 1076 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet

Les mer om den 16. sanksjonspakken her.

Den 27. juni 2025 innførte Norge ytterligere sanksjoner mot Russland. Sanksjonene samsvarer med EUs 17. sanksjonspakke som ble vedtatt av EU den 20. mai 2025.  

Sanksjonspakken listefører 189 fartøyer i skyggeflåten, der det totale antallet fartøy oppført på listen nå er 342. Pakken inneholder også alminnelig listeføring av 17 personer og 58 juridiske enheter for handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet.

Det er også lagt til 31 juridiske enheter i eksportkontrollvedlegget, som dermed er gjenstand for strengere restriksjoner ved eksport av visse varer. Dette inkluderer 18 selskaper enheter etablert i Russland og 13 tredjeland, herunder Tyrkia, Vietnam, De forente arabiske emirater, Serbia og Usbekistan. Vedlegget lister opp aktører som enten er militære sluttbrukere, er en del av Russlands militærindustrielle kompleks, eller har forbindelser med eller støtter Russlands forsvars- og sikkerhetssektor. Listen over varer og teknologi omfattet av forbud mot eksport utvides også.

Den 18. juli ble det kjent at EU har vedtatt den 18. sanksjonspakken mot Russland, som av EUs utenrikssjef Kaja Kallas blir beskrevet som en av de kraftigste sanksjonspakker mot Russland så langt. Sanksjonspakken retter seg særlig mot Russlands energi-, bank- og militærindustrielle sektorer. Den omfatter også et nytt pristak på russisk olje, samt listeføring av ytterligere 14 personer og 41 juridiske enheter. Regjeringen opplyser i en pressemelding samme dag at de raskt vil fatte en beslutning om tilslutning til den siste sanksjonspakken, men omtaler den som viktig og noe regjeringen støtter.

Les mer om den 18. sanksjonspakken i Rådets pressemelding.

Den 22. mai 2025 ble EU-kommisjonens forslag om å innføre høyere tollsatser på gjødsel og visse landbruksprodukter fra Russland godkjent av EU-parlamentet. Målet er å redusere EUs avhengighet av russisk gjødsel og dermed svekke Russlands inntektskilder. Nylig ble forslaget også godkjent av Rådet.

I regjeringens pressemelding, publisert 4. juli 2025, fremgår det at også Norge har besluttet øke tollavgiften på landbruksvarer og gjødselprodukter fra Russland og Belarus tilsvarende økninger som er innført av EU.  Ifølge pressemeldingen vil landbruksvarer fra Russland og Belarus som en hovedregel få økt tollavgiften med 50 prosent. Norsk import av de aktuelle varene fra Russland og Belarus er i dag dominert av fiskefôr og råvarer til fiskefôr. For kunstgjødsel tas det sikte på en gradvis innføring av økt tollavgift over tre år på tilsvarende måte som EU. Det har de siste årene ikke vært import av kunstgjødsel fra Russland og Belarus til Norge.

Videre vil økningen i tollavgiften vil bli hjemlet i en forskrift som er under utarbeidelse. På grunn av enkelte tekniske ulikheter mellom tollregimene i Norge og EU, er det imidlertid behov for visse tilpasninger. Regjeringen har derfor uttalt at de over sommeren, i samarbeid med Tolletaten, vil vurdere behovet for en egen høring av forskriften som gjennomfører økningen i tollavgiften på området. 

Etter planen vil tollavgiften tre i kraft fra 1. januar 2026.