Nytt innen ESG og Compliance | Q2 2026

Som omtalt i vårt nyhetsbrev for Q3 2025, ble Førdefjord-saken anket til Høyesterett. Den 17. juni 2026 kom Høyesteretts dom om gyldigheten av vedtaket om å opprettholde tillatelse til gruvedrift i Engebøfjellet og deponering av gruveavfall. Høyesterett kom enstemmig til at de fire aktuelle vedtakene var ugyldige fordi det relevante unntaksvilkåret i vannforskriften, som gjennomfører EUs vanndirektiv, ikke var oppfylt. Wiersholm har bistått Norsk Industri, som var partshjelper for staten i saken.

Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om deponeringen kunne rettferdiggjøres i “tvingende allmenne hensyn” etter vannforskriften § 12 (2) bokstav b og vanndirektivet art. 4 nr. 7 bokstav c. På bakgrunn av EFTA-domstolens tolkningsuttalelse fastslo Høyesterett at unntaksregelen skal vurderes i to trinn, der det først tas stilling til om vannforringelsen er begrunnet i et legitimt allment hensyn, og deretter foretas en interesseavveining av om fordelene for allmennheten veier tyngre enn de negative miljøpåvirkningene for vannforekomsten.

Høyesterett uttalte at enkelte hensyn etter sin art ikke kan begrunne inngrep i en vannforekomst. Samtidig la retten til grunn at flere legitime hensyn kan kumuleres og til sammen gi grunnlag for unntak. Høyesterett aksepterte at økonomiske hensyn, som i seg selv ikke kan begrunne unntak, likevel kan tillegges vekt ved siden av andre hensyn – for eksempel dersom den økonomiske aktiviteten har vesentlig betydning for å oppnå en annen målsetning i allmennhetens interesse.

Selv om domstolen har full prøvingskompetanse over unntaksvilkåret i forskriften, uttalte Høyesterett at det bør utvises en viss tilbakeholdenhet med å overprøve særskilte miljøfaglige vurderinger. Videre måtte gyldighetsprøvingen bygge på begrunnelsen for tillatelsen fra 2016, ettersom det var i strid med direktivets begrunnelsesplikt dersom nye hensyn i etterkant skulle leses inn i avgjørelsesgrunnlaget. Retten kom til at vedtakene var ugyldige, og at de ikke kunne anses “reparert” eller “godkjent” ved statens kongelige resolusjon i 2025.

Det ble fremhevet at Høyesterett ikke uttalte seg om hvorvidt departementet har anledning til å gi utslippstillatelse i dag. Siden dommen ble avsagt, har det vært debatt om virkningene av avgjørelsen, og Klima- og miljødepartementet har uttalt at tillatelsen vil vurderes på nytt. Parallelt pågår ESAs sak mot Norge for brudd på vanndirektivet. Du kan lese nærmere om EUs pågående revisjon av vanndirektivet nedenfor.

I vårt nyhetsbrev for Q1 2026 skrev vi om Borgarting lagmannsretts dom i det andre klimasøksmålet som miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Föreningen Greenpeace Norden har reist mot staten. I denne saken kom lagmannsretten til at klimavirkningene fra forbrenningsutslipp verken var tilstrekkelig utredet eller vurdert, slik at kravene etter EUs prosjektdirektiv og EMK artikkel 8 ikke var oppfylt. Retten konkluderte derfor med at Energidepartementets godkjenninger av planer for utbygging og drift (PUD-vedtak) for tre petroleumsfelter i Nordsjøen måtte kjennes ugyldige. Dommen er påanket, og statens anker skal behandles av Høyesterett i storkammer.

I etterkant av lagmannsrettens dom og kjennelse av 14. november 2025 har Energidepartementet foretatt en ny vurdering av om vedtakene om godkjenning av PUD for petroleumsfeltene skal omgjøres. Departementet har vurdert at det ikke er grunnlag for omgjøring av vedtakene, verken etter forvaltningsloven § 35 eller andre rettsgrunnlag.

Regnskapslovens regler om bærekraftsrapportering trådte i kraft i november 2024 og gjennomførte EUs daværende direktiv om selskapers bærekraftsrapportering (CSRD). Siden den tid er det vedtatt forenklinger i direktivreglene, blant annet ved Omnibus I-direktivet som trådte i kraft i EU den 18. mars 2026. Den 19. juni 2026 la Finansdepartementet frem Prop. 106 L (2025-2026), som foreslår forenklinger i regnskapslovens regler for å gjennomføre endringene i Omnibus I–direktivet.

Departementet foreslår å heve terskelen for hvilke foretak som plikter å utarbeide bærekraftsrapportering, slik at kun selskaper som både har salgsinntekter over 5 milliarder kroner og over 1 000 årsverk vil være omfattet av reglene. Det anslås at forpliktelsene fra regnskapsåret 2027 kun vil gjelde om lag 120–160 norske foretak, mot over 1 000 norske foretak som er omfattet av dagens regler.

Omnibus I åpner for at foretak som har hatt rapporteringsplikt etter gjeldende regler, men som etter endringene ikke lenger vil være omfattet av reglene fra regnskapsåret 2027, kan gis unntak for regnskapsåret 2026. Departementet foreslår å benytte denne muligheten i Norge for å unnta om lag 40 norske foretak fra rapporteringsplikt. Videre foreslås det mindre endringer i flere andre lover.

Lovreglene utfylles av rapporteringsstandarder i forskrift om standarder for bærekraftsrapportering, som er i tråd med standardene i EU (ESRS). Den 6. mai 2026 sendte EU-kommisjonen utkast til endringer i rapporteringsstandardene på høring, og Finansdepartementet uttaler at de tar sikte på å fastsette forskriftsendringer i tråd med EU-kommisjonens eventuelle vedtak, slik at også norske foretak kan benytte de reviderte standardene for regnskapsåret 2026.

EU-kommisjonen har startet arbeidet med å foreta endringer i EUs vanndirektiv (Water Framework Directive), og har bedt om innspill til en målrettet revisjon av direktivet som hadde høringsfrist den 14. april 2026. Det var varslet at det reviderte vanndirektivet skulle legges frem i andre kvartal i 2026. Parallelt publiserte EU-kommisjonen nye retningslinjer om forståelsen av vanndirektivet ved gruvevirksomhet den 22. mai 2026.

Vanndirektivet er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften, og Klima- og miljødepartementet har opplyst at det vil vurderes om Kommisjonens eventuelle regelverksforslag medfører behov for endringer i norske regler.

I tillegg trådte direktiv 2026/805 i kraft den 11. mai 2026. Dette direktivet gjør endringer i vanndirektivet, EQS-direktivet og grunnvannsdirektivet, og innebærer en revisjon av listene over forurensende stoffer og prioriterte stoffer med miljøkvalitetskrav. Formålet er å styrke overvåkingen og kontrollen med nye og skadelige stoffer, samt å bidra til EUs mål om nullforurensning og økt vannresiliens.

Miljødirektoratet har foreslått ny forskrift om utvidet produsentansvar for tekstiler og håndtering av tekstilavfall, samt endringer i avfallsforskriften. Forslaget gjennomfører EUs endringer i rammedirektivet om avfall, og innebærer at tekstilprodusenter får et større ansvar for produktene etter at de blir avfall. Forslaget er sendt på høring med frist 21. august 2026.

Forslaget innebærer blant annet at produsenter må melde seg inn i godkjente produsentansvarsselskaper, som skal sørge for at selskapenes plikter ivaretas. Ved å betale produsentansvarsselskapet, skal produsentene dekke nødvendige kostnader til innsamling, transport og behandling av tekstilavfall. Ordningen skal bygge videre på dagens innsamlingssystem.

Det er foreslått at regelverket trer i kraft 1. januar 2027, men Miljødirektoratet ber særskilt om innspill til hvorvidt alle forpliktelsene bør tre i kraft samtidig.

I vårt nyhetsbrev for Q1 2026 skrev vi om regjeringens forslag til endringer i forurensningsloven og klimakvoteloven. Nå gjør Klima- og miljødepartementet endringer og utvider lovenes virkeområde med virkning fra 1. juli 2026. I forurensningsloven utvides adgangen til å gjøre loven gjeldende utenfor norsk territorialfarvann og økonomisk sone, med formål om å kunne regulere dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak i tråd med internasjonale forpliktelser i havområdene. Klimakvoteloven endres for å gjennomføre regler i EUs klimakvoteregelverk om transport av klimagasser for lagring i geologiske formasjoner i norsk rett.

Videre er det vedtatt endringer i lov om bærekraftige produkter som trer i kraft 1. januar 2027. Endringene skal gjennomføre EUs fornybardirektiv fra 2018, og skal gjøre det mulig å sette kriterier om bærekraft og reduksjon av utslipp for alternative brensler som biodrivstoff og hydrogen. Les mer om bakgrunnen for lovendringene her.

Den 12. juni 2026 trådte Økokrims nye retningslinjer for foretaksstraff i internasjonale korrupsjonssaker i kraft. Retningslinjene bygger på straffelovens §§ 27 og 28, og er utarbeidet for å gi veiledning ved påtalemyndighetens beregning av bøtestraffen for norske selskaper som er involvert i internasjonale korrupsjonssaker omfattet av OECD-konvensjonen. Økokrim legger imidlertid til grunn at retningslinjene også vil kunne ha overføringsverdi til andre alvorlige saker innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

Retningslinjene gjennomgår og presiserer de ulike straffeutmålingsmomentene i straffeloven § 28, og Økokrim legger særlig vekt på at straffenivået skjerpes der foretaket ikke i tilstrekkelig grad har forebygget korrupsjon. Videre skisserer retningslinjene tre utgangspunkter for utmåling av foretaksboten:

• Den primære utmålingsmetoden innebærer at boten settes til mellom 200 % og 400 % av forventet fortjeneste ved bestikkelsen.
• Der inntjeningen ikke lar seg beregne, kan boten settes til mellom 400 % og 800 % av beløpet som er tilbudt eller betalt i bestikkelser.
• Et tredje alternativ er at boten settes til mellom 5 % og 10 % av foretakets eller konsernets omsetning eller driftsinntekter. Denne beregningsmetoden har til formål å sikre et forholdsmessig bøtenivå.

I tillegg til boten, skal foretakets utbytte fra korrupsjon inndras etter straffeloven § 67.

Retningslinjene gir også veiledning for hvordan foretak etter en helhetsvurdering kan oppnå straffereduksjon:

• Et selskap som selv rapporterer om lovbruddet, vil kunne få opp mot 50 % rabatt i botens størrelse. Ved denne vurderingen vil tidspunktet for selvrapporteringen ha betydning.
• Tilsvarende vil en tilståelse i full offentlighet gi straffereduksjon på omtrent 1/3 av boten.
• Økokrim legger også opp til at bidrag fra selskapet som i vesentlig grad har lettet etterforskningen eller bidratt til oppklaring av saken, kan gi rabatt på opp mot 30 %.
• Oppklaring av utbyttets omfang og plassering vektlegges positivt ved utmålingen.
• Endelig kan også gjenopprettende tiltak eller utvist endringsvilje redusere boten med opp mot 10 %.

Retningslinjene legger til grunn at vedtatte forelegg mot foretak i korrupsjonssaker nå skal offentliggjøres med en begrunnelse for reaksjonsfastsettelsen. I den forbindelse uttaler Økokrim at selskapene må forvente å bli navngitt.

Den 19. november 2024 ble forordningen om produkter fremstilt ved tvangsarbeid (Forced Labour Regulation) vedtatt i EU. Forordningen er tidligere omtalt i våre nyhetsbrev. Forordningen trer i kraft i EU i 2027, og er merket som EØS-relevant. I juni 2026 publiserte EUs ‘Forced Labour Single Portal’ flere ressurser til regelverket, inkludert retningslinjer til regelverket, koordinering mellom myndigheter i EU og frivillige aktsomhetsvurderinger.

Den 26. juni 2026 sendte Barne- og familiedepartementet på høring et forslag om å oppheve de siste restene av den såkalte «forhandlingsmodellen» i åpenhetsloven og markedsføringsloven, med høringsfrist 30. september 2026. Forhandlingsmodellen har vært del av åpenhetsloven siden ikrafttredelsen av loven i 2022, og håndheves av Forbrukertilsynet – som fører tilsyn med åpenhetsloven.

Modellen innebærer at Forbrukertilsynet har en plikt til å forsøke å påvirke virksomheter til å følge regelverket frivillig, i første omgang gjennom informasjon, og dersom dette ikke lykkes, gjennom dialog og forhandlinger. Denne plikten skulle ifølge forarbeidene ikke være til hinder for at tilsynet kunne fatte vedtak uten forutgående forhandlinger, for eksempel der virksomheten må antas å ha god kjennskap til lovens regler. Ifølge høringsnotatet har ordlyden i åpenhetsloven likevel skapt uklarheter i forvaltningspraksis rundt hvorvidt forhandlinger er et absolutt vilkår for å fatte vedtak. Dette var blant annet tema i Lager 157-saken (MR-2024-1787), som er omtalt i vårt tidligere nyhetsbrev her.

Departementets forslag om å oppheve forhandlingsmodellen er begrunnet med at Forbrukertilsynets vedtakskompetanse skal tydeliggjøres, at forbrukervernet skal styrkes og at effektiv håndheving av virksomheters plikter etter åpenhetsloven skal sikres. Høringsnotatet understreker at den alminnelige veiledningsplikten for Forbrukertilsynet fremdeles vil gjelde.

Som omtalt i vårt nyhetsbrev Q1 2026, vil regjeringen opprette en felles sivil-militær klareringsmyndighet. Den 15. juni 2026 vedtok Stortinget endringer i sikkerhetsloven for å legge til rette for opprettelsen av et felles sivil-militært direktorat for klareringssaker og sikre en mer fleksibel regulering av klareringsmyndighetene på lovs nivå.

Det nye Klareringsdirektoratet (KDIR) skal etter planen opprettes i løpet av året. Klareringsmyndigheten vil bestå av Sivil klareringsmyndighet (SKM), klareringssakene til Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og enkelte brukernære oppgaver innen klarering fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) – og vil være direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Sivil klareringsmyndighet uttaler at den fortløpende vil informere virksomheter med klareringsbehov både i militære og sivile sektorer.

Økokrim og PST har publisert Nasjonal risikovurdering 2026, for henholdsvis hvitvasking og terrorfinansiering.

Overordnet vurderer PST at den samlede risikoen for terrorfinansiering er på moderat nivå. Selv om det faktiske omfanget synes å være begrenset, tilsier sårbarheter og muligheter for misbruk at risikoen ikke kan anses som lav. PST fremhever at utviklingen i trusselbildet gjør arbeidet mot terrorfinansiering mer krevende, og viser til at blant annet geopolitisk uro, konflikter og humanitære kriser skaper nye arenaer for innsamling og overføring av midler. Rapporten peker særlig på kontanter, kryptoeiendeler, forhåndsbetalte kort, gull, luksusvarer, digitale plattformer og uregulerte betalingskanaler som verdier og metoder som kan misbrukes. I tillegg anses banker, betalingstjenester, kryptotilbydere, innsamlingsvirksomhet og profesjonelle tilretteleggere som særlig utsatt.

Økokrim uttaler at det overordnede risikobildet for hvitvasking i Norge er sammensatt, blant annet fordi det endrer seg raskt og påvirkes av sterke koblinger mellom nasjonale og internasjonale forhold. Rapporten fremhever utnyttelse av virksomhetsstrukturer, skjult eierskap, handelsbasert hvitvasking, kryptovaluta, grensekryssende pengestrømmer og profesjonelle tilretteleggere som sentrale risikoområder. Videre legger Økokrim til grunn at risikoen for hvitvasking er oppjustert for flere rapporteringspliktige sektorer, blant annet finansieringsforetak, betalings- og e-pengeforetak, norske tilbydere av kryptoeiendelstjenester, forsikringssektoren og eiendomsmegling. For virksomhetene innebærer dette et behov for oppdaterte risikovurderinger, som hensyntar dagens risikobilde.

Økokrim har også publisert sin årsrapport for 2025. Les om rapporten her.

Den 10. april 2026 ble det kunngjort lovendringer i to bestemmelser i sikkerhetsloven kapittel 8 om personellsikkerhet. Sikkerhetsloven § 8-9 fjerde ledd endres slik at det kan gis forskrift om krav til egenopplysninger i forbindelse med autorisasjon. I tillegg fastsetter ny § 8-11 første ledd at den som skal autoriseres har opplysningsplikt om forhold som kan påvirke vurderingen av personens sikkerhetsmessige skikkethet. Dette i motsetning til tidligere regler, som kun fastsetter opplysningsplikt for personer som allerede er autorisert eller klarert. Endringene skal bidra til å sikre at autorisasjonsansvarlig kan foreta tilstrekkelig opplyste vurderinger av om personer bør klareres og/eller autoriseres etter sikkerhetsloven.

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i forarbeidene at endringene vil gjelde autorisasjon på alle nivåer, men vil få størst betydning for nivået BEGRENSET ettersom det ikke gjelder krav om sikkerhetsklarering for tilgang til informasjon på dette graderingsnivået. De materielle kriteriene for å få autorisasjon er ikke endret.

Rammene for hvilke opplysninger som kan innhentes, vil reguleres i forskrift. I forarbeidene uttaler departementet at de samme temaene som er relevante ved sikkerhetsklarering etter sikkerhetsloven § 8-4, som hovedregel, vil være aktuelle ved vurdering av autorisasjon. Departementet presiserer også at den nye forskriften vil tydeliggjøre hvilke opplysninger som må deles ved en autorisasjon for BEGRENSET, slik at forutsigbarhet ivaretas for både den som skal autoriseres og den autorisasjonsansvarlige.

Lovendringene trer i kraft «fra den tid Kongen bestemmer». Per juni 2026 har endringene ikke trådt i kraft.

Det er vedtatt en ny forskrift om cybersikkerhetssertifisering som trådte i kraft 23. juni 2026. Forskriften gjennomfører EUs cybersikkerhetsforordning i norsk rett. Forordningen skal bidra til å heve det generelle nivået av cybersikkerhet, robusthet og tillit til digitale produkter og tjenester, og etablerer et felles rammeverk for frivillig cybersikkerhetssertifisering. Gjennomføringen legger til rette for at norske virksomheter kan oppnå sertifiseringer, som vil være gyldige i hele EØS.

Den 27. mars 2026 innførte Norge ytterligere sanksjoner mot Russland, som samsvarer med tiltakene i EUs 19. sanksjonspakke. Den 15. mai 2026 informerte regjeringen om at Norge også vil slutte opp om EUs 20. sanksjonspakke, og regjeringen arbeider med å innlemme disse tiltakene i norsk lov.

Den 20. sanksjonspakken, som ble vedtatt av EU den 23. april 2026, inneholder blant annet tiltak mot den russiske energisektoren, skyggeflåten, finanssektoren og kryptohandel, russisk forsvarsindustri og eksport av en rekke industriprodukter. I tillegg listeføres flere personer som er involvert i den systematiske bortføringen av ukrainske barn i de okkuperte områdene.

Oppsummert omfatter pakken følgende sanksjoner og tiltak:

• 120 nye individuelle oppføringer på sanksjonslisten: Dette er den største pakken med listeføringer på to år.
• Nye tiltak mot russiske energiinntekter: EU retter tiltak mot aktører i den russiske olje- og energisektoren, inkludert virksomheter knyttet til leting, utvinning, raffinering og transport av olje.
• Flere tiltak mot den russiske skyggeflåten: Ytterligere 46 fartøy omfattes av forbud mot havneadgang og tjenester knyttet til sjøtransport. Det totale antallet listeførte fartøy er dermed 632.
• Forbud mot transaksjoner med utvalgte banker og finansinstitusjoner: Pakken omfatter transaksjonsforbud mot 20 russiske banker og fire finansinstitusjoner i tredjeland.
• Nye restriksjoner på kryptotjenester: EU innfører tiltak mot kryptoplattformer og digitale valutaer som kan brukes til å omgå sanksjoner eller gjennomføre internasjonale transaksjoner på vegne av Russland.
• Tiltak mot Russlands militærindustrielle kompleks:EU listefører 58 selskaper og tilknyttede personer som er involvert i utvikling og produksjon av militært utstyr, blant annet droner.
• Strengere eksportrestriksjoner: 60 nye enheter blir omfattet av skjerpede eksportrestriksjoner for varer og teknologi som kan styrke Russlands forsvarssektor.
• Første bruk av EUs verktøy mot omgåelse av sanksjoner: EU forbyr eksport av visse maskiner og radioutstyr til Kirgisistan, der det er høy risiko for videreeksport til Russland.
• Utvidede handelsrestriksjoner: Eksportforbudet utvides til blant annet laboratorieglass, smøremidler, kjemikalier, stålprodukter, gummiprodukter og industrielle traktorer. EU innfører også nye importrestriksjoner på varer som kan gi Russland betydelige inntekter.
• Nye tiltak knyttet til ansvarliggjøring: EU listefører personer og enheter som knyttes til bortføring og tvangsoverføring av ukrainske barn, beslag av ukrainsk kulturarv og spredning av pro-russisk propaganda.
• Tiltak mot Belarus: Pakken omfatter også nye sanksjoner knyttet til Belarus’ rolle i å støtte Russlands krigføring. Sanksjonsregimet mot Belarus er forlenget til 28. februar 2027.

Den 11. mai 2026 vedtok Utenriksdepartementet endringer i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran. Endringene gjennomfører oppdaterte FN- og EU-tiltak og innebærer blant annet reviderte regler om eksport- og importrestriksjoner, finansielle restriksjoner, frysing av formuesgoder og lisensordninger, samt en oppdatert innarbeiding av EU-forordning 267/2012. Endringene kan leses i sin helhet her.

EUs 20. sanksjonspakke skjerper reglene for salg og overføring av råolje- og petroleumstankere, med virkning fra 24. april 2026. Forbudet mot å selge eller overføre slike fartøy til russiske personer eller til bruk i Russland består. Samtidig innføres strengere krav ved salg til kjøpere i tredjeland. Før en transaksjon kan gjennomføres, må selgeren foreta en dokumentert og risikobasert aktsomhetsvurdering for å redusere risikoen for at fartøyet senere havner i Russland.

Bestemmelsen krever at man:

1. Foretar egnede tiltak, som står i forhold til virksomhetens art og størrelse, for å identifisere og vurdere risikoen for videresalg til Russland og for bruk i Russland.
2. Sikrer at risikovurderingene dokumenteres og holdes oppdatert.
3. Implementerer retningslinjer, kontroller og prosedyrer, tilpasset virksomhetens art og størrelse, for å redusere og effektivt håndtere risikoene ved videresalg til Russland eller for bruk i Russland.
4. Inkluderer en «ingen Russland-klausul» i salgskontrakten.
5. Varsler den kompetente myndigheten om transaksjonen.

Europakommisjonen oppdaterte 22. mai 2026 sine FAQ-er med nærmere veiledning om innholdet i aktsomhetskravet. Selv om det ikke finnes én fast modell for slik aktsomhetsvurdering, peker Kommisjonen blant annet på følgende relevante momenter:

• Om kjøperen har en dokumenterbar forretningshistorikk.
• Om det, ved bruk av skipsmegler eller andre mellomledd, foreligger tilstrekkelig informasjon om den endelige eieren.
• I hvilken grad kjøperens eksisterende eller historiske flåte har tilknytning til Russland.
• Om alle aktører i transaksjonskjeden er kjent for EU-selgeren.
• Om transaksjonskjeden fremstår som i tråd med normal bransjepraksis, eller som unødvendig kompleks.
• Om noen av aktørene i transaksjonen er omfattet av EU-sanksjoner, direkte eller gjennom eierskap eller kontroll.

Veiledningen anbefaler også at EU-operatører oppbevarer relevant due diligence-dokumentasjon i minst fem år.

Den 9. juni 2026 presentere EU-kommisjonen hovedinnholdet i forslaget til den 21. sanksjonspakken mot Russland. Pakken retter seg særlig mot energi, finansielle tjenester, kryptoaktører og handel.

På energiområdet foreslår EU å stanse justeringen av pristaket på russisk olje frem til januar 2027, begrunnet i uro i energimarkedet. Dette vil stabilisere markedet samtidig som presset på russiske oljeinntekter opprettholdes. I tillegg vil EU utvide tiltakene mot den russiske skyggeflåten med ytterligere 30 fartøy, samt for første gang ramme aktører og infrastruktur som bistår flåten med bunkring og andre tjenester, herunder havner, flyplasser og raffinerier. Pakken omfatter også strengere finansielle tiltak, blant annet transaksjonsforbud mot flere russiske banker og tredjelandsaktører innen bank, krypto og oljehandel som bidrar til omgåelse av sanksjonene.

Det er også varslet at EU vurderer sanksjoner mot fire kinesiske selskaper. De aktuelle selskapene skal blant annet være knyttet til støtte til den russiske skyggeflåten, leveranser av kjemikalier til det russiske militæret og komponenter til russisk droneproduksjon. Forslaget illustrerer at EU i økende grad retter tiltak mot selskaper utenfor Russland som anses å legge til rette for russisk krigføring eller omgåelse av sanksjonene. Videre foreslår EU nye eksportrestriksjoner på varer og teknologi med militær anvendelse, nye importforbud for utvalgte russiske varer og for første gang omfattende restriksjoner mot russiske fiskeprodukter, inkludert et fullstendig forbud for enkelte produkter som torsk. Restriksjonene skal også samordnes med Hviterussland for å hindre omgåelse.

Den 9. juni kunngjorde regjeringen at Norge vil innføre nye sanksjoner og innreisetiltak rettet mot israelske bosettere og organisasjoner som er knyttet til vold og alvorlige overgrep mot palestinere på Vestbredden. Norge slutter seg dermed til EUs siste sanksjonsrunde mot tre personer og fire organisasjoner. I tillegg innføres innreiseforbud for over 20 personer som skal ha deltatt i eller oppfordret til voldelige angrep.

Den 19. juni sendte Utenriksdepartementet på høring et forslag til ny lov om handelsforbud mot israelske bosetninger. Forslaget omfatter blant annet forbud mot import og eksport av varer til og fra bosetningene, samt begrensninger på kjøp av eiendom, tjenester og næringsvirksomhet knyttet til bosettingsaktivitet. Høringsfristen for lovforslaget er 19. september 2026. Høringen kan leses her.

Den 13. november inviterer Wiersholm til Oslo Compliance Forum 2026 på Nasjonalmuseet i Oslo.

Oslo Compliance Forum ble etablert av Wiersholm i 2013 for å skape en møteplass for myndigheter og virksomheter for å diskutere de mest sentrale aktuelle temaene på compliance-området. Den gang var det korrupsjonssakene som var de sentrale, men med tiden har dette blitt en viktig arena for et bredt spekter av compliance-problemstillinger.

Gjennom dagen vil deltakerne få oppdatert innsikt i gjeldende rettslige krav, samt forventninger fra myndigheter, samfunn og investorer. Programmet legger til rette for faglig påfyll, erfaringsutveksling og dialog mellom virksomheter og offentlige aktører.

Årets tema er «Tillit og kontroll i en uforutsigbar verden». Vi setter søkelys på høyaktuelle problemstillinger, herunder nasjonal sikkerhet, bekjempelse av organisert økonomisk kriminalitet og tilliten til offentlig myndighetsutøvelse.

Informasjon om påmelding finner du her.

Etter seks års arbeid ble boken Compliance – en innføring gitt ut den 16. juni 2026. Boken samler, strukturerer og tilgjengeliggjør et fagfelt som stadig blir viktigere for norske virksomheter. Compliance er ikke lenger noe som skjer i randsonen av virksomheten. Det er blitt en sentral del av god styring, risikohåndtering og tillitsbygging.

Boken gir en praktisk og helhetlig innføring i compliance. Den kombinerer juridiske rammer med operativ erfaring og viser hva som kreves for å etablere, videreutvikle og opprettholde et effektivt compliance-system.

I august inviterer forfatterne Georg Abusdal Engebretsen, Jan Fougner, Helene Bogen og Jon Petter Rui til boklansering hos Wiersholm. Det blir en faglig og sosial samling der forfatterne vil fortelle om boken og dele refleksjoner fra arbeidet. Professor Knut Høivik vil også bidra i programmet.

Wiersholm inviterer til et heldagskurs i forvaltningssanksjonsrett.

Tradisjonelt har overtredelse av forvaltningsrettslige handlingsnormer vært kriminalisert og håndhevet av strafferettssystemet. De siste 10–15 årene har imidlertid forvaltningen selv i stadig større grad overtatt pønal sanksjonering av forvaltningsrettslige handlingsnormer. Ved inngangen til 2026 var det cirka 100 ulike forvaltningslover som hjemlet ileggelse av forvaltningssanksjoner. Flere nye hjemler er på vei.

Bruken av forvaltningssanksjoner reiser flere felles rettslige spørsmål. Disse temaene utgjør sammen et nytt fagområde, forvaltningssanksjonsrett.

Dette kurset gir en innføring i de mest sentrale delene av forvaltningssanksjonsretten og passer for alle som arbeider med forvaltningssanksjonsrett i offentlig forvaltning, advokater, dommere og akademia. Kurset er også godkjent som etterutdanning for advokater.

Mer informasjon om kurset og påmelding kommer snart. Kurset vil avholdes høsten 2026.