Stortingsmeldingen, kalt «Energi til arbeid», fokuserer på hvordan Norge kan bruke sine store energiressurser til å skape vekst og nye arbeidsplasser under overgangen til et lavutslippssamfunn. Meldingen fokuserer på nye satsinger på hydrogen og havvind, styrking av strømnettet, og tilpasning av olje- og gassnæring med lave utslipp for fremtiden.

Tiltakene som lanseres i meldingen blir helt avgjørende i Norges arbeid for å nå utslippsmålet for 2030.

Politikken for den langsiktige verdiskapningen fra norske energiressurser er i hovedsak basert på fire mål:

Verdiskaping som gir grunnlag for arbeidsplasser i Norge
Elektrifisering skal gjøre Norge grønnere og bedre
Etablering av nye, lønnsomme næringer
Videreutvikle en fremtidsrettet olje- og gassnæring innenfor rammene av klimamålene

Wiersholm mener meldingen viser at Regjeringen ønsker å satse på elektrifiseringen av samfunnet, utbyggelse av fornybar ressurser, herunder spesielt utvidelse av vannkraft og havvind, samtidig som hydrogen vil spille en viktig rolle fremover og en fortsatt framtidsrettet olje- og gassproduksjon.

Stortingsmeldingen skal behandles av Stortinget til høsten. Behandlingen vil skje etter valget. Det vil derfor være neste regjering som får ansvaret for å fortsette prosessen og følge opp forslagene i stortingsmeldingen. Vi forventer at forslagene, dersom de blir gjennomført, vil kunne få stor betydning for aktører innen energisektoren i årene som kommer.

Viktige høydepunkter fra meldingen for næringslivet er blant annet:

For produsenter av fornybar energi

Vannkraften er kjernen i det norske kraftsystemet: Vannkraften skal bevares som en viktig bidragsyter til regulerbar kraft og videreutvikles gjennom blant annet prioritering av bærekraftige og lønnsomme prosjekter i konsesjonsbehandlingen. Grunnrenteskatten for vannkraften har blitt lagt om fra 2021. Videre påpekes det i meldingen at de norske prisvariasjonene i 2020 og 2021 illustrerer at vannkraftens reguleringsevne ikke er utømmelig, verken i overskudds- eller i underskuddssituasjoner.
Fortsatt utbygging av vindkraft på land: Regjeringen vil fortsatt legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft på land og vil starte arbeidet med å utrede gjennomopptakelse av konsesjonsbehandling og sende på høring innføringen av en moderat produksjonsavgift fra 2022
Norsk havvindutbygging er i startgropen: Regjeringen vil åpne for at interesserte, kvalifiserte selskaper kan så snart som mulig søke å utvikle havvind innenfor de åpne områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Se mer informasjon om havvindregelverket nedenfor, og i eget nyhetsbrev.
Styrker plusskundeordningen for solkraft: Regjeringen vil sende på høringer endringer i reglene om elavgiftsfritak for forbruk av egenprodusert solkraft og en utvidet plusskundeordning. Energimyndighetene skal også fremover vurdere solkraftens rolle i det norske kraftsystemet.

Videre energieffektivisering for bygg og industrisektoren

Energieffektivisering av bygg og utvidelse av plusskundeordning: Regjeringen vil realisere målet om 10 TWh energieffektivisering i eksisterende bygg innen 2030 og innføre en langsiktig strategi for energieffektivisering ved renovering av bygg. Videre vil regjeringen sende på høring forslag som nevnt ovenfor for å tilrettelegge for solkraftproduksjon på bygg.
Innlemmelse av energieffektiviseringsdirektiv og bygningsdirektiv: Regjeringen vil innlemme EUs energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektiv II i EØS-avtalen
Støtte til senfase teknologiutvikling: Enova sikter seg inn på å støtte senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon av løsninger og teknologier innenfor klima og energi som nærmer seg modenhet, men som fortsatt ikke er fullt utprøvd eller har fått fotfeste i markedet.
Utnyttelse av spillvarme: NVE utvikler et nasjonalt varmekart som kan være til hjelp i arbeidet med kost-nytteanalyse. Varmekartet kan også gi innsikt til andre brukere om hvor det er potensielle avtakere av spillvarme, og hvilke spillvarmekilder som kan være tilgjengelige.

Fokus på nettutvikling og virksomheter med behov for nettilknytning

Offentlig utvalg for vurdering av nye nettanlegg: Regjeringen har satt ned et hurtigarbeidende offentlig utvalg som vil utrede problemstillinger knyttet til utviklingen av overføringsnettet med tre overordnede tema: (i) tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg, (ii) prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av overføringsnettet i en tid med stor usikkerhet om forbruksutviklingen og (iii) mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt.
Behandling av søknader om nettilknytning: Det er stor pågang fra aktører med forbruksplaner. NVE vil fortsatt som hovedregel behandle søknader om nettilknytning i den rekkefølgen de kommer inn, men vil prioritere søknader som handler om forsyningssikkerhet, beredskapssituasjoner eller endringer i anlegg under bygging. NVE har i tillegg presisert hva aktører som ønsker tilknytning av kraftkrevende næring, må ha på plass før konsesjonssøknad om nettilknytning kan behandles. Blant annet må det aktuelle området som et minimum være avsatt til industri eller annet egnet arealformål i kommuneplanens arealdel, eller regulert til formålet.
Bedre utnyttelse av overføringsnettet: Regjeringens elektrifiseringstrategi vil blant annet legge til rette for innføring av effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet, utredning av tariff for tilknytning til nettet, bedre utnyttelse av forbrukerfleksibilitet og ha en gjennomføringsplan for arbeid med driftskoordinering og digital informasjonsutveksling.

Havvind-utviklingen fortsetter

Utredning av nye områder for havvind: Regjeringen vil starte et nytt arbeid med å identifisere nye områder som kan være aktuelle for utbygging og deretter gjennomføre konsekvensutredning av disse områdene. Regjeringen vil derfor ikke åpne områdene Træna Vest og Trænafjorden-Selvær basert på tidligere konsekvensutredninger.
Åpner for at kraften kan eksporteres til utlandet eller tas til land i Norge: Regjeringen åpner for at kraften fra vindkraftanlegg til havs kan eksporteres til utlandet, tas til land i Norge eller være tilknyttet petroleumsinstallasjoner. Samtidig antyder regjeringen at det kan være naturlig at produksjonskapasiteten vil måtte fordeles over flere innmatingspunkter og dermed flere forbindelser enn enten til Norge eller til utlandet.
Støtte til flytende havvind skal vurderes nærmere: Som tidligere antydet, vil Enova være subsidieordningen for flytende vindkraft til havs. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan en teknologistøtte til havvind eventuelt kan utformes og når i prosjektmodningsløpet støtten bør tildeles. Regjeringen vil vurdere å øke bevilgningene til Enova i den ordinære budsjettprosessen dersom foreslåtte løsning viser seg å være tilstrekkelig.
Tilgang til og bruk av nett til havs – samordning og tredjepartstilknytning: Regjeringen vil utrede og eventuelt foreslå nødvendige regler for effektiv tilgang til og bruk av nett til havs. Det skal tilrettelegges for samordning, med mulighet for nye tilknytninger og framtidige utvidelser av nettet. I tillegg kan det være aktuelt at nettanleggene bygges ut med en større kapasitet enn det dagens behov skulle tilsi.
Grunnrenteskatt er ikke aktuelt på nåværende tidspunkt: Med dagens utsikter til kostnader og kraftpriser for havvind, legger regjeringen til grunn at det ikke vil være grunnrente over tid. Da er det ikke aktuelt å innføre grunnrenteskatt på nåværende tidspunkt, men det kan bli aktuelt senere.
Behovet for pantsettelse skal vurderes nærmere: Regjeringen vil vurdere adgangen til pantsettelse og eventuell opprettelse av et register for rettighetsstiftelser i anlegg for fornybar energiproduksjon med videre til havs.

Veikart for hydrogen

Lanserer veikart for hydrogen: Regjeringen følger opp sin hydrogenstrategi fra juni 2020 med et veikart for hydrogensatsningen. Denne angir retning og ambisjoner for utvikling i produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen i Norge de neste 5 til 10 år og en visjon fram mot 2050.
Norge som hydrogennasjon: Et sentralt virkemiddel er at det skal etableres knutepunkter for forsyning av hydrogen til maritime og industrielle formål, som også vil bidra til forsyning av hydrogen til andre formål i geografisk nærhet. Det vil være et arealbehov for å ha tilstrekkelig sikkerhetssoner ved produksjons-, lagrings- og fylleanlegg. Dette taler for å samlokalisere flere forbrukere, og kan på sikt føre til reduserte kostnader, skape synergier og bidra til mer lønnsom produksjon.
Åpner for subsidier til hydrogensatsing: Regjeringen vil vurdere ordninger med «Contracts for difference» rettet mot realisering av store industriprosjekter for storskala produksjon og bruk av hydrogen. Dette er en subsidiemodell der både positive og negative avvik fra en på forhånd satt referansepris blir kompensert for. Enova kan også, gjennom deltakelsen i prosjektet IPCEI Hydrogen støtte norske prosjekter som er kvalifisert. Statsstøtte i IPCEI skjer på særskilte vilkår, og kan gi opptil 100 % støtte.
Offentlige innkjøp kan bidra til å støtte hydrogennæringen: Regjeringen vil lage en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon, herunder sette krav til bruk av hydrogen i offentlige innkjøp. Transport og lav- og nullutslippsløsninger er blant de prioriterte områdene.
Forskning på hydrogen prioriteres: Det skal opprettes et FME (forskningssenter) for hydrogen og ammoniakk. Frem mot 2030 vil dette bidra til å styrke forskning, utvikling og demonstrasjon av nye hydrogenløsninger- og teknologier av betydning for næringslivet. Det skal dekke hele verdikjeden for hydrogen, inklusive sikkerhet og miljøaspekter.

Transport, fangst og lagring av CO2

Fremtidige CO₂-prosjekter må skje gjennom ordinære støtteordninger: Regjeringen har varslet at fremtidige CO₂-håndteringsprosjekter (fangst, transport og lagring), må konkurrere om støtte til investering og drift fra generelle støtteordninger som eksempelvis Enova. Det vil ikke være aktuelt med direkte statsstøtte til enkeltaktører for nye prosjekter (som for Langskip-prosjektet).
Åpner for mer CO2-lagring: Regjeringen åpner for å tildele nye utnyttelsestillatelser til lagring av CO2 på havbunnen etter utlysning, dersom dette er ønskelig fra aktører. Dersom det i fremtiden er stor interesse for reservoarer til lagring av CO2 på norsk sokkel, så åpner Departementet for å gå over til en ordning med tidfestede konsesjonsrunder tilsvarende som for petroleumssektoren.
Utreder statlig eierskap til lagring: Departementet har også annonsert at man vil komme tilbake til Stortinget med vurdering av alternativer for statlig eierskap og skattlegging av CO2 lagring i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Fokus på overgang til lavutslippsproduksjon i petroleumssektoren

Norsk sokkel er i en moden fase: Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel er inne i en moden fase, hvor produksjonen etter hvert vil bygges ned i takt med at ressursene uttømmes. Samtidig forventes etterspørselen etter fossilt brennstoff å synke som følge av en ventet omstilling i flere land for å nå klimamålene i Parisavtalen.
Hovedtrekkene i dagens politikk videreføres: Hovedbudskapet fra regjeringen er likevel at det fremdeles er store ressurser å utvinne i allerede påviste felt, og et betydelig potensiale i uoppdagede felt. Regjeringen vil derfor videreføre hovedtrekkene i gjeldende petroleumspolitikk, hvor hovedmålet er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv, med jevn tilgang på areal for å opprettholde leteaktivitet og finne nye ressurser.
Fortsatt jevnlige konsesjonsrunder: Regjeringen vil videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang på nye letearealer innenfor de arealmessige rammene i forvaltningsplanene. Det forventes å tildele nye utvinningstillatelser i 25. konsesjonsrunde i løpet av andre kvartal 2021, og tildelingene i TFO 2021 vil etter planen finne sted som normalt tidlig i 2022. Regjeringen vil også fortsette arbeidet med å kartlegge petroleumsressursene – også i områder som ikke ennå er åpnet for petroleumsvirksomhet.
Klimarisiko skal hensyntas i nye utbygginger: Videreføringen av petroleumspolitikken skal kombineres med flere tiltak for grønn omstilling. Blant annet skal klimarisikoen innarbeides i alle beslutninger om nye utbygginger av olje- og gassfelt. Regjeringen vil også stille krav til at selskapene synliggjør klimarisikoen i sine utbyggingsplaner. Hvilke krav, og på hvilken måte kravene skal stilles, sies det imidlertid ikke noe om.
Kvoteplikt og C0₂-avgift sentralt: Hovedvirkemidlene i klimapolitikken skal fremdeles være kvoteplikt og Co2- avgift. Regjeringen varslet i Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030 at den samlede Co2-prisen på kvotepliktige utslipp fra olje- og gassutvinningen skulle øke til omtrent 2000 kr per tonn innen 2030, målt i faste 2020-kroner. Det forventes at økningen vil gi selskapene sterke insentiv til å redusere sine klimagassutslipp, ved at det blir lønnsomt å foreta tiltak med høyere tiltakskostnad enn det som er lønnsomt med dagens kvote på 1000 kroner per tonn.
Økt elektrifisering: I tillegg til kvote- og avgiftssystemet, forventer regjeringen at den klart største bidragsyteren til reduksjon i utslippene på norsk sokkel fremover er mer bruk av “kraft fra land”. Regjeringen ønsker at selskapene utreder og vurderer kraft fra land-løsninger for hvert enkelt felt eller område. Mulighetene er samtidig mer begrensede på eksisterende felt. Det forventes derfor at det først og fremst er nye, større utbygginger som vil bli drevet med kraft fra land, og Stortinget har vedtatt at kraft fra land skal vurderes i forbindelse med alle nye selvstendige feltutbygginger og større ombygginger på felt i drift.
Ønsker avklaringer for fremtidig gasstransport: Når det gjelder gassnæringen er det fremdeles god kapasitetsutnyttelse i transportsystemet, men produksjonen forventes å avta gradvis de neste tiårene. På sikt ønsker man derfor en nedbygging av systemet. Regjeringen viser også til at tillatelsene i store deler av gasstransportsystemet utløper i 2028. Det er i den forbindelse nødvendig å klargjøre organisering og vilkår for perioden etter dagens tillatelser utløper. Departementet har igangsatt en slik vurdering og har til hensikt å avklare relevante elementer i god tid før utgangen av 2028. Regjeringen ønsker også å utrede mulighetene for økt gasstransport fra Barentshavet.

Wiersholm vil følge behandlingen av forslagene tett, og vi kommer med nye oppdateringer om forslagene i stortingsmeldingen fremover.

Nyhetsbrev og invitasjoner