Fornybar Energi uke 7 – Stortinget sier nei til å frigi reservert kraft på Melkøya, lagmannsretten reviderer ikke vederlagsmodell i småkraftavtale og forslag til endringer i vannforskriften sendes på høring.
Stortinget stemte ned forslag om å frigjøre kraft reservert til elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya etter at SV snudde, og arbeidet med elektrifiseringen går videre. I en prinsipiell småkraftsak snudde Frostating lagmannsrett tingrettens dom og avviste revisjon av en vederlagsmodell etter avtaleloven § 36, med mulig betydning for rundt 100 lignende avtaler. Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag til endringer i vannforskriften med strammere fristregler og tydeligere krav til tiltaksprogram.
Alle Melkøya-forslagene nedstemt i Stortinget – elektrifiseringen fortsetter
Som omtalt i vårt nyhetsbrev fra uke 6 i 2026 fremmet Rødt et representantforslag om å frigi kraft som i dag er reservert til elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya. I forkant av voteringen torsdag 5. februar var det klart at det hadde samlet seg et flertall på Stortinget som støttet forslaget, bestående av FrP, SV, Sp, Rødt, MDG og KrF.
Onsdag 4. februar varslet derimot SV ved Lars Haltbrekken at de allikevel ikke ville støtte Rødt sitt forslag. Haltbrekken begrunnet snuoperasjonen med at SV ikke kan stille seg bak et forslag som medfører fortsatt utslipp av CO2 fra gasskraftverket på Melkøya, i tillegg til mulig utbygging av ny gasskraft og vindkraft på land. Haltbrekken trakk også frem at SV var blitt gjort oppmerksomme på at vedtaket slik det var utformet ville være ulovlig for regjeringen å gjennomføre.
Den mulige ulovligheten ved gjennomføringen som Haltbrekken trekker frem ble poengtert av jusprofessor Catherine Banet i politisk kvarter på NRK onsdag 4. februar, og har også vært adressert av energiminister Terje Aasland. I skriftlig svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Mani Hussaini om myndighetene kan trekke tilbake nettkapasitet på Melkøya, redegjør Aasland først for at tilbaketrekning av reservert nettkapasitet er regulert i NEM-forskriften § 3-4 sjette ledd, hvor det er et krav om at reservert kapasitet skal trekkes tilbake dersom prosjektet som har fått reservasjon ikke har tilstrekkelig fremdrift. Aasland poengterer at Snøhvit Future-prosjektet, Equinors prosjekt for landkomprimering og elektrifisering på Melkøya, ikke har noen slik manglende fremdrift. Aasland konkluderer deretter med at han verken i egenskap av konsesjonsmyndighet eller eier kan pålegge Statnett som nettselskap å handle i strid med lover og forskrifter.
Voteringen gikk som varslet dagen i forveien, ved at SV stemte mot forslaget slik at dette ikke fikk flertall. Endelig resultat i Stortinget ble 48 stemmer for og 54 stemmer mot.
De øvrige partiene i det som endte opp som mindretallet, har i etterkant av SVs uttreden fremmet nokså ulike begrunnelser for å ville stanse elektrifiseringen på Melkøya. Rødt ved nestleder Sofie Marhaug viser til at elektrifiseringen reiser spørsmål om mulige menneskerettighetsbrudd, i tillegg til ytterligere press på naturen og økte strømpriser. KrF har en noe liknende begrunnelse ved at de frykter dårligere tilgang på kraft og høyere kraftpriser i Finnmark. FrP ved Kristoffer Sivertsen mener at elektrifiseringen burde stanses, med mål om å fortsette bruken av dagens gasskraftverk i tillegg til å bygge et nytt i takt med økende kraftbehov ved anlegget. Sp ved Maren Grøthe ønsker å stanse elektrifiseringen for å sikre at erstatningskraft er på plass før anlegget blir koblet på strømnettet. MDG ved Frøya Skjold Sjursæther fremholder på sin side at stans i elektrifisering burde medføre at anlegget stenges ned når dagens gasskraftverk ikke lenger dekker anleggets kraftbehov.
Etter voteringen i Stortinget er det klart at arbeidet med elektrifiseringen fortsetter. Opprinnelig oppstart av landkompresjon var planlagt i 2028, med elektrifisering via strømnettet i 2030. Equinor varslet derimot på slutten av fjoråret at landkompresjon er minst ett år forsinket, i tillegg til at prosjektet ligger an til en kostnadssprekk på ca. 5 mrd NOK, eller ca. 33 % mer enn opprinnelig anslått kostnad. | Europower | NRK | Regjeringen | E24 | Equinor
Retten snudde i prinsipiell småkraft-dom – 100 kraftverk har lignende avtaler
Som omtalt i vårt nyhetsbrev fra uke 22 i 2025 avsa Møre og Romsdal tingrett dom i tvist mellom grunneierne i Eidsetelva og Småkraft AS. Tvisten dreide seg om avtalen mellom partene, hvor grunneierne mente at vederlagsmodellen i avtalen var så urimelig at den måtte revideres etter avtaleloven § 36. Tingretten gav grunneierne medhold, og med virkning fra tidspunktet for avtaleinngåelse i 2012 ble avtalen revidert fra en vederlagsmodell basert på fordeling av netto overskudd 50/50 mellom partene, til avtalens alternative modell som fordret utbetaling til grunneierne tilsvarende 12,1 % av brutto omsetning. Avtalerevisjonen medførte at grunneierne gikk fra en opparbeidet negativ falleie på 10 MNOK, til et vederlagskrav på i overkant av 2 MNOK.
Småkraft AS anket dommen inn for Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa dom 3. februar 2026 med motsatt konklusjon av tingretten; avtalen var ikke urimelig og skal følgelig ikke revideres. Småkraft AS ble også tilkjent sakskostnader for både tingretten og lagmannsretten, riktig nok med en viss reduksjon av kostnadene for lagmannsretten, slik at tilkjente sakskostnader totalt beløp seg til i underkant av 1,7 MNOK.
I dommen redegjør lagmannsretten for innholdet i avtaleloven § 36, før retten går inn i vurderingen av det konkrete avtalevilkåret. Lagmannsretten legger avgjørende vekt på at grunneierne fikk presentert to ulike vederlagsmodeller som de fritt kunne velge mellom. I den forbindelse vektlegger lagmannsretten at grunneierne fikk tilstrekkelig informasjon om de to modellene, og at den valgte vederlagsmodellen hadde en risiko ved seg som var knyttet opp til fremtidig kraftpris, til forskjell fra omsetningsmodellen som ikke hadde tilsvarende risiko.
Selv om Småkraft AS beviselig rådet grunneierne til å velge overskuddsmodellen, mener lagmannsretten at det var tilstrekkelig synbart at dette rådet baserte seg på prognoser og antakelser, ikke sikker kunnskap om den fremtidige kraftprisen. Lagmannsretten vektlegger også at det gjenstår 26 år av avtaletiden, slik at resultatet ved endt avtaletid fortsatt kan bli at grunneierne får utbetalt falleie.
Ifølge interesseorganisasjonen Småkraftforeninga finnes det rundt 100 avtaler med tilsvarende mekanisme for vederlagsberegning. Dersom også lagmannsretten hadde kommet til at vederlagsmodellen skulle revideres er det ikke fjerntliggende å tenke at også andre grunneiere med tilsvarende avtaler kunne bli inspirert til å gå til domstolen i et forsøk på å få sine avtaler revidert.
Dommen er ennå ikke rettskraftig, og det er ikke kjent hvorvidt grunneierne vil anke dommen inn for Høyesterett. | Europower
Forslag om endringer i vannforskriften – strammere regler for utsatt frist og tydeligere krav til tiltaksprogram
Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag til endringer i vannforskriften, som gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett. Kjernen i forslaget er å endre reglene om frister for å nå miljømålene, stramme inn hva som kan begrunne utsatt frist i kommende planperioder, og presisere kravene til tiltaksprogram inkludert hvordan dette skal inngå i oppfølgingen og sendes inn til gjennomgang.
Vannforskriften knytter miljømålene for vannforekomster til regionale vannforvaltningsplaner og legger opp til at målene som hovedregel skal nås innen den planperioden planene gjelder for, samtidig som den gir mulighet for fristforlengelse når nærmere vilkår er oppfylt. Tiltaksprogrammet er et sentralt verktøy for å nå miljømålene, og vanndirektivet stiller blant annet krav om kontroll med uttak og magasinering av vann, herunder registre, krav om tillatelse, jevnlige gjennomganger og oppdateringer ved behov, samt adgang til unntak for uttak eller magasinering som ikke har vesentlig betydning for vannets tilstand.
Bakgrunnen for høringen er at det i vannforvaltningsplanene for perioden 2028–2033 og senere ikke lenger vil være adgang til å utsette fristen for å nå miljømålene med begrunnelse i tekniske årsaker eller urimelige kostnader. Departementet viser til at slike begrunnelser bare kan brukes i et begrenset antall planperioder, og at frister etter 2033 derfor kun kan utsettes på grunn av naturforhold.
Forslaget innebærer at fristreglene strammes inn og gjøres tydeligere ved at miljømålene skal nås innen utgangen av den planperioden som gjelder. Samtidig foreslås det at utsatt frist i praksis avgrenses til situasjoner der naturforhold gjør at forbedring innen fristen ikke lar seg gjennomføre, og at dette bare kan skje dersom tilstanden i den berørte vannforekomsten ikke forverres ytterligere.
Departementene foreslår også presiseringer og tillegg til reglene om tiltaksprogram, blant annet med bakgrunn i ESAs vurdering i 2024 om at enkelte krav ikke var tilstrekkelig klart og presist gjennomført.
De viktigste presiseringene er at tiltaksprogrammet tydelig skal omfatte kontroll med vannuttak og magasinering (inkludert ett eller flere registre og krav om tillatelse), at kontrolltiltakene skal gjennomgås regelmessig og oppdateres ved behov, og at det kan gjøres unntak for uttak og magasinering som ikke forringer tilstanden eller vanskeliggjør måloppnåelse. Videre presiseres det hva som skal gjøres når overvåkning eller andre data indikerer at det er usannsynlig at miljømålene nås i løpet av planperioden, herunder å klarlegge årsaker, gjennomgå relevante tillatelser ved behov, justere overvåkingsprogram ved behov og fastsette nødvendige tilleggstiltak.
Til slutt foreslås en mindre prosessendring for å sikre en mer komplett og utførlig gjennomgang av tiltak og virkemidler, ved at både oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram skal oversendes Miljødirektoratet, som skal gjøre gjennomgangen i samråd med NVE og andre berørte direktorater.
Høringsfristen er 4. mai 2025 | Regjeringen
Øvrige nyheter
Statistikk for tidsbruk ved tilknytning under 1 MW er nå tilgjengelig | NVE
Fornybar Norge: – Vil halvere tiden det tar å få på plass strømnett | Fornybar Norge
Plusskunder i Norge 2025: Lav vekst og rekordvolumer | NVE
NVE er ikke bekymret for forsyningssikkerheten denne vinteren | NVE
Ny rapport viser sterk norsk leverandørposisjon i et skjerpet globalt havvindmarked | Norsk Industri
Statnett skjønner ikke hva RME mener om støykvoter: Det vil de heller ikke svare på | Europower | RME | Energiklagenemnda
Til tross for nye solkraftføringer fra RME lar jubelen fra bransjen vente på seg | Europower | RME
Høyt forbruk: Kan styringsmekanismen bli tatt i bruk nå? | Europower
Kontaktpersoner
Publisert:
