Fornybar energi uke 4 – 231 høringssvar om småkraftskatt, Norge inn i EU-allianse for kritiske kjemikalier og anleggskonsesjon fra NVE til ny 132 kV-forbindelse i Gulen
Regjeringen har som kjent foreslått å senke grensen for grunnrenteskatt på småkraft fra 10.000 kVa til 1.500 kVa. I høringen, som ble gjennomført selv om et flertall av partiene på Stortinget allerede har avklart at forslaget ikke får flertall, er det registrert 231 innspill. Bare et fåtall, blant dem LO, støtter forslaget tydelig. Flere av høringsinstansene peker på at endringen kan svekke lønnsomheten, redusere utbyggingstakten og gi lavere lokale inntekter. Samtidig etterlyses det alternative løsninger som kan motvirke uheldige tilpasninger.
Norge går også inn i EUs nye allianse for kritiske kjemikalier, som skal bidra til økt konkurransekraft og en mer robust europeisk kjemisk industri.
I tillegg har NVE gitt BKK tillatelse til å bygge en ny 132 kV-forbindelse og en ny transformatorstasjon ved Raunholmen i Gulen, med miljøvilkår knyttet til gjennomføringen.
Massiv motstand mot regjeringens småkraftforslag – kun ett positivt innspill
Finansdepartementet sendte onsdag 15. oktober et forslag om grunnrenteskatt for småkraft på høring. Du kan lese mer om høringsforslaget i et eget nyhetsbrev her. Kjernen i forslaget er å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt på vannkraft kraftig, fra dagens 10 000 kVa til 1 500 kVa. Begrunnelsen fra regjeringen er at dagens grense kan gi utbyggere insentiver til å justere prosjekter ned i størrelse for å unngå grunnrenteskatt. Resultatet, slik regjeringen ser det, er at samfunnet kan gå glipp av verdifull kraftproduksjon. Den 11. november fremsatte representanter fra FrP, Høyre, Sp, KrF og Venstre et «motforslag» om at Stortinget skal be regjeringen sikre at innslagspunktet for grunnrenteskatt ikke senkes fra dagens nivå. Disse partiene representerer et flertall på Stortinget, og Finansdepartementets forslag var dermed i realiteten skutt ned før høringen. Departementet gjennomførte likevel høringen.
Og i høringsrunden, som hadde frist torsdag 15. januar, møter forslaget massiv motstand. Total er 231 høringssvar registrert, og LO er en av svært få som ga tydelig støtte til regjeringens linje. De fleste andre høringsinstanser, fra kraftselskaper til organisasjoner og enkeltpersoner, anbefaler at forslaget skrinlegges. Flere ber også om at hele høringen stoppes.
Flere av motargumentene går igjen i mange av svarene:
- Småkraft beskrives som en bransje med allerede presset økonomi, der marginene ofte er små. Kritikerne mener derfor at det ikke finnes noen ekstraordinær avkastning å hente inn gjennom grunnrenteskatt, og at en lavere grense kan gjøre prosjekter ulønnsomme.
- Flere peker på at småkraft ofte bygges på privat eiendom og at dette utfordrer logikken om beskatning av fellesskapets naturressurser på samme måte som større vannkraft.
- Mange mener forslaget kan komme i direkte konflikt med ambisjonen om mer fornybar energi. Hvis lønnsomheten svekkes, frykter de at utbyggingstakten faller.
- Kommuner og kommunale eiere trekkes frem som mulige tapere, siden lavere overskudd kan bety mindre utbytte og dermed lavere lokale inntekter.
- Det pekes også på at modellen ikke håndterer alle kostnadselementer godt nok, blant annet knyttet til falleie.
- Noen viser til at Arbeiderpartiet før valget lovet å ikke endre skatte- og avgiftsnivået for småkraft i inneværende stortingsperiode.
I tillegg til prinsippdebatten kommer det konkrete regnestykker på bordet. Enkelte aktører viser til at deler av småkraftbransjen hadde samlet underskudd i fjor. Det trekkes også frem lokale beregninger som antyder merkbare utslag for kommunale utbytter. Bankmiljøer har også vurdert lønnsomheten i ulike scenarier, og noen mener at småkraft i enkelte prisområder allerede sliter med dagens rente og kostnadsnivå.
Samtidig er det ikke alle som mener dagens ordning er perfekt. Flere høringssvar anerkjenner at dagens grense kan gi uheldige tilpasninger, som at produksjon deles opp i flere små anlegg. Det kan igjen gi større naturinngrep enn nødvendig. Derfor kommer det også alternative forslag på bordet, blant annet:
- En ny grense som tydeligere skiller små og store kraftverk, med andre terskler enn regjeringens forslag.
- Trinnvise endringer i stedet for en brå senkning.
- Løsninger med bunnfradrag, slik at bare produksjon over et visst nivå skattlegges. | Europower | Stortinget
Norge blir med i EUs nye allianse for konkurransekraft i kjemisk industri
Norge går inn i EUs nye allianse for kritiske kjemikalier, som skal styrke europeisk kjemisk industris konkurransekraft og strategiske autonomi i møte med grønt skifte og økt global konkurranse. Næringsminister Cecilie Myrseth sier deltakelsen er strategisk viktig for Norge som del av europeiske verdikjeder og som deltaker i det indre markedet gjennom EØS-avtalen. Myrseth fremhever at alliansen vil gi Norge både innsikt og mulighet til å påvirke EUs politikk på et område der norske interesser er betydelige.
På alliansens første generalforsamling 13. januar deltok blant andre Nærings- og fiskeridepartementet, Norsk Industri, Forbundet Styrke og ledende norske selskaper i sektoren. Møtet handlet om alliansens arbeidsform og prioriteringer frem mot sommeren 2026.
Bakgrunnen for etablering av alliansen er Kommisjonens handlingsplan for kjemisk industri fra juli 2025. Alliansen, som ble lansert 28. oktober 2025, skal samle Kommisjonen, EU-land, industri og andre relevante aktører for å drøfte og finne løsninger på de viktigste utfordringene i næringen. Hovedoppgavene til alliansen vil være å:
- Fastsette kriterier for å identifisere kjemisk produksjon og kjemiske basisprodukter som er kritisk viktige for europeisk økonomi.
- Kartlegge «kritiske molekyler» (basisprodukter) som kan ha nytte av styrket handelsovervåkning og støtte.
- Bidra til å samordne EUs og medlemslandenes investeringsprioriteringer, og styrke koordineringen mellom EUs støtteordninger og nasjonale prosjekter. | Regjeringen
NVE gir BKK konsesjon til ny kraftleidning i Gulen
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fattet 14. januar 2026 vedtak om å gi anleggskonsesjon til nettselskapet BKK for etablering av en ny 132 kV-forbindelse og en ny transformatorstasjon ved Raunholmen i Vestland fylke. Prosjektet omfatter en cirka to kilometer lang 132 kV-ledning mellom Sandøy transformatorstasjon og den nye stasjonen på Raunholmen. Traseen er i stor grad lagt langs samme trasé som den eksisterende 22 kV-ledningen. Den nye transformatorstasjonen er planlagt på en industritomt i nærheten av Skipavika.
I vurderingen av om anleggskonsesjon skulle gis i disse tilfellene, har NVE lagt vekt på miljøhensyn og stilt vilkår for gjennomføringen. Det er blant annet satt vilkår om avbøtende tiltak i konsesjonen for å ivareta sårbare fuglearter, beitedyr og naturtypen kystlynghei. Støyende anleggsaktivitet, som bruk av helikopter, må planlegges med hensyn til både hekkeperioder og beitebruk. I tillegg er det stilt krav om en detaljplan for anleggsfasen.
Parallelt med dette vedtaket har NVE også gitt anleggskonsesjon til SkiGa AS for nettanlegg ved Skipavika Næringspark, samt nettilknytning til den nye Raunholmen transformatorstasjon. SkiGa planlegger å etablere ammoniakkproduksjon i Skipavika, med et kraftbehov som på sikt kan komme opp mot 260 MW. Dette krever intern transformering og en kort 132 kV jordkabel frem til Raunholmen. | NVE
Øvrige nyheter
Verdens største vindturbin i Danmark er bygget uten klager | NRK
Høring om aggregering av ressurser under 1 MW i mFRR-markedet | Statnett
Kraftkommune tar skattestrid til Høyesterett | Europower
Kontaktpersoner
Publisert:
