ESG og Compliance Q2 2024

EUs Corporate Sustainability Due Diligence Directive (forkortet CSDDD eller CS3D), bedre kjent som “aktsomhetsdirektivet”, ble formelt vedtatt den 24. mai 2024 gjennom avstemning i EUs ministermøte. Det nye direktivet pålegger store selskaper å utføre aktsomhetsvurderinger som blant annet skal gjøre selskapene i stand til å identifisere og forhindre faktisk og potensiell negativ påvirkning på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø i egen virksomhet og i alle ledd i deres aktivitetskjede (“chain of activities”).

Den 5. juli 2024 ble aktsomhetsdirektivet publisert i EUs offisielle tidsskrift. Medlemsstatene har nå to år på seg til å implementere regelverket i nasjonal lovgivning.

Aktsomhetsdirektivet vil gjelde basert på følgende omsetningsterskler og tidslinje (inkludert selskaper utenfor EU som når samme omsetningsterskler i EU):

• Fra 2027 for selskaper med flere enn 5000 ansatte og en omsetning på over €1 500 millioner
• Fra 2028 for selskaper med flere enn 3000 ansatte og en omsetning på over €900 millioner
• Fra 2029 for selskaper med flere enn 1000 ansatte og en omsetning på over €450 millioner

Før direktivet kan implementeres i norsk rett, må det først inntas i EØS-avtalen. Implementeringen vil kreve endringer av det norske lovverket og påvirker hovedsakelig åpenhetsloven. Aktsomhetsdirektivet har flere likhetstrekk med åpenhetsloven, men en viktig forskjell er at direktivet har et mer vidtrekkende anvendelsesområde som følge av at den i tillegg gjelder påvirkning på miljø og etablerer egne klimaforpliktelser.

Direktivteksten er tilgjengelig her.

Barne- og familiedepartementet har satt i gang en evaluering av hvordan åpenhetsloven har virket så langt. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og skal som kjent fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon. Loven pålegger derfor virksomhetene å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, redegjøre for disse, og den etablerer i tillegg en informasjonsplikt. Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven skal hvert år, innen 30. juni, offentliggjøre en redegjørelse for sine aktsomhetsvurderinger.

Evalueringen ble varslet av departementet allerede i forarbeidene til åpenhetsloven (Prop. 150 L (2020–2021) s. 7) og vil blant annet inkludere en vurdering av:

• Effekten av loven
• Om mindre virksomheter også skal inkluderes som pliktsubjekter
• Om lovens saklige virkeområde skal utvides til å gjelde miljøpåvirkning og eventuelt andre områder som omfattes av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper

I tillegg skal åpenhetsloven evalueres i lys av relevant EU-regelverk som har blitt vedtatt etter at loven trådte i kraft, slik som aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD).

Evalueringen vil bestå av to utredninger, som gjennomføres av henholdsvis KPMG og Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Sluttrapporten skal leveres til departementet i løpet av desember 2024. Du kan lese mer om innholdet i de kommende utredningene her.

Den 1. juli 2024 trådte lov om bærekraftige produkter og verdikjeder i kraft. Loven (som har fått korttittelen “bærekraftige produkter-loven“) gir myndighetene hjemmel til å stille krav til at produksjon og forbruk av produkter i hele livsløpet utnytter ressurser bedre og blir mer bærekraftig i alle ledd. Målet er at produkter blant annet skal vare lengre, kunne repareres lettere, skape mindre avfall og redusere klimagassutslipp.

Den nye loven skal fremme flere formål under EUs grønne vekstrategi (også kjent som European Green Deal) og er nært knyttet opp mot EUs nye økodesignforordning, “Ecodesign for Sustainable Products Regulation” (ESPR). ESPR ble vedtatt i EU den 27. mai 2024 og vil erstatte dagens økodesigndirektiv fra og med 18. juli 2024 (med enkelte unntak regulert i overgangsordninger).

Lovforslaget er tidligere omtalt i Wiersholms nyhetsbrev for Q1.

Den 22. mars 2024 la Finansdepartementet frem et forslag (Prop. 57 L (2023-2024)) om endringer i regnskapsloven og flere andre lover for å gjennomføre EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i norsk rett.

I juni ble endringsforslagene vedtatt av Stortinget. Dette innebærer at de største selskapene i Norge nå må forberede seg på å rapportere om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, i tråd med blant annet felleseuropeiske standarder for bærekraftsstandarder (ESRS). Selskapene skal både rapportere om hvilken påvirkning selskapet har på slike bærekraftsforhold, og hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapet.

Ikrafttredelsesdatoen er foreløpig ikke fastsatt, men det er forventet at lovendringene vil tre i kraft fra 1. januar 2025.

Proposisjonen er tilgjengelig her, og lovvedtaket er tilgjengelig her.

Den 22. mars 2024 la Justis- og beredskapsdepartementet frem Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar — Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Stortingsmeldingen har flere viktige formål. Den skal bidra til å forbedre myndighetenes måloppnåelse innen denne typen kriminalitet; redusere handlingsrommet for kriminelle aktører; samt optimalisere ressursene i samfunnet for å sikre en mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Stortingsmeldingen gir en helhetlig tilnærming til hvordan økonomisk kriminalitet kan bekjempes, med fokus på tverrgående temaer.

Til sammen er det lansert 47 konkrete tiltak mot økonomisk kriminalitet. Temaene som omtales og behandles i stortingsmeldingen er blant annet organisering av innsatsen mot økonomisk kriminalitet, rekruttering og kompetanse i politiet og kontrolletatene, åpenhet i offentlige registre, forebyggende innsats, teknologiske systemer og verktøy, og forholdet mellom administrative sanksjoner og straff.

Den 12. juni ble stortingsmeldingen vedtatt av Stortinget, som blant annet ber regjeringen om å:

• Komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom.
• Stille krav om elektronisk forhåndsdeklarering av større pengeverdier som skal fraktes inn og ut av landet, samt innføre krav om å opplyse om pengenes opprinnelse, og komme tilbake til Stortinget om dette innen revidert nasjonalbudsjett for 2025.
• Utrede en plikt til å søke om tillatelse ved kjøp av visse eiendommer, herunder om det bør være begrensninger i hvem som kan kjøpe eiendom nær viktige militære installasjoner.
• Utrede om eiendomsmeglere bør gis rett til å utveksle informasjon med banker om mistenkelige forhold.

I etterkant av vedtaket har regjeringen avholdt møter med både etatsledere og det private næringslivet for å få innspill på stortingsmeldingen og diskutere prioriteringen av de foreslåtte tiltakene.

Stortingsvedtaket er tilgjengelig her.

Den 1. juli i år fattet regjeringen vedtak om å stanse salget av eiendommen Søre Fagerfjord på Svalbard, som er det siste vesentlige privateide arealet på Svalbard. Vedtaket er hjemlet i sikkerhetsloven § 2-5, som gir Kongen i statsråd relativt skjønnsmessig adgang til å fatte vedtak for å hindre aktivitet som truer – eller medfører risiko for at vil true – nasjonale sikkerhetsinteresser. Vedtaket innebærer at eierne må ha skriftlig samtykke for å gjennomføre forhandlinger om eller erverv av eiendommen, eller eierandeler i selskapet som eier Søre Fagerfjord. I tillegg pålegges selgerne meldeplikt om alle mottatte bud. Saken illustrerer de komplekse sikkerhetsmessige-, geopolitiske- og næringsrelaterte vurderingene norske myndigheter må foreta i arbeidet med nasjonal sikkerhet.

Vedtaket om å stanse salget av eiendommen på Svalbard kommer på et interessant tidspunkt sett fra et sikkerhetsperspektiv. Bare to uker tidligere – den 14. juni – ble det vedtatt delvis ikraftsetting av allerede varslede endringer i sikkerhetsloven, herunder § 11-4 fjerde og femte ledd som gir hjemmel for å straffesanksjonere brudd på vedtak fattet med hjemmel i bl.a. sikkerhetsloven § 2-5. Formålet med endringen er å sikre at myndighetene i større utstrekning kan håndheve manglende etterlevelse og redusere risikoen for at skadevirkninger inntreffer før myndighetene får iverksatt nødvendige tiltak, og er altså hjemmelen regjeringen nå har benyttet for å stanse salget av Søre Fagerfjord. Vedtaket er videre fattet nøyaktig ett år etter ikrafttredelsen av sikkerhetsloven § 7-6 om eiendommer av sikkerhetsmessig betydning, som følger opp EOS-tjenestenes trussel- og risikovurderinger om at utenlandsk eierskap i strategiske eiendommer i enkelte geografiske områder kan innebære en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser.

Sikkerhetsloven § 2-5 har bare vært benyttet en håndfull ganger tidligere. Fra tidligere kjenner vi til den såkalte Bergen Engines-saken fra 2021 der regjeringen stanset salget av Bergen Engines til russiskkontrllerte kjøpere, og i 2023 ble ervervet av Nordic Connectivity AB godkjent på vilkår fastsatt med hjemmel i §§ 10-3 og 2-5. I saken om eiendommen i Søre Fagerfjord nå i 2024 ble vedtaket begrunnet i et ønske om å hindre at eiendommen selges til “uønskede aktører”. Med dette menes aktører fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, herunder Russland og Kina. Regjeringen uttrykker bekymring for at slike uønskede aktører ikke vil følge norsk lovgivning, som i medhold av Svalbardtraktaten artikkel 1 og Svalbardloven gjelder på Svalbard. I sum illustrerer saken at private aktører i stadig økende grad integreres i arbeidet med å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, forhindre sikkerhetstruende aktivitet og trygge nasjonal sikkerhet.

Regjeringens veileder om russlandssanksjonene er oppdatert per 30. mai 2024 i lys av implementeringen av EUs tolvte og trettende sanksjonspakke i norsk rett.

Den 14 mai 2024 kunngjorde EU at sanksjonsrammeverk mot Iran utvides som følge av Irans angrep på  Israel natt til 14. april 2024, samt Irans vedvarende støtte til Russlands krigføring i Ukraina.  Endringene innebærer at EU kan rette sanksjoner mot personer som leverer, selger eller på annen måte er involvert i overføring av Irans missiler og droner.  I tillegg blir det forbudt å eksportere komponenter som kan brukes i utvikling og produksjon av droner fra EU til Iran. Det er foreløpig ikke kjent om Norge vil slutte opp om EUs sanksjoner mot Iran.

Endringene i EUs sanksjonsregelverk kommer etter at USA, Canada og Storbritannia tidlig innførte nye sanksjoner mot Irans handel og droneproduksjon som følge av angrepet på Israel i april.

USA innførte i mai nye Russland-relaterte sanksjoner mot nesten 300 selskaper og individer, med hensikt å ramme særlig energi-, gruvedrift- og metallsektoren i Russland. Sanksjonene rammer også aktører utenfor Russland som lar landet få tilgang til teknologi og utstyr til krigføringen i Ukraina, herunder aktører i Kina, Aserbajdsjan, Belgia, Slovakia, Tyrkia og De forente Arabiske emiratene.

USA sanksjonerte også nylig 37 kinesiske selskaper som bidrar med teknologi som kan benyttes av kinesisk våpenindustri, noe som “utgjør en betydelig trussel mot USAs nasjonale sikkerhet” ifølge det amerikanske handelsdepartementet.

Den 21. juni vedtok EU sin 14. sanksjonspakke mot Russland. De nye tiltakene er rettet mot viktige sektorer innen russisk økonomi, som energi, finans og handel. Det er særlig viktig å merke seg at sanksjonspakken for førge gang introduserer tiltak rettet mot russisk flytende naturgass (LNG). Disse omfatter blant annet:

• Forbud mot omlastingstjenester av russisk LNG innenfor EUs territorium dersom formålet er transitt til tredjeland. Dette dekker både overføringer fra skip til skip og fra skip til land, samt omlastingsoperasjoner, og påvirker ikke import, men kun reeksport til tredjeland via EU. Europakommisjonen vil overvåke implementeringen og utviklingen av denne beslutningen og kan foreslå tiltak for å dempe negative effekter om nødvendig.
• Forbud mot nye investeringer og levering av varer, teknologi og tjenester for ferdigstilllse av LNG-prosjekter under konstruksjon, slik som Arctic LNG 2 og Murmansk LNG.

Det innføres også nye tiltak som skal gjøre det vanskeligere å omgå eksisterende sanksjoner. For eksempel vil europeiske morselskaper pålegges en plikt til å gjøre sitt ytterste (på “best effort”-basis) for å sikre at deres datterselskaper i tredjeland ikke deltar i aktiviteter som strider med sanksjonene. Sanksjonspakken inneholder videre sanksjoner rettet mot til sammen 116 personer og enheter.

Regjeringen har bekreftet at Norge slutter opp om sanksjonspakken, og at arbeidet med implementeringen i norsk rett har startet.