Fornybar energi uke 5 – Forslag om felles ED-pris på konsesjonskraft, nytt NVE-oppdrag om kraftgrunnlag, og grønt lys for NO4-utredning
Energidepartementet foreslår å fjerne 1959-skillet i konsesjonskraftprisen ved å innføre én felles prisbestemmelse (ED-pris) for alle konsesjoner med vilkår om konsesjonskraft, og samtidig endre beregningsgrunnlaget fra «et representativt antall» til alle vannkraftverk som plikter å avstå konsesjonskraft.
Samtidig har departementet bedt NVE foreslå ny metode og nye regler for å beregne kraftgrunnlag for pumpekraftverk og effektoppgraderinger, for å få en raskere og mer forutsigbar prosess og bedre avklaring av konsekvenser for både utbyggere og vertskommuner.
RME har i tillegg godkjent at Statnett kan starte en utredningsprosess for budområdeinndelingen, med sikte på en mulig deling av NO4, men vedtaket gjelder kun oppstart av utredning og ikke en faktisk deling.
Forslag om felles pris på konsesjonskraft
Energidepartementet foreslår endringer i vannfallrettighetsloven og vassdragsreguleringsloven for å oppheve skillet i konsesjonskraftpris mellom konsesjoner gitt før og etter lovendringen 10. april 1959. Samtidig foreslås en felles prisbestemmelse for konsesjonskraft for alle vassdragskonsesjoner som har vilkår om konsesjonskraft. Vi har tidligere skrevet om dette lovarbeidet i nyhetsbrevet for 2025 i uke 39.
Konsesjonskraft er en lovbestemt rett til uttak av kraft for vertskommuner og tilhørende fylkeskommuner, og konsesjonærene må avstå inntil 10 % av kraftgrunnlaget reguleringen medfører. Ordningen er primært innrettet mot kommunene, men dersom kommunens forbruk til alminnelig forsyning er lavere enn tildelt volum, går overskytende til fylkeskommunen. Det er anslått at om lag 2/3 av konsesjonskraften går til vertskommunene og 1/3 til fylkeskommunene.
Forslaget har to hovedgrep. For det første foreslås det å fjerne unntaket i dagens prisbestemmelse som gjør at konsesjoner gitt etter reglene som gjaldt før 10. april 1959, ikke omfattes av den felles prisregelen. Det betyr at prisbestemmelsen skal gjelde likt for konsesjoner gitt både før og etter endringslov 10. april 1959 nr. 2. Dette innebærer å gå bort fra ordningen der de eldste konsesjonene avstår konsesjonskraft til individuell selvkostpris, og at alle konsesjonærer som utgangspunkt må avstå konsesjonskraft til ED-pris. ED-prisen for 2026 er oppgitt til 14,7 øre/kWh.
Bakgrunnen for endringen er at før-1959-konsesjoner vil selvkostprisen kunne øke ved drift, vedlikehold og investeringer, og reinvesteringer kan redusere vertskommunens økonomiske verdi av konsesjonskraften per kWh. Rehabilitering i slike anlegg øker selvkosten og dermed konsesjonskraftprisen, noe som kan redusere inntektene fra konsesjonskraftsalg i de første årene etter investeringen. Det har tidligere vært saker der vertskommuner motsetter seg opprusting og utvidelse fordi tiltaket vil medføre økt konsesjonskraftpris.
Formålet med å innføre felles ED-pris er å gi større forutsigbarhet for berørte kommuner og fylkeskommuner, bidra til større lokal aksept og støtte til prosjekter som opprusting/utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, samt sikre likebehandling uavhengig av når konsesjonen ble gitt.
For det andre foreslås det å endre selve beregningsgrunnlaget for prisen, slik at beregningen ikke lenger bygger på «et representativt antall» vannkraftverk. I stedet skal beregningen baseres på alle vannkraftverk som plikter å avstå konsesjonskraft. Formålet med å ta med alle kraftverk i beregningen, er gjøre grunnlaget mer presist og mer åpent, samt at forvaltningen får mindre arbeid enn i dag.
Forslaget er sendt på høring, med frist 24. april 2026. | Regjeringen | Europower
Departementet ber NVE foreslå ny metode for beregning av konsesjonskraft og konsesjonsavgifter fra pumpekraftverk og effektoppgraderinger
Energidepartementet har i et oppdragsbrev som nylig ble kjent bedt NVE om å foreslå en ny metode og nye regler for å beregne kraftgrunnlaget for vannkraftverk. Størrelsen på kraftgrunnlaget er avgjørende for hvor mye kraftprodusenten pålegges å betale i konsesjonsavgifter, og mengden konsesjonskraft produsenten må levere. Dette er derfor et viktig spørsmål for både kraftutbyggere og vertskommuner.
Det fremgår i brevet at hovedformålet er å sørge for en raskere og mer transparent og forutsigbar prosess for å komme frem til kraftgrunnlag for pumpekraftverk og effektoppgraderinger. For pumpekraftverk er dagens praksis at kraftgrunnlaget fastsettes midlertidig ut fra et beregnet pumpevolum (hvor mye vann som pumpes opp til magasinet), og så fastsettes et endelig kraftgrunnlag etter ti års drift basert på hvor mye vann som faktisk har blitt pumpet i tiårsperioden. Utbyggere har behov for å kunne vurdere de økonomiske konsekvensene i forkant, før investeringsbeslutning. For vertskommuner er det viktig å kunne vurdere de økonomiske konsekvensene under konsesjonsprosessen, når kommunen skal vurdere om den skal støtte eller gå imot utbyggingen.
For effektoppgraderinger knytter behovet seg til at slike oppgraderinger med dagens praksis ofte ikke gir noen økning i kraftgrunnlag. Dermed blir det heller ikke økte konsesjonsavgifter og mer konsesjonskraft til vertskommunen, til tross for at en effektoppgradering kan gi økte lokale ulemper eller skadevirkninger. Dette kan oppleves urimelig og svekke lokal aksept for utbyggingen.
Etter vårt syn har departementet her satt i gang et helt nødvendig regelverksarbeid, som kan få stor betydning for muligheten til å gjennomføre fremtidsrettede vannkraftutbygginger i allerede utbygde vassdrag. NVE har fått frist til 1. juni 2026 for å komme med forslag til ny metode og endrede regler. | Europower
RME godkjenner nærmere utredning av en deling av budområdet NO4
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har 21. januar 2026 godkjent Statnetts søknad om å starte en prosess for å vurdere budområdeinndelingen i Norge, med sikte på en mulig deling av budområdet NO4. Vedtaket innebærer kun en godkjenning av å sette i gang selve utredningen, og er ikke en beslutning om at NO4 faktisk skal deles. Videre arbeid skal skje etter prosedyren i EU-forordningen om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (CACM).
Bakgrunnen er at Statnett den 10. desember 2025 søkte om å starte prosessen, og i søknaden pekte på at budområder er et sentralt virkemiddel for å håndtere store og langvarige flaskehalser på en måte som ivaretar sikker og effektiv drift. Statnett viste til en forstudie som tilsier at dagens budområdeinndeling i hovedsak fungerer, men at en deling av NO4 kan gi bedre effektivitet. Samtidig mente Statnett at en deling vil ha uvesentlig betydning for Sverige og Finland, basert på blant annet modellsimuleringer og vurderinger av markedskobling, kraftflyt og utvekslingskapasitet.
RME legger til grunn at Statnett etter regelverket har ansvar for flaskehåndtering, og for løpende å vurdere om budområdeinndelingen til enhver tid er hensiktsmessig og driftssikker. RME vurderer at saken kan behandles etter CACM-reglene som åpner for at én systemoperatør kan initiere en slik gjennomgang med godkjenning fra nasjonal reguleringsmyndighet, forutsatt at vurderingen gjelder interne budområder, har liten påvirkning på naboland og forbindelser, og er begrunnet i behov for økt effektivitet eller driftssikkerhet.
I den konkrete vurderingen konkluderer RME med at vilkårene er oppfylt, og at vurderingen gjelder en mulig deling av NO4 innenfor Statnetts kontrollområde. RME peker på at Statnetts analyser tilsier uvesentlig påvirkning på kraftpriser i Sverige og Finland, blant annet fordi markedene der er større og fordi utvekslingskapasiteten mot NO4 er relativt begrenset. RME fremhever også at en mer treffsikker budområdeinndeling kan bidra til bedre samsvar mellom planlagt og fysisk kraftflyt, og dermed redusere ikke-planlagt flyt. Samlet sett mener RME at Statnett har sannsynliggjort at en deling kan bedre effektiviteten og støtte driftssikkerheten i årene fremover.
Selv om vedtaket ikke endrer budområdene i seg selv, kan utredningen og den videre prosessen få direkte betydning for prissignaler, områdeprisrisiko og vurderinger av flaskehalser (både for produksjon og forbruk) i Nord-Norge. Samtidig er det verdt å merke seg at RME eksplisitt trekker frem hensynet til at markedsklarering og fysisk flyt bør samsvare bedre; dette kan indikere en regulatorisk forventning om at budområdestrukturen i større grad skal speile reelle nettbegrensninger, og dermed redusere behovet for andre (og ofte kostnadsdrivende) tiltak for å håndtere avvik og uønskede flyter. | NVE | Europower
Øvrige nyheter
NVE stopper omstridt vindkraftverk | NVE | Europower
Kraftproduksjonen tilpasser seg bedre – Statnett kan fjerne tiltak mot forutsigbare ubalanser | Statnett
Aasland vil godkjenne landets første utredning for et kjernekraftverk | Europower
Høyeste strømproduksjon noensinne i 2025 | Europower
RME kritiserer BKK for alvorlige regelbrudd | Energiteknikk
Kontaktpersoner
Publisert:
