Nytt innen compliance | Q3 2026
Wiersholms avdeling for compliance gir i dette nyhetsbrevet en oversikt over de viktigste sakene og nyhetene innen miljø, bærekraft, menneskerettigheter, sikkerhet, økonomisk kriminalitet og sanksjoner fra årets tredje kvartal.

I nyhetsbrevet kan du blant annet lese mer om følgende saker:
- Miljødirektoratet foreslår en ny emballasjeforskrift
- CBAM blir en del av EØS-avtalen
- Økokrim har publisert sin trusselvurdering for 2026
- EUs antikorrupsjonsdirektiv har trådt i kraft
- Høring om unntak fra åpenhetsloven
- Ny håndbok i personellsikkerhet fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet
- Norge har sluttet seg til den 21. sanksjonspakken fra EU
Miljø og bærekraft
Miljødirektoratet foreslår en ny forskrift som skal gjennomføre EUs emballasjeregelverk i norsk rett. Forslaget innebærer at dagens norske regler om emballasje og emballasjeavfall skal endres eller erstattes, og at de relevante reglene skal samles i én forskrift.
Emballasjeforordningen trådte i kraft i EU den 12. august 2026. Forordningen oppstiller et forbud mot enkelte typer engangsemballasje, for eksempel små porsjonspakninger til kosmetikk, hygieneprodukter og mat. Miljødirektoratet foreslår likevel at det på visse vilkår fortsatt skal være mulig å bruke engangsplastemballasje på fersk frukt og grønt på under 1,5 kilo. For forskriften foreslås det også unntak fra EUs regelverk hva gjelder drikkevareemballasje og plastbæreposer.
Dette er de nye emballasjekravene i den foreslåtte forskriften:
- Mindre emballasje på produktene: Vekt, volum og antall lag med emballasje skal reduseres. Det skal ikke selges produkter med emballasje som gir inntrykk av at produktets volum er større enn det er.
- Bedre sortering og mindre emballasjeavfall: Emballasje skal merkes med sorteringssymboler.
- Mer materialgjenvunnet plast: Krav om minimum innhold av materialgjenvunnet materiale i noen typer plastemballasje fra 2030.
- Mindre innhold av helse- og miljøskadelige stoffer: Kravene skal bidra til at emballasjen består av færre skadelige stoffer, slik at mer kan materialgjenvinnes.
Miljødirektoratets forslag er oversendt Klima- og miljødepartementet, og vil sendes på høring i etterkant av departementets vurdering.
I Wiersholms nyhetsbrev for Q1 2026 omtalte vi regjeringens forslag om en ny CBAM-lov i Norge. Den 25. september 2026 vedtok EØS-komiteen at Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) nå skal inntas i EØS-avtalen.
CBAM er EUs ordning for å sikre at det fastsettes en lik pris på klimagassutslipp fra produksjonen av bestemte varer, uavhengig av om varene er produsert i Norge eller EU, eller importert fra andre land. Ordningen gjelder visse varer fra sektorene sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål, aluminium og hydrogen som importeres fra land utenfor EØS. Formålet er å styrke konkurranseevnen og forebygge utflytting av industri.
Selv om CBAM nå innlemmes i EØS-avtalen, trer ikke reglene automatisk i kraft i norsk rett. Innlemmelsen er betinget av krav til godkjennelse i Islands parlament. I Norge planlegges det for at CBAM skal gjelde fra og med 1. januar 2027. Les Miljødirektoratets anbefalinger til virksomheters forberedelser her.
EUs CBAM-regelverk inneholder imidlertid flere rettsakter enn de som nå er behandlet av EØS-komiteen. Det arbeides med å ferdigstille avgjørelser slik at også disse rettsaktene så fort som mulig inkluderes i EØS-avtalen.
Parallelt har Miljødirektoratet på vegne av Klima- og miljødepartementet sendt en oppdatert CBAM-forskrift på høring. Endringene gjelder nye regler knyttet til beregning av utslipp og antall CBAM-sertifikater som skal leveres, samt regler knyttet til tolldeklarasjon av CBAM-varer. Høringsfristen er 6. november 2026. Les mer her.
Som omtalt i Wiersholms nyhetsbrev for Q1 2026, har Klima- og miljødepartementet planlagt endringer i vannforskriften. Det er nå vedtatt at forskriften endres for å sikre at norsk regelverk er i samsvar med EUs vanndirektiv.
Endringene innebærer blant annet oppdaterte regler om frister for å nå miljømålene. For neste planperiode (2028-2033) begrenses muligheten for å utsette fristen, slik at den kun kan utsettes dersom naturforhold gjør at miljømålene ikke kan nås. Det gjøres også endringer i reglene om tiltaksprogram. Tiltaksprogrammene gir en oversikt over alle tiltak som kan bidra til å oppfylle miljømålene, og endres slik at forskriften gjenspeiler vanndirektivets krav om regelmessig gjennomgang av relevante kontrolltiltak.
Endringene trådte i kraft fra 1. september 2026. Parallelt revideres vanndirektivet i EU, les mer om det her.
I september kom Klima- og miljødepartementet med en oppdatering om avskogingsforordningen (EUDR). Departementet uttaler at det er liten sannsynlighet for at forordningen vil bli tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i Norge i løpet av 2026. Norske virksomheter som eksporterer relevante varer til EU bes om å forberede seg på at prosessen kan ta tid.
Forsinkelsene gjør at det er stor sannsynlighet for at Norge blir et såkalt tredjeland fra 2027. Det innebærer blant annet at norske bedrifter må ha systemer som viser til at varer vi eksporterer til EU ikke fører til avskoging. EUs avskogingsforordning skal redusere bidraget til avskoging globalt, og har regler for blant annet import, eksport og omsetning av storfe, kakao, kaffe, oljepalme, gummi, soya og tre.
Parallelt har Miljødirektoratet hatt et forslag om å innføre kravene i EUs avskogingsforordning ved eksport til tredjeland på høring. Forslaget innebærer at det innføres et forbud mot eksport av gjeldende varer som ikke oppfyller kravene i forordningen. Les mer her og her.
Som tidligere omtalt i Wiersholms nyhetsbrev, har Finansdepartementet foreslått endringer i regnskapsloven for å gjennomføre endringene i Omnibus I-direktivet. Departementet har også uttalt at det planlegges for endringer i forskriften om standarder for bærekraftsrapportering som følge av endringer i EUs rapporteringsstandarder (ESRS).
I juli vedtok EU-kommisjonen de foreslåtte endringene i rapporteringsstandardene, som innfører fleksibilitet og forenkler rapporteringen, blant annet ved at antallet obligatoriske datapunkter reduseres med over 60 prosent. Finansdepartementet tar sikte på at norske foretak kan benytte de reviderte standardene for regnskapsåret 2026.
Som følge av Høyesteretts dom i Førdefjorden-saken, har Klima- og miljødepartementet besluttet at de ugyldige vedtakene skal suspenderes og at selskapet Engebø Rutile and Garnet AS gis en tidsbegrenset tillatelse. Parallelt vil departementet vurdere om det er grunnlag for en langvarig tillatelse, og uttaler at det håper at vurderingen er ferdig tidlig i 2027. Les mer om dette her.
Parallelt har departementet svart ESA i traktatbruddsaken mot Norge om vanndirektivet, og redegjort for at regjeringen vil foreta en ny vurdering av utslippstillatelsen etter dommen fra Høyesterett.
Økonomisk kriminalitet
Den 8. oktober 2026 publiserte Økokrim sin trusselvurdering for 2026. Økokrim advarer mot at kriminelle nettverk i økende grad etablerer seg i legalt næringsliv, og viser til at kriminelle bruker selskaper til blant annet bedragerier, skattekriminalitet, hvitvasking og offentlige anbud. Rapporten peker på at kriminelle nettverk beveger seg mellom bransjer, for å raskt etablere seg der kontrollen er svakest.
Trusselbildet gjelder ikke bare virksomheter som selv inkluderes i kriminalitet, men omfatter også kriminelle nettverks utnyttelse av ansatte og andre privatpersoner med legitime tilganger til virksomheter. Rapporten beskriver hvordan innsideaktører presses eller trues til å gi tilgang til virksomhetenes informasjon, systemer og verdier. For private virksomheter gir rapporten enda en påminnelse om å gjennomgå egne rutiner og systemer, for å motvirke økonomiske misligheter og interessekonflikter, sikre kontroll av forretningspartnere og styrke personellsikkerheten i selskapet.
Hele trusselvurderingen er tilgjengelig her.
Tidligere i år trådte det nye antikorrupsjonsdirektivet (Directive (EU) 2026/1021) i kraft i EU. Formålet med direktivet er å styrke innsatsen mot korrupsjon gjennom et mer helhetlig strafferettslig rammeverk og samarbeid på tvers av landegrensene. Direktivet er ikke EØS-relevant og Norge er derfor ikke forpliktet til å gjennomføre regelverket i norsk rett. Norske selskaper og deres datterselskaper kan likevel bli berørt av nasjonal gjennomføringslovgivning når EUs medlemsstater gjennomfører direktivet.
Antikorrupsjonsdirektivet krever felles minstestandarder for kriminalisering av blant annet bestikkelser i offentlig og privat sektor, underslag, påvirkningshandel, ulovlig utøvelse av offentlige funksjoner, hindring av rettspleien, berikelse fra korrupsjonslovbrudd og skjuling av utbytte. Virksomheter kan holdes ansvarlige dersom et lovbrudd begås til deres fordel av en person i ledende stilling, eller når manglende tilsyn eller kontroll fra en slik person gjør det mulig for en underordnet å begå lovbruddet.
Direktivet fastsetter også minstenivåer for bøterammer: 5 prosent av global omsetning eller EUR 40 millioner for blant annet bestikkelser og underslag, og 3 prosent eller EUR 24 millioner for enkelte andre lovbrudd. Effektive compliance-programmer og rask, frivillig varsling med etterfølgende tiltak kan være formildende omstendigheter, men er ikke et ansvarsfritak.
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Det foreslås blant annet å:
- Gi en rekke offentlige organer adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, herunder korrupsjon, hvitvasking, bedrageri og skattesvik.
- Tillate deling av personopplysninger, herunder særlige kategorier av personopplysninger, så lenge delingen ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep.
- Gi offentlige organer adgang til å sammenstille opplysninger, også ved bruk av helautomatiserte analyseverktøy, blant annet for å avdekke lovbrudd og utarbeide analyser og beslutningsgrunnlag.
- Endre flere tilgrensende forskrifter for å gi Skatteetaten og Tolletaten tilsvarende delingsadgang og harmonisere regelverket om arbeidslivskriminalitet.
Høringsfristen er 20. november 2026.
Menneskerettigheter
Den 1. juli 2026 sendte Barne- og familiedepartementet på høring et forslag til forskrift om nytt unntak fra informasjonsretten etter åpenhetsloven. Forslaget skal tydeliggjøre forholdet mellom åpenhetsloven og eksportkontrollregelverket, og innebærer at virksomheter skal kunne avslå fra informasjonskrav etter åpenhetsloven § 6 når kravet gjelder eksport av varer, teknologi og tjenester som er underlagt eksportkontroll.
Åpenhetsloven § 6 gir enhver rett til å be virksomheter om informasjon om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det finnes allerede enkelte begrensninger i denne informasjonsplikten. Et informasjonskrav kan blant annet avslås dersom det gjelder forretningshemmeligheter eller opplysninger som er gradert etter sikkerhetsloven.
Det finnes i dag ikke noe særskilt unntak i åpenhetsloven for informasjon som omfattes av eksportkontrollregelverket. Departementet peker særlig på at det er uheldig dersom informasjonsbestemmelsen i åpenhetsloven kan brukes som grunnlag for å få tilgang til opplysninger som ellers er strengt beskyttet etter eksportkontrollregelverket.
Departementet understreker at det foreslåtte unntaket gjelder informasjon knyttet til eksporten av de aktuelle varene, teknologien eller tjenestene. Det vil fortsatt kunne kreves informasjon knyttet til produksjonen. Høringsforslaget kan leses i sin helhet her.
Den 13. juli 2026 vedtok EU sanksjoner mot 15 personer og én enhet som knyttes til alvorlige menneskerettighetsbrudd mot ukrainske krigsfanger og sivile fanger i okkuperte deler av Ukraina og i Russland. Sanksjonene omfatter frysing av midler og forbud mot å stille midler eller økonomiske ressurser til rådighet for de listeførte. Personene vil også bli underlagt innreiseforbud til og transittforbud gjennom EU.
De 15 personene og enheten er ført opp under ulike sanksjonsregimer. Åtte personer og én enhet er listeført under EUs globale menneskerettighetssanksjonsregime, mens de øvrige sju personene er listeført under et separat regime rettet mot menneskerettighetsbrudd i Russland. EU har opplyst at Norge slutter seg til EUs vedtak, slik at norsk politikk er i samsvar med vedtaket.
Sikkerhet og beredskap
Nasjonal sikkerhetsmyndighet har publisert en ny veileder: “Håndbok i integrering av personellsikkerhet i virksomhetens sikkerhetsstyring”. Håndboken er et oppslagsverk for etablering og videreutvikling av arbeidet med personellsikkerhet i virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, og inneholder blant annet krav og anbefalinger knyttet til organisering, risikostyring, sikkerhetsledelse, opplæring og håndtering av virksomhetens sårbarheter. Håndboken kan også gi nyttig veiledning for virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven, men som ønsker å styrke egen risikostyring på området for personellsikkerhet.
EØS-komiteen vedtok den 10. juli 2026 at EUs program for europeisk forsvarsindustri (EDIP) skal inntas i EØS-avtalen, slik at reglene også gjelder for Norge. Dette åpner for at norske bedrifter kan få støtte til økt produksjonskapasitet.
Formålet med EDIP er å styrke og samordne Europas forsvarsindustri og evne til å forsvare seg selv. I tillegg inneholder EDIP også en rekke elementer som har til formål å styrke forsyningssikkerheten i forsvarsindustrien. EDIP gir Europakommisjonen i oppdrag å følge opp produksjonen av forsvarsprodukter som er viktige i en forsyningssikkerhetskrise, og har i den forbindelse etablert et forsvarsindustrielt beredskapsråd hvor også Norge er representert.
Beslutningen om å ta inn EDIP i EØS-avtalen forutsetter Stortingets samtykke, og saken er planlagt behandlet i høst. I den forbindelse vil de nærmere regulatoriske endringene i norsk rett omtales. Utlysninger om støtte til europeisk forsvarsindustri gjennom EDIP vil følge i 2026 og 2027.
Sanksjoner og eksportkontroll
EU vedtok den 23. juli 2026 sin 21. sanksjonspakke mot Russland. Pakken skjerper tiltakene mot blant annet russiske banker, kryptotjenester, oljevirksomhet og den militære industrien. Den omfatter 218 nye listeføringer, herunder 48 personer og 170 enheter.
Norge har politisk sluttet opp om pakken. Listeføringen av 48 personer og 170 enheter, samt 41 nye fartøy er allerede gjennomført i norsk rett. Arbeidet med å innarbeide de øvrige delene av pakken pågår.
Noen nye sentrale tiltak i EUs 21. sanksjonspakke:
- Banker og finansinstitusjoner: EU innfører frysing av midler og forbud mot å stille midler til rådighet for 94 banker og større finansinstitusjoner. Transaksjonsforbudet utvides til ytterligere 33 russiske finansinstitusjoner.
- Skyggeflåten: EU oppfører 41 nye fartøy på sanksjonslisten. Reglene utvides også til å dekke aktører som støtter skyggeflåten, blant annet ved å tilby bunkring og andre tjenester.
- Olje og energi: nye tiltak mot russiske og belarusiske oljeraffinerier og oljeaktører. Den automatiske justeringen av pristaket på russisk olje settes på pause frem til 15. juli 2027.
- Militær industri: 56 personer og selskaper knyttet til Russlands militærindustri er listeført.
- Eksport: eksportforbudet utvides til flere varer og teknologier som kan brukes i russisk militærindustri. EU innfører også ytterligere importrestriksjoner på varer som gir Russland betydelige inntekter, herunder kobbermalm, nikkelmalm, sinkoksid og bildeler.
Norge innførte 14. juli 2026 ytterligere sanksjoner mot Russland i norsk rett. Disse tiltakene samsvarer med EUs 20. sanksjonspakke, som er omtalt i forrige nyhetsbrev.
Den 13. juli 2026 vedtok EU nye sanksjoner mot personer og virksomheter som knyttes til russiske cyberoperasjoner. Tiltakene omfatter åtte personer og fire enheter. Blant de sanksjonerte er etterretningsoffiserer, cyberkriminelle, hacktivister og selskaper som skal ha lagt til rette for eller støttet skadelig cyberaktivitet.
EU holder også det 16. senteret i Russlands føderale sikkerhetstjeneste (FSB) ansvarlig for en rekke cyberoperasjoner mot EU-land og partnerland. Operasjonene skal blant annet ha omfattet spionasje og sabotasje rettet mot kritisk infrastruktur.
Sanksjonene ble for første gang vedtatt parallelt med Storbritannia under EUs og Storbritannias respektive sanksjonsregimer. EU opplyser at tiltakene inngår i unionens verktøykasse for cyberdiplomati, som blant annet åpner for felles diplomatiske reaksjoner og målrettede sanksjoner.
Norge har sluttet seg til EUs vedtak om de nye cybersanksjonene. I en erklæring 29. juli 2026 opplyste EU at Norge, sammen med flere andre land, sluttet seg til sanksjonene og at landene vil sørge for at deres nasjonale politikk er i samsvar med vedtaket.
Norske forsvarsbedrifter kan fremover søke lisens til å eksportere forsvarsmateriell til Moldova. Eksporten skal være underlagt strenge kontrollkrav, og myndighetene i Moldova må stå som sluttbruker.
Regjeringens beslutning er begrunnet i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og Moldovas utsatte posisjon som naboland til Ukraina. Regjeringen viser også til at landet møter omfattende hybride tiltak fra Russland, som ifølge regjeringen tar sikte på å svekke Moldovas demokratiske myndigheter og europeisk orientering.
Moldova har ikke tidligere vært godkjent som mottaker av norsk forsvarsmateriell. Det åpnes nå for eksport av A- og B-materiell, tilhørende tjenester og opplæring, samt formidling og teknologioverføring. A-materiell omfatter våpen, ammunisjon og enkelte typer militært materiell, mens B-materiell omfatter andre varer og teknologi som er utviklet eller tilpasset spesielt for militære formål.
Norske bedrifter kan søke lisens hos Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), som skal publisere en veiledning om søknadsprosessen.
Kurs og foredrag
Den 13. november inviterer Wiersholm til Oslo Compliance Forum 2026 på Nasjonalmuseet i Oslo. Informasjon om påmelding finner du her.
Oslo Compliance Forum ble etablert av Wiersholm i 2013 for å skape en møteplass for myndigheter og virksomheter for å diskutere de mest sentrale aktuelle temaene på compliance-området. Den gang var det korrupsjonssakene som var de sentrale, men med tiden har dette blitt en viktig arena for et bredt spekter av compliance-problemstillinger.
Årets tema er «Tillit og kontroll i en uforutsigbar verden». Vi setter søkelys på høyaktuelle problemstillinger, herunder nasjonal sikkerhet, bekjempelse av organisert økonomisk kriminalitet og tilliten til offentlig myndighetsutøvelse.
Gjennom dagen vil deltakerne få oppdatert innsikt i gjeldende rettslige krav, samt forventninger fra myndigheter, samfunn og investorer. Programmet legger til rette for faglig påfyll, erfaringsutveksling og dialog mellom virksomheter og offentlige aktører.
Etter seks års arbeid ble boken Compliance – en innføring gitt ut i juni. Boken samler, strukturerer og tilgjengeliggjør et fagfelt som stadig blir viktigere for norske virksomheter. Compliance er ikke lenger noe som skjer i randsonen av virksomheten. Det er blitt en sentral del av god styring, risikohåndtering og tillitsbygging.
Boken gir en praktisk og helhetlig innføring i compliance. Den kombinerer juridiske rammer med operativ erfaring og viser hva som kreves for å etablere, videreutvikle og opprettholde et effektivt compliance-system.
Avgjørelser tas ofte raskt og på ufullstendig grunnlag, både i offentlig forvaltning og i næringslivet. Tirsdag 13. oktober inviterer Wiersholm til frokostseminaret “Hvordan finne riktig faktum?”, hvor vi ser på hva domstolene og forskningen kan lære oss om å fastsette riktig faktum. Informasjon om påmelding finner du her.
Gode beslutninger forutsetter et godt faktagrunnlag. Likevel må vi ofte ta stilling med ufullstendig informasjon, sterke inntrykk og en intuitiv oppfatning av hva som har skjedd. Hvordan kan vi vite om vi har funnet frem til riktig faktum? Og hvordan unngår vi at bekreftelsesfellen, tidspress eller følelser styrer vurderingen?
Seminaret er for alle som arbeider med beslutninger, enten du er leder, saksbehandler, rådgiver eller på andre måter må vurdere hva som har skjedd før du tar stilling i en sak. Vi tar blant annet opp erfaringer fra store justismordsaker og hvilken overføringsverdi de har for næringslivet og offentlig myndighetsutøvelse. Særlig ser vi på faktumfastsettelse i saker om forvaltningssanksjoner, som overtredelsesgebyr, og på hvilken betydning rettssikkerhetsgarantier har når avgjørelser får store konsekvenser.
Publisert:















