Ukentlig nyhetsbrev – fornybar energi

Ny rapport: Nettilknytning for flytende havvind

Samarbeidsforum for havvind har utarbeidet en rapport om nettilknytning for flytende havvind, med mål om å kartlegge teknologiområder, identifisere nødvendige utviklingsområder og vurdere ny produksjonskapasitets betydning for energisystemets utvikling. Rapporten tar sikte på å redusere LCOE (levelized cost of energy) for flytende havvind, slik at løsningene kan bli økonomisk bærekraftige og lønnsomme på kommersielle vilkår uten støtte.

Rapporten peker på teknologigap som må lukkes for kostnadseffektiv nettilknytning av flytende havvind. Den anbefaler internasjonale standarder og harmonisering av tekniske krav slik at kostnadsdrivende særnorske løsninger unngås. Rapporten fremhever at særnorske krav i kombinasjon med NORSOK-standarder og krav fra Sjøfartsdirektoratet historisk har resultert i spesialløsninger for norske offshoreprosjekter. En tilnærming basert på internasjonale standarder kan redusere juridiske og regulatoriske barrierer og fremme en mer kostnadseffektiv implementering av teknologier.

Videre diskuteres juridiske og regulatoriske aspekter som arealtildeling og kombinerte støtteordninger for effektiv havvindutbygging. Det har vært betydelig diskusjon og variert praksis i ulike land hva angår modeller og betingelser for arealtildeling. Rapporten anbefaler at det utarbeides en ny og selvstendig rapport om juridiske aspekter ved kombinerte støtteordninger og håndteringen av dette i en utlysning. Dette vil kunne bidra til å avklare rettslige usikkerheter og legge til rette for mer effektive investeringer i sektoren.

Risikofaktorer som teknologisk umodenhet og leverandørkapasitet nødvendiggjør, ifølge rapporten, risikoavlastende tiltak for havvindbransjen. Flaskehalser i verdikjeden og nye leverandører kan føre til at flytende havvind blir nedprioritert, noe som øker risikoen for feil i leveranser av kritiske komponenter som dynamiske kabler. Subsea transformatorstasjoner er fremhevet som en teknologi med betydelig risiko knyttet til ytelse og størrelse på transformatorene, samt kundenes vurderinger av tekniske barrierer. Risikoavlastende tiltak vil være essensielle, spesielt i de første fullskalaprosjektene, for å håndtere den kommersielle risikoen knyttet til bygging av de første substasjonene. Det er viktig at det utvikles robuste kontrakter som tydelig allokerer teknisk og operasjonell risiko mellom aktørene, inkludert utviklere, leverandører og finansielle støttespillere. Dette vil kreve en detaljert forståelse av teknologien og dens anvendelse i maritime miljøer.

For å realisere flytende havvind, understreker rapporten behovet for pilotprosjekter og fullskala testing av teknologier kjent fra olje-, gass- og landbaserte installasjoner. Med mange komponenter klare for fullskala utvikling fra 2025, er målet å standardisere prosesser, redusere kostnader og overføre læring til både flytende og bunnfaste havvindparker.

Rapporten gir verdifull innsikt i teknologiske, juridiske og økonomiske faktorer for utvikling av flytende havvind. Som en veileder for både industriaktører og politiske beslutningstakere, understreker rapporten viktigheten av samarbeid og innovasjon for å overvinne eksisterende barrierer og realisere potensialet for flytende havvind. | Norsk Industri

Statnett brøt systemansvarsforskriften § 14

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har vedtatt at Statnett SF (Statnett) brøt systemansvarsforskriften § 14 under utskifting av effektbrytere og strømtransformatorer ved Tana Bru transformatorstasjon i 2019. Tiltaket ble gjennomført uten nødvendig forhåndsgodkjenning fra systemansvarlig og uten søknad om unntak fra relevante funksjonskrav. Selv om bruddet anses som grovt, ilegges det ikke overtredelsesgebyr, da bruddet skjedde før et tidligere vedtak i en tilsvarende sak i 2023, hvor RME ila Statnett overtredelsesgebyr. RME forutsetter at Statnett allerede har gjennomført nødvendig innskjerping av rutiner og at et nytt overtredelsesgebyr derfor ikke er nødvendig for å sikre etterlevelse av reglene. RME viser også til at Statnett ikke har oppnådd økonomiske fordeler. RME forventer at Statnett fremover følger opp systemansvarsforskriften § 14. Saken er en tydelig illustrasjon på at Statnett har flere roller i kraftsystemet. Når Statnett som netteier bygger nye anlegg eller endrer eksisterende anlegg i transmisjonsnettet, må selskapet sørge for godkjenning fra Statnett som systemansvarlig før idriftsettelse. | NVE

Regjeringen og prosessindustrien inngår klimapartnerskap

Regjeringen og prosessindustrien inngikk den 9. januar 2025 en klimapartnerskapsavtale der regjeringen forplikter seg til å samarbeide tett med industrien for å fremme utslippsreduksjoner og energieffektivisering. Avtalen, som strekker seg til 2030, er inngått mellom staten og aktører som Norsk Industri, Forbundet Styrke, Fellesforbundet, Tekna, NITO og Negotia. Partnerskapet er et felles løfte om å akselerere det grønne skiftet i Norge, og sikre en bærekraftig fremtid.

Prosessindustrien har satt seg som mål å redusere sine klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivåene fra 1990. Videre sikter industrien mot å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri, uttaler at avtalen gir en solid plattform for å nå utslippsmålene for 2030 og 2050. Klimapartnerskapet vil fokusere på helhetlige verdikjedeperspektiver for å sikre bærekraftig produksjon og utvikle nye utslippsfrie aktiviteter i Norge, samtidig som det unngås karbonlekkasje til land med mindre streng klimapolitikk.

Avtalen er den tredje klimapartnerskapsavtalen som regjeringen har inngått, og innebærer regelmessige møter for å evaluere og justere tiltakene, med mål om å styrke industriens evne til å nå klimamålene. | Regjeringen | Norsk Industri

Øvrige nyheter:

Mener Statnett brøt regelverket | Energiteknikk

1. januar 2025 trådte EUs nye klimakvotesystem ETS2 i kraft | Miljødirektoratet

Europakommisjonen vil høre din mening om ny indre markedsstrategi | Regjeringen

Innspill ønskes – utkast til økodesignkrav til eksterne strømkilder og trådløse ladere | NVE

EUs karbongrensejusteringsmekanisme (karbontoll) (CBAM): opprettelse av CBAM-registeret | Europalov

Rapport: Omsetning i hydrogen doblet fra 2022 til 2023 | Norsk Hydrogenforum

Trender innen utvikling av solcelleindustrien i 2025 | Maysun Solar

NVE skal utrede tidligere avslutning av elsertifikatsystemet

Energidepartementet har gitt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å utrede muligheten for å avslutte elsertifikatordningen tidligere enn 2035. Dette skyldes at målene med elsertifikatordningen allerede er overoppfylt og prisen på elsertifikater dekker omtrent bare de administrative kostnadene ved ordningen. Energimyndigheten i Sverige har fått tilsvarende oppdrag om å utrede muligheten for førtidig avvikling.

Elsertifikatordningen er en støtteordning mellom Norge og Sverige som har til hensikt å øke produksjonen av fornybar energi. Produsenter av fornybar energi mottar elsertifikater for hver megawattime (MWh) av produsert fornybar strøm. Kraftleverandører, som selger strøm til blant annet husholdninger, er pålagt å kjøpe elsertifikater tilsvarende en bestemt andel av den strømmen de omsetter. Dette betyr at kostnadene for elsertifikatordningen delvis dekkes av norske og svenske husholdninger gjennom deres strømregninger.

Etter dagens regelverk varer elsertifikatordningen frem til 2035, og anlegg som ble satt i drift innen utgangen av desember 2021 kan motta sertifikater for inntil 15 år fra datoen de ble satt i drift. Den siste fristen for å søke om deltakelse i ordningen var 1. april 2022. NVE skal nå vurdere de juridiske, økonomiske og markedsmessige virkningene av en tidligere avslutning, samt komme med forslag til hvordan ordningen eventuelt kan avsluttes. For de aktørene som er involvert i elsertifikatmarkedet anbefaler vi å følge med på utviklingen, herunder å vurdere hvorvidt aktuelle leveringsavtaler inneholder tilfredsstillende mekanismer for å håndtere et eventuelt bortfall av ordningen. | Regjeringen

Slik blir priseffekten dersom Norge skroter Danmarkskablene

Norge har i dag fire utenlandskabler til Danmark med en samlet overføringskapasitet på 1 700 MW. To av kablene, Skagerak 1 og Skagerak 2, ble satt i drift i 1976 og 1977 og nærmer seg sin tekniske levetid på 50 år. Likevel er det ikke sikkert nøyaktig hvor lenge kablene kan være i drift før de havarerer. Statnett meldte i september 2024 at de sammen med danske Energinet ønsker å utrede en reinvestering av Skagerak 1 og Skagerak 2.

Forrige onsdag, 11. desember, meldte Arbeiderpartiets programkomité at de sier nei til fornyelse av kablene. Senterpartiet har tidligere meldt om det samme. Nyheten har utløst flere sterke reaksjoner, både innad i Norge, og fra Sverige og Danmark, og kommer samtidig som Sør-Norge opplever rekordhøye strømpriser. .

De to kablene har til sammen en kapasitet på 500 MW. Dersom Skagerak 1 og Skagerak 2 ikke erstattes, vil kapasiteten mellom Norge og Danmark derfor reduseres fra dagens 1 700 MW til 1 200 MW.

Volue har simulert priseffekten av å ikke fornye Danmarkskablene, og konkluderer at strømprisene i NO2 kan bli 5% lavere ved utkobling i 2026 og at effekten vil være 1% lavere pris i 2029. Priseffekten avhenger av kraftoverskudd/-underskuddet i NO2. I 2026 forventes det et større kraftoverskudd enn i 2029, og dermed større krafteksport, som vises ved at priseffekten er høyere i 2026 enn i 2029. Som påpekt av enkelte, vil bortfall av utenlandskablene føre til høyere strømpris i perioder der man ellers ville importert billigere strøm fra Danmark. | Europower

Vellykket første EPAD-auksjon

Tirsdag 10. desember ble den aller første auksjonen for Electricity Price Area Differentials-kontrakter (EPAD) gjennomført i Norge. EPAD-kontrakter er en kontraktstype som muliggjør prissikring på tvers av budområder.

Ordningen fungerer slik at Statnett kjøper et volum EPAD-kontrakter i en auksjon på den ene siden av en budområdegrense og selger tilsvarende volum i en auksjon på den andre siden av samme budområdegrense. De aktuelle områdene er NO1-NO2, NO1-NO5 og NO3-NO4. Statnett vil kjøpe og selge måneds-, kvartals- og årskontrakter. For at transaksjonen skal gjennomføres må salgsprisen tilsvare eller være høyere enn kjøpsprisen.

Formålet med ordningen er å styrke likviditeten i det finansielle strømmarkedet ved å gi markedsaktørene bedre mulighet for å sikre seg mot kraftprisrisiko. På denne måten ønsker Energidepartementet å kunne legge til rette for bedre sikringsordninger for husholdninger og næringsliv i strømmarkedet. Løsningen som er valgt er lik den Svenska kraftnät har gjennomført i Sverige.

EPAD-ordningen er foreløpig kun en pilotordning som skal vare i ett år, med opsjon på ett års forlengelse. Auksjonene skal avholdes hver 14. dag (hver tirsdag i partallsuker). | Statnett

Øvrige nyheter:

Energi Danmark får gebyr på 7,5 millioner | NVE

ACER-rapport: Hydrogenmarkedet i Europa tar form, men ikke fort nok | Norsk Hydrogenforum

Norge innfører nye retningslinjer for eksportfinansiering av fossil energi | Regjeringen

ESA godkjenner endringer i norsk CO2-kompensasjonsordning | ESA

Kravet til elektronisk dokumenterbart samtykke for kraftleverandørene er utsatt til 1. juni 2025 | NVE

Klimapolitikken møter motstand – skaper usikkerhet om EU-landenes fremtidige gassbehov | Energi og Klima

Global Open Innovation Challenge Drives Breakthrough Solutions for Offshore Wind Energy | Norwegian Offshore Wind

Over 1 100 nye plusskunder i 3. kvartal 2024 | NVE

Statnetts nye rammeavtale for tilknytning på vilkår klar for bruk

Bedre og mer effektiv utnyttelse av nettkapasiteten har vært og er et aktuelt tema. Et forslag til ny rammeavtale mellom Statnett og nettselskapene om tilknytning på vilkår ble den 23. oktober 2024 sendt på høring til berørte nettselskaper, med høringsfrist den 13. november 2024. Statnett har nå vurdert nettselskapenes høringsinnspill og publisert en oppdatert rammeavtale om tilknytning på særlige vilkår (TPV Rammeavtale). Formålet med TPV Rammeavtale er å legge til rette for bedre utnyttelse av eksisterende nett ved økt bruk av tilknytning på vilkår, samt bidra til standardisering og likebehandling.

TPV Rammeavtale er en rammeavtale mellom Statnett som eier av transmisjonsnettet og nettselskapet som eier av regionalt eller lokalt distribusjonsnett tilknyttet transmisjonsnettet. Rammeavtalen gjelder for tilfeller der begrensninger i transmisjonsnettet medfører at en tilknytning eller kapasitetsøkning ikke er driftsmessig forsvarlig uten mulighet for utkobling eller begrensning i forbruket eller innmatingen i visse driftssituasjoner. Avtalen forutsetter at Statnett og nettselskapet blir enige om konkrete avrop når enkelte nettkunder tilbys tilknytning på vilkår.

Rammeavtalen og avropene regulerer rettigheter og plikter i forholdet mellom Statnett og tilknyttende nettselskap. Forholdet mellom tilknyttende nettselskap og den enkelte nettkunde som får tilknytning på vilkår, forutsettes regulert i nettavtale med nettkunden hvor sentrale elementer fra avropene videreføres. Avropene skal inneholde:

• Beskrivelse av Statnetts driftsmessig forsvarlig-vurdering
• Begrensningen i transmisjonsnettet som begrunner vilkårene
• Beskrivelse av de aktuelle vilkårene (for eksempel at forbruk må stanse i definerte deler av døgnet/året, at forbruk/produksjon blir sist prioritert ved innkobling etter en feil, eller at forbruk/produksjon automatisk kobles fra nettet ved nærmere definerte feilhendelser)
• Partenes ansvar, plikter og rettigheter, dersom disse avviker fra vanlig praksis
• Tilgang på måleverdier fra nettkunden
• Varigheten av vilkårene (om de er permanente eller midlertidige frem til det er gjennomført tiltak i nettet som gjør nettkundens tilknytning driftsmessig forsvarlig uten vilkårene)
• Vilkårsvolum: Størrelse på uttaks- eller innmatingsvolum som er omfattet av tilknytning på vilkår, målt i MW aktiv effekt
• Identifikasjon av innhold som skal videreføres til eventuelt underliggende nettselskap og nettkunde

Nettselskapet får adgang til å tilknytte nettkunder i samsvar med vilkårene under det enkelte avrop. De delene av avropet som da må inntas i nettavtale mellom nettkunden og tilknyttende nettselskap (definert som “Vilkårene”) omfatter de konkrete utkoblingsvilkårene, deres varighet og forutsetningene for at de eventuelt opphører. Statnett har ansvaret for å utforme vilkårene som skal videreføres til nettkunden.

Tilknytning på vilkår er en frivillig ordning som alternativ til ordinær nettilknytning, og betinger at Statnett og nettselskapet vil tilby vilkårene, samt at nettkunden aksepterer vilkårene. Både inngåelse av TPV Rammeavtale og konkrete avrop under rammeavtalen er dermed frivillig.

Den nye rammeavtalen gir avklaringer og setter tilknytning på vilkår ved begrensninger i transmisjonsnettet i system. Det blir spennende å se hvor mange nettselskaper som inngår TPV Rammeavtale den nærmeste tiden, og hvordan praktiseringen med avrop under rammeavtalen blir. Forhåpentligvis vil rammeavtalen være et godt bidrag til en bedre og mer effektiv nettutnyttelse. | Statnett | Europower

Ny delingsordning for fornybar kraftproduksjon i næringsområder sendt på høring

Energidepartementet og Finansdepartementet sendte 9. desember 2024 et forslag om en ny delingsordning for fornybar kraftproduksjon i næringsområder på høring. Ordningen sikter særlig mot solkraftanlegg i industriparker og andre avgrensede næringsparker/-områder, og omfatter produksjonsanlegg på inntil 5 MW. Hensikten er å stimulere til bygging av ny fornybar kraftproduksjon som kan realiseres uten større naturinngrep og med en nærhet mellom produksjon og forbruk slik at negative virkninger på kraftsystemet blir minst mulig.

Vi har omtalt RMEs opprinnelige forslag til delingsordning i vårt nyhetsbrev for uke 7 i 2024. Departementene har valgt en enklere avgrensning av ordningen enn RMEs opprinnelige forslag, og vil la ordningen gjelde for alle nettkunder innenfor næringsområdet.

Den foreslåtte ordningen er bygget over samme lest som delingsordningen for lokal strømproduksjon opp til 1 MW innenfor en enkelt eiendom, som ble innført i 2023. Ordningen vil gjøre det mer bedriftsøkonomisk lønnsomt å investere i solkraftanlegg på tak o.l. i næringsområder ved at virksomhetene som tar del i ordningen slipper elavgift på delt kraft. Ordningen vil i prinsippet også medføre at kundene som mottar delt kraft får nettleieregning basert på et lavere forbruk enn sitt faktiske forbruk. Dette vil for de fleste kundene som omfattes ha liten økonomisk effekt – gevinsten vil først og fremst være fritaket for elavgift. NVE har ifølge høringsnotatet estimert at ordningen vil kunne utløse investeringer i mange solcelleanlegg.

Etter vårt syn er den foreslåtte ordningen et godt grep. Vi trenger mer fornybar kraft, og det er positivt at ordningen målrettet stimulerer til utbygging i typiske “grå arealer”. Ordningen vil omfatte forholdsvis store anlegg, tilsvarende de største bygningsmonterte solcelleanleggene som er bygget i Norge til nå.

Forslaget innebærer endringer i forskrift om kraftomsetning og nettvirksomhet og reglene om elavgift, og de konkrete endringene er beskrevet i departementenes høringsnotat. | Energidepartementet

RME gir insentiver til raskere tilknytninger av kunder

I vårt nyhetsbrev fra uke 13 omtalte vi at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) jobbet med å innføre en mekanisme for å belønne nettselskaper som er raske med å gi kunder nettilknytning. Før sommeren sendte RME et forslag på høring om endringer i inntektsreguleringen.

Forslaget inneholdt følgende to endringer, som RME nå har konkludert med at skal gjennomføres:

• Å gi en økonomisk fordel til nettselskaper som leverer økt kapasitet og kobler på flere kunder i det lokale distribusjonsnettet. Ordningen skal vare i opptil fem år og vil gi nettselskapene økt inntekt på 100 millioner kroner per år i regnskapsårene 2025 til og med 2029. Tillegget er inkludert i varslet om inntektsrammer for 2025, som ble sendt til nettselskapene 4. desember i år.
• Dekning av nettselskapenes kostnader til tidlige nettutredninger i regional- og transmisjonsnettet fra og med regnskapsåret 2024. Dette skal redusere den økonomiske risikoen for nettselskapene i forbindelse med vurdering av nettutbygging og bidra til at selskapene kan ha konsepter klare når kunder ber om tilknytning.

RME-rapport nr. 11/2024 oppsummerer høringen og redegjør for RMEs vurderinger.

Bakgrunnen for endringene er den økte veksten i antall aktører som ønsker tilknytning til strømnettet, kombinert med at mange eksisterende kunder har bedt om økt kapasitet. RME har uttalt at det er krevende å føre tilsyn og sikre at nettselskapene overholder plikten til å tilknytte kunder uten ugrunnet opphold. RME ønsker derfor med endringene i inntektsreguleringen å styrke nettselskapenes insentiver til raskere å tilknytte kunder til strømnettet.

De fleste høringsinstansene var positive til forslaget om dekning av kostnader til tidlige nettutredninger, mens det var flere kritiske innspill til inntektspåslaget for økt kapasitet og nettilknytninger. Innspillene gikk særlig på manglende treffsikkerhet og at ordningen vil gi økt nettleie. RME anså ikke innvendingene for å være avgjørende, men uttaler at de vil vurdere ordningen når de ser hvordan den virker i praksis og får mer og bedre informasjon om samfunnets kostnader ved at nettkundene venter på tilknytning. | NVE

Hvordan halvere tiden det tar å bygge nytt strømnett

I en nylig utarbeidet rapport «Ny nettutviklingsprosess for store kraftledningsanlegg» av Sopra Steria og Æge Energy, som ble lagt frem på Fornybar Norges nettkonferanse 4. desember 2024, belyses et presserende behov for raskere utbygging av strømnett.

Mangelen på kraft og nett hemmer ny næringsutvikling og forsinker nødvendig klimaomstilling av norsk næringsliv. Dette problemet forventes å øke frem mot 2040. Rapporten understreker at Norges 2030-mål om 55 % reduksjon i klimagassutslipp og medfølgende elektrifisering ikke er reflektert i norske myndigheters planer for kraft- og nettutvikling. I dag tar utbygging av store transmisjonsnettanlegg 15-20 år og det er altfor lang tid for å oppnå nasjonale klimamål.

Rapporten foreslår en halvering av denne tiden gjennom en justert nettutviklingsprosess som ikke går på bekostning av miljøhensyn, lokal medvirkning eller urfolks rettigheter. Målet er å effektivisere prosessen slik at det blir raskere å møte det økende kraftbehovet, spesielt for store nettanlegg med høye spenninger og lengder som krever omfattende godkjenninger.

De fem tiltakene som ifølge rapporten kan sette fart på byggingen av nytt strømnett i Norge, er som følger:

1. Tydelige styringssignaler

Det anbefales i rapporten at regjeringen gir tydeligere styringssignaler til NVE, RME og Statnett om at planleggingen av strømnettet skal baseres på NVEs vurderinger av kraftbehov for å nå klima- og andre samfunnsmål som næringsutvikling. Ifølge rapporten, vil dette betydelig redusere barrierene for å starte og godkjenne konseptvalgutredning (KVU). Utgangspunktet for planlegging av nytt nett må være hvor mye nettkapasitet som er nødvendig for å nå klima- og næringsmål.

2. Tidlig politisk forankring

Rapporten understreker at planer for nettutvikling må få politisk forankring på et tidligere stadium. Det foreslås at regjeringen utarbeider en stortingsmelding for klima- og energiplanen, som inkluderer nettutvikling og oppdateres hvert andre år. Dette vil sikre kontinuerlig oppdatering i tråd med endringer i kraftbehov og teknologi. Rapporten mener at en slik tilnærming vil gjøre separat politisk behandling av nettutviklingsprosjekter unødvendig, da disse vil være forankret i den overordnede klima- og energiplanen.

3. Tidlig involvering

Rapporten foreslår å etablere regionale råd for nettutvikling for å involvere næringsliv, sivilsamfunn, kommuner og nettselskaper tidlig i prosessen. Dette tiltaket er ment å redusere ledetiden ved å identifisere behov tidligere og dermed akselerere KVU-prosessen og konsesjonsprosessen. Tidlig involvering er også viktig for å identifisere naturverdier og andre sensitive områder, noe som kan øke samfunnsaksepten og redusere konfliktpotensialet. Rapporten legger vekt på naturpositivitet og foreslår «no go»-soner og tidlig involvering av reindrift for å sikre en mer effektiv og konfliktfri planleggingsfase.

4. Tidsfrister for alle parter

Et av de viktigste tiltakene for å effektivisere nettutviklingsprosessen er å sette tydelige tidsfrister med klare forventninger til hver aktivitet. Tydeligere tidsfrister bør settes for alle parter i prosessen – Statnett, myndighetene og høringspartene. Fristene vil bidra til bedre planlegging og sikre riktig ressurs- og kompetansebruk mellom de tre aktørene. I tillegg vil tidsfristene drive aktørene til å sette av nok ressurser til å holde tidsplanen. Det vil også fremtvinge at aktørene i større grad må jobbe parallelt med prosjektet i stedet for sekvensielt som i dag.

5. Økt satsing på digitalisering

For å effektivisere prosessen og styrke informasjonsflyten, bør satsingen på digitalisering av nettutviklingsprosessen økes. Rapporten understreker at en helhetlig plattform som sentraliserer data og muliggjør sømløs datadeling, datavisualisering og samhandling mellom myndigheter og saksbehandlere, er sentral for en mer effektiv prosess. Bruk av kunstig intelligens vurderes også som en viktig del av denne digitaliseringen, med potensial for å effektivisere både tekstbehandling og analyse. Rapporten påpeker også stort potensial i bruk av kunstig intelligens til å optimalisere trasevalg og prediksjon av nettbehov. NVE jobber allerede med digitalisering av konsesjonsprosessen gjennom utvikling av en konseptløsning for visualisering og prosess-støtte til saksbehandling. Videreføring og styrking av NVEs digitaliseringsarbeid vurderes som essensielt. | Fornybar Norge

Øvrige nyheter:

Høring av strategisk konsekvensutredning av tre områder for havvind | Regjeringen

Miljøorganisasjoner får ikke bruke EU-penger for å påvirke EU | Energi og Klima

Dansk havvindauksjon endte i skuffelse | Energi og Klima

Vil ha fritak fra Kile, og RME er på glid | Europower

Har bare brøkdel av kapasitet til innmeldt solkraft | Energiteknikk

Statnett styrker forsyningssikkerheten i Oslo, Akershus og Østfold | Statnett

SV og regjeringens budsjettforlik skaper usikkerhet om viljen til å satse på solkraft i Norge | Solenergiklyngen

NVE holder stø kurs mot avvikling av småkraften | Energiteknikk

NVE foreslår en utvidelse av Vestavind F og etablering av et nytt område i Sørvest F, men fraråder åpning av Vestavind B

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har hatt i oppdrag fra Energidepartementet å identifisere nye havområder for fornybar energiproduksjon, med mål om å tildele arealer for 30 GW havvind innen 2040. Den 25. april 2023 ble de utvalgte områdene presentert og overlevert i en rapport til regjeringen. Oppdraget omfattet også utarbeidelse av forslag til utredningsprogram og en tidsplan for neste arealtildeling i 2025, noe som resulterte i to utredningsprogrammer: ett for områder aktuelle for tildeling i 2025 og ett for de øvrige identifiserte områdene. Energidepartementet har bedt NVE om å utføre utredninger spesifikt for Vestavind F, Sørvest F og Vestavind B, for å se om de er aktuelle for tildeling i 2025. Nå sender NVE utredningene og anbefalingene for hvert område til Energidepartementet.

Basert på 22 fagutredninger har NVE vurdert de potensielle konsekvensene av havvindutbygging for miljø, samfunn og næringsliv i disse områdene, inkludert vurderinger av nettkapasitet og nødvendige tiltak på land. Til forskjell fra Vestavind F og Sørvest F, hvor arealer allerede er åpnet for havvind, er ingen arealer innenfor Vestavind B åpnet per november 2024. Energidepartementet har inkludert området i utredningen, gitt områdets gunstige tilknytningspunkt ved Kollsnes/Øygarden og eksisterende infrastruktur fra petroleumsaktivitet.

NVE foreslår en økning av kapasiteten i Vestavind F og opprettelsen av et nytt prosjektområde i Sørvest F, men anbefaler at Vestavind B ikke åpnes for havvindutvikling på nåværende tidspunkt.

Vestavind F, lokalisert ved Utsira Nord, er allerede åpnet for opptil 1500 MW for havvind, men NVE ser potensial for en økning. De foreslår at kapasiteten utvides med 500 til 750 MW, enten ved å utvide kapasiteten i de tre eksisterende prosjektområdene i Vestavind F eller ved å opprette et nytt prosjektområde. For å minimere påvirkningen på fuglelivet, anbefaler NVE at bare ett av disse tiltakene implementeres.

Sørvest F, delvis overlappende med det allerede åpnede området Sørlige Nordsjø II, anses egnet for havvindproduksjon, men NVE anbefaler en forsiktig tilnærming i tråd med føre-var-prinsippet. Det anses som forsvarlig å utlyse et nytt prosjektområde i den kommende utlysningsrunden, men ytterligere utlysninger bør utsettes til det foreligger mer informasjon om effektene på trekkfugler. Dette omfatter ikke bare det allerede åpnede området, men også en foreslått arealutvidelse til hele området Sørvest F. Totalt anslås det at det i området Sørvest F, inkludert fase 1 av Sørlige Nordsjø II, kan bygges ut en kapasitet på mellom 5,7 GW og 11,5 GW – noe som er mellom 2,7 GW og 8,5 GW utover kapasiteten i åpningsvedtaket.

Vestavind B, som er teknisk og økonomisk egnet for flytende fundamenter, ligger i Nordsjøen utenfor Vestland fylke. Sammenlignet med Vestavind F og Sørvest F, viser utredningene at Vestavind B har mindre innvirkning på naturmangfoldet. Likevel kan utbygging av havvind her ha betydelige konsekvenser for petroleumsnæringen, skipsfarten og luftfarten. Størstedelen av området har aktive petroleumsutvinningstillatelser. Havvindanlegg kan forstyrre seismikkundersøkelser, påvirke skipstrafikk og begrense helikoptertilgang til oljeplattformer. En vellykket sameksistens med petroleumsnæringen vil kreve omfattende dialog og formelle forhandlinger med lisenshavere, noe som bør initieres før åpning av overlappende arealer.

NVE foreslår å avvente videre prosess for Vestavind B til den strategiske konsekvensutredningen av de øvrige 17 områdene er levert i juni 2025. De anbefaler en sammenligning av Vestavind B med de øvrige aktuelle områdene for å vurdere alternative lokasjoner med mindre konfliktpotensial. | NVE

NVE fastholder avslag på Statnetts ekspropriasjonssøknad overfor reindriften på Fosen

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nylig besluttet å endre deler av sitt tidligere vedtak angående byggingen av en ny 420 kV kraftledning mellom Åfjord og Snilldal i Trøndelag. Prosjektet beskrives som det viktigste tiltaket de nærmeste årene i Statnetts områdeplan for Midt-Norge. Den nye kraftledningen vil styrke strømforbindelsen mellom nord og sør via en sjøkabel i Trondheimsfjorden, noe som etter Statnetts vurdering er «veldig viktig for det norske kraftsystemet». Utbyggingen vil bidra til økt forsyningssikkerhet, økt nord-sør kapasitet i nettet og legge til rette for næringsutvikling i regionen.

I 2013 ble Statnett tildelt konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for denne kraftledningen, men fordi selskapet ikke begjærte skjønn innen fristen på ett år, bortfalt ekspropriasjonstillatelsen. Statnett søkte derfor på nytt om ekspropriasjonstillatelse, samtidig som de foreslo mindre endringer i konsesjonen. I juni 2024 godkjente NVE disse endringene, men avslo søknaden om ekspropriasjon. Etter en klage fra Statnett har NVE den 27. november 2024 omgjort deler av vedtaket, slik at ekspropriasjonstillatelse gis for grunneiere og andre rettighetshavere, men ikke for reindriften på Fosen. Det er den samlende belastningen for reindriften og arealknapphet som er begrunnelsen for at ekspropriasjonstillatelse ikke gis ovenfor reindriften. NVE mener det ikke kan utelukkes at ekspropriasjon til fremføring av ledningen gjennom området til Sør-Fosen sijte, sett i sammenheng med de negative virkningene fra vindkraftanleggene i området, kan innebære en ny krenkelse av reindriftsutøvernes urfolksrettigheter. NVE viser i denne sammenhengen både til Høyesteretts avgjørelse i Fosen-saken og de etterfølgende avtalene som ble inngått med reindriften.

NVE har også vurdert situasjonen for andre berørte grunneiere og rettighetshavere langs den omtrent 67 kilometer lange kraftledningen. Her konkluderer NVE med at det ikke har skjedd vesentlige endringer i påvirkningen på disse partene siden den opprinnelige tillatelsen ble gitt i 2013. NVE har derfor valgt å omgjøre vedtaket for denne gruppen, og gir nå Statnett tillatelse til ekspropriasjon.

Det er nå opp til Energidepartementet å vurdere den delen av Statnetts klage som gjelder avslaget på ekspropriasjon overfor reindriften.

Statnett vil gå i dialog med Sør-Fosen sijte med mål om å komme frem til en frivillig avtale. Selskapet understreker viktigheten av å oppnå enighet med alle grunneiere og rettighetshavere for å sikre en smidig gjennomføring av prosjektet. Dette er ingen overdrivelse. Hvis departementet vurderer ekspropriasjonsspørsmålet på samme måte som NVE, vil en frivillig avtale med Sør-Fosen sijte være helt nødvendig for realisering av denne veldig viktige 420 kV-forbindelsen. | NVE | Statnett

Statnett gjør det enklere for produksjonsanlegg som kombinerer solkraft og batterilagring å knytte seg til strømnettet

Statnett tar et viktig skritt for å forenkle tilknytningsprosessen for solkraftanlegg med tilhørende batterilagring, og endrer praksis for hvilke produksjonsanlegg som kan knyttes til distribusjonsnettet uten forhåndsavklaring med Statnett. Endringen medfører at produksjonsanlegg som kombinerer solkraft og batterilagring, og som har en maksimal utveksling på 5 MW, ikke lenger behøver å søke om godkjenning fra Statnett så fremt den installerte produksjonseffekten ikke overstiger 10 MW. Med andre ord kan man bygge 10 MW solkraft i kombinasjon med 5 MW batteri, og drifte det kombinerte anlegget slik at det aldri leveres mer enn 5 MW til nettet. I perioder med lav solproduksjon vil det også være mulig å ta ut kraft fra nettet for å lade batteriene, men slikt uttak skal ikke overstige 20 GWh årlig.

Konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett uttaler at denne endringen ikke bare kan medføre forbedret lønnsomhet for utbyggere, men også øke tilgangen på solenergi og fleksibilitet. Batteriene vil fungere som en fleksibel ressurs som vil kunne være spesielt nyttig i perioder med lav solkraftproduksjon. En annen effekt er økt systemutnyttelse: Endringen legger til rette for å redusere produksjonsoverskudd av strøm i perioder med anstrengt drift, ved at produsert strøm kan mates inn i nettet til andre perioder på døgnet.

Selv om det foreløpig er satt en grense på 5 MW for utveksling til nettet, utelukker ikke Statnett at økning av denne grensen kan være aktuelt i fremtiden. Statnett, sammen med regionale nettselskaper, planlegger å evaluere og muligens revidere størrelsen på økningen basert på erfaringer som innhentes fremover. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er noen transmisjonsnettstasjoner og områder der det ikke vil være driftsmessig forsvarlig at produksjonsanlegg eller uttak med avtalt effekt over 1 MW knyttes til. Disse nettstasjonene og områdene vil derfor fremdeles ha en grense på 1 MW for tilknytning. I tillegg vil tilknytninger i alle tilfeller måtte avklares med det lokale nettselskapet for å sikre overholdelse av lokale kapasitetsbegrensninger. | Statnett

Øvrige nyheter:

EU vil ha flere energidirektiver inn i EØS før mai, men det vil ikke Norge love | Energi og Klima

781 millioner kroner av Statnetts flaskehalsinntekter skal utbetales til nettselskaper i områder med høye kraftpriser | NVE

Energy Transition Norway 2024: DNV varsler kraftunderskudd og brudd med klimamål | Norsk Industri

KI kan gjøre kraftnettet mer fleksibelt | Energiteknikk

Har ikke vurdert om strømstøtte-pengene kunne vært brukt mer effektivt | Europower

FNs klimatoppmøte vedtok nytt finansieringsmål | Regjeringen

Oppdaterte nøkkeltall for nettselskapene | NVE

Oppdrag til RME: Endringer i reglene om anleggsbidrag

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har fått i oppdrag av Energidepartementet å utrede justeringer i reglene om anleggsbidrag og innføring av betaling for kostnader i tilknytningsprosessen. Formålet er å sørge for en mer effektiv utnyttelse og utvikling av strømnettet, samt sikre en bedre kostnadsfordeling blant nettkundene. Energiminister Terje Aasland understreker viktigheten av prissignaler til kundene i en tid med mange forespørsler om nettkapasitet og begrensninger i nettet.

Anleggsbidraget skal synliggjøre kostnadene ved nettinvesteringer for kundene ved at de må betale en forholdsmessig andel av nettinvesteringer. Dette systemet hjelper kundene med å vurdere deres faktiske behov opp mot de økonomiske konsekvensene av investeringene.

Erfaringer fra de siste årene har imidlertid vist at det eksisterende anleggsbidragsregelverket ikke er tilstrekkelig tilpasset forholdene i regional- og transmisjonsnett, og at det er utfordrende for nettselskapene å håndtere. RME skal derfor vurdere om anleggsbidraget skal fastsettes sjablongmessig, men differensiert etter anlegg, spenning og omfang, slik at anleggsbidraget fastsettes ut fra hva tilsvarende prosjekter pleier å koste. For eksempel nevner departementet at satsene kan fastsettes per MW for ulike tiltak. En sjablongmessig fastsettelse vil innebære at anleggsbidraget i masket nett beregnes med utgangspunkt i erfaringstall fremfor faktiske kostnader for det aktuelle tiltaket, som er dagens modell. Etter vårt syn kan en slik endring gi vesentlige fordeler sammenlignet med dagens modell, ikke minst fordi størrelsen på anleggsbidraget vil bli mer forutsigbart og kan bli kjent for kunden mye tidligere enn i dag. I praksis er det i dag ofte et problem for kundene at estimert anleggsbidrag kommer altfor sent i nettkundens beslutningsprosess.

Som del av arbeidet med å vurdere nye beregningsprinsipper for anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnett, er RME også bedt om å vurdere heving av dagens 1 MW-grense for kunder som slipper anleggsbidrag, eventuelt ulike grenser på ulike nettnivåer. Oppdraget omfatter også å vurdere om kundespesifikke utredningskostnader skal beregnes etter andre metoder enn anleggsbidraget.

RME er i tillegg bedt om å vurdere en ny ordning hvor kunder må betale for nettselskapets kostnader med kundespesifikke vurderinger i selve tilknytningsprosessen, først og fremst i regional- og transmisjonsnettet. Dette skal ikke omfatte kostnader som påløper før kunden formelt har bedt om kapasitet, men ordningen vil typisk omfatte nettselskapets arbeid med modenhetsvurderinger, driftsmessig forsvarlig-vurderinger og arbeid med oppfølging av reservasjoner og kapasitetskø. Slike kostnader blir i dag dekket av alle nettkunder gjennom nettleien, men gir liten nytteverdi for de andre nettkundene. At disse kostnadene i stedet skal dekkes av kunden som utløser kostnadene, kan etter departementets syn gi en riktigere kostnadsfordeling mellom nye og eksisterende kunder.

RME skal involvere nettselskap og eventuelt andre berørte parter i dette arbeidet, og utredningen skal leveres til departementet innen 1. juni 2025. | Regjeringen

Regjeringen legger til rette for CO₂-fangstprosjektet til Hafslund Celsio

Regjeringen har foreslått å videreføre CO₂-fangstprosjektet til Hafslund Celsio på Klemetsrud. Målet med prosjektet er fangst av 350 000 tonn CO₂ fra avfallsanlegget på Klemetsrud. Den fangede CO₂-en skal i utgangspunktet fraktes til og lagres i Northern Lights anlegg i Øygarden.

Energidepartementet inngikk en tilskuddsavtale med Hafslund Celsio i juni 2022. Det er denne avtalen som nå revideres grunnet økte kostnader i prosjektet. I den oppdaterte prosjektplanen til Hafslund Celsio er forventet investeringskostnad (P50) økt til om lag 8,4 milliarder, mot omtrent 5 milliarder i 2022.

I den reviderte tilskuddsavtalen øker statens støttebidrag fra 4,05 milliarder til 4,4 milliarder. Hafslund Celsio trenger heller ikke lenger å gjøre fradrag for eventuelle inntekter fra salg av sertifikater for negative utslipp.

Som et nytt incentiv i avtalen er det også avtalt at 900 millioner av støtten skal utbetales som et oppstartstilskudd. Dette er penger Hafslund Celsio vil få utbetalt når anlegget er satt i drift.

Hafslund Celsio legger nå opp til å fatte investeringsbeslutning innen januar 2025. | Regjeringen

EU Hydrogen Week 2024, Acer-rapport og lave CO₂-kostnader

EUs Hydrogenuke ble avholdt 18. til 22. november 2024 i Brussel. Arrangementet samlet representanter for hele verdikjeden, samt interessenter og regulatoriske myndigheter. Fokus var hvordan hydrogenproduksjon og -etterspørsel kan styrkes, herunder behov for bedre rammevilkår. | Hydrogen Europe

Som tidligere beskrevet i vårt nyhetsbrev for uke 45, er det lite sannsynlig at EU vil nå sine ambisjoner for hydrogenproduksjon innen 2030. Under Hydrogenuken ble det lagt frem en rapport fra EUs energibyrå, Acer, med samme konklusjon. Acers rapport konkluderer med at både produksjonen av og etterspørselen etter grønt hydrogen er for lav, og at utviklingen med bruk av hydrogen til industri og transport går for sakte. Acer anbefaler økt gjennomføring av allerede vedtatte EU-lover, i håp om å styrke hydrogenproduksjonen. Samtidig anbefaler byrået å være forsiktig med for store investeringer i hydrogeninfrastruktur før etterspørselen blir klarere, dette for å unngå overkapasitet. | Energi og Klima

En av hovedutfordringene for grønt hydrogen er at dette ikke er lønnsomt sammenliknet med alternative energiformer. En økning av CO₂-priser og et mer globalt kvotesystem kan føre til bedre lønnsomhet. EUs karbontoll (CBAM) kan bidra til dette, ettersom den skal dekke produkter som importeres fra land utenfor EU som ikke har CO₂-avgifter. Det vil imidlertid sannsynligvis ta tid før f.eks. India og afrikanske land innfører dette, og det er usikkert om slike avgifter vil legges på samme høye nivå som i EU. Rammeverket skaper også usikkerhet for EU/EØS-baserte virksomheter som eksporterer til andre land utenfor EU ettersom de må betale CO₂-avgifter og dermed ikke vil være like konkurransedyktige som produsenter i land som ikke har tilsvarende CO₂-avgifter. | Energi og Klima

Øvrige nyheter:

Vil forlenge ordning for lavere nettleie i områder med høye kraftpriser | Regjeringen

NVE-direktøren møter havvindindustrien til kostnadsdiskusjon | Offshore Norge

Norge oppfordrer til nasjonale mål i tråd med 1,5-gradersmålet | Regjeringen

RME anbefaler å innføre krav om rapportering av tilknytningstider | NVE

Konsesjon til Ørje solkraftverk | NVE

Kraftforsyningen trenger mer og bedre veiledning på risikovurdering | NVE

Kvartalsrapport for konsesjonsbehandling – tredje kvartal | NVE

Ny veileder for solklare bygg | Solenergiklyngen

Statnett holder seg for seg selv – går glipp av nordisk regulerkraft | Europower

Ber strømleverandørene ta i bruk ny standardavtale

Som omtalt i vårt nyhetsbrev fra uke 39, tok Regjeringen initiativ til å innføre en mal for standardiserte spotprisavtaler i februar 2023, og det oppstod deretter uenighet mellom Fornybar Norge og Forbrukertilsynet om utformingen av denne standardavtalen. Forbrukertilsynet var spesielt kritiske til standardavtalens punkt 10, om prisjustering og endring av vilkår i avtalen til ugunst for kunden, og varslet at de ville føre tilsyn med aktører som brukte standardavtalen.

Fornybar Norge har sammen med medlemsbedriftene, og med veiledning fra Forbrukertilsynet, justert den standardiserte spotprisavtalen. Det er blant annet inntatt varslingsregler ved endringer av standardavtalen og klarlagt hva som utgjør vesentlige endringer i avtalevilkårene som ikke kan gjennomføres uten uttrykkelig samtykke fra kunden, herunder endring av produkttype, innføring av nye priselementer utover de som er oppgitt i avtalen, endring i faktureringsmetode fra etterskuddsvis fakturering til forskuddsbetaling, og utvidelse av leverandørens ensidige endringsadgang til ugunst for kunden.

I tillegg gjorde Forbrukertilsynet en ny vurdering av ikke-vesentlige endringer av avtalen og konkluderte med at de i utgangspunktet hadde stilt for strenge krav, blant annet fordi det er enkelt for kunder å si opp og skifte avtale. Dette er også reflektert i varslingsbestemmelsen som bl.a. angir at endringer tidligst kan tre i kraft 30 dager etter at skriftlig varsel er sendt, og at kunden for å ikke å bli bundet av nye vilkår kan si opp avtalen kostnadsfritt, senest tre virkedager før endringene trer i kraft.

Veiledningen er nå avsluttet, og Forbrukertilsynet anmoder strømleverandørene om å ta i bruk den siste utgaven av standardavtalen med navnet «versjon 4.0«. Forbrukertilsynet har ikke myndighet til å formelt godkjenne slike avtaler, eller pålegge strømleverandørene å bruke standardmalen. Dersom det skulle avdekkes eventuelle brudd i fremtiden vil imidlertid strømleverandører som har innrettet seg i tråd med anmodningen bli behandlet mildt av Forbrukertilsynet og dermed unngå sanksjoner.

Det tok to år før man kom til enighet om en standardavtale for spotprisavtaler. Nå gjenstår det å se om denne avtalen også kan danne grunnlag for standardavtaler for andre avtaleformer. | Fornybar Norge

Nettselskaper reagerer på RMEs metodeforslag

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har myndighet til å regulere vilkår for tilknytning til og bruk av nettet etter NEM-forskriften §§ 3-1 til 3-3 og kan utøve denne myndigheten enten ved å fastsette eller godkjenne nettselskapenes konkrete avtalevilkår, eller ved å vedta såkalte metoder for å fastsette slike vilkår. Som omtalt i vårt nyhetsbrev fra uke 40, har RME varslet nye metodekrav til nettselskapenes kundeavtaler for tilknytning og bruk av nettet. Metodeforslaget inneholder krav til form (punkt 1 til 4), innhold (punkt 5 til 17) og prosess (punkt 18 til 21) i avtalene.

Flere nettselskap har reagert på RMEs metodeforslag, og særlig formkravet i første punkt som angir det følgende: «Nettselskapenes avtaler med sine kunder om tilknytning og bruk av nettet skal være lett tilgjengelige. For nye tilknytninger og eksisterende kunder med produksjon eller forbruk på over 100 000 kWh, skal nettselskapene inngå skriftlige avtaler om tilknytning til og bruk av nettet.»Nettselskapene fremhever at skriftlighetskravet vil være lite hensiktsmessig og kostbart. Tensio, Glitre Nett og Samfunnsbedriftene Energi har alle uttrykt bekymringer om at skriftlighetskravet bl.a. vil føre til økte administrative kostnader uten å gi merkbare fordeler.

Det argumenteres for at dagens praksis med konkludent adferd (hvor avtaler inngås gjennom handlinger, uten eksplisitt skriftlig samtykke) fungerer godt under det eksisterende regelverket, og at krav om å innhente skriftlig aksept fra tusenvis av kunder ikke bare byr på administrative utfordringer, men også øker risikoen for betalingssvikt ettersom det åpner for at kundene kan argumentere for at de ikke er forpliktet til å betale nettleie uten at dette er avtalt. Dette ville vært problematisk ettersom nettselskapene har en leveringsplikt.

Samfunnsbedriftene Energi påpeker at kravet kan hindre nettutbygging ved å legge for stor vekt på administrativt arbeid fremfor investeringer i nettinfrastruktur. De er også bekymret for kostnadene og den praktiske gjennomføringen av tiltaket, spesielt med tanke på kunder som har varierende forbruk.

RME vil nå gjennomgå høringsinnspillene, og det gjenstår å se hvorvidt og i hvilken grad metodekravene foreslås vedtatt. I den grad metodekravene vedtas vil det settes en frist for når nettselskapene må sørge for at avtalevilkår er i tråd med de overordnede kravene i metoden. | Europower

NVE og RME foreslår endringer i krav til rapportering og kommunikasjon for aktører i kraftsystemet

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har gjennomført en høring om forslag til endringer i energilovforskriften og systemansvarsforskriften om rapportering, kommunikasjon mv. Høringsfristen var 30. september 2024. På bakgrunn av høringsinnspillene har NVE og RME nå utformet et revidert forslag til forskriftsendringer. Det reviderte forskriftsforslaget tilsvarer det som ble foreslått før høringen, med unntak av noen mindre endringer av forslaget til endring av energilovforskriften § 6-1.

Formålet med forslagene til forskriftsendringer er tydeliggjøring av myndighetsansvar mellom NVE og RME, justering av rapporteringskrav overfor NVE og innføring av strengere krav til driftskommunikasjon overfor Statnett. De reviderte forslagene til endring av energilovforskriften og systemansvarsforskriften er som følger:

• Tydeliggjøre myndighetsansvar: Store deler av innholdet i energilovforskriften § 6-1 om rapportering av anleggsdata fra konsesjonær og anleggseier til Statnett foreslås flyttet til systemansvarsforskriften 14a. Formålet er å tydeliggjøre at rapportering av anleggsdata til Statnett omfattes av RMEs myndighetsområde.
• Rapportering av anleggsdata til NVE: Det foreslås at energilovforskriften § 6-1 beholdes og endres, slik at bestemmelsen regulerer rapporteringsplikt om anleggsdata overfor NVE.Forslaget skal sikre NVE tilgang til de anleggsdataene konsesjonær og anleggseier skal rapportere til Statnett. I tillegg foreslås det en hjemmel for å kunne samle inn data utover det som blir rapportert til systemansvarlig.
• Krav til driftskommunikasjon: Det foreslås også et nytt tillegg til systemansvarsforskriften § 18 for å forbedre kommunikasjonen mellom Statnett og konsesjonærer, spesielt i kritiske driftssituasjoner. Etter forslaget skal konsesjonær, som har anlegg som er vesentlig for effektiv utnyttelse og drift av regional- og transmisjonsnettet, motta og svare på meldinger fra Statnett. I tillegg foreslås det at konsesjonærene kan pålegges funksjonalitet for å motta meldinger.

I høringsinnspillene ble det fremhevet at forslaget om at systemansvarlig kan pålegge funksjonalitet for å motta meldinger ikke tilstrekkelig tydeliggjør hva systemansvarlig har hjemmel til å pålegge aktørene. RME ble på denne bakgrunn bedt om å klargjøre hjemmelen, herunder om kravet kun gjelder rutiner for å kunne bli kontaktet, for eksempel per telefon, eller om det også inkluderer retten til å pålegge aktørene å motta helautomatiske elektroniske aktiveringsmeldinger som vil utgjøre en større endring.

RME påpeker at funksjonaliteten skal legge til rette for en sikker og pålitelig kommunikasjon mellom driftsansvarlig hos konsesjonær og systemansvarlig slik at systemansvarligs vedtak i drift med sikkerhet vil bli mottatt av konsesjonæren. Videre understreker RME at Statnetts hjemmel til å pålegge funksjonalitet skal være innenfor rammen av anleggets fysiske begrensninger, og skal ikke føre til en investering i det fysiske kraftverket. RME tar dermed ikke stilling til rekkevidden av systemansvarsforskriften § 18, og viser til at det er systemansvarlig som skal utforme retningslinjer for bestemmelsen. Disse retningslinjene skal høres med bransjen og godkjennes av RME før de blir gjeldende. RME legger til grunn at systemansvarlig vil gjennomføre en kost-nytteanalyse for de kravene til funksjonalitet som legges frem i retningslinjene, også dersom senere endringer av retningslinjene medfører vesentlige endringer for konsesjonærene.

NVE og RME foreslår at endringene av energilovforskriften og systemansvarsforskriften skal tre i kraft fra 1. januar 2025. Endelige forskriftsendringer og ikrafttredelsesdato beror imidlertid på departementets vedtak. Konsesjonærer og anleggseiere bør sette seg inn i endelige forskriftsendringer og hvilken praktisk betydning dette vil ha for deres rapportering til Statnett og NVE. | NVE

Øvrige nyheter:

Inntektsrammen for nettselskapene er foreløpig beregnet til 25 milliarder kroner i 2025 | NVE

Nå kan du finne vilkårene for vannstand og vannføring i nytt kart fra NVE | NVE

Nye regler for bagatellmessig støtte | Regjeringen

Styrking av norsk-nederlandsk samarbeid | Norsk Hydrogenforum

Ny dato for idriftsettelse av automatisert balansering (mFRR EAM) | Statnett

Utlysning av de første fornybar-garantiene | Regjeringen

NVE og kommunene holder folkemøter i Finnmark | NTB, NVE

11 organisasjoner bak en felles Biogassplattform | Biogass Norge

Acer kritiserer EU-land for manglende innføring av strømreform | Energi og Klima

Europa vil ha mest og billigst flytende havvind i 2050 | Europower

Ny forskrift om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Ny forskrift ble vedtatt 8. november 2024 og trådte i kraft umiddelbart med tilbakevirkende kraft fra og med inntektsåret 2024 (1. januar 2024).

Forskriften har blant annet til formål å klarlegge de nærmere detaljene for beregning av grunnrenteinntekten i vindkraftanlegg etter skatteloven § 18-10 om grunnrenteskatt til staten for vindkraftanlegg.

Overordnet inneholder forskriften bestemmelser som regulerer formelle forhold, herunder om anvendelsesområde, skattesubjekt og beregningsenhet, og materielle regler for beregning av grunnrenteinntekten.

Hovedvekten av forskriftens bestemmelser gjelder hvilke kraftleveranser som skal verdsettes til kontraktspris ved beregning av grunnrenteskattepliktig inntekt. Verdsettelse til spotpris er hovedregelen, men for flere ulike kontraktstyper er det hjemmel for å bruke kontraktsprisen. Forskriften inneholder detaljerte regler om hvilke kontrakter dette er, og hvilke vilkår som må være oppfylt for at det skal være tillatt å beregne grunnrenteinntekt ut fra kontraktspris.

Ett skille går mellom tidspunktet for inngåelse av den aktuelle kontrakten (før/etter 28. september 2022 og avtaler inngått i perioden 2024-2030). Et annet skille gjelder fastprisavtaler for kraft til sluttbrukermarkedet. Videre gjelder det egne regler for kraft som leveres til spotpris, men hvor det er inngått avtale om finansiell sikring av kraftvolumet (sikringsavtale inngått før 28. september 2022). Forskriften oppstiller forskjellige regler og vilkår for at kontraktsprisen skal legges til grunn i de ulike tilfellene. Felles for kontraktene er imidlertid at volumet verdsettes til spotpris ved brudd på vilkårene for bruk av kontraktspris – hvis spotprisen er høyere kontraktsprisen.

Forskriften inneholder også regler om rentesats ved skattlegging av vindkraftanlegg. Det er verdt å merke seg at forskriften ikke legger opp til en differensiert rente i de forskjellige sammenhengene den skal benyttes. Dette er en forskjell fra hva som gjelder for vannkraft. Renten ved skattlegging av vindkraftanlegg utgjør gjennomsnittlig rente på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, beregnet etter skatt på alminnelig inntekt. For tiden innebærer det at rentesatsen multipliseres med en faktor på 0,78.

Forskriftsbestemmelsene kan leses på Finansdepartementets nettsider.
| Finansdepartementet

Aasland vil at kommunene skal utrede vindkraft – nå varsler han tiltak

Energiminister Terje Aasland har nylig understreket at kommunenes vetorett i vindkraftsaker medfører et ansvar for å gjennomføre grundige konsekvensutredninger. Under sluttkonferansen for forskningsprosjektet Cineldi i Trondheim påpekte han viktigheten av at kommuner må bidra til kunnskapsinnhenting. Aasland advarte om at dersom alle kommuner avviser vindkraft uten grundige vurderinger, vil det hindre etablering av nødvendig energiproduksjon. Han signaliserte også at regjeringen vil iverksette tiltak for å sikre at kommunene tar sitt ansvar i denne prosessen. Han formidlet en klar forventning om at kommunene bør si ja til konsekvensutredning, og at dette ikke bare er «en vennlig henstilling». Hvilke konkrete tiltak som kan være aktuelle, er mer uklart. Aasland ga uttrykk for at departementet jobber med ulike virkemidler og at det mest sannsynlig kommer forslag i nær fremtid.

I Froland kommune har flertallet i kommunestyret nylig besluttet å være prinsipielt imot vindkraft. Dette har ført til at vindkraftplanen til Hafslund, Eidsiva og Skagerak Energi er blitt stoppet. Denne utviklingen illustrerer utfordringene Aasland adresserer, der kommunale vedtak uten grundige konsekvensutredninger kan hindre nødvendig energiproduksjon.

Aasland har tidligere uttalt at det er uaktuelt å tvinge fram bygging av vindkraftanlegg i kommuner som selv sier nei. Han har understreket at regjeringen vil jobbe med, og ikke mot, kommunene i utviklingen av nye vindkraftprosjekter. | Europower | Europower | Teknisk ukeblad

Laveste klimagassutslipp siden 1990, samtidig som Norge ligger an til et betydelig gap mellom klimamål og resultater

Ifølge Statistisk Sentralbyrå har Norge registrert en nedgang i klimagassutslipp på 4,7 % fra 2022 til 2023, noe som markerer det laveste utslippsnivået siden 1990. Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik uttalte i forbindelse med disse tallene at Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter Paris-avtalen og at utslippspilene peker rett vei. Han understreket samtidig at det fortsatt kreves tiltak, reguleringer og politikk for å nå målene, og for å ruste norsk verdiskaping og næringslivet for lavutslippssamfunnet.

Statsrådens offensive spinn på en utslippsreduksjon på 4,7 % står imidlertid i forholdsvis sterk kontrast til en rapport fra EFTAs overvåkningsorgan ESA som ble publisert 31. oktober 2024. Rapporten avdekker at Norge står overfor utfordringer med å nå sine utslippsforpliktelser under EØS-avtalen. Rapporten indikerer at Norge, med de nåværende tiltakene, ikke ligger an til å møte EØS-forpliktelsen om 40 % reduksjon i klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået. ESAs vurderinger viser at det forventes et gap på 8,3 % i forhold til dette målet, noe som omtales som et betydelig avvik fra Norges klimaforpliktelser i EØS-avtalen.

De bekymringene som ESAs rapport gir grunnlag for må også ses i sammenheng med at Norges nåværende forpliktelse etter Paris-avtalen er en reduksjon på 55 % innen 2030, ikke 40 %. Denne mer ambisiøse forpliktelsen er foreløpig ikke inntatt i EØS-avtalen. Det understrekes derfor i ESAs rapport at all den tid ESA vurderer Norges oppfyllelse av det opprinnelige målet om en reduksjon på minst 40 % innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået, og ikke det oppdaterte målet under Parisavtalen om en reduksjon på minst 55 %, gir ikke nødvendigvis konklusjonene et dekkende bilde av hvordan Norge ligger an med å nå de nåværende forpliktelsene. Realiteten er altså at Norge i dag ligger an til et enda mer betydelig avvik enn ESAs rapport indikerer. Det er også verdt å merke seg at det ikke nødvendigvis vil være mulig å kjøpe seg ut av problemet: Det er en viss adgang til å erstatte egne utslippskutt med «fleksible mekanismer» som kjøp av klimakvoter – men ESA advarer i sin rapport om at det er risiko for at tilgangen på relevante kvoter kan bli dårlig fremover. | Regjeringen | Stortinget

Øvrige nyheter:

EU blir avhengig av Trump for å skaffe nok energi | Energi og klima

Supplerende kvalitetssikring av nytt prosjektgrunnlag for CO2-fangstprosjektet til Hafslund Celsio | Regjeringen

Ny internasjonal havmiljøavtale på høring | Regjeringen

Varsler enormt behov for mer fleksibilitet | Energiteknikk

Hvordan rehabilitere og modernisere eksisterende vannkraftverk i Norge og Europa? | Sintef

Enova støtter hydrogenproduksjon til utslippsfri maritim transport med 777 millioner kroner | Norsk Hydrogenforum

Industrigiganter nedskalerer grønn satsing

Yara har hatt et ønske om mer kraft på Herøya industriområde i Porsgrunn. Flere aktører har også etterspurt mer kraft i dette området, som er et av Norges største industriområder, og dekker omtrent 1,8 kvadratkilometer. I et møte forrige uke diskuterte representanter fra Statnett, Lede og Yara planer for utvikling av strømnettet i Vestfold og Telemark.

I møtet ble det informert om at Yara og batteriprodusenten Vianode har nedskalert sine elektrifiseringsplaner. Yara har redusert sine planer fra 600 til 100 MW, og begrunner dette med at de ikke klarer å gjennomføre en fullelektrifisering på en lønnsom måte gitt de nåværende rammebetingelsene. Videre har Vianode trukket sine planer om å bruke omtrent 250 MW, da de planlegger å etablere en storskalafabrikk i Nord-Amerika.

Denne nedskaleringen er dårlige nyheter for Telemark, ifølge SV-politiker Ådne Naper, som understreker regionens avhengighet av klimatiltak i industrien. Han mener at det er behov for mer fornybar kraft og større utbygging av strømnettet, samt at staten må stille opp med virkemidler som gjør at de store industribedriftene våger å ta de største satsingene sine i Norge. Den siste ukens utvikling peker på at disse ikke er tilfredsstillende i dag. | NRK

Ny rapport: Havvind kan skape over 60.000 jobber i Norge innen 2050

På oppdrag for Norwegian Offshore Wind, Offshore Norge, Innovasjon Norge og Eksportfinansiering Norge, har Menon Economics utarbeidet en analyse av markedsutsikter og fremtidsutsikter for norske aktører innen flytende og bunnfast havvind. Rapportene bygger på tidligere studier Menon Economics har gjennomført om flytende havvind.

Analysen belyser hvordan havvind kan skape nye arbeidsplasser og betydelig økonomisk verdi for Norge, ettersom petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel avtar. Menon Economics antyder at havvind, i et høyscenario, kan bidra med opptil 62 000 jobber innen 2050, både direkte i industrien og gjennom tilknyttede verdikjeder. Flertallet av disse jobbene forventes å være innen flytende havvind. Omtrent 30 000 er forventet sysselsatt hos leverandørene som er direkte koblet til utbygging og drift. Menon Economics legger i et slikt høyscenario til grunn at man er avhengig av å omstille og/eller utvikle en høykompetent arbeidsstyrke tilsvarende hele dagens spesialiserte offshore leverandørnæring.

Rapporten fremhever også viktigheten av tidlig markedsinngang for å maksimere samfunnsverdien. Analysen antyder at norske aktører innen flytende havvind kan oppnå en årlig omsetning på mellom 22 og 115 milliarder kroner i 2050. Det store spennet i anslagene skyldes usikkerhet i både markedsutvikling og særlig fremtidig konkurransekraft. Når det gjelder bunnfast havvind er analysen at det er et betydelig potensial for norske aktører også her. Menon Economics anslår at norske aktører innen dette segmentet kan nå en årlig omsetning på mellom 21 og 80 milliarder kroner i 2050. |Norwegian Offshore Wind

Skjebnetid for Europas hydrogensatsing

EU har satt seg ambisiøse mål for produksjon av grønt hydrogen som en del av den grønne omstillingen, med et mål om å produsere 20 millioner tonn innen 2030, hvorav halvparten skulle importeres fra land utenfor EU. Målet skulle bidra til å redusere utslipp i sektorer som er vanskelige å elektrifisere, som stål og tungtransport. Imidlertid ligger EU langt bak skjema, med en produksjon på bare 0,3 millioner tonn i 2024, og ingen import fra land utenfor EU. Status på situasjonen i dag har skapt bekymringer om hvorvidt målene kan nås.

EUs hydrogenstrategi ble utviklet under pandemien, som en del av den grønne given, men har møtt betydelige utfordringer. Det opprinnelige produksjonsmålet på 10 millioner tonn grønt hydrogen ble satt uten grundig konsekvensvurdering, kvalitetssikring eller konsultasjon. Etter Russlands invasjon av Ukraina ble målet doblet, men EU har fortsatt ikke tilstrekkelig fornybar energi til å produsere hydrogenet selv.

For å stimulere produksjonen av grønt hydrogen, har EU opprettet en hydrogenbank for å subsidiere produksjon. Formålet med finansieringsordningen er å få mest mulig produksjon til lavest mulig støttesats. En mulig ulempe er at tilslag går til dem som gir de laveste budene og ikke nødvendigvis til de landene som har størst behov for hydrogen for å kutte utslipp. En annen ulempe er at støtte gjennom hydrogenbanken utelukker tilleggsstøtte fra flere andre EU-fond, som kunne gitt bedre lønnsomhet. Samtidig møter EU konkurranse fra USA og Kina, som også satser på grønn teknologi.

Norge har også lansert en hydrogenstrategi, med fokus på både grønt og blått hydrogen. Blått hydrogen baserer seg på naturgass i kombinasjon med karbonfangst og karbonlagring, og passer godt inn i øvrige satsningsområder i Norge. Ulempen her er at blått hydrogen ikke nødvendigvis er like miljøvennlig som grønt hydrogen og det passer dårligere inn i EU regelverket (som har fokusert på grønt hydrogen). Selv om naturgass-infrastrukturen i Norge er velutviklet, har Equinor og Shell nylig skrinlagt sine planer om rørledning til Tysland for hydrogentransport, blant annet på grunn av manglende rammebetingelser og etterspørsel. For Norge kan innlemmelse av EUs fornybardirektiv i nasjonal lovgivning presse fram mer grønt hydrogen gjennom mer effektive konsesjonsbehandlinger og økte incentiver til investering i fornybar energi – der hydrogen er pekt på som et viktig element ettersom det kan erstatte fossile alternativer der elektrifisering ikke er mulig eller lønnsomt.

Vi ser at det satses på flere hydrogenprosjekter i Norge, men det har vært en tyngre reise enn mange hadde trodd de siste årene. Selv om teknologien som sådan er kjent, er det behov for massiv utvikling for å kunne gjøre prosjekter lønnsomme. Her er det viktig med gode rammebetingelser og subsidier i kombinasjon med billigere fornybar kraft og stimulering av etterspørsel (f.eks. gjennom krav i offentlige kontrakter). |Energi og Klima

Øvrige nyheter:

Ny rapport om produksjon av e-SAF i Norge | Norsk Industri

Utredning av CO₂-infrastruktur i Nord-Norge muliggjøres av CLIMIT-støtte | Sintef

Hydrogen i bølgedal |Energi og Klima

Det grønne skiftet har møtt realitetene | DN

Havvind-debatten handler ikke kun om kostnader Europower

Dette er den tidligere Statkraft-sjefens ønskeliste for norsk havvind | Europower

NVE: Kjernekraft er dyrest | DN

Vindkraft på land er den billigste og raskeste energiformen vi har | Europower

North Seas countries set out clear vision on wind supply chain and grid build-out | Wind Europe

Klar melding fra Brussel: EU henger etter klimamålene, men det gjør Norge også | Energi og Klima

RME varsler brudd til 68 av 69 kraftleverandører i årets tilsyn

Som omtalt i vårt nyhetsbrev fra uke 22 varslet Reguleringsmyndigheten for energi (RME) at de ville gjennomføre omfattende tilsyn med kraftleverandørers etterlevelse av reglene om utforming av fakturaer til forbrukere og rapportering av strømavtaler til Forbrukerrådets strømprisportal.

RMEs foreløpige funn viser at 68 av 69 kraftleverandører har brutt reglene. Tibber Norge er den eneste kraftleverandøren med null avvik under årets tilsyn. Kraftleverandørene har nå fått tilsendt tilsynsrapportene med mulighet til å uttale seg før det fattes endelig vedtak. RME tar derfor forbehold om at det kan bli endringer i rapportene.

Tilsynets viktigste funn er:

• 68 av 69 leverandører har fått varsel om brudd på krav til fakturautforming etter forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 7-2, som stiller en rekke krav til utforming av faktura. Fakturaen skal være lett å forstå, og det skal blant annet opplyses om fakturagrunnlaget, spotprisområdet, muligheten til å sammenligne strømavtaler på strømpris.no, strømavtalens navn og varighet, varslingsrutiner ved avtaleendringer, varigheten til eventuelle prisgarantier, og klagemuligheter.
• 33 av de 68 leverandørene har i tillegg fått varsel om brudd på krav til rapporteringsplikten til Forbrukerrådets strømprisportal etter forskrift om rapporteringsplikt for kraftleveringsavtaler § 4 og § 5. Alle kraftleveringsavtaler som tilbys til eller allerede er inngått med forbrukere er rapporteringspliktige. Forskriften stiller også krav til innholdet, formen og fristen for rapporteringen. Blant annet skal rapporteringen skje fortløpende til Forbrukerrådets strømprisportal (strømpris.no) og inneholde alle relevante avtalevilkår.

RME gjennomførte liknende tilsyn i fjor, hvor det ble funnet brudd på reglene hos 58 av 75 leverandører. Til sammenligning var det i fjor 15 leverandører som brøt med kravene til rapporteringsplikt, og 52 leverandører som brøt med kravene til fakturautformingen. Årets tilsyn ble utvidet til å også omfatte en kontroll av fakturautformingen ved gjennomfakturering og en grundigere sjekk av faktagrunnlaget. Funnene i årets tilsyn er derfor ikke helt sammenlignbare med fjorårets tilsyn.

Direktør for RME, Tore Langset, uttaler at han hadde forventet mer fra kraftleverandørene etter fjorårets funn. Kommunikasjonsdirektør i Fornybar Norge, Aslak Øverås, oppfordrer medlemmer til å forbedre rutinene så raskt som mulig for å kunne følge lover og forskrifter gitt av myndighetene.

Det gjenstår å se hvor mange leverandører som har brutt reglene når det fattes endelig vedtak. Når granskningen er over, vil RME sette en frist for å rette avvik. Etter fjorårets tilsyn varslet RME tvangsmulkt på kr. 12 000 per virkedag, med forbehold om at størrelsen kunne oppjusteres, til ni kraftleverandører som ikke hadde rettet avviket innen fristen. En eventuell tvangsmulkt vil løpe fra RME har fattet vedtak og frem til det ulovlige forholdet opphører. | NVE

Utkast til forskrift for tilskuddsordning for natur- og friluftslivstiltak i områder berørt av landbaserte vindkraftverk er sendt på høring

Som omtalt i vårt nyhetsbrev fra uke 20 ble det i statsbudsjettet for 2024 bestemt at en andel av produksjonsavgiften (0,2 øre per kWh) skal avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. I de tilfeller hvor reindriften blir negativt påvirket av vindkraftverket, skal 0,1 øre per kWh gå direkte til reindriftsvirksomhet og resterende 0,1 øre per kWh skal gå til naturformål. I kommuner hvor vindkraftverket ikke medfører negative konsekvenser av betydning for reindriftsvirksomhet, skal hele beløpet, tilsvarende 0,2 øre per kWh, gå til naturformål og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken.

Det er Miljødirektoratet som har ansvaret for tilskuddsordningen under gjeldende regelverk. Gjennom tilskuddsordningen er 18 millioner kroner tildelt natur- og friluftslivstiltak i områder med landbaserte vindkraftverk. Også tildelingen i 2025 vil skje på grunnlag av dette regelverket, mens tildelingen i 2026 vil skje på bakgrunn av forskrift for tilskuddsordning for natur- og friluftslivstiltak i områder berørt av landbaserte vindkraftverk, som ble sendt på høring av Klima- og miljødepartementet (KLD) forrige uke.

Utkastet til forskrift tilsvarer i stor grad gjeldende regelverk for tilskuddsordningen, både når det gjelder hvem som kan søke om tilskudd og hva det kan tildeles tilskudd til.

Det er gjennomført konsultasjon med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) om forskriften. NRL har uttrykt bekymring for at tiltak støttet av ordningen kan føre til ytterligere inngrep i reindriftsområdene, og foreslo at søknader om slike tiltak først må godkjennes av det relevante reinbeitedistriktet. I henhold til dagens regelverk kan det bare tildeles tilskudd til «tiltak som ikke har negative konsekvenser for reindriftsvirksomhet». I forskriftens § 5 er dette endret til et krav om at det bare kan tildeles tilskudd til tiltak som, «der dette er relevant, tar hensyn til samisk reindriftsvirksomhet». Søknader om tiltak som berører reindriftsområder må forelegges det aktuelle reinbeitedistriktet, der disse innen en frist på minimum 3 uker får mulighet til å gi innspill til søknaden. Foreleggelsen og eventuell tilbakemelding fra reinbeitedistriktet skal legges ved søknaden.

Det er videre foreslått prioriteringskriterier for tilskuddsordningen i § 7, herunder skal det prioriteres tiltak som ivaretar og fremmer natur som er direkte berørt av vindkraftanlegget og tiltak som avbøter eller reduserer negative konsekvenser for friluftsliv som direkte følge av vindkraftutbyggingen. Søknader som er forankret i kommunale planer for friluftsliv skal også prioriteres.

Fristen for høringsinnspill er 20. januar 2025, og innspillene skal sendes inn ved å bruke skjemaet for høringssvar. | Regjeringen

Virksomheter ser muligheter med KI i kraftforsyningen, men peker på risiko og behov for økt kompetanse

De siste årene har det vært et økt fokus kunstig intelligens (KI) i samfunnet, herunder i energisektoren. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nylig publisert en rapport om KI i kraftforsyningen. Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse blant virksomheter i kraftforsyningen (svar fra 83 respondenter/KBO-enheter), og har som formål å gi innsikt i virksomhetenes bruk og syn på KI.

Noen overordnede funn i rapporten:

• Bruk i dag: 45 % av respondentene bruker i dag KI til presentasjoner og foredrag, mens 39 % av respondentene bruker KI til problemløsning.
• Modenhet og fremtidig bruk: 70 % av respondentene vurderer at de selv har lav modenhet i å bruke KI, men flertallet ser for seg å ta i bruk KI de nærmeste årene.
• Syn på nytteverdi: Flere enn 85 % av respondentene ser at KI kan gi nytteverdi innen tolkning av bilde og video fra droner, og når det gjelder effektivisering av vedlikehold. Et flertall mener at KI også kan være nyttig for å utvikle prognoser for marked og økonomi, samt prosess- og driftskontroll og IKT-sikkerhet.
• Tillit: Så få som 2 % av respondentene mener at KI er til å stole på. NVE fremhever at den lave tilliten kan ha sammenheng med at 67 % av respondentene peker på flere utfordringer med kontroll på datagrunnlaget og at man mangler tilstrekkelig kompetanse på forsvarlig og trygg bruk av KI.

Når det gjelder NVEs egen rolle opp mot KI, fremheves det at respondentene etterlyser veiledning på hva som er forsvarlig bruk av KI i kraftforsyningen. Rapporten bidrar til et bedre faktagrunnlag for NVEs videre vurderinger av KI, men det gjenstår å se hvilke mer konkrete tiltak om KI i kraftforsyningen, for eksempel veiledninger, NVE eventuelt vil gjennomføre fremover. | NVE

Øvrige nyheter:

NVE tilrår nye vilkår for fleire vasskraftanlegg i Rana og Hemnes | NVE

«Urimelig høyt» beløp og feil hos RME: Disse klager på tvangsmulkt | Europower

Solkraftpotensial på nedbygde arealer i Norge | Solenergiklyngen

Sektoravgift for energibransjen 2024 | NVE

Kraftfull støtte til fornybar energi | Regjeringen

Statkraft søker om 2,1 GW havvindprosjekt utenfor Stockholm | Statkraft

Norske hydrogensatsinger deler rekordstor bevilgning fra EUs innovasjonsfond | Norsk Hydrogenforum

Høring av Statnetts konseptvalgutredning for Helgeland | Regjeringen

Ivaretakelse av kraftforsyningssikkerhet og beredskap ved havvindanlegg

• Havenergianlegg skal følge et tilpasset regelverk for å sikre kraftforsyningssikkerhet og beredskap til havs
• NVE utpekes som beredskaps- og rasjoneringsmyndighet for kraftsystemet til havs
• Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon skal inkludere havbaserte aktører av vesentlig betydning for kraftsystemet
• Innrapportering av anleggsdata for overvåkning skal være likt som på land
• Utredninger gjennomføres før spesifikke krav for havvindanlegg fastsettes av NVE
• Midlertidige vilkår i konsesjoner bør sikre forsyningssikkerhet og beredskap frem til nytt regelverk er på plass

Gjennom sine anbefalinger ønsker NVE å etablere et helhetlig forvaltningsregime som er tilpasset de særegne forholdene til havs, men basert på erfaringene fra landbaserte anlegg. For å gjennomføre disse anbefalingen er det nødvendig med endringer i lov og forskrift. NVE peker på at det er usikkert om regelverket vil være på plass før de første konsesjonene gis. Hvis man ikke rekker å få gitt reglene i tide, foreslår NVE at sentrale forpliktelser fra energilovens beredskapskapittel og kraftberedskapsforskriften tas inn som konsesjonsvilkår i de første konsesjonene.

NVEs rapport er den siste av fire leveranser som svarer på Energidepartementets oppdrag til NVE og RME om å gi innspill til forvaltningsregimet for fornybar energiproduksjon til havs. Departementet skal nå vurdere anbefalingene fra NVE og RME. | NVE

NVE har fastsatt konsekvensutredningsprogrammene for Sørlige Nordsjø II

Ventyr SN II AS fikk i april tildelt retten til å utvikle et havvindanlegg i Sørlige Nordsjø II. NVE har nå, på bakgrunn av de foreløpige planene for prosjektet og de mottatte høringsinnspillene, fastsatt to utredningsprogrammer for prosjektet; et utredningsprogram for havvindanlegget og et utredningsprogram for nettilknytningen.

Utredningsprogrammene angir de nødvendige konsekvensutredningene som Ventyr må gjennomføre før søknad om anleggskonsesjon kan sendes. Fristen for innsending av søknad om anleggskonsesjon er to år. Den videre prosessen innebærer at Ventyr må gjennomføre konsekvensutredninger i henhold til de fastsatte utredningsprogrammene før de kan utarbeide en konsesjonssøknad som beskriver utbyggingsplanene konkret. Konsekvensutredningene vil ligge til grunn for utforming av planene, med mål om å redusere virkningene for miljø og samfunn. NVE forventer også at Ventyr involverer lokale myndigheter og grunneiere i utredningsarbeidet. Når konsesjonssøknad med konsekvensutredninger sendes inn, vil denne sendes på høring, slik at alle berørte parter får anledning til å ta stilling til tiltakene.

Kraftverket er planlagt med 60–100 vindturbiner og en samlet effekt på opptil 1500 MW, og vil fordre en sjøkabel på ca. 200 kilometer for å transportere kraften til Kvinesdal transformatorstasjon. Ventyr har så langt sett på ni ulike løsninger for nettilknytningen fram til Kvinesdal, men NVE ber nå om at Ventyr går videre med å utrede sju av de ni foreslåtte løsningene for nettilknytningen, og fraråder på bakgrunn av plassmangel og forsyningssikkerhet videre utredning av de to alternativene som legges gjennom Listafjorden/Fedafjorden. | NVE | NVE

Høring av forslag til endringer i klimakvoteforskriften

Miljødirektoratet sendte 16. oktober forslag til endringer i kapittel 1 og 2 i klimakvoteforskriften på høring. Bakgrunnen for endringene er at to nye forordninger tilknyttet klimakvotedirektivet er vedtatt av EU og forventes innlemmet i EØS-avtalen. De to forordningene som nå foreslås gjennomført i norsk rett er en endringsforordning til forordning om overvåking og rapportering av utslipp (MR-forordningen), og en ny forordning kalt CCU-forordningen.

Miljødirektoratet foreslår også endringer i kapittel 1 i klimakvoteforskriften for å ta inn noen sentrale regler fra klimakvotedirektivet om hvilke utslipp det ikke skal leveres kvoter til oppgjør for, selv om disse reglene også følger av MR-forordningen.

Hovedinnholdet i endringsforordningen til MR-forordningen er:

• Nye og oppdaterte bestemmelser for overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra aktiviteter i bl.a. industri, kraftproduksjon og luftfart omfattet av EUs opprinnelige klimakvotesystem (ETS1), og for tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i bygg, veitransport og andre sektorer omfattet av ETS2 (et separat kvotehandelssystem for sektorer som ikke omfattes av ETS1).
• Nye definisjoner og regler om luftfart, herunder om overvåkning og rapportering av såkalte «ikke-CO₂-effekter» (klimaeffekter av utslipp av andre gasser enn CO₂, som NO_x, svovelforbindelser mv). Forslaget innebærer at fly med jetmotor må søke om godkjenning av nye overvåkingsplaner for ikke-CO₂-effekter, samt rapportere på disse effektene. Endringene forutsetter også endring av klimakvoteloven.
• Oppdaterte regler for overvåkning og rapportering av CO₂-utslipp fra karbonfangst og lagring (CCS), herunder transportkjeden.
• Etablering av spesifikke definisjoner og regler som skal klargjøre kravene til overvåkning og rapportering av utslipp fra bruk av fornybare brensler av ikke-biologisk opphav (RFNBO), resirkulerte karbonbrensler (RCF) og syntetiske lavkarbonbrensler. Det er også gjort regeltekniske endringer knyttet til nulltelling av slike utslipp.

Den nye CCU-forordningen regulerer hvilke produkter som er godkjent for fratrekk av utslipp omfattet av EUs klimakvotesystem når fanget CO₂ blir permanent kjemisk bundet i et produkt (såkalt CCU, som står for Carbon Capture and Utilisation).

Miljødirektoratet har vurdert at endringene som foreslås i klimakvoteforskriften stort sett vil ha moderate konsekvenser for aktører og myndighetene. Endringsforordningens regler om overvåking og rapportering av ikke-CO₂-effekter vil imidlertid ha større betydning for luftfartøysoperatører.

Fristen for høringsinnspill er 2. desember 2024 og innspillene skal sendes via Miljødirektoratets høringsside.

| Miljødirektoratet

Øvrige nyheter:

Mottok rapport om kompetansebehovet for havvind i Norge | Regjeringen

Positiv utvikling for effektbalansen i Norge og Norden | NVE

Revolusjonerer datasentres effektivitet med neste generasjons kjøling | SINTEF

NVE gjev løyve til å byggje vasskraftverk i Gloppen | NVE

Revidert datasett som kan forenkle planlegging av CO2-lagring | Sokkeldirektoratet

Studentprosjekt med råd for raskere nettilknytninger av store kunder | NVE

NVEs Langsiktige kraftmarkedsanalyse 2023 skisserer forventet utvikling i kraftsystemet basert på dagens virkemidler. Samtidig er det et økende behov for analyser som ser på alternative utviklingsbaner i kraftsystemet. NVE har derfor fremlagt «Scenarioer for kraftmarkedet 2024», noe som er den første i en serie av slike analyser. NVE har laget to forbruksscenarioer for å se på en alternativ utvikling av kraftmarkedet hvis det gjennomføres ulike tiltak, i form av klimatiltak og elektrifisering. Disse scenarioene forutsetter en betydelig økning i kraftforbruket, noe som kan føre til kraftunderskudd og høyere strømpriser i 2030 og 2035.

Økt elektrifisering vil kreve mer kraft, og uten tilstrekkelig ny produksjon eller energieffektivisering, vil dette føre til høyere strømpriser og perioder hvor Norge vil være avhengig av kraftimport. I scenarioet klimatiltak anslås et kraftunderskudd på 8 TWh i 2030, mens scenarioet elektrifisering gir et enda større forventet underskudd på 14 og 15 TWh i henholdsvis 2030 og 2035.

NVE vil fortsette å utforske alternative utviklingsbaner for det norske og europeiske kraftsystemet frem mot 2050. Dette arbeidet vil danne grunnlag for konsesjonsbehandling av energianlegg og nett, samt gi faglige råd til Energidepartementet. Basisbanen, som også er en del av denne analysen, antyder en betydelig forbruksvekst, men tar ikke høyde for oppnåelse av politiske mål som norske klimamål.

Under Norges energidager den 17. – 18. oktober 2024 vil NVE presentere sine vurderinger knyttet til analysen. | NVE

RME: Nord Pool EMCO har ikke brutt bestemmelser ved feilbud i Finland

Reguleringsmyndighet for energi (RME) har avsluttet sin undersøkelse av Nord Pool European Market Coupling Operator (Nord Pool EMCO) i den såkalte Kinect­-saken, der det ble lagt inn feilbud i Finland den 23. november 2023, noe som førte til negativ kraftpris i Finland. Saken er omtalt i vårt ukentlige nyhetsbrev for uke 48 i 2023. RME har etter sine undersøkelser konkludert med at Nord Pool EMCO ikke brøt bestemmelsene i den europeiske forordningen om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (CACM), men sier samtidig at saken har avslørt en svakhet i gjeldende regelverk når det gjelder børsenes og markedsaktørenes forpliktelser ved mulige feilbud.

Sammen med andre nordiske reguleringsmyndigheter har RME sendt inn et felles forslag om revisjon av CACM til EU-kommisjonen for å styrke regelverket. En revisjon av CACM er i prosess og de nordiske reguleringsmyndighetene har sendt inn forslag om å ta inn følgende forhold inn i ny versjon av CACM (CACM 2.0):

• Kraftbørsene får ansvar for å påse at markedsaktører har på plass egnede systemer og rutiner for å kontrollere at bud som legges inn er korrekte. Kraftbørsene skal også påse at markedsaktører er i stand til å følge systemene og rutinene.
• Kraftbørser skal ha kontrollsystemer og -rutiner for å avdekke åpenbare feilbud og foreta avbøtende tiltak før ordrebøker sendes videre til den europeiske markedskoblingen.
• Markedskoblingsoperatørene får ansvar for å definere minimumsstandarder for markedsaktørenes og kraftbørsenes kontrollrutiner samt å sikre at rutiner og prosedyrer for markedskoblingen er testet og effektive for å håndtere feilhendelser.
• Kraftbørsene skal levere en detaljert beskrivelse av sine kontrollrutiner og -prosedyrer til reguleringsmyndighetene i landene hvor de opererer.

Ifølge NVEs nettside er det forventet et utkast til CACM 2.0 i løpet av 2024.

Den finske reguleringsmyndigheten undersøker fremdeles om feilhandelen kan være et brudd på REMIT-reguleringen. | NVE

NVE har godkjent detaljplaner knyttet til kraftledningen mellom Skaidi og Hyggevatn

NVE mottok den 11. mars 2024 tre separate detaljplaner fra Statnett for bygging av ny 420 kV kraftledning på 54 km fra Skaidi til Hyggevatn, utvidelse av Skaidi transformatorstasjon og ny transformatorstasjon på Hyggevatn. Statnett etablerer kraftledningen med tilhørende transformatorstasjoner som følge av planer om elektrifisering av gassanlegget på Melkøya.

Detaljplanene er ment å beskrive hvordan anleggene skal bygges for å ivareta kravene i konsesjonen. Detaljplanene skal også konkretisere hvordan Statnett skal bygge og drive anlegget, slik at miljø og landskap blir ivaretatt på best mulig vis.

I vedtak 18. september 2024 godkjente NVE detaljplanen for Hyggevatn transformatorstasjon. Detaljplanen for kraftledningen og Skaidi transformatorstasjon ble godkjent i vedtak 7. oktober.

Ettersom vedtakene berører samiske interesser fremhever NVE at tett dialog med de berørte reinbeitedistriktene blir viktig. NVE har også stilt flere vilkår knyttet til reinbeitedistriktets bruk av området som Statnett må følge. Dette gjelder blant annet restriksjoner på anleggsarbeid i viktige områder for kalving og flytting. Flere reinbeitedistrikter har imidlertid allerede varslet i media at de vil påklage vedtakene til Energidepartementet. Fristen for å påklage vedtaket er tre uker.| NVE

Øvrige nyheter:

NVEs analyse av utviklingen i kraftmarkedet mot 2050 | NVE

Setter av 887 millioner kroner til energieffektivisering i boliger | Regjeringen

Stegvis og ansvarleg utvikling av flytande havvind | Regjeringen

Trøbbel for norsk CO₂-lagring uten EØS-innlemming av nye EU-regler | Energi og klima

Mener HMS-forslag for havvind er utilstrekkelig| Europower

Få nye klimatiltak i statsbudsjettet | Energi og klima

RME har varslet nye krav til nettselskapenes kundeavtaler for tilknytning og bruk av nettet

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har myndighet til å regulere vilkår for tilknytning til og bruk av nettet etter NEM-forskriften §§ 3-1 til 3-3. RME kan utøve denne myndigheten enten ved å fastsette eller godkjenne nettselskapenes konkrete avtalevilkår, eller ved å vedta såkalte metoder for å fastsette slike vilkår. RME har nå bestemt seg for å gå for metodeløsningen. Dette innebærer at RME vil vedta overordnede krav til nettselskapene i stedet for å godkjenne enkeltvilkår. Den konkrete utformingen av avtalevilkår vil fortsatt være opp til nettselskapene, men de må holde seg innenfor rammene som følger av RMEs metode.

Formålet med metodevedtaket er å sikre at nettselskapene ikke utnytter sin monopolstilling ved å stille urimelige vilkår i tilknytnings- og nettleieavtaler.

I desember 2019 ba RME om at nettselskapene via bransjeorganisasjoner skulle utforme standardavtaler for tilknytnings- og nettleieavtaler. RME godkjente imidlertid ikke forslagene til standardavtaler som ble mottatt, bl.a. som følge av at avtalene ikke differensierte mellom avtalte vilkår og vilkår stilt i medhold av regelverket etter energiloven. Dette er bakgrunnen for at RME nå i stedet har varslet vedtak om fastsettelse av metode for vilkår for tilknytning og bruk av nettet.

Metoden som RME foreslår gjelder krav til nettavtalens form (punkt 1 til 4), innhold (punkt 5 til 17) og prosessen for utarbeidelse og endring av nettavtaler (punkt 18 til 21). Forslaget inneholder også utdypende merknader til de enkelte vilkårene.

RMEs metodeforslag inneholder blant annet følgende krav:

• Det skal som hovedregel brukes standardavtaler for de ulike kundegruppene.
• Det skal benyttes klart språk og en forståelig struktur på avtalene, slik at kunden lett kan sette seg inn i hvilke vilkår som gjelder – og det skal fremgå hva som er gjengivelse av forskriftsregler og hva som er avtalte vilkår.
• Standardavtalen skal kun inneholde relevante vilkår. Mange av dagens avtaler inneholder mye tekst som er ren informasjon.
• Det skal fremgå av avtalene hvor kunden kan finne informasjon om gjeldende tariffer.
• Avtalt kapasitet skal fremgå av tilknytningsavtalene til nye tilknytninger og eksisterende kunder med produksjon eller forbruk på over 100 000 kWh. Dette er et viktig nytt krav, som henger sammen med at nettkapasitet har blitt et knapphetsgode, og det har blitt viktigere å utnytte kapasiteten best mulig og sikre rettferdig fordeling av kapasitet. Kravet om avtalefesting av kapasitetsgrenser vil gi nettselskapene bedre oversikt over hvilken kapasitet som er bundet opp gjennom avtaler.
• Vilkårene for endring av avtalene må fremgå av avtalene. 
• Nettselskapene bør samarbeide om å utarbeide felles standardavtaler, og utkast skal så langt det er mulig sendes på høring til berørte bransjeorganisasjoner og Forbrukerrådet.
• Nettselskapene må ha klare prosesser for inngåelse og revisjon av avtaler. Endringene må dateres og være sporbare, slik at tidligere versjonen kan dokumenteres.
• Metoden skal gjelde både for nye og eksisterende avtaler om tilknytning til og bruk av nettet. Dette betyr at nettselskapene må gjøre en full gjennomgang av alle eksisterende avtaleforhold, og i praksis inngå nye avtaler med eksisterende kunder. I denne forbindelse er det verdt å merke seg at metodeforslaget bygger på at nettselskapene i utgangspunktet ikke kan gjøre endringer i eksisterende avtaler som krever fysiske endringer i anlegg – for eksempel endringer i avtalt kapasitet.

RME har bedt om innspill på forslaget innen 4. november 2024, men har foreløpig ikke foreslått ikrafttredelsesdato for metoden, ei heller satt noen frist for når nettselskapene må sørge for at avtalevilkår er i tråd med de overordnede kravene i metoden.

Hvis den foreslåtte metoden vedtas av RME, kan det bidra til å gi nettselskapene klarere, overordnede rammer for utforming og håndtering av nettavtaler. En slik standardisering av metode kan også få positiv virkning for nettkundene ved at avtalene blir mer forutsigbare og ensartede. Ettersom metoden foreslås å gjelde for både eksisterende og fremtidige nettavtaler, vil det antageligvis oppstå et betydelig behov for gjennomgang, revidering og tilpasning av nettselskapenes eksisterende avtaler for å sikre samsvar med metoden. Veien videre, slik metoden også anbefaler, bør bli at nettselskapene samarbeider om nye, felles standardavtaler som kan erstatte eksisterende avtaler. | NVE

Ny nettavtale legger til rette for bedre utnyttelse av transmisjonsnettet

De siste årene har det blitt et stadig større press på nettkapasiteten, både fra aktører som ønsker tilknytning av nytt forbruk og til ny kraftproduksjon. Statnett mener derfor at det er behov for å tilpasse deres eksisterende nettavtale med direktekunder fra 2015 til dagens situasjon. Samme dag som RMEs ovennevnte metodeforslag ble publisert, sendte Statnett ny nettavtale til sine direktekunder. Statnetts nye nettavtale skal være tilpasset dagens situasjon og krav, gi mulighet til bedre utnyttelse av nettet, og skape større forutsigbarhet for Statnetts eksisterende og nye kunder.

Statnett uttaler at deres nye nettavtale i all hovedsak skal være i tråd med RMEs metodeforslag, men de må vurdere om det vil være behov for tilpasninger av avtalen når endelig metode vedtas av RME. Dermed har Statnett antagelig vært kjent med innholdet i RMEs metodeforslag i god tid før det ble publisert.

Et viktig formål med Statnetts nye nettavtale er at Statnett skal kunne utnytte nettkapasiteten på en hensiktsmessig måte. Den nye nettavtalen skal blant annet bidra til at tildelt, men uutnyttet kapasitet i nettet, skal være mulig å omfordele til andre som har behov for kapasitet. Statnett understreker at ingen kommer til å miste kapasitet over natten. Den nye nettavtalen gir imidlertid Statnett anledning til å redusere kunders nettkapasitet ved varige og vesentlige reduksjoner i kundens kapasitetsbehov. Reduksjon av tildelt kapasitet kan ikke skje uten en prosess hvor kunden varsles og får anledning til å redegjøre for, og dokumentere, sitt kapasitetsbehov fremover i tid. Uutnyttet nettkapasitet i kortere tidsrom vil ikke gi grunnlag for nedjustering av tildelt kapasitet. Nettavtalens formål om utnyttelse av nettkapasitet bør ses i sammenheng med RMEs metodeforslag om at avtalt kapasitet skal fremgå av tilknytningsavtalene til nye tilknytninger og eksisterende kunder med produksjon eller forbruk på over 100 000 kWh.

Statnetts nye nettavtale kan være til praktisk inspirasjon for øvrige nettselskaper som vil omfattes av RMEs metodeforslag. | Statnett og Europower

Regjeringen foreslår støttetak på 35 milliarder kroner for ett flytende havvindprosjekt på 500 MW

I forslaget til statsbudsjett som legges frem 7. oktober, kommer regjeringen til å foreslå å sette et støttetak på 35 milliarder kroner for det første prosjektet med flytende vindturbiner til havs. Beløpet gjelder for det Energidepartementet omtaler som et referanseprosjekt med en kapasitet på ca. 500 MW. Støtten kommer sannsynligvis til å gå til et av prosjektområdene på Utsira Nord (del av Vestavind F), hvor det tidligere var foreslått å støtte to flytende havvindprosjekter.

I den nylig gjennomførte høringen om støtteordning for flytende havvind, påpekte mange av bransjeaktørene at myndighetenes kostnadsanslag ligger for lavt. Flere mener at man i likhet med Storbritannia ikke bør ha noe tak på subsidier, og at støtten må inflasjonsjusteres også etter produksjonsstart. Omtrent samtidig med budsjettlekkasjen oppdaterte NVE sine anslag for energikostnad for ny kraftproduksjon, som blant annet inneholder oppdatert datagrunnlag for flytende havvind.

Det foreslåtte taket tilsvarer støttebeløpet som regjeringen tidligere i år ble enig med SV om å «minst» avse til flere havvindområder, ikke bare ett, slik budsjettlekkasjen antyder. SV har omtalt forslaget som et avtalebrudd og påpekt at regjeringen viser mangel på ambisjoner og vilje til å realisere havvind både for å kutte klimagassutslipp og sikre oppdrag og aktivitet i leverandørindustrien. Også Fornybar Norge og Offshore Norge har uttalt seg og mener at forslaget i realiteten innebærer en nedskalering av satsingen på flytende havvind som ikke holder for å industrialisere flytende havvind. 

Det gjenstår å se hvordan det endelige budsjettvedtaket blir etter forhandlinger mellom partiene på Stortinget – og hvorvidt støtten på 35 milliarder kroner er nok til å få i gang det norske flytende havvindeventyret. Dette vil i stor grad avhenge av den endelige innretningen på støttemodellen, herunder perioden for inflasjonsjusteringen. Det er imidlertid lite tvilsomt at utviklerne og leverandørindustrien på sikt vil være avhengig av en bred politisk enighet om Norges havvindsatsing, og at det gjennomføres regelmessige auksjoner også etter 2025. Det er også sentralt at regjeringen i tråd med tidligere signaler tillater at prosjekter som ikke vinner frem i konkurransen om støtte modnes videre med mulighet for realisering i senere runder. | DN

Øvrige nyheter:

Høring om Net-zero Industry Act | Regjeringen

ESA godkjenner metoder for balansemarkedet for elektrisitet for Norge | Mailchi

Oppdaterte kostnadstall for ny kraftproduksjon | NVE

Et historisk gjennombrudd for CO2-håndtering | Regjeringen

The first Norwegian research infrastructure for offshore wind has been funded | Norwegian Offshore Wind

EU-kommisjonen har publisert retningslinjer for energieffektivisering | EU-kommisjonen

Statnett advarer kunder som ikke bruker all kapasitet: – Nå rydder vi opp | Europower

Slik vil det bli i praksis hvis nettselskapene skal finansieres over statsbudsjettet | Europower

Uenighet mellom Fornybar Norge og Forbrukertilsynet om standard spotprisavtale

I februar 2023 tok Regjeringen initiativ til å innføre en mal for standardiserte spotprisavtaler for å unngå at strømkunder blir lurt. Regjeringen overlot utformingen av avtalen til bransjen, i praksis til Fornybar Norge. Siden da har Fornybar Norge forsøkt å utarbeide flere avtaleutkast og løpende bedt medlemmene ta i bruk utkastene. Flere ganger har Regjeringen avvist og Forbrukertilsynet protestert mot avtaleutkastene. Senest i juni 2024 var Forbrukertilsynet i dialog med Fornybar Norge om at enkelte punkter i standardavtalen ikke er lovlig. Forbrukertilsynet varsler nå at de vurderer å føre tilsyn med aktører som bruker standardavtalen til Fornybar Norge.

I standardavtalen til Fornybar Norge punkt 10.1 står det at leverandøren kan justere prisen på produktet som følge av «markedsmessige forhold» eller «økte kostnader». Forbrukertilsynet mener at vilkårene er urimelige fordi det ikke er utformet på en tilstrekkelig klar og gjennomsiktig måte, jf. markedsføringsloven § 22 og forbrukeravtaledirektivet. Forbrukertilsynet begrunner dette med at formuleringene ikke gir forbrukeren informasjon om hvilke markedsmessige forhold eller økte kostnader det er snakk om, at det ikke er mulig for forbrukerne å etterprøve slike generelle henvisninger, og at formuleringene ikke angir hvor mye prisen kan endres som følge av disse faktorene.

Videre følger det av standardavtalen punkt 10.2 at leverandørene ensidig kan endre vilkårene i avtalen til ugunst for kunden, og at kunder som ikke vil akseptere endringene i slike tilfeller har rett til å gå fra avtalen. Forbrukertilsynet mener også at punkt 10.2 ikke oppfyller kravene i bestemmelsene nevnt ovenfor. Begrunnelsen er at vilkåret legger opp til en uinnskrenket endringsadgang for kraftleverandørene, uten å angi hvilke endringer kraftleverandøren kan gjøre, og i hvilke tilfeller kraftleverandørene eventuelt kan gjøre de respektive endringene.

Fornybar Norge presenterte flere motargumenter til Forbrukertilsynet den 4. september 2024. Hovedargumentet er at en forbruker som mottar varsel fra sitt strømselskap om endring av vilkår som vedkommende ikke vil akseptere, enkelt og kostnadsfritt kan bytte til en annen strømleverandør. Likevel uttaler viseadministrerende direktør i Fornybar Norge, Bård Standal, at de arbeider med justeringer i endringsvilkårene. Per nå har Fornybar Norge som siktemål å sende justeringene til Forbrukertilsynet innen utgangen av september.

Uenigheten mellom Fornybar Norge og Forbrukertilsynet må også ses i sammenheng med at Stortinget den 30. mai 2024 traff et vedtak, hvor de anmodet Regjeringen om å sikre at kraftleverandørene ikke kan gjøre vesentlige endringer i strømavtale uten forbrukernes uttrykkelige samtykke. Vedtaket er «bare» et anmodningsvedtak, altså et pålegg fra Stortinget til Regjeringen om å utarbeide en ny lov- eller forskriftsbestemmelse. Fordi Regjeringen har flertall i Stortinget, vil slik ny regulering mest sannsynlig bli vedtatt. | Europower

GE og NØK fikk konsesjon for å bygge solparker, men ble plutselig «fratatt» nettkapasiteten

Selskapene GE Fornybar og NØK Fornybar står overfor betydelige utfordringer etter å ha mottatt konsesjon for bygging av henholdsvis Kile solkraftverk og Måna solkraftverk i Innlandet. Begge selskapene planla å begynne utbyggingen av solparkene sommeren 2025, men det har nå vist seg å være helt eller delvis mangel på eller tilbaketrukket reservert nettkapasitet i begge tilfellene.

NVE og Nord-Østerdal Kraftlag (NØK) mottok i oktober i fjor bekreftelse fra nettselskapet Klive på at Måna solkraftverk ville bli tildelt nettkapasitet på 5 MW. Etter mottak av konsesjon ble det imidlertid klart at Måna kun ble tildelt 2,7 MW. Hva gjelder Kile solkraftverk bekreftet nettselskapet Vevig at solparken ville motta nettkapasitet på 7 MW. I ettertid har det imidlertid vist seg at Kile ikke er blitt tildelt nettkapasitet i det hele tatt.

Cecilie Arnemo Åsmul, daglig leder i NØK Fornybar og Innlandet Fornybar, rapporterer at mangelen på nettkapasitet har skapt stor usikkerhet rundt fremdriften av deres solparkprosjekter. Videre uttrykker hun bekymring for manglende forutsigbarhet og kommunikasjon i energibransjen, og reagerer på at nettkapasiteten ikke ble reservert og låst av nettselskapene mens NVE behandlet konsesjonssøknadene. Dette har potensielt store konsekvenser for planlagte utbygginger og investeringsbeslutninger, og har også medført at andre solkraftverk uten konsesjon nå ligger foran Kile og Måna i nettkøen.

Frode Eggestad, daglig leder i Klive, rapporterer at de opprinnelig fikk klarsignal fra Elvia for tilknytning av 10,3 MW kraftproduksjon i Alvdal, hvorav 5 MW var tildelt Måna solkraftverk. Det viste seg imidlertid at Elvia ikke hadde koordinert dette med Statnett, men kun i sitt eget nett. Etter en endring i saksbehandlingen i Elvia, fikk Klive tildelt kun 5,0 MW.

Johannes Bergum, daglig leder i Vevig, forklarer at situasjonen med nettkapasiteten delvis skyldes dårlig kommunikasjon og endringer i prosessene hos Statnett og NVE. Han påpeker at Vevig ikke reserverte kapasiteten hos Statnett fordi GE ikke hadde konsesjon på det aktuelle tidspunktet, og de derfor ikke anså prosjektet som modent nok. Bergum sier videre at alle nettselskapene kan tolke modenhetskriteriene ulikt, noe som kan føre til misforståelser og feil i prosessen.

Denne nyhetssaken fra Europower viser etter vårt syn et klart behov for at nettselskapenes arbeid med tilknytningssaker blir mer enhetlig og forutsigbar. Forskriftsregulering av tilknytningsprosessen og nettselskapenes modenhetsvurderinger er ventet i løpet av høsten, og det er grunn til å håpe at de nye forskriftsreglene vil gi nettkunder og nettselskaper større forutsigbarhet. | Europower

Fellesposisjon om norsk deltagelse i CBAM:LO, NHO, Fellesforbundet, Styrke, Norsk Industri og Fornybar Norge har sendt et felles brev til regjeringen hvor de ber om en rask bekreftelse på at EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) skal innføres i Norge.

CBAM er en del av EUs system for handel med utslippskvoter. CBAM skal forebygge «karbonlekkasje» ved å pålegge en karbonavgift på import av varer med høy risiko for å generere karbonutslipp fra land utenfor EUs kvotehandelssystem (Emissions Trading System – ETS). I brevet argumenterer organisasjonene for at CBAM er viktig for å forhindre karbonlekkasje og for å sikre konkurransedyktige vilkår for norsk industri. Norge har vært en del av ETS siden 2008, og for å sikre forutsigbarhet for næringslivet vil det være avgjørende at Norge også deltar i CBAM.

Organisasjonene påpeker samtidig flere forbedringsområder i CBAM, inkludert behovet for å justere definisjonen av resirkulert skrapmetall, utvide vareomfanget som omfattes av ordningen, finne løsninger for CO₂-kostnadsrefusjon for eksportvarer, samt håndtere indirekte utslipp i produkter. De mener at det er nødvendig å arbeide aktivt for å tilpasse regelverket slik at det best mulig ivaretar interessene til norsk industri.

Organisasjonene advarer om at dersom Norge ikke blir en del av CBAM, risikerer norsk industri å havne i en svakere konkurransesituasjon, med svekkede rammevilkår og mindre forutsigbarhet som følge. De oppfordrer derfor norske myndigheter til å ta en aktiv rolle i utviklingen av CBAM for å sikre at norske interesser blir ivaretatt i den videre prosessen. Brevet kan leses i sin helhet her. | Norsk Industri

Øvrige nyheter:

RME gir veiledning om budgivning ved grunnrenteskatt | NVE

Feil avregning for mange strømkunder | NVE

Saker om vindkraft og kraftledninger i Finnmark sendes på høring | NVE

HI anbefaler tre år med økosystemovervåkning før vindkraft-utbygging | Havforskningsinstituttet

Resultat av Statnetts høring knyttet til ny handelsløsning på NSL | Statnett

Vil stramme opp NVE om de vinner valget: – Vi ser ikke noen resultater | Europower

Anbefalt tilleggsareal for vinterbeite for reindrifta på Fosen | Regjeringen

Løvås: Statnett kan få kjeft for å ha bygget for få utenlandskabler | Montel News

Leading Japanese renewable energy company ENEOS becomes a partner in GoliatVIND | Norwegian Offshore Wind

Goliatvind har fått godkjent nett-reservasjon for flytende havvind uten konsesjonssøknad

Goliatvind er et demonstrasjonsprosjekt som planlegger å etablere flytende havvind nord for Hammerfest. Målet er å forsyne Goliat-plattformen med kraft og koble prosjektet til kraftnettet gjennom eksisterende infrastruktur og sjøkabelen fra Goliat-feltet. Prosjektet inkluderer installasjon av fem turbiner med en samlet effekt på 75 MW. De satser også mot Utsira Nord, med Ingka Gruppen som er en del av Ventyr-konsortiet.

Forrige uke ble det kjent at prosjektet har fått godkjent nett-reservasjon uten å ha sendt inn formell konsesjonssøknad etter havenergilova. Goliatvind betrakter godkjennelsen som en betydningsfull milepæl for prosjektet. Statnett og Lucerna, som driver det lokale strømnettet, har stått for saksbehandlingen. Goliatvind har jobbet med teknologien og leverandørkjedene før innsending av konsesjon, og hevder at prosjektet er mer modent enn flere andre prosjekter som har søkt konsesjon. Denne forhåndsgodkjente nettreservasjonen er i tråd med den økende vektleggingen av modne prosjekter i den norske energisektoren, slik det også gjenspeiles i den foreslåtte endringen av NEM-forskriften (les mer i vårt nyhetsbrev fra uke 20 her).

Goliatvind er bekymret for lang behandlingstid hos NVE og frykter at dette kan føre til utsettelser for prosjektet. For å kunne oppnå målet om produksjon i 2027-2028, er det nødvendig at eksterne faktorer kommer på plass. Administrerende direktør Gunnar Birkeland, understreker viktigheten av å starte opp med flytende havvind, og at det er en økende oppfatning om at det er avgjørende å få på plass et demonstrasjonsprosjekt før utbygging på Utsira Nord kan gjennomføres. Et demonstrasjonsprosjekt er særlig viktig for å få med banker og finansieringsinstitusjoner på en kapitalkrevende utbygging, da de trenger et prosjekt som demonstrerer den samme teknologien i mindre skala.

En utfordring for havvindprosjekter utenfor Finnmarkskysten, er at NVE har pekt på områder som ligger for langt fra land og innebærer arealkonflikter. Det er Energidepartementet som er ansvarlig for konsesjonsbehandlingen av Goliatvind, og NVE bistår departementet i denne prosessen. Prosjektet ligger utenfor de 20 utredningsområdene for havvind som NVE har identifisert og anbefalt for videre utredning, og Goliatvind-prosjektet vil søke etter unntaksbestemmelsen i havenergilova om tildeling uten forutgående åpning av areal og konkurranse. Det befinner seg også innenfor et område som er foreslått som særlig verdifullt og sårbart (SVO). I NVE sitt høringssvar for forslag til prosjektspesifikt utredningsprogram for Goliatvind, uttalte de at det bør kreves en særskilt begrunnelse for å konsesjonsbehandle havvindprosjekter utenfor de identifiserte områdene. | Europower

Kan koste 400 milliarder kroner dersom Norge bruker britisk modell for støtte til havvind

Det har lenge vært kjent at utviklingen av flytende havvind i Norge vil være vesentlig dyrere enn bunnfast havvind og at det vil være et behov for statsstøtte for å sikre utvikling i tråd med Norges utbyggingsambisjoner. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til forventede kostnader og hvor mye støtte som vil være nødvendig for å sikre at aktører ønsker å konkurrere om utbygging av flytende havvind.

I høringsnotatet for støtteordning til flytende havvind til Vestavind B og Vestavind F (inkludert Utsira Nord), som hadde høringsfrist 6. september 2024, ble det gitt anslag for estimert energikostnad over levetid (LCOE) som varierte fra 0,94 til 1,53 kr/kWh. Disse anslagene avhenger av om kostnadene inkluderer nettilknytning og varierer også basert på lav- til høypris scenario. I høringsuttalelsene har flere aktører argumentert for at disse anslagene er for lave.

Den 3. september 2024 ble det klart at Vårgrønn vant auksjonen for Green Volt i Storbritannia og at selskapet har signert en differansekontrakt med støtte på 2,72 kr/kWh, med en varighet på 15 år og uten maksbeløp. Auksjonsprisen lå dermed vesentlig høyere enn anslagene inkludert i høringsnotatet.

Ved å bruke referanseprosjektet som inkludert i høringsnotatet, skalert opp til en forventet kapasitet på 3 000 MW og en samlet årsproduksjon på 12,45 TWh for Vestavind B og Vestavind F, har Europower beregnet at støtten ville vært på totalt 392 milliarder, eller 26 milliarder i året over en 15 års periode, hvis man legger til grunn samme pris som for Green Volt. Til sammenlikning er støtten for Sørlige Nordsjø II fase 1 (1 500 MW) begrenset til 23 milliarder.

Beregningene til Europower er kun ment som en illustrasjon og er basert på flere forutsetninger som kan bli annerledes når aktørene modner prosjektene. Utfallet fra Green Volt er likevel interessant da det blir en markedstest av betalings- og risikovilligheten for flytende havvind. | Europower

Høring om ny europeisk forordning om etterspørselsfleksibilitet

En ny europeisk forordning om etterspørselsfleksibilitet skal legge til rette for at mindre aktører kan delta mer aktivt i kraftmarkedene. Økt etterspørselsfleksibilitet i kraftbransjen er nødvendig på grunn av den stadig økende kompleksiteten i kraftmarkedet. Etterspørselsfleksibilitet inkluderer forbruk, energilagring og distribuert produksjon. Med overgangen til mer fornybar energi og elektrifisering av ulike sektorer, er det behov for å tilpasse forbruket av elektrisitet etter tilbudet og etterspørselen i kraftmarkedet. Tradisjonelt har kraftsystemet vært bygget rundt en sentralisert produksjon og forbruk, men med den økende andelen uregulerbare produksjonsressurser som sol- og vindkraft, samt behovet for å håndtere flaskehalser i nettet, er det behov for mer fleksibilitet i kraftsystemet.

Forordningen har som mål å redusere tekniske og regulatoriske barrierer for deltakelse av mindre markedsaktører som tilbyr etterspørselsfleksibilitet. Samtidig ønsker den å sette klare rammer for hvordan systemoperatørene kan anskaffe etterspørselsfleksibilitet i markedene for å håndtere flaskehalser og spenningsproblemer i nettet. En viktig effekt av forordningen er at det vil bli lettere for vanlige forbrukere å tilby systemoperatørene å slå av ladestasjonen eller varmtvannsberederen i de timene hvor kraftsituasjonen er anstrengt, og få betalt for denne tjenesten. Dette vil bidra til en mer effektiv utnyttelse av kraftnettet og en mer stabil drift av kraftsystemet.

For aktører i kraftbransjen, spesielt nettselskap/systemoperatører og tilbydere av etterspørselsfleksibilitet, vil forordningen ha betydning. Den vil påvirke hvordan etterspørselsfleksibilitet håndteres og reguleres, og kan åpne opp for nye muligheter og endringer i markedet.

Det europeiske energireguleringsbyrået (ACER) har gjort betydelige revisjoner av forslaget fra 2023 for å sikre at det er i samsvar med rammeverket for etterspørselsfleksibilitet og bidrar til de overordnede målene. ACER vil sende det endelige forslaget til Europakommisjonen innen mars 2025.

Forordningen vil medføre endring av både kommisjonsforordningen (EU) 2017/2195 om etablering av en retningslinje om systemdrift og kommisjonsforordningen (EU) 2017/1485 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet. Vurdering av om de nye bestemmelsene kan bli EØS-relevant følger vanlige prosedyrer og er politiske myndigheters ansvar. Berørte parter oppfordres til å gi innspill, og fristen for uttalelser er 31. oktober 2024. | NVE

Øvrige nyheter:

Regjeringen ber om innspill til bærekraftsarbeidet i Norge | Regjeringen

Tyske investorer ferdige: Midt-fjellet Vindkraft blir norskeid | NRK

Nettleien vil øke fram til 2030 | NVE

Styrker samarbeidet om det grønne skiftet | Regjeringen

NVE får to nye seksjoner for digital sikkerhet og kraftforsyningsberedskap | NVE

Høring – endringer i revisorforskriften og forskrift til regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) | Regjeringen

Vedtak i uenighetssak om avregning ved deling av overskuddsproduksjon | NVE

Rapport om europeisk konkurranseevne: strømprisene bør bli mindre avhengig av priser på fossil energi | EU-kommisjonen

NVE har publisert en veileder for kravet om utarbeidelse av strategi for forsyningssikkerhet

Som omtalt i vår regulatoriske oppsummering av Q2 2024, trådte flere endringer i vassdragsreguleringsloven og energiloven i kraft 1. juli 2024, for å gi myndighetene flere virkemidler for å sikre forsyningssikkerheten (omtalt som styringsmekanismen). En av endringene som trådte i kraft var en ny bestemmelse i vassdragsreguleringsloven § 29 a som pålegger konsesjonærer etter loven å utarbeide strategier for forsyningssikkerheten. Formålet med bestemmelsen er å tydeliggjøre at kraftprodusentene skal ha et bevisst forhold til forsyningssikkerhet og legge dette til grunn ved disponering av vann.

Nå har NVE publisert en veileder som kan brukes som utgangspunkt for utarbeidelse av strategien. Veilederen har som mål å gjøre det enklere å forstå og oppfylle kravene etter bestemmelsen ved å utdype hvem kravene gjelder for, samt gi veiledning om innholdet i kravene.

Veilederen presiserer at det er konsesjonæren etter vassdragsreguleringsloven som er ansvarlig for å utarbeide strategien, men at andre enn konsesjonærene også kan bidra i utarbeidelsen av strategien. Dette kan være aktuelt i tilfeller hvor det er flere eiere eller kraftprodusenter som sammen disponerer vannkraftressursene. Veilederen angir at strategien i slike tilfeller bør inneholde en oversikt over de ulike konsesjonærene, eierforhold og hvordan disponering av vannkraftressurser er organisert.

Kravene til innhold i strategien fremgår av forskrift om IK-vassdrag § 5b bokstav a-h. Veilederen til NVE utdyper de enkelte kravene i bokstav a-h, ved å gi eksempler på hva strategien bør inneholde for å oppfylle de enkelte kravene, og hva som faller utenfor.

Kravet til strategi om forsyningssikkerhet gjelder uavhengig av kraftsituasjonen. Dette er viktig for å unngå at strategi og rutiner må etableres først når en krevende kraftsituasjon oppstår.

NVE forventer at konsesjonærene utarbeider strategi for å bidra til forsyningssikkerhet etter de nye bestemmelsene innen 1. oktober 2024. Etter vassdragsreguleringsloven § 19 a har departementet hjemmel til å treffe enkeltvedtak om at strategien skal fremlegges dersom det vurderes nødvendig av hensyn til forsyningssikkerheten.

For å diskutere arbeidet med utarbeidelse av strategien, har NVE invitert til digitalt dialogmøte for konsesjonærer som omfattes av bestemmelsene. Det digitale møtet avholdes 17. september klokken 13, og interesse for møtet kan meldes her. september klokken 13, og interesse for møtet kan meldes her. | NVE

Regjeringen og Innovasjon Norge har lansert ny støtteordning for grønne industriprosjekter

I budsjettforliket for i år vedtok Stortinget å opprette en ny låne- og støtteordning til grønne industriprosjekter. Støtteordningen, omtalt som Grønn industrifinansiering, ble godkjent av ESA i samsvar med Europakommisjonens midlertidige krise- og overgangsrammeverk for statsstøtte (TCTF) tidligere i sommer, og ble formelt lansert av regjeringen forrige uke. Grønn industrifinansiering utgjør en risikolåneordning hvor staten støtter både nye og igangsatte prosjekter med inntil fem milliarder kroner.

Grønn industrifinansiering er en del av regjeringens satsing på et grønt industriløft, og skal bidra til å fremme attraktive arbeidsplasser, verdier og velferd for framtida, redusere utslipp og bidra til grønn omstilling. Gjennom å bygge opp industri i Norge, ønsker regjeringen også å redusere sårbarhet i verdikjeder som er sentrale for det grønne skiftet.

Målgruppen for grønn industrifinansiering er industriselskaper med store grønne prosjekter og med et investeringsbehov på mer enn 200 millioner kroner. Støtten er ment å stimulere til aktiviteter som faller innenfor omfanget av punkt 85(a) i TCTF, herunder produksjon av relevant utstyr for overgangen mot nullutslippsøkonomi, som batterier, solcellepaneler, vindturbiner, varmepumper, elektrolysører og utstyr for karbonfangst, -bruk og -lagring.

For å være kvalifisert for støtte må lånemottaker være registrert i Brønnøysundregistrene og ha virksomhet i Norge. Prosjektene må også bidra til økt verdiskaping i landet. Det er imidlertid ikke et krav at mottaker har sitt hovedkontor i Norge eller hovedsakelig er etablert i Norge. Et foretak som ikke er til stede i Norge er kvalifisert dersom det planlegger å opprette en avdeling i Norge som en del av investeringen.

Med denne ordningen kan staten gi industriselskaper lån på markedsmessige betingelser, eller lån med et element av statsstøtte, som kan bestå av lengre nedbetalingstid, lavere rentenivå, rentefrie perioder og avdragsfrihet utover det lånemarkedet kan tilby.

Selv om budsjettet for ordningen er 5 milliarder kroner, er det satt av 1,75 milliarder kroner til å dekke mulige tap gjennom ordningen. Tapsfondet fungerer som en grense for de totale tapene. For hvert tildelte lån vil et beløp tilsvarende det estimerte tapet, for eksempel 50 prosent, settes til side i tapsfondet. På denne måten blir midlene fra statsbudsjettet «gearet». På samme måte vil Innovasjon Norge sette til side nødvendige midler for å dekke kostnadene knyttet til rentefrie perioder, ved å trekke på det samme tapsfondet. Når et faktisk tap realiseres, vil det bli dekket av tapsfondet. Netto rentemargin, eller «suksesshonorarer» fra vellykkede prosjekter og dekning fra sikkerheter, vil redusere beløpet som trekkes fra tapsfondet. Ettersom lån tilbakebetales, fylles tapsfondet på nytt, og dermed gjenopprettes den samlede lånekapasiteten (begrenset til 5 milliarder kroner).

Det er Innovasjon Norge som skal forvalte støtteordningen og vurdere søknadene. Lånene skal kunne utstedes frem til 31. desember 2025.

Interesserte aktører kan kontakte Innovasjon Norge ved å benytte følgende kontaktskjema | Regjeringen

Fornybardirektivet hindrer ikke kommuners vetorett mot vindkraft

Den norske regjeringen vurderer for tiden om EUs reviderte fornybardirektiv fra 2018 (RED II) skal innføres i norsk rett. Saken er kontroversiell, særlig etter at EUs energikommissær Kadri Simsons i mars i år sendte Norge et skarpt brev med frist for å innlemme direktivet i EØS-avtalen innen august 2024. Direktivet ble ytterligere revidert av EU i fjor. 2023-versjonen (RED III) pålegger statene å utpeke områder som er særlig egnet for fornybar energi (såkalte fornybare akselerasjonsområder) og setter korte frister for konsesjonsbehandling i slike områder. Både RED II og RED III er omtalt i tidligere nyhetsbrev, se blant annet vårt nyhetsbrev for Q1 i år og nyhetsbrevet fra uke 21. Nettstedet Energi og klima publiserte 9. september en artikkel som gir en nyttig oppdatering om prosessen.

Det overordnede formålet med fornybardirektivet er å fremme fornybar energi. I Norge har Senterpartiet fremholdt at kommuner frykter at saksbehandlingsfrister og andre regler om konsesjonsprosesser i RED II potensielt kan føre til at kommunene mister sin vetorett mot vindkraftprosjekter på land. Slike prosjekter forutsetter i dag (i) områderegulering fra kommunen etter plan- og bygningsloven, og (ii) konsesjon fra NVE etter energiloven. Regjeringen har avvist at norske kommuner mister vetoretten hvis RED II innføres i norsk rett, se nærmere omtale av spørsmålet på regjeringens egne nettsider.

Nyhetsartikkelen fra Energi og klima som vi har henvist til over,omtaler implementeringen av RED II, og dets innvirkning på lokale vetorettigheter i Sverige og potensielt i Norge. Et poeng som fremheves er at de svenske kommunenes veto mot vindkraftprosjekter ikke har blitt påvirket av RED II etter at direktivet ble implementert i svensk lovgivning. Svenske kommuner har avslått flere vindkraftprosjekter etter innføringen av RED II enn før direktivet kom.I første halvår av 2024 har svenske kommuner sagt nei til 12 av 16 søknader om å bygge vindkraft på land.

De praktiske erfaringene fra implementeringen av RED II i Sverige, underbygger regjeringens vurdering om at implementering av RED II i Norge ikke vil bety at kommunene mister sin vetorett mot vindkraft på land. Ifølge Energi og klima jobber regjeringen nå mot en avklaring om innføringen av direktivet i løpet av høsten. Det gjenstår å se om regjeringspartiene klarer å bli enige. Det blir også spennende å se om regjeringen samtidig sier noe om 2023-versjonen (RED III), som inneholder enda mer ambisiøse mål for utbygging av fornybar energi. Diskusjonen om kommunal vetorett og den tosporede tillatelsesprosessen i Norge opp mot reviderte fornybardirektiv, fremstår ikke som lukket enda. | Energi og klima

Øvrige nyheter:

Vårgrønn om flytende havvind: – Burde se nøyere på tallene | E24

Behov for å styrke strømnettet og stor verdi av nettiltak – Kortsiktig markedsanalyse 2024-2029 | Statnett

Mener NVE bryter loven – nå har direktoratet svart | Europower

Søknader om løyve til lagring av CO2 i Nordsjøen | Regjeringen

I det stille har NVE lansert digital søkeprosess for nettprosjekter – mandag blir ordningen obligatorisk for alle | Europower

Høring av nytt EU-regelverk om metanutslipp fra energisektoren | Regjeringen

RME foreslår å tydeliggjøre ansvar og roller i ny forskrift | NVE

Fornybar Norge protesterer mot dobbelt saksbehandling | vil ha «one-stop-shop» | Europower

Ny veileder om plan- og konsesjonsprosess for vindkraft på land

Energidepartementet (ED) og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har i fellesskap utarbeidet en ny veileder om behandling av vindkraftanlegg på land etter energiloven og plan- og bygningsloven.

Vi tror at veilederen kan bli et nyttig verktøy for utbyggere, kommuner og andre som berøres av vindkraftprosjekter fremover. Når slike utbygginger nå krever behandling etter to lover, er det nyttig med en samlet oversikt som både beskriver hvilke regler som gjelder og hvordan saksbehandlingen etter de to lovene kan samordnes. Samordning av prosessene er ikke lovpålagt, men effektiv samordning vil ha stor betydning for å unngå at det tosporede systemet skal gi unødvendig dobbeltbehandling og gjøre saksbehandlingen av vindkraft på land mye mer tid- og ressurskrevende enn tidligere.

Veilederens del 1 handler om hvorfor plan- og konsesjonsprosessen bør samordnes, og beskriver hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Denne delen inneholder blant annet detaljerte flytskjemaer med grafisk fremstilling av de ulike fasene og hvilke roller og oppgaver som ligger på henholdsvis tiltakshaver, kommunen og konsesjonsmyndigheten.

Del 2 handler om innholdet i og utformingen av planer og konsesjoner for vindkraftanlegg. Her gir departementene konkret veiledning blant annet om hva kommunen skal bestemme i områdereguleringer og hva NVE skal bestemme i konsesjon og detaljplan. Forholdet mellom områderegulering og andre kommunale og regionale planer behandles også.

Del 3 gir en helhetlig fremstilling av regelverk og roller i planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg, inkludert konsekvensutredninger. Her omtales også reglene for konsultasjoner med representanter for samiske interesser som blir berørt av prosjektene. | Regjeringen

Flytbasert markedskobling i Norden settes i drift 29. oktober 2024

Transmisjonssystemoperatørene (TSOene) i Norden vil implementere såkalt flytbasert markedskobling i spotmarkedet fra 29. oktober 2024. Flytbasert markedskobling er en ny metode for kapasitetsberegning som vil gi mer effektiv utnyttelse av det nordiske transmisjonsnettet og mer presis informasjon om nettkapasiteten til aktørene i kraftmarkedet. I dagens markedsløsning må TSOene «oversette» de faktiske nettkapasitetene til enkle handelskapasiteter mellom budområder før de kommuniseres til markedet. Fordeling og prioritering av kapasitet bestemmes av TSOene basert på prognoser for morgendagen. Med flytbasert markedskobling vil de faktiske nettbegrensningene bli beregnet i en felles nordisk IT-operasjon. Resultatet oppgis direkte til markedet, sammen med hvor mye kapasitet hvert område faktisk bruker av tilgjengelig kapasitet på hver begrensning. Dette gir markedsaktørene større innflytelse, fordi nettkapasiteten fordeles og prioriteres av selve markedsalgoritmen i stedet for av TSOene. Flere handelsmuligheter blir tilgjengelige for markedsaktørene, og den fysiske kapasiteten i eksisterende nett kan utnyttes bedre.

Innføringen av flytbasert markedskobling i Norden har tidligere blitt utsatt på grunn av utfordringer knyttet til utvikling av IT-systemer og prosesser. Hvis den siste testingen nå er vellykket, vil flytbasert markedskobling bli satt i drift 29. oktober, med første handelsdag i spotmarkedet 30. oktober 2024.

Denne endringen vil påvirke prisene i markedet. Ved å utnytte omkringliggende nett for å avlaste flaskehalsene mellom prisområdene, vil forskjellene i priser mellom områdene bli mindre. Områder med høy pris vil få litt lavere pris, mens områder med lav pris vil få litt høyere pris. Totalt sett vil mer strøm kunne flyte fra nord til sør i Norden, og det vil åpne opp for mer import til Norge.

Den danske TSOen Energinet har gjort simuleringer som viser at flytbasert markedskobling i Norden vil gi varierende utslag i de ulike prisområdene. NO2 (Sørlandet) vil få de største utslagene, etterfulgt av NO5 (Vestlandet). Endringen vil ha små konsekvenser for NO1 (Østlandet). Ifølge Rikke Jørgensen, seniorøkonom i Energinet, vil flytbasert markedskobling kunne føre til lavere priser på Sørlandet på grunn av økt import av strøm til området. Imidlertid understreker hun at simuleringene ikke er prognoser, da aktørene vil tilpasse seg det nye systemet, blant annet ved å justere vannverdien. I de nordligste prisområdene i Norge, NO3 (Trøndelag) og NO4 (Nord-Norge), vil økt eksport teoretisk sett føre til høyere priser. Generelt vil flytbasert markedskobling redusere prisforskjellene mellom de nordiske prisområdene. | Statnett | Europower

RME med ny delrapport om forvaltningsregime for havvind

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har nå presentert den andre av fire delrapporter til Energidepartementet om forvaltningsregimet for havvind. Rapportens tema er reguleringsmyndighetens rolle til havs og problemstillinger som bør avklares i tidlig fase, og inneholder anbefalinger om hvem som bør være reguleringsmyndighet til havs, reservasjon av nødvendig nettkapasitet (på land) for havvindprosjekter, håndtering av kostnader til nettutredninger og innhold i konsesjonsvilkår.

Hovedpunkter i RME’s anbefalinger:

• Reguleringsmyndigheten for energi (RME) bør utpekes som reguleringsmyndighet for kraftsystemer til havs som er direkte tilknyttet det norske kraftnettet på land. RME mener det er viktig at de får de samme oppgavene til havs som de allerede utfører på land. En slik utvidelse av RMEs myndighet krever lovendring, enten ved utvidelse av energilovens virkeområde eller ved endringer i havenergilova.
• For å sikre at kapasitet i strømnettet blir reservert i fbm nye havvindprosjekter, må noen påta seg rollen som bestiller i en tidlig fase, inntil det er avklart hvem som blir tiltakshaver for havvindparken.
• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foreslått å gi Statnett myndighet til å gjennomføre nødvendige nettutredninger i en tidlig fase, samt prosjektspesifikke konsekvensutredninger med hjemmel i havenergilova. RMEs vurdering er at kostnader forbundet med tidligfaseutredninger bør dekkes gjennom Statnetts tillatte inntekter, mens kostnader knyttet til prosjektspesifikke utredninger bør bæres av tiltakshaver eller av den som har bestilt eller pålagt utredningen.
• Hvis regelverket for kraftsystemer til havs ikke er på plass innen de første konsesjonene gis, foreslår RME at det settes betingelser i konsesjonene om tilknytningsplikt, anleggsbidrag, verdsettelse av nettanlegg og en plikt til å følge Statnetts funksjonskrav, inntil de foreslåtte endringene i regelverket trer i kraft.

De foreslåtte endringene i forvaltningsregimet for havvind markerer et viktig steg mot en mer strukturert og helhetlig tilnærming til reguleringen av kraftsystemer til havs. Dette vil være avgjørende for å sikre en bærekraftig og effektiv utbygging av havvind som en sentral del av Norges fremtidige energimiks. RMEs rapport kan leses i sin helhet her. | NVE

Nytt, stort pilotprosjekt skal øke utnyttelsen av strømnettet med 25 prosent

Det nye Pilot-E prosjektet MaksGrid skal teste og utvikle løsninger i den hensikt å øke utnyttelsen av det norske strømnettet med opptil 25 prosent. Prosjektet har mottatt 26 millioner kroner i støtte og vil fokusere på tiltak som nettselskaper kan implementere i påvente av bygging av nytt nett.

I MaksGrid skal nettselskap, teknologiselskap og FoU-leverandører kombinere tre sentrale tiltak for å bidra til økt utnyttelse av kraftnettet: (i) koordinert automatisk systemstyring, (ii) dynamiske overføringsgrenser og (iii) risikobasert drift og planlegging. Tidligere forskning har sett på disse tiltakene individuelt, men MaksGrid vil undersøke potensialet som kan realiseres når de kombineres.

The Norwegian Smart Grid Centre er initiativtaker til prosjektet, som ledes av DNV, med Statnett som prosjekteier. Prosjektet omfatter videre et konsortium av aktører som blant annet inkluderer SINTEF Energi og flere nettselskaper som Tensio, Glitre, og Lede. Prosjektet er planlagt å pågå fra 2024 til 2027, og er et resultat av en bred felles innsats fra bransjen for å møte utfordringene i det norske kraftsystemet. I forbindelse med tildelingen av midlene understreker energiminister Terje Aasland viktigheten av å støtte forskning og utvikling i strømnettet for å øke kapasiteten, noe som igjen vil medføre flere muligheter for Norge. | SINTEF

Øvrige nyheter:

Konkurransedyktig fornybar energi muliggjør et klimanøytralt, sikkert og integrert energisystem – Oppdatert nordisk TSO-strategi | Statnett

Høyring – om nytt EU-regelverk for hydrogen, naturgass og avkarbonisert gass | Regjeringen

Nye rapporter: Kjernekraft og flytende havvind akkurat like dyrt | Europower

Kan knytte til mer forbruk i eksisterende nett i Østlandsområdet | Statnett

Statnett låser opp Østlandet – åpner for 1500 MW nytt forbruk | Europower

ESA er bedt om å avklare tiltak for å bedre prissikringsmulighetene mot Nederland

Prissikring er en viktig mekanisme for aktørene i kraftmarkedet, da det gir muligheter for å håndtere fremtidig prisrisiko og sikre stabil inntekt for kraftprodusenter. I dag er situasjonen slik at produktene og kombinasjonen av produkter som tilbys i terminmarkedene ikke gir tilstrekkelige sikringsmuligheter mot volatiliteten i day-ahead prisen i norske budområder. Som omtalt i vår regulatoriske oppsummering av Q1 2024 har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) derfor pålagt Statnett å utrede tiltak for å bedre prissikringsmulighetene i norske budområder, herunder EPAD auksjoner og sonekontrakter. Denne utredningen forventes å foreligge i løpet av høsten. Når det gjelder budområdegrensen mellom NO2 og Nederland, har RME og den nederlandske reguleringsmyndigheten for energi (ACM) bedt henholdsvis ESA og ACER om en utsettelse på seks måneder for å fatte koordinerte beslutninger. RME og ACM har imidlertid ikke kommet til enighet om tiltak for å forbedre prissikringsmulighetene mellom Norge og Nederland.

Begge parter har evaluert prissikringsmulighetene i de berørte budområdene gjennom vurderinger og konsultasjoner med markedsdeltakere. Uenigheten dreier seg om nasjonale tiltak versus langsiktige transmisjonsrettigheter (LTTRs) som tilstrekkelige prissikringstiltak, og illustrerer forskjeller i tilnærmingen til prissikring i kraftmarkedene.

ACM mener at innføring av LTTRs på grensen mellom NO2 og Nederland er det beste alternativet, og viser bl.a. til vellykkede erfaringer fra andre budområdegrenser. ACM argumenterer for at LTTRs muliggjør handel mellom norske og nederlandske produkter, og sikrer tilfredsstillende prissikring for begge budområder. ACM mener også at innføring av LTTRs vil forhindre diskriminering mellom det interne europeiske markedet og nasjonale markeder.

RME påpeker at både den fysiske og finansielle krafthandelen i det nordiske kraftmarkedet i stor grad foregår via børs, noe som bidrar til effektiv prisdannelse og transparente priser. Derfor mener RME at tiltakene for å bedre likviditeten og prissikringsmulighetene bør støtte opp under det organiserte finansielle kraftmarkedet, og at innføring av langsiktige transmisjonsrettigheter risikerer å splitte markedet og redusere effektiviteten. Det mest hensiktsmessige er, ifølge RME, å sikre tilstrekkelige sikringsmuligheter på begge sider av grensen, det vil si for markedsdeltakere i begge budområder gjennom for eksempel EPAD auksjoner. Fordelen er at markedsdeltakere kan kjøpe og selge tilsvarende kontrakter i det organiserte markedet, og dette vil øke likviditeten i eksisterende marked.

Uenigheten mellom RME og ACM kan påvirke implementeringen av FCA-retningslinjene og etableringen av en plattform for auksjonering av langsiktige transmisjonsrettigheter. Ifølge FCA-forordningen skal TSO-ene utstede langsiktige transmisjonsrettigheter mellom budområder, med mindre de kompetente reguleringsmyndighetene koordinerer annerledes. Uenigheten hindrer koordinerte beslutninger om utstedelse av transmisjonsrettigheter eller andre tiltak for å sikre tilstrekkelige prissikringsmuligheter. Saken er nå sendt til ESA og ACER for beslutning i samsvar med retningslinjene for langsiktig kapasitetstildeling. RME vil være forpliktet til å gjennomføre nødvendige tiltak for å implementere ESAs beslutning. | NVE | Brev til ESA

NVE foreslår meldeplikt for virksomheter med overskuddsvarme

Overskuddsvarme har fått fornyet oppmerksomhet de siste årene bl.a. på grunn av en voksende datasentersektor med økende kraftbehov og generering av overskuddsvarme. Den 16. mai 2024 sendte Regjeringen forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme på høring, med høringsfrist den 26. august 2024 (beskrevet i vårt nyhetsbrev for uke 21). Forskriften utdyper og presiserer de nye lovbestemmelsene om kost-nytteanalyser som ble vedtatt i energiloven §§ 7-2 til 7-4 den 16. juni 2023. Lovbestemmelsene har foreløpig ikke tredd i kraft i påvente av denne forskriften.

De nye bestemmelsene i energiloven stiller i korte trekk krav til at større anlegg som bruker elektrisitet (elektrisk effekt) eller som forbrenner andre energivarer (termisk energi) må utrede mulighetene for utnyttelse av overskuddsvarme fra anlegget. Kravene omfatter bl.a. bygging eller omfattende oppgraderinger av termiske kraftverk (over 20 MW), industrianlegg (over 20 MW som vil ha overskuddsvarme med anvendbar temperatur), fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, energiproduksjonsanlegg (over 20 MW), datasentre (over 2 MW tilført elektrisk effekt) og andre anlegg (over 20 MW). Kravene for de ulike anleggstypene er nærmere presisert i forskriftsforslaget.

NVE har på oppdrag fra Energidepartementet parallelt vurdert om regelverket burde utvides. Den 23. august 2024 fremla NVE sin vurdering, hvor de blant annet foreslår:

(i) det bør innføres en forenklet meldeplikt for å synliggjøre anvendbar overskuddsvarme for anlegg med forbruk over 5 MW for industrianlegg og over 500 kW for datasentre og

(ii) effektgrensene bør senkes for termiske kraftverk, industrianlegg og andre anlegg, samt datasentre, slik at flere anlegg omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse.

Det er flere barrierer som i dag hindrer utnyttelsen av overskuddsvarme, herunder manglende infrastruktur for transport og lagring av varme, samt tilgjengelighet og avstand til et marked som faktisk kan utnytte varmen. En forenklet meldeplikt vil kunne bidra til å kartlegge og synliggjøre potensialet av anvendbar overskuddsvarme og dermed muliggjøre samarbeid og koblinger mellom industriaktører og med kommunen som planmyndighet i en tidlig fase av prosjektet. | NVE

Fornybar Norge har lansert «Veikart for fornybarnæringen 2024 – på lag med mennesker og natur»

Forrige uke lanserte Fornybar Norge sitt «Veikart for fornybarnæringen 2024 – på lag med mennesker og natur» som inneholder en rekke forslag til hva som bør gjøres for at Norge kan bli et nullutslippssamfunn innen 2050.

For å få opp farten på investeringer i og utbyggingen av fornybar energi nevnes følgende forslag:

• Krav om utredning av nye kraftprosjekter, før kommunen kan fatte vedtak. Flere kommuner har det siste året fattet prinsippvedtak mot ny kraftutbygging, uten å vurdere ett eneste prosjekt i forkant. Kommunene bør fortsatt ha siste ord når det gjelder kraftutbygging i egen kommune, men regjeringen bør stille krav om at de først innhenter kunnskap om hva konsekvensene av slik utbygging kan bli.
• Mer økonomisk kompensasjon til kommunene og lokalsamfunnene for å sikre økt lokal støtte til utbygging av ny kraft. Det foreslås at ordninger som kompenserer for bruk av naturressurser og lokale ulemper ved ny kraftutbygging skal gå uavkortet til de berørte lokalsamfunnene (i motsetning til dagens ordning). Videre foreslås det en reversering i økning i grunnrenteskatten på vannkraft fra 45 til 37 prosent. Det er omsider oppnådd bred politisk enighet om innretningen og nivå på skatter og avgifter, og det er all grunn til å forvente at grunnrenteskatten vil ligge fast.
• Nettselskapene har lenge pekt på et behov for en finansieringsordning som gjør det mulig å ligge i forkant av nettutviklingsbehovet, uten at belastningen på strømkundene blir urimelig høy i form av økt nettleie. Fornybar Norge foreslår bl.a. en finansieringsordning administrert av Siva, hvor tanken er at Siva trer inn og finansierer anleggsbidraget som betales når kundene kommer i fremtiden. Hvordan en eventuell finansiering av nettet over statsbudsjettet skal løses og hvordan dette skal holde nettleien nede er uklart, og forslaget har allerede fått kritikk fra blant annet Distriktsenergi.
• Innføring av tidsfrister for konsesjonsbehandling, herunder for de ulike trinnene i konsesjonsprosessen.
• Mer forutsigbarhet for havvindbransjen, hvor første prioritet er klarhet i volum, nettløsning og kommersielle rammevilkår for 2025-runden. Deretter etterlyses en forpliktende plan for utlysning av areal fra 2027 og utover med volum, frekvens og områder. Det må lyses ut 2 GW årlig, eller 4 GW annethvert år fram til 2039, dersom målet om 30 GW innen 2040 skal nås.
• Det etterlyses også en bred politisk enighet om både nettløsning og markedsdesign for havvind. Norge bør delta aktivt i utformingen av et nordsjønett for havvind, og gjennomføre EU-regelverk som understøtter Nordsjø-samarbeidet.

| Fornybar Norge

Øvrige nyheter:

Utsatt høringsfrist: støtteordning for flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F, inkludert Utsira Nord | Regjeringen

Automatisert balansering: Oppdatert informasjon om prosessen for aktivering av mFRR i mFRR EAM | Statnett

Første forsiktige antydning om at staten kan finansiere bygging av nytt strømnett | Europower

Veileder til støyretningslinje T-1442 er oppdatert | Miljødirektoratet

Batterier kan gi mer plass i nettet – lite hjelp å få fra nettselskapene | Europower

Full elektrifisering på Yara i Porsgrunn lagt på vent | NRK

Krav om lokal tilknytning for eierskap i REN Røros skaper utfordringer

I løpet av sommeren har vedtektene til det lokale kraftselskapet REN Røros skapt betydelige diskusjoner. Selskapets vedtekter, som er fra 1977, stiller krav om at selskapets aksjonærer både må være bosatt eller drive virksomhet på Røros, og samtidig være kunde i konsernets strømselskap.

Styret varslet tidligere i år en strammere håndheving av vedtektskravene og opprydning i aksjonærmassen. Varselet inneholdt også en underliggende trussel om tvangsinnløsning av aksjonærer som ikke oppfylte vedtektenes krav.

De nye signalene fra styret har skapt betydelig misnøye hos selskapets aksjonærer, hvorav mange aksjonærer tilsynelatende ikke oppfyller vedtektskravene. Bakgrunnen for kravene er å fremme lokalt eierskap og lokal tilknytning til selskapet. Selskapsrettslig skal det normalt mye til for å anse vedtektsbestemmelser av denne typen som ugyldige. Rettslig sett er det derfor uklart om aksjonærene har så gode kort på hånden i denne saken. Uansett er det neppe heldig for selskapet at så mange aksjonærer reagerer på vedtektene.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har også stilt spørsmål ved vedtektene til REN Røros, riktignok basert på en helt annen innfallsvinkel. RME virker mest opptatt av kravet om at aksjonærene må være kunde i konsernets strømselskap – et krav som blant annet har bakgrunn i at REN Røros også eier nettselskapet Røros E-verk Nett. RME stiller derfor spørsmål ved om denne typen krav er i strid med vilkår i strømselskapets omsetningskonsesjon og nettselskapets nøytralitetsplikt.

I henhold til NEM-forskriften § 4-14 er det forbudt for strømselskaper i integrerte kraftforetak å «forsøke å oppnå en særlig fordel fra det integrerte nettselskapet«. Hvorvidt det er tilfellet i denne saken, fremstår etter vårt syn foreløpig noe uklart. RME har bedt Ren Røros svare skriftlig på hvilke vurderinger som er gjort om vedtektenes betingelser, og forholdet til denne forskriftsbestemmelsen. Vi er ikke kjent med at RME har behandlet tilsvarende saker tidligere, og den videre behandlingen av saken vil derfor også kunne ha relevans for fremtidige vurderinger av nøytralitetsplikten.

Uansett er Ren Røros-saken en god foranledning for andre kraftselskaper til å ta en titt i gamle vedtektsbestemmelser.

DN | Europower

SINTEF: Slik sikrer vi Norge mot nye energikriser

I lys av krigen og energikrisen som oppstod da leveransen av russisk gass til Europa ble stengt, har forsyningssikkerhet og økonomi blitt stadig viktigere faktorer for det norske energisystemet. Strømforsyningen i Norge er i dag pålitelig, men står i fremtiden overfor utfordringer. Under energidebatten på Arendalsuka 2024 presenterte forskere fra NTNU og SINTEF tre råd for å øke norsk forsyningssikkerhet.

1. Forskning og innovasjon: Det første rådet er å investere i forskning og innovasjon på smartere og digitaliserte strømnett for å øke nettkapasiteten og redusere belastningen på miljøet. Utbygging av nett er tid- og kostnadskrevende. De neste ti årene planlegger Statnett alene å investere 100-150 milliarder kroner i det innenlandske hovedstrømnettet og i digitalisering. Innføring av smarte, digitale løsninger vil gå raskere, være billigere og gi raskere effekt, men avhenger av kompetanse, forskning og nyskapning. Likevel påpeker forskerne at energiforskning, inkludert utvikling av smartere nettløsninger, har de siste årene blitt redusert med 25 prosent i statsbudsjettet.
2. Bedre risikovurderinger: Det andre rådet fra forskerne er å øke nettutnyttelsen ved å ta i bruk bedre risikovurderinger. Dagens nett bygges etter «N-1 kriteriet», som innebærer at forsyningen skal kunne opprettholdes selv om én komponent svikter. Dette kriteriet tar ikke hensyn til alvorlighetsgraden av feilene eller sannsynligheten for hendelser, og kan derfor være ineffektivt og dyrt. SINTEF Energi har ledet forskningsprosjektet GARPUR, som har utviklet metoder som muliggjør mer risikobasert planlegging og drift. Forskernes råd er derfor å utnytte disse metodene for å ta høyere risiko og drive kraftnettet nærmere sine grenser, for å øke effektiviteten og minske kostnadene.
3. Lokale løsninger og bedre utnyttelse av fleksibiliteten i energisystemet: Til slutt oppfordrer forskerne til å fremme lokale løsninger, fjerne flaskehalser i nettet og utnytte fleksibiliteten i energisystemet bedre. Dette vil bidra til å sikre jevn strømforsyning, redusere prisforskjeller og begrense behovet for omfattende nettutbygging. Forskerne understreker betydningen av å se helheten og samordne tiltakene på lokalt nivå for å oppnå en bedre energibalanse og redusere avhengigheten av nettutvidelser.

Alle rådene fra SINTEF er anbefalinger som alene eller samlet også har kommet fra ulike miljøer tidligere. Som alltid ligger det likevel betydelig kompleksitet og vanskelige avveininger, også i den konkrete implementeringen av slike overordnede strategier. Eksempelvis viser de siste årenes økning i ekstremvær at behovene for et robust strømnett og beredskap også øker. Myndighetene og nettselskapene har i årene som kommer derfor en stor oppgave foran seg. | SINTEF | Gemini

Hvem skal betale for nettet til havs?

Mens utviklingen av havvind på norsk sokkel stadig beveger seg fremover, gjenstår det å avgjøre hvem som skal bære kostnadene for havnettet og hvem som skal motta inntektene. Dette spørsmålet ble fremhevet under årets Arendalsuke, hvor arbeidet til Ocean Grid ble presentert. Ocean Grid er et samarbeidsprosjekt mellom 17 ulike selskaper innen kraftsektoren. Ekspertgruppen utforsker blant annet potensielle modeller for fordeling av kostnader og inntekter knyttet til havbasert nett.

Ocean Grid har identifisert fire nøkkelfaktorer som påvirker hvem som skal finansiere og motta inntektene fra havnettet. De to første faktorene er nettets eierskap og det prisområdet hvor havvindparkene er plassert. Havvindparkene kan enten ha sine egne prisområder (såkalte offshore bidding zones) eller være direkte tilknyttet et prisområde på land. Det tredje elementet er fordelingen av kostnader og flaskehalsinntekter mellom netteier og havvindparkene. Til slutt er det spørsmålet om hvordan ulike land skal fordele kostnader og inntekter seg imellom.

Vurderingen av hvem som kommer best ut med de ulike løsningene, vil variere. En mulig modell er å fordele kostnader og inntekter på alle nettkunder, både på land og til havs, noe som vil være ufordelaktig for havvindparkene. I denne modellen må utbyggerne dekke en del av nettkostnadene, mens flaskehalsinntektene fordeles på alle kunder ved at inntektene går til reduksjon av nettleien. For netteieren er dette en gunstig modell, da risikoen reduseres ved å dele kostnader og inntekter på mange. For kunder på land er dette en nøytral løsning, da de må dekke noen av kostnadene for havnettet, men de får samtidig fordelen av redusert nettleie fordi netteier mottar flaskehalsinntekter. Denne modellen er videre skalerbar til å omfatte større nett, som vil gi en positiv effekt for vindparkene, og tilsvarer ordningen som praktiseres for utenlandsforbindelsene i dag. Imidlertid vil den kreve mer støtte for å sikre lønnsomheten til havvindparkene, sammenlignet med en modell hvor havvindparkene mottar en større del av flaskehalsinntektene.

En alternativ modell er at det kun er nettkundene til havs som skal dele på kostnadene og inntektene knyttet til havnettet. Dette vil gi en positiv effekt for vindparkene som da vil få en vesentlig større andel av flaskehalsinntektene gjennom redusert nettleie, men øke risikoen for netteier da det er færre kunder å fordele kostnaden på. Denne modellen er regulatorisk mer kompleks og innebærer større risiko for de første havvindparkene.

Størrelsen på anleggsbidraget kan også påvirke lønnsomheten i havvindparken og risikoen for netteieren. Hvis hele kostnaden for overføringen til land beregnes som anleggsbidrag, reduseres parkens lønnsomhet, men det er gunstig for netteieren.

Ocean Grids funn indikerer at valget av modell kan ha betydelig innvirkning på lønnsomheten til fremtidige havvindprosjekter. Det er med andre ord ikke mulig å unngå at ulike modeller vil ha ulike fordeler og ulemper for de ulike aktørene, og også vil kunne variere basert på om det kun dreier seg om relativt sett mindre nettanlegg, eller store nettanlegg med flere kunder offshore. Videre vil klare politiske føringer om at nettkundene på land ikke skal bli skadelidende ved utbygging av havvind, kunne ha betydning. Ekspertgruppen planlegger å publisere flere rapporter om temaet i løpet av høsten. | Europower

Øvrige nyheter:

Olje- og gassbransjen venter høyere investeringer i 2025 | E24

Norske selskaper dropper milliardprosjekter | E24

Høyre vil utrede grunnrenteskatt for havvind | DN

Tysk politikk kan stoppe investeringer i norske solparker | Europower

Tror ikke på kraftunderskudd | NRK | Dagbladet

Så mye solenergi kan bygges i Norge | Europower

Medeierskap har fungert for vannkraft, nå bør det innføres også for vindkraft | Europower

Skjebnen til mulig solkraftverk på spill: – Hva sitter vi igjen med? | Europower

Foreslår at kundene må betale for kapasitet de ikke bruker | Energiteknikk

Høring – Forslag til endringer i energiloven (tidlig saksavslutning mv.)

Energidepartementet la i forrige uke frem flere forslag til endringer i energiloven med formål å effektivisere og forbedre konsesjonsprosessen, både for nettanlegg og produksjonsprosjekter. Gjennom lovendringene vil regjeringen gi NVE større mulighet til å avgjøre tidlig hvilke søknader som skal behandles, og dermed prioritere ressursene sine på de viktigste konsesjonssakene. Forslagene inkluderer blant annet:

• Ny hjemmel for tidlig saksavslutning: Endringen vil tillate NVE å avslutte behandlingen av ikke-realiserbare prosjekter så tidlig som mulig. Formålet er at ressurser fokuseres på gjennomførbare og godt planlagte prosjekter.
• Områdekonsesjonærens «henteplikt»: Områdekonsesjonærer forpliktes å tilknytte produksjon som kan tilknyttes nett opp til og med 22 kV, noe som er ment å bidra til en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige energiressurser.
• Utvidelse av konsesjoners varighet: Maksimal varighet for nye anleggskonsesjoner foreslås utvidet fra 30 til 50 år, noe som kan gi større forutsigbarhet og stabilitet for energiprosjekter.
• Nye fremdriftskrav: Det innføres fremdriftskrav for byggestart og idriftsettelse, noe som skal sikre at utbyggingsprosessen ikke stagnerer og bidrar til raskere realisering av ny energiproduksjon.
• Lovhjemmel for etterundersøkelser: Det foreslås en ny lovhjemmel som pålegger konsesjonærer å gjennomføre undersøkelser av virkningene av eksisterende energianlegg for å sikre at miljø- og andre effekter overvåkes og håndteres adekvat.

I tillegg til de nevnte forslagene, inneholder høringsnotatet flere andre viktige endringsforslag til energiloven som kan påvirke aktører i energisektoren. Blant disse er innføringen av krav om at konsesjonæren dekker kostnadene ved kunngjøring av konsesjonsvedtak. Videre foreslås det et krav til detaljplan for nye anlegg med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1, samt modernisering av konsesjonssøknadsreglene, og en utvidelse av virkeområdet til dagens omgjøringsbestemmelse, som gir myndighetene større fleksibilitet til å revidere eller omgjøre konsesjonsvedtak under visse omstendigheter. Til slutt inkluderer høringsnotatet flere lovtekniske endringer som klargjør og forbedrer den eksisterende lovgivningen.

Høringsforslagene er ment å effektivisere konsesjonsprosessene, sikre raskere fremdrift i utviklingen av nye energiprosjekter og tilrettelegge for en mer forutsigbar prosess – både for utbyggere og allmennheten. Aktører i bransjen inviteres til å gi sine innspill til endringsforslagene innen 30. august 2024. Wiersholm bidrar gjerne med utforming av høringsinnspill, for å sikre at klientenes interesser og perspektiver blir hensyntatt i den endelige lovgivningen. Ta gjerne kontakt med Inge Ekker Bartnes eller Jon Rabben, hvis du ønsker bistand. | Høringsnotat | Regjeringen

NVE mer enn halverer lista med aktuelle kraftprosjekter i Finnmark

Som en del av regjeringens industri- og kraftløft, har NVE blitt bedt om å prioritere konsesjonssaker i Finnmark. NVE mottok 26 prosjekter innen fristen den 22. april 2024, og har valgt å ta 12 av disse videre til neste trinn i konsesjonsbehandlingen. Bakgrunnen for denne reduksjonen er ifølge NVE-direktør, Kjetil Lund, å lette belastningen på alle involverte parter. Selv med oppgraderinger av kraftnettet, vil det av hensyn til miljøet og samisk kulturutøvelse kun være mulig å bygge noen få nye prosjekter i Finnmark de neste årene.

Av de 12 prosjektene som går videre, inkluderer dette 11 vindkraftprosjekter og en søknad om opprusting og utvidelse av Alta kraftverk. De resterende 14 prosjektene vil ikke bli videre behandlet. NVE har vurdert prosjektene basert på kriterier som områderegulering, samsvar med regionale planer for vindkraft, dokumentasjon på medvirkning fra reindrift, og andre relevante kunnskapsgrunnlag.

En første høringsrunde for de utvalgte prosjektene er planlagt til høsten, hvor det vil bli holdt folkemøter og konsultasjonsmøter. Høringsperioden vil være lengre enn vanlig for å tilrettelegge for innspill, spesielt fra reindriftsutøvere. Etter høringen vil NVE utarbeide et utredningsprogram for hvert prosjekt, med mål om å ha disse klare tidlig neste år. Ytterligere reduksjon i antall prosjekter vil skje etter en ny silingsrunde basert på kunnskapen fra første høringsrunde, konsultasjoner, dialogmøter og utredninger. | NVE

Høring av støtteordning for flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F

Fredag 28. juni 2024 sendte Energidepartementet et forslag til støtteordning for flytende havvind på Utsira Nord, resten av området Vestavind F, samt Vestavind B, på høring. Den foreslåtte støtteordningen, som skal overholde EØS-regelverket for statsstøtte, innebærer en tostegsmodell for tildeling av statsstøtte. Dette betyr at: (i) prosjektområder for havvind vil tildeles gjennom en konkurranse basert på objektive, ikke-diskriminerende og kvalitative kriterier; og deretter (ii) i en andre fase, vil det være en konkurranse om statsstøtte som skal organiseres som en auksjon. Formålet med å dele opp prosessen er at prosjektene skal få tid til å modnes før det blir konkurranse om statsstøtte. I høringsnotatet uttales det at en en-fasetildeling, lik prosessen for Sørlig Nordsjø II, kan resultere i at det gis mer statsstøtte på grunn av at teknologien ennå ikke er moden. Departementet ønsker kommentarer og innspill på dette.

For tildeling av prosjektområder foreslår Energidepartementet at denne baseres på hovedkriteriene kostnadsnivå, innovasjon og teknologiutvikling, gjennomføringsevne, samt hvordan prosjektene bidrar til bærekraft og positive ringvirkninger. Søkerne som scorer høyest, blir tildelt hvert sitt prosjektområde, med en tidsbegrenset eksklusiv rett til å gjennomføre en prosjektspesifikk konsekvensutredning og søke om konsesjon etter havenergiloven § 3-1 for produksjonsanlegg, jf. havenergiloven § 2-3 (4). Deretter vil en auksjon avgjøre hvilke prosjekter som mottar statsstøtte, og prosjektene som krever minst støtte, vinner auksjonen.

Energidepartementet vurderer to alternative tilnærminger for konkurransen om tildeling av statsstøtte: (i) en felles konkurranse for alle tildelte prosjektområder i Vestavind B og Vestavind F, (ii) eller to separate konkurranser, hvor den første er for prosjektområdene i Utsira Nord og den andre for gjenværende prosjektområder. Uansett valg av tilnærming, vil ikke alle prosjektene motta statsstøtte. Det vil dermed innebære en kommersiell risiko å utvikle prosjektene frem til konkurransen om statsstøtte. I følge Departementet vil dette vil bidra til å sikre effektiv konkurranse.

Videre diskuteres to ulike rammeverk for statsstøtten: enten at et fastsatt antall prosjekter kan motta støtte, eller at en økonomisk ramme basert på antall megawatt kan gis støtte.

Når det gjelder støtteinstrumenter, er det to modeller til vurdering – en modell basert på en differansekontrakt eller en modell som gir investeringsstøtte. Ved valg av differansekontrakt, dekker staten forskjellen på kraftprisen dersom markedsprisen er lavere enn kontraktsprisen. Motsatt vil staten motta prisdifferansen, dersom kraftprisen i markedet er høyere enn kontraktsprisen. En slik løsning er brukt for Sørlige Nordsjø II.

Investeringsstøtten innebærer derimot en kontantbetaling gjennom investeringsperioden. Tilskuddet vil baseres på en andel av investeringskostnadene, for å løfte prosjektets lønnsomhet til et kommersielt akseptabelt nivå. Med investeringsstøtte tar selskapene kraftprisrisikoen, og statens bidrag vil dekke deler av investeringskostnadene og dermed redusere noe av prosjektrisikoen i utviklingsfasen. Det vil være et maksbeløp for statens utbetalinger. For å unngå overkompensasjon, vil ordningen i så fall innebære en tilbakebetalingsklausul. Energidepartementet ber om ytterligere innspill til dette.

Høringsnotatet ber også om innspill på kostnadsestimater, inntekter, nåverdi, og metoder for å estimere støttens størrelse per CO2-ekvivalent unngåtte utslipp, og understreker behovet for ytterligere kommentarer til disse aspektene.

Fornybar Norge og havvindbransjen mener at tostegsmodellen er godt egnet for tildeling av storskala flytende havvind, blant annet fordi den vil redusere risikoen både for utbygger og myndigheter. Videre er Fornybar Norge fornøyd med at høringen om støtteordning kom før sommeren, da dette er avgjørende for å holde tidslinjen i prosessen for Utsira Nord.

Høringsinnspill må sendes innen 23. august 2024. | Høringsnotat | Regjeringen | Fornybar Norge

Øvrige nyheter:

Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2024 fra Klima- og miljødepartementet | Regjeringen

Fiskeri- og havministeren inviterer til lansering av regjeringens næringsplan for havområdene | Regjeringen

RME foreslår tre grep for bedre utnyttelse av nettet og raskere tilknytning | RME

RME får utvidet myndighet til å trekke tilbake konsesjon | RME

Ny lov om bærekraftige produkter | Regjeringen

Meld. St. 30 (2023–2024): Internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet og miljø i et endret Europa | Regjeringen

NVE gir Eide Fjordbruk overtredelsesgebyr på 1,5 millioner kroner | NVE

NVE gir konsesjon til fire bakkemonterte solkraftverk | NVE

Innfører permanent prising av leveringspliktige kraftleveranser | Regjeringen

Høring av første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler | Regjeringen

Høring av arealforslag – Utlysning av områder for mineralvirksomhet på havbunnen |Regjeringen

Styringsmekanisme for å sikre forsyningssikkerheten trer i kraft 1. juli | NVE

Samfunnsoppdrag om klimanøytrale og smarte byer under Horisont Europa | Regjeringen

Næringsplan for norske havområder | Regjeringen

Fastsettelse av forskrifter om vern av 27 skogområder i fylkene Vestland, Agder, Telemark, Buskerud, Østfold, Akershus, Innlandet og Trøndelag | Regjeringen

Lovforslag om CCU i EUs klimakvotesystem | Miljødirektoratet

Høring – om forslag til endringer i energilovforskriften – Innføring av effektgrense for konsesjonsplikt for solkraftverk | Regjeringen

Statnett tildeler første kontrakt med CO2-prising på Haugalandet | Statnett

Enova endrer betingelsene: Hydrogenproduksjon til industri | Norsk Hydrogenforum

RME Rapport 4/2024: Driften av kraftsystemet 2023 | RME

Gode gjødselforskrifter er viktig for biogass | Biogass Norge

Raus strømstøtte får uheldige ringvirkninger, mener NVE | NRK Vestland

Skal utvikle avansert teknologi for kabelovervåkning | SINTEF

Statkraft spisser strategien for videre vekst | Statkraft

Kraftløftet i Finnmark – første siling av kraftprosjekter gjennomført

NVE kunngjorde 24. juni 2024 en liste på 11 vindkraftprosjekter og 1 prosjekt for utvidelse av vannkraftverk (Alta kraftverk) som går videre i den samordnede konsesjonsprosessen i Finnmark. Det betyr at 14 meldinger om vindkraftprosjekter er «lagt i skuffen». Prosjektene som ikke gikk videre har mottatt et brev fra NVE med begrunnelse på hvorfor de er nedprioritert, med oppfordring til å trekke prosjektet.

NVE opplyste på et åpent informasjonsmøte samme dag at det kan bli rom for opp til 800 MW ny produksjon i Finnmark med de planlagte nettutvidelsene. Første prioriterings-/silingsrunde reduserte prosjektkøen fra 10 800 MW i 26 prosjekter til 4 700 MW i 12 prosjekter.

Prosjektene som gikk videre, har fått innspill fra NVE om eventuelle justeringsbehov i meldingen, samt krav om oversettelse til samisk. NVE tar sikte på å sende meldingene på høring i september, og vil legge opp til en lengre høringsfrist enn vanlig for å gi berørte parter anledning til å behandle mange meldinger samtidig. Det legges videre opp til folkemøter og konsultasjonsmøter i høringsperioden. Høringen vil gi mer kunnskap om de enkelte prosjektene, og vil gi beslutningsgrunnlag slik at NVE tidlig i 2025 kan fastsette konsekvensutredningsprogrammer for alle prosjektene. Konsekvensutredning skal skje i løpet av én barmarkssesong i 2025. Når konsekvensutredningene er ferdige, kan utbyggerne sende inn konsesjonssøknader mot slutten av 2025.

Etter dette kommer en andre silings- og prioriteringsrunde, hvor NVE ut fra høringsinnspill, konsultasjoner, dialogmøter og utredninger vil velge ut noen av de 12 prosjektene for videre behandling. Konsesjonssøknadene som ikke blir prioritert i runde to, vil ikke bli sendt på høring.

NVE tar fortsatt sikte på at konsesjonsvedtak kan fattes i 2027, og har signalisert til Europower at bare to til tre prosjekter vil få konsesjon. Les mer om prosessen og NVEs begrunnelse for første prioritering på NVEs nettsider. | NVE | Europower | Europower

NVE anbefaler ny prisregulering for fjernvarme

NVE publiserte den 20. juni 2024 et forslag til ny prisregulering for fjernvarme. Rapporten hvor forslaget fremkommer er oversendt Energidepartementet, som nå skal vurdere forslagene og eventuelt følge opp med nødvendige lov- og forskriftsendringer.

Rapporten er sluttresultatet av en prosess som startet mot slutten av 2021, og som har skapt usikkerhet i fjernvarmebransjen. NVE varslet i 2021 at dagens maksimalprisregulering ikke lenger er hensiktsmessig, og innledet en prosess for å vurdere alternativer. Flere eksterne rapporter har siden blitt innhentet, og ulike forslag har blitt vurdert, blant annet makspris basert på kostnadene ved alternativ oppvarming med lokal varmepumpeteknologi. Bransjeaktører har uttalt i media at det er positivt at det nå ligger et konkret forslag på bordet, og at NVEs forslag er godt. Vi tror en ny regulering som foreslått av NVE vil redusere den usikkerheten som har rådet, og at den kan legge til rette for nye investeringer i fjernvarme i Norge. Dette kan virke positivt for effekt- og energibalansen og for Norges muligheter til å nå klimamålene.

NVE foreslår å videreføre en maksimalprisregulering basert på strømpris, men med vesentlige forenklinger sammenlignet med dagens modell. Hovedtrekk ved forslaget er:

• Ny maksimalpris for fjernvarme settes lik spotprisen for strøm (områdepris) pluss et konstantledd på 50 øre/kWh. Konstantleddet kommer i stedet for nettleie- og avgiftskomponentene i dagens regulering.
• Hvis spotprisen går over 100 øre/kWh, øker fjernvarmeprisen bare med 40 % av spotprisen over dette punktet (øvre knekkpunkt). Dette skal ivareta kundenes behov for å skjermes mot svært høye priser, og kommer i stedet for dagens ordning med at strømstøtten trekkes fra i maksimal fjernvarmepris.
• Hvis spotprisen går under 0 øre/kWh, reduseres fjernvarmeprisen bare med 40 % av den negative spotprisen (nedre knekkpunkt). Dette skal ivareta fjernvarmeleverandørenes behov for å skjermes mot svært lave priser som ikke gir kostnadsdekning.
• Den nye prisreguleringen skal gjelde for både husholdnings- og næringskunder, og uansett om fjernvarmeanlegget er konsesjonspliktig eller omfattet av tilknytningsplikt.

Samtidig foreslår NVE enkelte andre justeringer og presiseringer i prisreguleringen. Av særlig interesse er forslaget om å åpne for tidsavgrensede fastprisavtaler for fjernvarme, som vil være unntatt fra maksimalprisreglene forutsatt at leverandøren har oppfylt krav til informasjon om hvordan fastprisen er beregnet, avtalens varighet og oppsigelsesadgang. Det er også bra at NVE i rapporten tydelig avklarer at spisslastavtaler (avtaler hvor kunden har annen oppvarmingsløsning og bare vil bruke fjernvarme i kortere perioder når grunnlasten ikke gir nok effekt) skal være unntatt maksimalprisregulering.

Til slutt er det verdt å merke seg at NVE legger opp til en ordning hvor regulator får en mer aktiv rolle enn i dagens regulering. Forslaget bygger på at regulator skal få fullmakt til å justere «konstantleddet, det øvre og nedre knekkpunktet og helningen på priskurven» i tråd med prisutviklingen. For å unngå at dette blir uforutsigbart for bransjen og kundene, er det viktig at Energidepartementet i forslaget til nye regler setter klare rammer for når og hvordan parameterne skal kunne endres, og vi tror reglene må sikre at parameterne ikke kan endres hyppig. | NVE

Tildeler fire nye tillatelser for CO2-lagring på norsk sokkel

Som omtalt i vårt nyhetsbrev fra uke 11 lyste Energidepartementet i mars 2024 ut to områder i Nordsjøen for søknader om injeksjon og lagring av CO2. Resultatene er nå klare, og departementet offentliggjorde 20. juni tilbud om fire nye letetillatelser for mulig fremtidig CO₂-lagring på kontinentalsokkelen. Alle tillatelsene ligger i Nordsjøen.

Til sammen er seks selskaper tilbudt tillatelser. To av tillatelsene er tilbudt Equinor ASA. En tillatelse er tilbudt en gruppe bestående av Vår Energi ASA (40%), OMV (Norge) AS (30%) og Lime Petroleum AS (30%) og en tillatelse er tilbudt en gruppe bestående av Aker BP ASA (80%) og PGNiG Upstream Norway AS (20%). I forbindelse med tilbudet har myndighetene vurdert søknader fra åtte selskaper.

For å sikre rask og effektiv fremdrift i prosjektet er tillatelsene tilbudt med et forpliktende arbeidsprogram. Alle arbeidsprogrammene er gitt med flere delmål og i utgangspunktet med en total varighet på 4 år. Dersom rettighetshaverne ikke fullfører lagringsprosjektet, vil områdene bli tilbakelevert.

I forbindelse med tildeling av tillatelsene har energiminister Terje Aasland uttalt det følgende: «Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at CO₂-lagring skal bli en kommersiell lønnsom og bærekraftig havnæring i Norge. For at aktørene skal lykkes med sine ambisiøse planer må også lagringsdelen av verdikjeden på plass. Dagens tildelinger er derfor et nytt, viktig steg mot å etablere Norge som en ledende aktør for storskala kommersiell CO2-lagring for europeiske utslippskilder.» | Regjeringen

Ny hydrogenveileder fra Enova:

Enova har nylig lansert en veileder som gir en grundig gjennomgang av EUs andre fornybardirektiv og dets relevans for produksjon av fornybart hydrogen. Veilederen er spesielt viktig for norske aktører som ønsker å sikre at hydrogenproduksjonen deres er i tråd med EUs definisjon av fornybart hydrogen, noe som er avgjørende for å få tilgang til EU-markedet.

EUs andre fornybardirektiv og tilhørende rettsakter angir hva som kan klassifiseres som «fornybart hydrogen» innenfor EU, eller mer generelt, «renewable liquid and gaseous transport fuels of non-biological origin» (RFNBO). Ved å sikre at man oppfyller RFNBO-kravene, kan man bekrefte at hydrogenet som produseres er fornybart. Dette kan åpne dørene til EU-markedet. Disse reglene er derfor av stor betydning for norske hydrogenaktører som søker støtte til hydrogenproduksjon.

Enova gir en klar oppsummering av hva regelverket betyr for norske aktører. Så lenge fornybarandelen i Norges brutto strømforbruk er 100 % eller høyere, kan all kraft fra nettet betraktes som fornybar, og dermed også alt hydrogen som produseres gjennom året.

Hvis fornybarandelen i Norges brutto strømforbruk faller under 100 %, kan man fortsatt være i samsvar med regelverket for alt produsert hydrogen, gitt at fornybarandelen i budsonen/prisområdet for kraft var over 90 % ett av de siste fem årene.

Hvis fornybarandelen i brutto strømforbruk i en budsone er under 90 %, eller hvis budsonen faller utenfor denne grensen ved at fornybarandelen er under 90 % mer enn fem år på rad, må produsenten oppfylle kravene om addisjonalitet, tidskorrelasjon og geografisk korrelasjon for at alt hydrogen som produseres med kraft fra nettet skal kunne regnes som fornybar. | Norsk Hydrogenforum

Øvrige nyheter:

Det blir ingen utbetaling av flaskehalsinntekter fra Statnett tredje kvartal 2024 | NVE

Vellykket innføring av intradagauksjoner | Statnett

Vannrammedirektivet – nye ESA-undersøkelser og foreleggelsessak for EFTA-domstolen | Stortinget

340 millioner til sikringstiltak i 2023 | NVE

Dom i Storbritannia kan bremse nye oljefelt | Energi og klima

Fortsatt positiv kraftbalanse mot 2028 | NVE

Kritisk til dagens strømstøtte | Energiteknikk

Bygget ny hall for det grønne skiftet – venter på oppdrag | NRK

I år avgjøres det om petroleumsnæringen når 50 prosent utslippsreduksjoner i 2030 | Offshore Norge

Hy2gen utvider til hele Norden | Norsk Hydrogenforum

Enige om 35 milliarder til flytende havvind | Energiteknikk

Regeringen avslår ansökan om tillstånd för ny elledning till Tyskland | Regeringskansliet

Revidert nasjonalbudsjett: Bra om havvind og grønn industrifinansiering | Norsk industri

Europa trenger fortsatt norsk olje og gass | Offshore Norge

Gjennomslag for Solenergiklyngens forslag om at kommunene kan tillate solparker opp til 10 MW på nedbygde arealer | Solenergiklyngen

Aneo med ny solpark i Sverige | Solenergiklyngen

Utdeling av vederlagsfrie klimakvoter for 2024 | Miljødirektoratet

Alle Sogndal-Sauda prosjektene er i rute | Statnett

Nyheter om kraftløftet i Finnmark

Mandag 24. juni kl. 10:00 publiserer NVE en oversikt over kraftprosjekter som skal sendes på høring i Finnmark til høsten. Listen med vurdering av prosjektene blir også tilgjengelig på NVEs nettsider.

Samme dag kl. 11:00 vil det bli holdt et digitalt informasjonsmøte. Her vil NVE ikke gå inn i enkeltprosjekter, men fortelle overordnet om hvordan NVE har jobbet for å prioritere prosjekter og hvilke kriterier som er brukt. Det blir også gitt informasjon om prosessen framover. | NVE

Høring av forslag til forskrift om energikartlegging

Energidepartementet har sendt ut et forslag til ny forskrift om energikartlegging i foretak for høring. Forskriften er ment å supplere endringer i energiloven § 8-5 om energikartlegging i store foretak, som trådte i kraft 1. mars 2024. Forskriften bygger på et tidligere forslag til forskrift om energikartlegging som var på offentlig høring i 2020, men som ikke ble gjennomført i påvente av lovhjemmel.

Forslaget til forskrift presenterer to alternative innslagspunkt for hvilket energiforbruk som utløser krav om kartlegging på henholdsvis 2,5 GWh og 1 GWh gjennomsnittlig per år de siste tre årene. Departementet ber spesielt om høringsinnspill til disse alternativene. Det bes også om eventuelle merknader til anslaget for hvor mange foretak kravet til energikartlegging vil gjelde for ved de to ulike innslagspunktene og til kostnader ved kravet.

I en pressemelding uttrykker energiminister Terje Aasland tydelige forventninger til at de som bruker mest energi tar et særlig ansvar. Energikartlegginger gir oversikt over energibruken og mulige lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Regjeringen vil at de foretakene som bruker mest energi skal rette en særlig oppmerksomhet på å bruke energien på en mest mulig effektiv måte.

Kravet om energikartlegging ligger i energiloven. I forskriften foreslås det nærmere bestemmelser om hvilke foretak som omfattes og om kartleggingens innhold. Forslaget følger opp tiltak som tidligere er varslet i regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.

I handlingsplanen fremgår det at regjeringen vil stille krav om at foretak med størst energiforbruk skal gjennomføre regelmessige energikartlegginger. Det fremgår videre at regjeringen vil foreslå forskriftsendringer som innebærer at flere foretak skal omfattes av krav om energikartlegging, at de skal utarbeide en gjennomføringsplan for lønnsomme energitiltak som legges frem for foretakets ledelse og at foretakene skal være åpne om kartleggingens funn og gjennomføringen av tiltak.

Forskriftsforslaget inkluderer også en forventning om at kartleggingen skal avdekke potensialet for kostnadseffektiv produksjon av fornybar energi for eget forbruk, samt muligheter for å utnytte overskuddsvarme. Som en del av dette arbeidet har regjeringen nylig sendt et forslag til forskrift om utnyttelse av overskuddsvarme ut på høring, som omtalt vårt nyhetsbrev uke 21.

Høringsfristen er satt til 26. august 2024. | Regjeringen

Ny rapport drøfter håndtering av flaskehalser i regionalnettet

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Statnett og nettselskapene Glitre Nett, Elvia, Tensio og Lede har nylig overlevert en rapport om flaskehalser i det regionale distribusjonsnettet for strøm til Samarbeidsforum DSO/TSO. Deres mandat var å beskrive konkrete eksempler på hvordan DSO-er kan ta ansvar i eget nett og øke forståelsen for hva den automatiserte systemdriften vil innebære i grensesnittet DSO/TSO.

Arbeidsgruppen har lagt til grunn at mulighetsrommet på kort sikt er innskrenket av eksisterende regelverk. Dagens regelverk gir likevel et handlingsrom for å overlate mer av den operative håndteringen av flaskehalser i regionalnett til DSO-ene. Dersom DSO-ene ikke har tilstrekkelig med virkemidler, kan Statnett håndtere gjenværende flaskehalser. Kostnaden for håndtering av flaskehalser av systemansvarlig, bør i et slikt system viderefaktureres til netteier, for å gi incentiver til riktig bruk av virkemidler og nødvendige investeringer.

Rapporten beskriver hvordan dette kan skje i samspill med automatisk flaskehalshåndtering og balansering. For å håndtere flaskehalser, må DSO-ene ha tilgang på produksjonsplaner, og informasjonsutvekslingen mellom selskapene må styrkes. Gjennom et annet initiativ, starter Statnett opp et arbeid til høsten med bransjen, for å utarbeide en metode for bedre datautveksling.

På lengre sikt vil driftskoordinering med nettmodeller og fortsatt informasjonsutveksling være viktig. Selskapet Elbits, som har mange av de største nettselskapene som partnere, arbeider i dag med utvikling av nasjonal nettmodell. Rapporten vurderer også andre virkemidler som kan bidra til DSO-enes håndtering av flaskehalser, men det er ikke aktuelt at DSOene får offentlig forvaltningsmyndighet, slik Statnett har som systemansvarlig gjennom forskrift om systemansvaret. På lengre sikt vil en helhetlig gjennomgang og justering av forskriften for systemansvaret og andre forskrifter som regulerer nettvirksomheten være nødvendig, dersom det skal legges til rette for at DSOene håndterer flaskehalser i regionalnettet. | Statnett

RME varsler unntak fra naturgassforskriften for Lyse NEO AS

Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har varslet Lyse Neo AS om en mulig forlengelse av unntak fra bestemmelser i naturgassforskriften. Unntaket, som gjelder krav til revisorattestert internregnskap og regler om tredjepartsadgang, vurderes forlenget med fem år. Før et endelig vedtak fattes, ønsker RME innspill fra aktører som kan bli berørt av vedtaket. Dette er for å sikre at saken er godt belyst. Aktører som ikke tidligere har mottatt varselet, oppfordres til å gi innspill snarest.

Lyse Neo AS, som er systemoperatør for distribusjonssystemet i områdene Jæren og Ryfylke, har tidligere fått unntak fra visse regler i naturgassforskriften. RME vurderer nå om dette unntaket skal forlenges for en ny periode på fem år.

RMEs foreløpige vurdering er at unntaket skal forlenges. Dette skyldes flere faktorer. For det første er det en usikker markedsutvikling for naturgass, med fallende etterspørsel. Dette kan gjøre det utfordrende for Lyse Neo å drive lønnsomt og hente inn investeringer. For det andre er det geografiske og demografiske forhold som gjør det utfordrende å åpne for tredjepartsadgang. Lyse Neo sitt gassrørledningsnett er et isolert system, noe som skaper unike utfordringer.

RME har også vurdert konkurranseforholdene for potensielle naturgassforetak. De har funnet at selv om de regulatoriske forholdene åpner for tredjepartsadgang, er nedstrøms gassmarkedet så lite at det ikke er lønnsomt eller aktuelt for tredjeparter å benytte tredjepartsadgangen.

RME vil fatte et endelig vedtak i løpet av sommeren, etter å ha hensyntatt innspill fra berørte aktører. Vedtaket vil tre i kraft 3. oktober 2024. | RME | RME

Øvrige nyheter:

Norwegian government tool Enova launches support scheme for floating wind | Norwegian Offshore Wind

Nå tilbyr NVE automatisk nedlasting av vannkraft- og vindkraftdatabasen | NVE

Pliktig energikartlegging for aktører med stort energiforbruk | Regjeringen

Hektisk for NVE | Energiteknikk

Skal kutte utslippene fra boligprosjekter med analyseverktøy | SINTEF

Vedtak i uenighetssak om leveringsplikt mellom BKK AS og Mer Norway AS | RME

RME vil styrke strømkundens rettigheter | NVE

Norge vil forby farlige kjemikalier i plast | Regjeringen

Lavt klimagassutslipp knyttet til norsk strømforbruk i 2023 | NVE

Norge og Ukraina inngår ny samarbeidsavtale om energi | Regjeringen

Endringar i styret i Gassnova SF | Regjeringen

Yara har åpnet nytt fornybart hydrogenanlegg | Norsk Hydrogenforum

ESA til Norge for å studere norsk vannkraft | Regjeringen

Transition to zero and low emission aviation requires a coordinated effort on a European level | The Avinor Group

Regjeringens digitaliseringsforum skal sette fart på digital og grønn omstilling | Regjeringen

Ny styreleiar i Enova | Regjeringen

Glitre Nett utvider satsingen på visning av nettkapasitet | Glitre Nett

Statkraft inn i luftfartssamarbeid | Norsk Hydrogenforum

Skriftlige innspill til virkemiddelutredning av karbonfangst fra industri og avfallsforbrenning | Regjeringen

Klima vil trolig havne lengre nede på EUs agenda fremover | Fornybar Norge

Husholdningene byttet kraftleverandør 62 541 ganger i første kvartal 2024 | NVE

Vil Norge bli haren eller skilpadden i kappløpet om storskala CO2-lagring? | SINTEF

Krav til miljøvennlig utforming av elbilladere | Europalov

NVE inviterer til infomøte om kraftprosjekter i Finnmark | NVE

Hydro planlegger nytt kraftverk i Årdal | Energiteknikk

Kvartalsrapport for konsesjonsbehandling | NVE

Vassmagasinstatistikk veke 23, 2024 | NVE

Kraftsituasjonen veke 23, 2024 | NVE

Forslag til prosjektspesifikk utredningsprogram for Sørlige Nordsjø II er nå ute på offentlig høring

Som tidligere omtalt i nyhetsbrevene fra uke 13 og 17, vant Ventyr SN II AS (heretter Ventyr) den 18. mars Norges første auksjon til storskala havvindproduksjon på Sørlige Nordsjø II. Etter dette har Ventyr og Energidepartementet signert differansekontrakten, og i slutten av mars ble Ventyr tildelt prosjektområdet for Sørlige Nordsjø II.

Tildelingen av prosjektområdet ga Ventyr en eksklusiv rett til å gjennomføre en prosjektspesifikk konsekvensutredning. I den forbindelse fikk Ventyr frist til 29. mai for å legge frem sitt forslag til utredningsprogram. I henhold til havenergilovforskriften § 4, må forslaget blant annet beskrive potensielle utbyggingsløsninger, kostnader, samt potensielle konsekvenser for næringsliv, miljø og samfunn. Forslaget må også inkludere en beskrivelse av hva som skal konsekvensutredes og hvilke metoder som skal benyttes.

Den 31. mai annonserte NVE at de har mottatt melding fra Ventyr om to forslag til utredningsprogram for offshorevind i havvindområdet Sørlige Nordsjø II – den ene meldingen for vindkraftverket og den andre for nettilknytning. Forslaget skisserer planer om et vindkraftverk bestående av mellom 60 til 100 vindturbiner, innenfor et område på omtrent 520 kvadratkilometer. Ventyr foreslår også ni alternative punkter for ilandføring av sjøkabelen fra kraftverket. Disse planene vil berøre kommunene Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal og Lyngdal i Agder fylke.

Forslag til utredningsprogram er nå sendt på høring, med høringsfrist 4. september 2024. NVE ønsker innspill til hvilke utredninger som bør gjennomføres før Ventyr utarbeider en konsesjonssøknad om bygging og drift av anleggene. I denne forbindelse vil NVE den 14. august 2024 holde offentlige møter på Farsund fjordhotell og den 15. august 2024 på Utsikten hotell i Kvinesdal. På møtene vil NVE orientere om behandlingen av meldingen og forslag til utredningsprogram, og Ventyr vil orientere om sine planer. Møtene er åpne for alle.

Etter at forslag til utredningsprogram har vært på høring, må forslaget godkjennes av Energidepartementet, før Ventyr gjennomfører den prosjektspesifikke konsekvensutredningen. Deretter må Ventyr søke om å få tildelt konsesjon. Avslutningsvis må detaljplan godkjennes – for både vindparken og nettanleggene. Disse neste stegene i konsesjonsprosessen har aldri tidligere vært gjennomført i Norge. | NVE

Vil skjerme mer informasjon om kraftsystemet fra offentligheten

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt et forslag om å endre kraftberedskapsforskriften på høring. Målet er blant annet å skjerme mer informasjon om kraftsystemet fra offentligheten.

Kraftforsyningen er en kritisk funksjon for samfunnet, og den spiller også en viktig rolle i støtten til andre samfunnskritiske funksjoner. Som et resultat av dette har det alltid vært et fokus på å beskytte informasjon som potensielt kan skade kraftforsyningen. I henhold til energiloven § 9-3 er det kun rettmessige brukere som skal ha tilgang til sensitiv informasjon om kraftforsyningen. Kraftberedskapsforskriften gir ytterligere bestemmelser om hva som regnes som sensitiv informasjon om kraftsystemet, og som dermed er underlagt taushetsplikt.

NVE foreslår nå endringer i bestemmelsen som definerer hva som regnes som kraftsensitiv informasjon, med hovedformål om å gjøre definisjonen mer presis. Endringen har også som formål å tilpasse regelverket til samfunnets teknologiske utvikling, endringer i trusselbildet og hvilken informasjon som allerede er åpent tilgjengelig. Dette vil på noen områder innebære en innstramning av hvilken informasjon som skal beskyttes, mens på andre områder vil endringene utvide omfanget av hva som skal beskyttes. Som for eksempel foreslås det at nøyaktig kartfesting av jordkabler ikke lenger er kraftsensitiv informasjon. På den andre siden foreslås det at informasjon om komponenter i et anlegg, informasjon om anlegg i planleggingsstadiet, og kart og tegninger om klassifiserte anlegg, i større grad skal skjermes. Samtidig opprettholder endringsforslaget i stor grad gjeldende praksis, og de foreslåtte endringene er hovedsakelig ment å klargjøre innholdet.

Det er ikke foreslått noen endringer i reguleringen av hvordan kraftsensitiv informasjon skal håndteres. Det er imidlertid planlagt en høring av justeringer av reglene om håndtering i de kommende årene.

NVE foreslår også flere mindre språklige justeringer som ikke er ment å medføre noen materielle endringer, blant annet for å sikre konsistent språkbruk. Høringen inkluderer også et utkast til en ny veileder for kraftberedskapsforskriftens bestemmelse om kraftsensitiv informasjon. NVE mener at dette vil gi et godt grunnlag for å vurdere hvilken informasjon som nå regnes som kraftsensitiv og dermed er underlagt taushetsplikt.

NVE ber om at kommentarer til forslaget sendes innen 1. september 2024. Etter at høringsfristen er utløpt, vil NVE vurdere de mottatte høringsuttalelsene og eventuelle behov for endringer i forslaget. Målet er at forskriften skal vedtas i løpet av høsten 2024 og tre i kraft fra 1. januar 2025. | NVE

EU-kommisjonen har lansert pilotmekanisme for å fremme utviklingen i hydrogenmarkedet

EU-kommisjonen har lansert en pilotmekanisme for å støtte utviklingen av det europeiske hydrogenmarkedet. Mekanismen, som er en del av den nylig vedtatte pakken for avkarboniserte gasser og hydrogen, har som mål å akselerere investeringer ved å gi et klarere bilde av markedssituasjonen for både kjøpere og leverandører. Den vil samle og behandle informasjon om etterspørsel og tilbud for fornybar, lavkarbon hydrogen og derivater, samt legge til rette for kontakt mellom leverandører og kjøpere. Mekanismen vil være operativ i fem år og vil være en del av den europeiske hydrogenbanken.

Kommisjonen har også startet en anskaffelsesprosess for å utvikle en IT-plattform for å drive pilotmekanismen. Målet er å ha denne plattformen operativ innen midten av 2025.

EU har etablert et omfattende regulatorisk rammeverk for å støtte utviklingen av et fungerende hydrogenmarked innen 2030. Dette inkluderer den nylig vedtatte pakken for avkarboniserte gasser og hydrogen, som gir klare markedsregler, i tillegg til juridisk sikkerhet og langsiktig synlighet for investorer i hele hydrogenverdikjeden.

Den europeiske hydrogenindustrien investerer betydelig i nye prosjekter. For øyeblikket er det 254 fornybare hydrogenprosjekter i EU, hvorav 170 er i drift og 84 er under bygging. Disse prosjektene tilsvarer nesten 3 GW installert kapasitet. Ytterligere 8 GW kapasitet forventes etter implementeringen av elektrolyseprosjektene valgt i den første auksjonen for fornybar hydrogen i den europeiske hydrogenbanken.

I Europa har det totalt blitt investert omtrent 18 milliarder euro fra Resilience and Recovery Facility medlemsstatenes ordninger og flere regionale og innovasjonsprogrammer for å støtte de første hydrogenproduksjonsprosjektene, brennstoffbytte og utvikle infrastruktur. I tillegg har kommisjonen godkjent statsstøtte for fire viktige prosjekter av felles europeisk interesse i hydrogenverdikjeden, til en verdi av 18,9 milliarder euro. Disse forventes å utløse rundt 27 milliarder euro i private investeringer. Prosjektene vil dekke hele verdikjeden for ren hydrogen – fra fornybar og lavkarbon hydrogenproduksjon, til lagring, overføring og distribusjon av hydrogen, samt anvendelse av hydrogen, spesielt i industrielle sektorer. | Europalov | European Commission

Øvrige nyheter:

Innføring av intradagauksjoner 13. juni | Statnett

RMEs vurdering er at Elvia sin utbetaling av strømstøtte er i samsvar med strømstønadsloven | NVE

Dialogen om klimapartnarskap for byggenæringa er i gang | Regjeringen

Avbrotstatistikken 2023 | NVE

Gjensidige avhengigheter IT og OT i kraftforsyningen | NVE

NordicEPOD rigger seg for oppskalering med internasjonale krefter i ryggen | Byggfakta

Noregs klimamål i fare: Ikkje nok kraftproduksjon innan 2030 | NRK

Avtale mellom Kina og Norge for å kutte metangassutslipp | Regjeringen

Noreg bidreg med 10 millionar kroner til å redusere metanutslepp | Regjeringen

Norske kjernekraftkommuner har valgt sin leder | NRK

Vil redusere kostnader knyttet til byggeprosjekt for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet | Regjeringen

Leverandørkartlegging av viktige leverandører for kraftforsyningen inkludert metodikk for vedlikehold | NVE

Denne skruen kan løse energikrisa i nord – og snart kan den testes | NRK

Addressing Four New Challenges in Floating Offshore Wind | Norwegian Offshore Wind

Equinor-avtale med New York | Energiteknikk

Nye tall: – Solid utvikling i norsk hydrogennæring | Norsk Hydrogenforum

Verdens tredje største regnskogland bremser avskogingen og mottar norsk støtte | Regjeringen

Norwegian Hydrogen har inngått kontrakt med Cyan Energy | Norsk Hydrogenforum

Norske utslipp av klimagasser gikk ned i 2023 | Regjeringen

Letta-rapport om fremtiden for det indre markedet og europeisk konkurranseevne | Fornybarnorge

Dette er et bevis på vår tro på fremtiden og bærekraftige løsninger | Byggfakta

Utlyser tre områder knyttet til CO2-lagring | Regjeringen

Ny strid om oljestrøm: – Vil presse opp prisene | NRK

Rettslige utfordringer for kjernekraft og det grønne skiftet | Rett24

EU-rapport: mai er tolvte måned på rad med varmerekord | NRK

EUs energiministre enige om å bygge ut «EUs superstrømnett» | Fornybarnorge

Regjeringen vurderer å forlenge fastprisavtalene – bransjen uenig med seg selv | Europower

Regjeringen vil styrke forebygging av flom og skred

Regjeringen la forrige fredag frem stortingsmeldingen «Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred«, med tiltak for å styrke forebyggingen av flom og skred. Et viktig budskap i stortingsmeldingen er å møte behovet for økt kunnskap om utsatte flom- og skredområder, for å få bedre oversikt over det nasjonale risikobildet. I tillegg ønsker regjeringen å tilrettelegge for å få oppdatert kunnskap om effekten av og kostnadene ved ulike typer forebyggende tiltak som kan gjøres.

I stortingsmeldingen pekes det bl.a. på hvordan utbygging av naturressurser kan verne mot naturskader, og at det fremover skal satses mer på flomdemping ved utbygging av vannkraft. Potensialet for nye vannkraftverk med reguleringsmagasiner er begrenset, og få slike saker har blitt fremmet av kraftselskapene de siste årene grunnet lokale og nasjonale konflikter. Imidlertid skal mange eldre kraftverk gjennomgå vilkårsrevisjoner, noe NVE har identifisert som en sentral oppgave i kommende år. En rapport viser at 430 eldre vannkraftkonsesjoner i 187 norske vassdrag kunne tas opp til revisjon innen 2022, og mange av disse er nå under behandling hos NVE. Regjeringen gir NVE klar beskjed om å være forsiktig med å legge inn krav i revisjonsbehandlingen, for eksempel av miljøhensyn, som reduserer reguleringens flomdempende effekt.

Regjeringen åpner også for å bygge ut vernede vassdrag i enkelte tilfeller, noe som tidligere har skapt stor debatt. Energiminister Terje Aasland bekrefter at utbygging av vernede vassdrag forutsetter at naturverdiene som skal vernes i vassdragene ikke ødelegges. Stortingsmeldingen om flom og skred viderefører også kravet om samtykke fra Stortinget før konsesjonsbehandling av utbygging over 1 MW i vernede vassdrag.

Forslaget blir møtt med kritikk fra flere partier og naturvernorganisasjoner, som reagerer kraftig på at det blir åpnet for utbygging av vernede vassdrag. Flere av partiene på venstresiden er enige om at det har vært en lang kamp for å få vernet nesten 400 vassdrag mot kraftutbygging, og at videre utbygging av disse er uaktuelt. | Regjeringen | Europower

Hydrogen- og avkarboniseringspakken er vedtatt

EU-rådet vedtok den 21. mai 2024 en forordning og et direktiv som fastsetter nye felles regler for gass og hydrogen i det indre marked. Formålet med revisjonen er å avkarbonisere gassmarkedet. Reglene blir en del av EUs «Fit for 55»-pakke og skal bidra til å lette overgangen til hydrogen i energisystemet, noe som er avgjørende for å nå EUs klimamål.

Den nye hydrogen- og avkarboniseringspakken fastsetter regler for naturgassmarkedet og etablerer et rammeverk for utviklingen av fremtidens hydrogenmarked, i tillegg til at den omfatter spesifikke regler for transport, forsyning og lagring av naturgass og hydrogen.

I de vedtatte endringene reguleres tariffer, definisjoner for tilgang til hydrogeninfrastruktur og tilgjengeliggjøring for tredjeparter. Dette er et viktig skritt i retning av å etablere et velfungerende marked for hydrogen.

Videre fremmer de nye reglene fornybar gass og lavkarbongass, spesielt hydrogen. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at det ikke lenger vil inngås langsiktige kontrakter for fossil gass fra og med år 2049.

De vedtatte reglene vil tre i kraft seks måneder etter EU-rådets signering, og medlemslandene vil få to år på seg til å tilpasse sin nasjonale lovgivning til direktivets bestemmelser. I posisjonsnotat av 21. mai 2024, publisert på regjeringens nettsider, uttales det at den vedtatte hydrogen- og avkarboniseringspakken anses EØS-relevant, men at innlemmelse vil medføre behov for endringer i norsk lov og forskrifter, slik som naturgassloven. Videre vil også EØS-tilpasninger være påkrevet, både da enkelte bestemmelser forutsetter mulighet for vedtak fra ACER rettet mot andre aktører enn myndigheter, og noen bestemmelser forutsetter krav om oversendelse av informasjon fra aktører til Europakommisjonen etter anmodning om dette. | Norsk Hydrogenforum | EU-rådet

Rettssaken om Øyfjellet vindkraftpark er i gang

Den tre uker lange rettssaken om Øyfjellet vindpark i Mosjøen er i gang i Helgeland tingrett. Vindkraftverket ble satt i drift i 2022 og er bygget i reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke. Eierne av vindkraftverket, Øyfjellet Wind, har tatt Jillen-Njaarke og grunneiere til retten. Målet er å få fastsatt hvor stor økonomisk kompensasjon reineierne og grunneierne skal ha som følge av etablering og drift av anlegget.

Reinbeitedistriktet argumenterer derimot for at konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonsvedtaket er ugyldige. De mener at spørsmålet om kompensasjon ikke kan fremmes på grunn av vedtakenes ugyldighet. Uansett ønsker ikkeJillen-Njaarke erstatning i form av penger, men i form av avbøtende tiltak som legger til rette for foring og transport av rein mellom årstidsbeitene.

Partene er uenige om bruken av et spesifikt beiteområde, omtalt som vinterbeitesone 5, som ligger i området hvor vindkraftverket er bygget. Jillen-Njaarke hevder at de har brukt dette området som vinterbeite, mens vindkraft-eierne mener at reindriften ikke klarer å dokumentere at dette området har hatt vesentlig verdi som beiteområde før konsesjonen til bygging av anlegget ble gitt i 2016.

Reinbeitedistriktet trekker frem Fosen Vind-dommen som argument for sin sak, og hevder at vindkraftverket på Øyfjellet også utgjør en fare for reindriftens fremtid i området. I tillegg argumenteres det for at distriktet nå tvinges inn i et driftsmønster som strider mot det kulturelle vernet, og at reineierne må drive på en måte som er langt fra tradisjonell drift.

Øyfjellet Wind hevder på sin side at det er mange forskjeller mellom sakene. For det første at det ikke er vinterbeiter i vindparken på Øyfjellet, og for det andre at reindriften har brukt området mer etter utbyggingen enn før.

Saken avsluttes i tingretten 13. juni, og dommen skal normalt avsies senest fire uker etter dette. | Europower | NRK

Øvrige nyheter:

Net Zero Industry Act vedtatt | Norsk Hydrogenforum

Grønn klimanøytral industri: nullutslippsteknologier (Net Zero Industry Act) | Europalov

Rammeverk for forsyning av kritiske råvarer (CRMA) trådte i kraft 23. mai – stortinget.no | Stortinget

Økning i strømforbruket i 2023: økning på 7,6 prosent sammenlignet med året før | SSB

Ny chatbot skal gi bedre klimatilpasning | SINTEF

Optimal skatt på CO2-utslipp og u-hjelp | SSB

Datasentre kan frigjøre nesten like mye strøm som de bruker | SINTEF

RME omgjør vedtak om tvangsmulkt: – Vi beklager | Europower

Aluminiumsproduksjonen ved Hydro Sunndal med nye rekordar kvart år | NRK

RME vil ha raskere tilknytning til strømnettet | NVE

17 tiltak for å unngå kraftunderskudd | Norsk Industri

Ny rapport om klimafinansiering: 100-milliardermålet er nådd | Regjeringen

Kritiserer Enova: – En vits som kun støtter de rike | NRK

Hva betyr lyd fra havvind-anlegg for livet i havet? | Havforskningsinstituttet

Ny ringvirkningsanalyse for kraftforedlende industri settes i gang | Norsk industri

Oppsving i investeringer for kraftforsyning i 2024 og 2025 | SSB

Oppjustert anslag for oljeinvesteringene i 2025 | SSB

Reduksjon av utslipp av metan fra olje-, gass- og kullvirksomhet | Europalov

Økodesignforordningen (revisjonsforslag 2022): rammeverk for krav til miljøvennlig utforming av bærekraftige produkter | Europalov

Sier nei til forsøk med genmodifisert laks i naturen | Miljødirektoratet

Åpnet Sørlandets første solcellepark på taket | NRK

Kvotepliktige klimagassutslepp gikk ned i 2023 | Miljødirektoratet

Varmerekorder kan kreve kontroversiell løsning | SINTEF

Nettoavregning for plusskunder lar vente på seg – Solenergiklyngen skuffet | Europower

EU vil bygge nytt supernett for strøm – men aner ikke hva det vil koste | Energi og Klima

RME gjennomfører nytt tilsyn med kraftleverandørene

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) varslet i forrige uke at de også i år vil gjennomføre et omfattende tilsyn med kraftleverandørers etterlevelse av reglene om utforming av fakturaer til forbrukere og rapportering av strømavtaler til Forbrukerrådets strømprisportal (strømpris.no). Fjorårets tilsyn var bredt anlagt og omfattet 75 kontrollerte virksomheter. RME fant da brudd på reglene hos 58 av 75 leverandører.

RME er opptatt av at et velfungerende sluttbrukermarked forutsetter at strømkundene får god og lett forståelig informasjon om tilgjengelige strømavtaler – gjennom strømprisportalen, på leverandørenes nettsider og andre salgskanaler, og på strømregningen. Forskrift om kraftomsetning og nettjenester (også kjent som avregningsforskriften) inneholder derfor strenge og detaljerte regler om fakturering av forbrukere. Kravene gjelder både begrensninger i avtalefriheten (for eksempel knyttet til forskuddsfakturering) og hvilken informasjon som skal gis – og på hvilken måte – i fakturaer. I forkant av det kommende tilsynet bør alle kraftleverandører derfor ta en grundig gjennomgang av forskriftens kapittel 7 og 8, og dobbeltsjekke at interne rutiner og systemer ivaretar disse kravene.

Leverandørene bør i tillegg ha god kontroll på kravene i prisopplysningsforskriften kapittel 6, som inneholder krav til prisopplysninger ved salg av strøm til forbrukere. Forskrift om rapporteringsplikt for kraftleveringsavtaler er også verdt å nevne – her finner man reglene om hvilke opplysninger som løpende skal rapporteres til strømprisportalen. Vi oppfordrer leverandørene til å benytte anledningen til grundig internkontroll før RMEs varslede tilsyn skjer. Bransjens omdømme vil ha godt av at kraftleverandørene kommer vesentlig bedre ut av årets tilsyn enn fjorårets. Strømleverandører som er usikre på hva kravene konkret innebærer er velkomne til å ta kontakt med Wiersholm for rådgivning. | NVE

Kritikk mot regjeringens oljeinntektsanslag

Regjeringens anslag på inntektene fra det nye olje- og gassfeltet Johan Castberg har blitt møtt med kritikk. Johan Castberg-feltet, som ligger omtrent 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet i Barentshavet, har planlagt oppstart i fjerde kvartal 2024 og forventes å produsere i 30 år.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum antydet nylig at inntektene fra Johan Castberg-feltet vil være om lag én milliard kroner i uken de neste 30 årene. Dette anslaget har blitt kritisert for å være overdrevet, da det ikke tar hensyn til at produksjonen i et olje- og gassfelt minker over tid. NRK har beregnet at totalinntektene i realiteten vil være nærmere en tredel av det finansministeren hevdet.

Finansdepartementet har forklart at deres tidligere uttalelse om inntektene fra Johan Castberg-feltet, som antydet en ukentlig inntekt på én milliard kroner, var basert på et uformelt overslag fra Equinor. Departementet understreker at dette anslaget er basert på flere usikre variabler og derfor ikke er eksakt vitenskap. Equinor bekrefter at informasjonen de har gitt er i tråd med departementets forklaring, men understreker at Equinors dokumentasjon ikke inneholder noen estimater for totalinntektene fra Johan Castberg-feltet.

Stortingsrepresentant for SV, Lars Haltbrekken, mener at finansministerens anslag bidrar til en fortelling om «uunnværlige» gassinntekter, noe som kan bremse nødvendig omstilling. Han uttrykker bekymring for at regjeringen og Stortinget, basert på slike feilaktige anslag, vil være mer tilbøyelige til å godkjenne nye store utbygginger av olje- og gassfelt. | NRK

Melding med forslag til utredningsprogram for etablering av kjernekraftverk sendt på høring

Energidepartementet mottok 2. november 2023 en melding fra Norsk Kjernekraft AS om forslag til utredningsprogram for etablering av et kjernekraftverk i Taftøy Næringspark i Aure kommune i Møre og Romsdal og Heim kommune i Trøndelag. Selskapet ønsker å etablere et kjernekraftverk basert på SMR-teknologi med en maksimal effekt på 1500 MW, noe som kan gi en årlig kraftproduksjon på 12,5 TWh. Meldingen er nå sendt på høring.

Selskapet opplyser at formålet med meldingen er å foreslå et program for konsekvensutredning, informere myndigheter og andre interessenter om at bygging av SMR i området vurderes, samt informere om den videre prosessen for planlegging av konsesjonssøknad og drift.

Meldingen, med forslag til utredningsprogram, er det første steget i en eventuell konsesjonsprosess. Meldingen legger også grunnlaget for en konsekvensutredning. Hensikten med konsekvensutredningen er å undersøke de potensielle effektene av det foreslåtte tiltaket og skape et solid fundament i en eventuell senere konsesjonsprosess. Gjennom høringen av meldingen kan det generelle kunnskapsgrunnlaget på området også styrkes.

Departementet mener at det i dag ikke er tilstrekkelig kunnskap til å behandle spørsmålet om en eventuell fremtidig rolle for kjernekraft i det norske kraftsystemet på en forsvarlig måte. Regjeringen planlegger å sette ned et offentlig utredningsutvalg (NOU) som skal gjennomgå og vurdere ulike sider ved en eventuell fremtidig etablering av kjernekraft i Norge. Energiminister Terje Aasland er intervjuet om NOUen i E24.

Departementet har satt høringsfristen til 21. november 2024, som er lengre enn normalt. Departementet fremhever at de ønsker bidrag inn i det kommende utredningsarbeidet, og mer konkrete innspill til det foreslåtte utredningsprogrammet. Den videre prosessen vil bli avklart senere i lys av erfaringene fra høringsrunden og det pågående arbeidet med den offentlige utredningen. | Regjeringen

Øvrige nyheter:

Klimaskandale på sokkelen! | DN

Går hardt ut mot statens klimafond: – Bør avvikles | DN

Kraftkrevende intelligens – bra for klimaet, bra for Norge | DN

Høring av ny lov om vern av havområder | Regjeringen

MAN med stor lansering av hydrogenlastebiler | Norsk Hydrogenforum

Rekordlite vann i magasinene i Nord-Norge – spår «Oslo-priser» i sommer | NRK

Forslag om forbud mot fossile brensler | Miljødirektoratet

East of England and Norway team up on offshore wind | Norwegian Offshore Wind

RME godkjenner Statnetts bruk av flaskehalsinntekter | NVE

Havnesektoren kan spille en viktig rolle i omstillingen til nullutslippssamfunnet | SINTEF

RME pålegger ikke Statnett å nettoavregne plusskunder | NVE

Enova gir Vireon støtte til to hydrogenstasjoner | Norsk Hydrogenforum

Hafslund overtar Tonstad Vindpark | Byggfakta Nyheter

Regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker 2024-2025 | Regjeringen

Endelig godkjenning av elmarkedsformen (forordning) | European Council

Solkraft i vinden – er det bra for både energiproduksjon og natur? | Solenergiklyngen

Myter i vindkraftdebatten | Fornybar Norge

Endelig godkjenning av gass- og hydrogenregelverk (direktiv og forordning) | European Council

Lagrer kulde i «batteri» for å kutte straumforbruket: – Klimagevinsten kan vere stor, trur forskarar | NRK

EU-kommisjonen legger frem anbefalinger for å fremskynde utrulling av fornybar energi

EU-kommisjonen har lagt frem tre dokumenter for å fremskynde utrullingen av fornybar energi. Anbefalingene gir veiledning om hvordan EU-landene skal implementere 2023-utgaven av fornybardirektivet, som nylig ble vedtatt i EU. Direktivet er EØS-relevant og vil derfor sannsynligvis etterhvert bli innlemmet i EØS-avtalen. Dokumentene fokuserer på å forenkle prosessen for konsesjonsbehandling, etablere akselerasjonsområder for vindkraft og utvikle kvalitative kriterier for vindkraftauksjoner.

Anbefalingene er ikke nye rettsakter, men en veiledning for å følge eksisterende rettsakter. Selv om anbefalingene ikke er juridisk bindende, kan de likevel ha stor innflytelse på hvordan EU-medlemslandene implementerer fornybardirektivet og annen relevant EU-lovgivning. Hvis medlemslandene velger å følge anbefalingene, kan det føre til en mer harmonisert tilnærming til utrulling av fornybar energi i hele EU. En raskere og enklere konsesjonsbehandling kan også gjøre det mer attraktivt å investere i fornybar energi, som igjen kan gi økt konkurranse i bransjen og lavere priser for forbrukerne.

Norge har foreløpig ikke implementert 2018-versjonen av fornybardirektivet, men har fått frist til august 2024, slik alle EFTA-landene har fått. Den nye versjonen av direktivet inneholder et krav om at minst 42,5 prosent av EU-landene sin totale energimiks skal komme fra fornybar energi innen 2030. For å nå dette målet, må utbyggingen akselereres, og det må bli lettere å bygge ut fornybar energi.

To av dokumentene kan være kontroversielle for Norge. Det ene handler om «fornybare akselerasjonsområder», og det andre omhandler organiseringen av konsesjonsvilkår for vindkraft. Fornybare akselerasjonsområder er steder hvor myndighetene raskt skal behandle utbygging av sol- og vindkraft. Slike områder skal være klare innen februar 2026. Reglene om hurtigbehandling av konsesjoner er kontroversielt, særlig etter at man i Norge i realiteten har gitt kommunene vetorett når det gjelder vindkraftutbygging.

EU er opptatt av å beskytte sin egen fornybare industri, og en måte å gjøre dette på er å legge inn flere betingelser enn lavest pris når anbud skal avgjøres. Dette kan føre til at selskaper som bidrar til motstandskraft og miljømessig bærekraft blir belønnet, og videre gi selskaper insentiv til å investere mer i bærekraftige teknologier.

En rekke tiltak som Kommisjonen nå legger frem som veiledning, kan senere bli juridisk forpliktende. I de anbefalingene som nå presenteres, oppfordres medlemslandene til å vurdere slike aspekter i prekvalifiseringen av selskaper som for eksempel skal delta i auksjoner for havvind. Kommisjonen arbeider også med lovgivning for å gjøre slike regler obligatoriske i henhold til EUs «Net Zero Industry Act». | Stortinget | Energi og Klima

Høring av forskrift om krav til utnyttelse av overskuddsvarme

Regjeringen sendte 16. mai 2024 Forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme på høring. Forskriften utdyper og presiserer de nye lovbestemmelsene om kost-nytteanalyser som ble vedtatt i energiloven §§ 7-2 til 7-4 16. juni 2023. Lovbestemmelsene har foreløpig ikke trådt i kraft i påvente av denne forskriften.

De nye bestemmelsene i energiloven stiller i korte trekk krav til at større anlegg som bruker elektrisitet (elektrisk effekt) eller som forbrenner andre energivarer (termisk energi) må utrede mulighetene for utnyttelse av overskuddsvarme fra anlegget. Kravene omfatter bl.a. bygging eller omfattende oppgraderinger av termiske kraftverk (over 20 MW), industrianlegg (over 20 MW som vil ha overskuddsvarme med anvendbar temperatur), fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, energiproduksjonsanlegg (over 20 MW), datasentre (over 2 MW tilført elektrisk effekt) og andre anlegg (over 20 MW). Kravene for de ulike anleggstypene er nærmere presisert i forskriftsforslaget. Forskriften foreslår blant annet å unnta anlegg for forbrenning av avfall og små fjernvarmeanlegg der det forventes at etterspørselen etter varme vil være mindre enn 10 GWh årlig.

Loven og forskriften legger opp til at kost-nytteanalysene må godkjennes før bygging eller oppgradering settes i gang. Selv om bestemmelsene i utgangspunktet er omtalt som et krav om å gjennomføre analyser, så er det verdt å merke seg at tiltakshaver også kan pålegges at anlegget ikke kan bygges eller oppgraderes uten at overskuddsvarmen utnyttes hvis kost-nytteanalysen viser at fordelene er større enn kostnadene. Dette innebærer at de nye reglene i enkelte tilfeller ikke bare vil kunne være utredningskrav, men også medføre konkrete krav til utformingen av anlegget.

Etter energiloven er det i utgangspunktet departementet som er myndighet for de nye reglene. Forskriften legger imidlertid opp til at både godkjenningen av kost-nytteanalysene og evt. krav om utnyttelse av overskuddsvarme i anlegget skal treffes av NVE.

Det er samtidig verdt å merke seg at Regjeringen har gitt NVE i oppdrag å utrede eventuelle strengere krav til utnyttelse av overskuddsvarme. Bakgrunnen er Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering fra høsten 2023. Eventuelle slike endringer er ikke del av forskriften som sendes på høring.

Høringsfristen for den nye forskriften om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme er mandag 26.08.2024. | Regjeringen | Regjeringen (høringsnotatet) | Energiloven (endringslov)

Nye tall fra Aasland: Så mye kraft er til behandling hos NVE

Terje Halleland i FrP har stilt spørsmål til energiministeren, Terje Aasland, om hvor mange TWh ny kraftproduksjon som ligger inne i NVEs konsesjonsportefølje fordelt på de ulike krafttypene, og hvor mange av disse prosjektene som realistisk sett kan få konsesjon og være satt i drift innen 2030.

Aasland henviser til opplysninger fra NVE, og forklarer at det ved utgangen av Q1 2024 totalt er omtrent 8,1 TWh ny kraftproduksjon til behandling. Dette omfatter 1,5 TWh vannkraft, 4,5 TWh vindkraft og 1 TWh solkraft som er til aktiv behandling. Videre har prosjekter tilsvarende 4,8 TWh fått endelig tillatelse, men ikke blitt satt i drift, hvor noe under 1 TWh er under bygging. Endelig anslås det til 2030 en utbygging på omtrent 9,8 TWh sammenliknet med normalårsproduksjonen i 2022.

En økning på 9,8 TWh i 2030 vil mest sannsynlig ikke være tilstrekkelig for å dekke det økende kraftbehovet. Ifølge NOU 2023:3 «Mer av alt – raskere» av Energikommisjonen er kraftbruken i Norge i dag på rundt 138 TWh, hvor NVE og Statnett anslår at det vil være en økning i kraftbruken på 21-30 TWh mot 2030, og 36-45 TWh mot 2040, blant annet som følge av tiltak for å redusere klimagassutslipp og etablering av ny industri. | Europower

Øvrige nyheter:

Inviterer til energipartnerskap for utslippskutt og styrket kraftbalanse | Regjeringen

Økt bruk av fjernvarme i 2023 | SSB

Gode nyheter for videre utslippskutt på sokkelen | Offshore Norge

Ny veileder kan gi flere grønne tak | SINTEF

Styrket samarbeid mellom Norge og Sveits knyttet til CCS og CDR | Regjeringen

Tilskotsordningar til natur, friluftsliv og reindrift i område med vindkraftverk | Regjeringen

Senker strømprisen og tar større ansvar for energiforsyningen på Svalbard | Regjeringen

1,28 milliarder til FME’er | Norsk Hydrogenforum

NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer | Regjeringen

Vil ikke kreve havvind til plattformene | Energiteknikk

Europeisk kunnskapsbank gjør det enklere å beskytte kritisk infrastruktur | SINTEF

Revidert nasjonalbudsjett 2024

Tirsdag 14. mai presenterte Støre-regjeringen sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024. Det reviderte budsjettet gir en oppdatering av hovedtallene for den norske økonomien og regjeringens syn på implementeringen av den økonomiske politikken. I det følgende har vi oppsummert de mest relevante endringene relatert til energisektoren:

For å oppfylle sine forpliktelser overfor reinbeitedistriktene på Fosen, bevilger regjeringen 5 millioner kroner til opprettelse av et sør-samisk kulturfond for å understøtte den sør-samiske kulturen. Videre bevilges det 2 millioner kroner for å skaffe tilleggsareal for Sør-Fosen og Nord-Fosen reinbeitedistrikt.

Det foreslås også en ordning for overføring av en andel av produksjonsavgiften til reindriften. Dette innebærer at reindriften – som blir negativt påvirket,enten direkte av vindkraftanlegget eller i kombinasjon med andre tiltak – får en andel av verdiskapingen, med 0,1 øre per kWh av den årlig vindkraftproduksjon. I tillegg foreslås det at 0,1 øre per kWh skal gå til natur- og friluftslivsformål i kommuner der vindkraftverk har negative konsekvenser for reindriften. I kommuner der vindkraftverk ikke har negative konsekvenser for reindriften, skal hele beløpet på 0,2 øre per kWh gå til natur- og friluftslivsformål.

Regjeringen foreslår videre en plan for å fremme solkraft gjennom forbedring av konsesjonsprosesser og økt lønnsomhet for solcelleanlegg i næringsområder. Planen inkluderer vurdering av tiltak som å gi kommunene større innflytelse i solkraftsaker, utforske løsninger for deling av fornybar strøm i næringsområder, samt å vurdere skatteendringer for salg av overskuddsstrøm fra private boliger. Det er imidlertid lite konkrete virkemidler å spore for å nå målet om 8 TWh solkraft innen 2030.

Regjeringen foreslår videre en økning på 880 millioner kroner i bevilgningen til Enovas energitiltak for 2024. Tiltakene inkluderer vurdering av unntak fra søknadsplikt for solenergianlegg på bygninger, og krav om lokal energiproduksjon ved større nye næringsbygg.

Andre tilleggsbevillinger og omprioriteringer knyttet til energisektoren i statsbudsjettet for 2024 inkluderer:

• CO2 –kvotepliktig sjøfart: Redusert sats for kvotepliktig sjøfart for å tillate kjøp av mineralske produkter til en redusert sats fra registrerte virksomheter. Imidlertid vil ikke denne endrede satsen tre i kraft før det er oppnådd ESA avklaring.
• CO2-håndtering: Reduksjon i bevilgningen til det norske demonstrasjonsprosjektet for fullskala CO2-håndtering – Langskip – med 900 millioner kroner. Dette skyldes et redusert utbetalingsbehov som følge av forsinket utbetaling av statsstøtte.
• CO2-kompensasjon: Det foreslås en ekstra bevilgning på 500 millioner kroner til CO2-kompensasjonsordningen, som følge av enighet med industrien om ordningens fremtidige utforming. Klima- og miljødepartementet vil motta et utkast til ny forskrift om CO2-kompensasjon, som deretter vil bli sendt på offentlig høring.
• EØS-samarbeidet – klima- og miljøregelverk: Det foreslås å bevilge 15 millioner kroner for å styrke kapasiteten til å innlemme og implementere nytt klima- og miljøregelverk gjennom EØS-samarbeidet.
• Forsyningssikkerhet: Det foreslås en bevilgning på to millioner kroner for å forsterke arbeidet med forsyningssikkerhet, gjennom bedre koordinering på tvers av sektorene.

Regjeringen har ikke fulgt opp Stortingets vedtak om at olje- og gassinstallasjoner skal dekke sitt kraftbehov via havvind, og viser i den forbindelse til at hovedvirkemidlene for å få ned utslippene fra produksjon av olje og gass er kvoter og CO²-avgift. Stortinget skal nå behandle det reviderte nasjonalbudsjettet, med forventning om å vedta de endelige budsjettene i slutten av juni. | Regjeringen

Foreslåtte endringer i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)

Strømnettutvalget leverte sin utredning, NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling i strømnettet, den 14. juni 2022, og regjeringen leverte deretter handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet den 19. april 2023. I handlingsplanen ble det varslet at regjeringen ville forskriftsfeste at nettselskapene skal hensynta prosjektenes modenhet i sine vurderinger av tilknytningsforespørsler.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) utredet modenhetskriterier på oppdrag fra departementet og overleverte forslag til endringer i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) den 15. september 2023. Departementet har nå fulgt opp anbefalingen fra RME og har sendt forslag til endringer i NEM forskriften på høring.

Departementet foreslår, i tråd med tidligere anbefaling, at det stilles krav om at nettselskapene skal gjennomføre en modenhetsvurdering av forespørsler om tilknytning til nettet eller økt kapasitet (på 1 MW eller mer) for både forbruk og produksjon, før det reserveres ny kapasitet i nettet eller man plasseres i kapasitetskø. Formålet med endringene er å prioritere prosjekter med gjennomføringsevne i tilknytningskøen og hindre at umodne prosjekter med lavere sannsynlighet for realisering, over tid fortrenger mer modne prosjekter. Formålet er videre å bidra til at nettselskapene får mer realistiske kapasitetskøer, noe som også vil gjøre det lettere for nettselskapene å vurdere behovet for utvikling av nye nettanlegg. I tillegg er det et formål å bidra til at tilknytningsprosessen blir mer enhetlig, transparent og oversiktlig.

Forskriften lister i ny § 3-4 opp følgende minimumskriterier for modenhetsvurderingen:

• Reelt kapasitetsbehov, som viser til at aktøren må vite hvor mye effekt prosjektet har behov for og til hvilket tidspunkt. Det er i utgangspunktet ikke anledning til å reservere større kapasitet enn det er konkrete planer om å bruke, men departementet anerkjenner at det kan være noen grad av usikkerhet knyttet til kapasitetsbehovet tidlig i prosjektutviklingen, noe nettselskapet også bør hensynta. Det er imidlertid avgjørende at aktørene holder nettselskapet orientert og at aktørene legger til grunn realistiske forventninger om kapasitetsbehov.
• Tidspunkt for bruk av kapasitet, som viser til at det er relevant å hensynta tidspunktet aktøren skal ta i bruk kapasiteten, med tanke på om det er innenfor en tidshorisont som gjør at det er rimelig å planlegge for eller reservere kapasitet til denne kunden på det aktuelle tidspunktet. I vurderingen av hva som utgjør en rimelig tidshorisont, bør det tas hensyn til at ulike typer aktører har ulik planleggings- og gjennomføringstid. Det skal gjøres en konkret vurdering av hver sak, der lengden på gjennomføringstiden for nye nettanlegg også vil være relevant.
• Forpliktende fremdriftsplan, skal vise at aktøren har planlagt en prosess for hvordan og når prosjektet skal være klart for innmating/uttak fra nettet. Milepælene i fremdriftsplanen bør i størst mulig grad være basert på forhold hos den som ber om kapasitet. I de tilfeller hvor fremdriften er avhengig av andre enn aktøren selv, for eksempel offentlige myndigheter, nettselskap eller andre, vil fremdriftsplanen nødvendigvis måtte bygge på realistiske antakelser om forventet tidsbruk hos disse. Nettselskapet må som en del av sin plikt til å følge med på aktørens framdrift vurdere om evt. endringer er av en slik art at de påvirker aktørens rett til å beholde reservert kapasitet eller køplass.
• Status på relevante tillatelser og avtaler, skal vise nettselskapet at aktøren for det første er klar over hvilke eventuelle tillatelser og avtaler, for eksempel fra offentlige myndigheter, som må være på plass for å realisere prosjektet og for det andre hva status er på de respektive nødvendige tillatelsene og avtalene. Det er tilstrekkelig at det legges frem en status på de relevante tillatelsene/avtalene for at modenhetskriteriet skal være oppfylt, slik at det ikke er krav om at tillatelser må være gitt og/eller at bindende avtale må være inngått for å kunne reservere kapasitet eller kunne stå i kapasitetskø. Utviklingen i status på tillatelser og avtaler vil imidlertid være noe nettselskapet følger med på i vurderingen av om aktøren har tilstrekkelig framdrift.
• Lokalisering, skal gi nettselskapet informasjon om hvor aktøren planlegger å etablere det nye eller økte forbruket/produksjonen. Hvor prosjektet skal lokaliseres er viktig for at nettselskapet skal kunne vurdere både hva som er det aktuelle tilknytningspunktet, og hvilke nettiltak som eventuelt er aktuelle.
• Finansieringsplan, skal gi nettselskapene informasjon som kan bidra til å vurdere hvor realistisk det er at et prosjekt blir gjennomført. Selv om det kreves en finansieringsplan, understreker departementet at det ikke er formålstjenlig at aktøren må bevise at finansieringen faktisk er på plass før nettselskapet vurderer om kunden er tilstrekkelig moden til å reservere kapasitet eller få en plass i kapasitetskøen. På et senere tidspunkt vil det imidlertid være nødvendig at aktøren kan bekrefte finansieringsevnen.

I modenhetsvurderingen må nettselskapene som minimum benytte ovennevnte kriterier, men supplerende kriterier kan benyttes. Det er nettselskapene som fastsetter hvilke krav som gjelder for at aktørene anses å oppfylle kriteriene, men alle krav skal være kjent på forhånd og være enkelt tilgjengelig i skriftlig form. Kriteriene og kravene skal være basert på objektive og ikke-diskriminerende prinsipper.

Nettselskapet skal reservere og tildele kapasitet, eller plassere aktøren i kapasitetskø basert på datoen nettselskapet har vurdert aktørens prosjekt som modent. Modenhetsvurderingen skal gjennomføres uten ugrunnet opphold. For prosjekter med et nytt eller økt effektbehov på over 30 MW i distribusjonsnettet og alle prosjekter på 100 MW eller mer, foreslår departementet at henholdsvis overliggende regionalnettselskap og Statnett, skal gjøre modenhetsvurderingen.

Departementet foreslår videre at det for aktører som har fått reservert kapasitet, stilles krav om fremdrift i prosjektet som utløser behovet for tilknytning eller kapasitetsøkning, for at kunden beholder reservasjonen for tiltaket. Det foreslås derfor å innføre krav om at nettselskapet på jevnlig basis skal be om rapportering på oppfyllelse av modenhetskriteriene, jf. forslaget til ny NEM § 3-4 fjerde ledd.

Hvis fremdriften ikke er tilstrekkelig, skal nettselskapet trekke tilbake hele eller deler av den reserverte kapasiteten, slik at denne blir fristilt til andre, jf. forslaget til ny NEM § 3-4 femte ledd. Kravet om tilstrekkelig fremdrift er formulert slik at to kumulative vilkår må være oppfylt for at nettselskapet får en plikt til å trekke tilbake hele eller deler av den reserverte kapasiteten eller plassen i kapasitetskøen: Det må (i) foreligge vesentlige endringer eller avvik i oppfyllelsen av modenhetskriteriene, som (ii) skyldes forhold som de relevante nettselskapene ikke er direkte eller indirekte ansvarlig for eller må bære risikoen for. Nettselskapet skal varsle aktøren på forhånd dersom nettselskapet vurderer å trekke tilbake reservert kapasitet eller fjerne aktøren fra tildelt plass i kapasitetskøen. Det gjenstår å se hvordan den praktiske håndhevelsen av disse reglene blir, herunder hvordan forsinkelser som skyldes force majeure og uforutsette hendelser vil slå ut.

Uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet kan bringes inn for RME, jf. NEM § 4-13. Tilbaketrekning av reservert kapasitet eller køplass faller inn under «vilkår for tilknytning til og bruk av nettet», og eventuell uenighet i slike saker kan dermed bringes inn til RME. Etter gjeldende regelverk er det ingen frist for å bringe saker om uenighet inn for avgjørelse av RME. RME foreslo i sin anbefaling til departementet å innføre en særskilt klagefrist på tre uker, samt at en aktør som mister sin reservasjon eller plass i køen for hele eller deler av den etterspurte kapasiteten i praksis skulle beholde kapasiteten til klagefristen var utløpt eller endelig vedtak var fattet. Departementet har ikke videreført dette forslaget, og begrunner dette med at forskriftsendringene inneholder bestemmelser om prosess knyttet til nettselskapenes opptreden og vurderinger i forkant av eventuell tilbaketrekning, som vil gi de aktuelle aktørene både tid og anledning til å dokumentere modenhet. Departementet viser også til at tilbaketrekning av reservert kapasitet eller plass i kø kun er aktuelt der den aktuelle kunden ikke har klart å sannsynliggjøre behovet for kapasiteten, og en tilbaketrekning vil derfor ikke være urimelig inngripende eller urimelig, men vil tvert imot fjerne en markedsbarriere for andre kunder som er mer modne og har et større behov.

Det er verdt å merke seg at departementet foreslår en overgangsregel i ny NEM § 3-5, der aktører som allerede har fått reservert kapasitet eller fått en plass i kapasitetskø før ikrafttredelsen av de foreslåtte endringene i NEM, også skal omfattes av kravene i § 3-4 som gis tilbakevirkende kraft. Det foreslås en tidsfrist for aktørene på seks måneder fra ikrafttredelsen av de foreslåtte endringene i NEM til å sende inn dokumentasjon på at aktøren oppfyller modenhetskriteriene. Nettselskapet skal deretter uten ugrunnet opphold gjennomføre en modenhetsvurdering basert på innsendt informasjon. Aktører som blir vurdert som modne, beholder sin opprinnelige reservasjon eller plass i kapasitetskøen. Aktører som ikke sender inn informasjon innen fristen, eller som ikke blir vurdert som modne, mister sin reserverte kapasitet eller plass i kapasitetskøen.

Flere nettselskap benytter modenhetskriterier som tilsvarer minimumskriteriene ved vurdering av tilknytningsforespørsler innenfor gjeldende regelverk. Det er også flere nettselskap som i dag har en praksis som innebærer at aktører kan miste reservasjonen som følge av manglende fremdrift i prosjektet. På sikt vil reglene forhåpentligvis føre til en likere tilknytningsprosess på tvers av de ulike nettselskapene, og det vil være lettere for nettkundene å vite hva som kan forventes av de ulike nettselskapene. For RME vil endringene føre til økte administrative konsekvenser i form av å behandle klagesaker og føre tilsyn med nettselskapene. På sikt forventer RME imidlertid at etablert forvaltningspraksis og erfaring hos nettselskapene vil begrense mengden saker og henvendelser RME må behandle.

Høringsfristen er onsdag 7. august 2024, og departementet har som mål at endringene skal tre i kraft høsten 2024. | Regjeringen

Samarbeider for nettløsninger i Nordsjøen

I toppmøtet i Esbjerg i 2022 og Oostende i 2023 bekreftet ni land rundt Nordsjøen en ambisjon om å utvikle 300 GW fornybar energi til havs innen 2050. I etterkant av toppmøtene har de systemansvarlige nettselskapene (TSOene) rundt Nordsjøen samarbeidet gjennom Offshore TSO Collaboration-gruppen (OTC).

Målet til nettselskapene har vært å finne ut hvordan den nye kraftproduksjonen kan kobles til strømnettet på den mest hensiktsmessige og effektive måten. For å oppnå disse målene, ønsker de ni involverte landene å satse på utviklingen av offshore hybridprosjekter, som hybridkabler eller energihuber, og infrastruktur for hydrogen.

En ekspertrapport som presenterer foreløpige resultater fra samarbeidet, vil bli lagt frem på EU-toppmøtet om havvind i Brugge 15. mai. Rapporten presenterer nøkkelprosjektene som vil underbygge utviklingen av strømnettet på lang sikt og et kart over innledende prosjekter. Rapporten tar også for seg en rekke politiske anbefalinger som OTC anser som avgjørende for utviklingen av strømnettet, og som alle knytter seg til ett av de tre punktene: leverandørkjeder, markedsdesign og kostnadsfordeling og finansiering.

Å oppfylle Europas intensjon om å utvide vindkapasiteten og det tilknyttede strømnettet vil være utfordrende, blant annet på grunn av flaskehalser i forsyningskjeden og den forventede økningen i pris på viktige nettkomponenter. Det fremheves i rapporten at det er nødvendig med nasjonale og europeiske mål med langsiktig perspektiv for å overvinne disse utfordringene. Følgende punkter er ifølge rapporten spesielt viktig for de systemansvarlige nettselskapene rundt Nordsjøen:

• Anskaffelsesprosesser skal gjennomgås for å muliggjøre mer fleksibilitet,
• Offentlige garantier og finansiering for å øke produksjonskapasiteten,
• Utvikling av en digital plattform som gir økt transparens,
• Etablering av et europeisk offshoreakademi,
• Teknologipartnerskap.

Det vil være avgjørende for utbyggingen av hybridprosjekter at rammebetingelsene for markedet er riktig. OTC støtter en overgang til offshore budområder (OBZ) for infrastrukturen. Rapporten fremhever at det gjenstår flere utfordringer knyttet til utviklingen av offshore budområder, og trekker spesielt frem:

• Hvordan man skal sikre investeringer i vindparker som er koblet til offshore hybridprosjekter gjennom støtteordninger på en rettferdig måte,
• Behovet for å vurdere offshore budområder i sammenheng med andre relevante prosjekter og implisitt priskobling mellom UK og EU-markedene.

Utviklingen av infrastrukturen i Nordsjøen vil kreve store investeringer. Dette vil kreve en helhetlig tilnærming fra landende rundt Nordsjøen, og prosjektenes kostnader og fordeler må deles på en passende måte. For utfordringene rundt kostnadsfordeling og finansiering, foreslår OTC blant annet å:

• Styrke felles TSO-ledet planlegging som fokuserer på å etablere optimalt offshorenett bestående av de mest verdifulle prosjektene for samfunnet,
• Bli enig om enkle regler for nytte- og kostnadsdeling fra start,
• Muliggjøre prosjekter, blant annet gjennom dedikerte fond,
• Stimulere til investeringer fra deltakende land som ikke er vertskap gjennom forbedret nytte- og kostnadsdeling og støtte av medfinansiering med konkrete fordeler.

Hele rapporten kan leses her.

Norge har gitt grønt lys for utbygging av 3 GW havvind, og den uttalte målsetningen til myndighetene er å åpne områder for utbygging av opptil 30 GW havvind innen 2040. Den første fasen av Sørlige Nordsjø II på 1,5 GW er tildelt, og som kjent vil kraftproduksjonen herfra kun kobles til det norske nettet. Det forventes at en stor del av produksjonen også vil bli koblet til andre land, ettersom den totale ambisjonen for havvind i norske havområder overstiger hva det norske kraftsystemet kan håndtere på egen hånd. Konserndirektør for Hav i Statnett, Håkon Borgen, uttaler at samarbeidet i OTC er avgjørende for å håndtere felles utfordringer og fremme norske synspunkter. | Statnett

Øvrige nyheter:

Avgjørelse i klagesak om CO2-kompensasjon | Regjeringen

Tildeling av klimakvoter for bruk av elektrisitet | Miljødirektoratet

EU forbereder ny pakke med klimalover – landbruket blir problemet | Energi og Klima

Starter utredning av 420 kV-løsning til Lofoten, Vesterålen og Harstadområdet | Statnett

Screening av utenlandske investeringer | Stortinget

Vil legge til rette for mer effektiv utnyttelse av nettkapasiteten | Regjeringen

Oppvask etter sjokk-uttale om kjernekraft |NRK

Det største vasskraftverket under bygging blir «miniputt» samanlikna med dei største | NRK

Planlegger utbygging av 4000 km² | Miljødirektoratet

Global markedsrapport for leverandørkjeder havvind: Prognose og analyse | Offshore Norge

Milliarder å spare når olje- og gassbrønner plugges | SINTEF

Styrking av energibåndene mellom Moldova og Norge | Regjeringen

Nytt klimakvotesystem (ETS2) | Miljødirektoratet

Stortinget skal ta stilling til kjernekraft – igjen | Europower

Regjeringen vil innføre strømstøtte i Longyearbyen etter strømsjokk | NRK

Four new locations for offshore wind in Ireland | Norwegian Offshore Wind

Utlysning av areal gjennom TFO 2024 | Regjeringen

Valg til Europaparlamentet 6.-9. juni 2024 kan få betydning for grønn omstilling | Stortinget

Elbilbatterier: EU-høring om karbonfotavtrykket | Miljødirektoratet

EU-milliard til norsk selskap: – Kraftpakke for utbygging av hydrogen

Den 30. april vant norske Skiga AS en tildeling på 963 millioner kroner i første auksjonsrunde for EUs hydrogenbank. Skiga AS er en av syv vinnere som har mottatt tildeling for å produsere fornybar ammoniakk, i konkurranse med 131 andre prosjekter,

Skiga AS skal bygge en fabrikk til 4 milliarder kroner, og har inngått en industrikraftavtale med Hafslund med varighet på 15 år. Fabrikken vil kutte CO2-utslipp med 1,1 million tonn over ti år, og skal produsere over 100 000 tonn fornybar ammoniakk årlig.

Hydrogenauksjonen er en del av EUs innovasjonsfond, som finansieres av EUs klimakvotesystem. I denne auksjonsrunden ble det totalt delt ut 719 millioner euro til syv prosjekter, der vinnerne har fått tilsagn på mellom 8 og 245 millioner euro. Samlet vil vinnerne produsere 1,58 millioner tonn fornybart hydrogen de neste ti årene, noe som vil redusere CO2-utslippene med mer enn 10 milliarder tonn.

I forbindelse med hydrogenauksjonen, bisto Enova 14 norske budgivere, både med rådgivning og finansiell støtte for å dekke kostnadene knyttet til utarbeidelse og innsending av søknad. Dette er en del av Enovas støtteprogram for deltakere i EUs innovasjonsfond.

Retningslinjene for neste auksjon i hydrogenbanken er nå på høring. Auksjonen er ventet å åpne til høsten, med budfrist i løpet av vinteren 2025. Seniorrådgiver og nasjonalt kontaktpunkt for EUs Innovasjonsfond, Ingunn Syrstad Bøgeberg, uttaler at EU signaliserer et betraktelig større budsjett i neste auksjonsrunde, og at sammen med Enovas egne støtteprogram vil det bli en kraftpakke for utbygging av verdikjedene for hydrogen. | Enova | Norsk Hydrogenforum| Norsk Hydrogenforum

Green Mountain får 2 millioner kroner i gebyr

Datasenterselskapet Green Mountain er ilagt et overtredelsesgebyr på 2 millioner kroner av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Gebyret kommer som en konsekvens av at selskapet startet byggingen av et datasenter på Hamar uten nødvendig tillatelse. NVE ble varslet om det ulovlige forholdet i januar i år, da konsesjonsbehandlingen var i sluttfasen. Byggearbeidet ble da stanset. I februar ga NVE selskapet den nødvendige tillatelsen for å bygge anlegget. NVE varslet samtidig et mulig gebyr for den ulovlige byggingen.

Datasenteret, som blant annet skal lagre data for Tiktok, består av fem bygg med en samlet kapasitet på 150 megawatt, noe som tilsvarer nesten 1 prosent av strømmen som produseres i Norge.

NVE understreker alvoret i å påbegynne bygging uten tillatelse, og varsler at de vil skjerpe tilsynet med ulovlig bygging av energianlegg fremover. Dette kan ha betydning for aktører i energibransjen, da det signaliserer en strengere håndhevelse av regelverket og potensielt høyere kostnader ved overtredelser. | Energiteknikk

Endringsforslag til veileder for PUD/PAD på høring

Energidepartementet varslet forrige uke justeringer i saksbehandlingen av forbrenningsutslipp knyttet til nye utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel. Endringer foreslås i veiledningen til plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD). Justeringene innebærer at konsekvensutredninger ved fremtidige utbyggingsplaner skal beskrive globale forbrenningsutslipp av eventuell olje og gass utvunnet fra en utbygging, samt eventuelle effekter av slike forbrenningsutslipp på miljøet i Norge.

Departementet vil også utarbeide en fagutredning knyttet til norske forbrenningsutslipp. Utredningen vil danne et faggrunnlag som kan brukes i kommende utbyggingssaker og andre deler av petroleumspolitikken der forbrenningsutslipp er, eller kan bli, et tema.

Bakgrunnen for justeringene er Klimasøksmålet (HR-2020-2472-P) og Oslo tingretts dom fra 18. januar 2024 (Greenpeace Norden/Natur og Ungdom mot Staten), der staten ble dømt for å ha utøvd saksbehandlingsfeil knyttet til godkjenning av PUD for tre ulike utvinningsfelt. I 2020 uttrykte Høyesterett at dersom virksomheter i utlandet, som norske myndigheter har direkte innvirkning på eller kan sette inn tiltak mot, gjør skade i Norge, må dette kunne trekkes inn som et relevant hensyn ved anvendelse av Grunnloven § 112. Høyesterett uttrykte videre at dersom situasjonen på utvinningsstadiet har blitt slik at det vil være i strid med Grunnloven § 112 å godkjenne utvinning, vil staten ha rett og plikt til ikke å godkjenne en utbyggingsplan.

Disse endringene vil kreve en mer omfattende vurdering av miljøpåvirkningen av utbyggingsprosjekter, noe som kan påvirke både tidsrammer og kostnader for slike prosjekter. Videre kan det bidra til økt åpenhet og tillit til saksbehandlingsprosessen, noe som kan være positivt for både bransjen og offentligheten. Departementet ber om eventuelle innspill til den konkrete justeringen i veilederen innen 13. juni 2024. | Regjeringen

Øvrige nyheter:

Foreslår å øke antall terminer for betaling av petroleumsskatt | Regjeringen

Tok imot utbyggingsplan for olje- og gassfeltet Bestla | Regjeringen

Grønn klimanøytral industri: nullutslippsteknologier (Net Zero Industry Act) | Europalov

Rødt-lederen lover kamp i kraftpolitikken i 1. mai-tale | NRK Troms og Finnmark

Oppdatert implementasjonsguide for mFRR aktiveringsmarkedet | Statnett

Slik påvirker klimaendringene arbeidslivet | Byggfakta Nyheter

Vedtak i uenighetssak om leveringsplikt | NVE

Fornybar Norge blir observatør i styret til EU-organet DSO Entity | Fornybar Norge

Oppsummering bærekraftsworkshop 13. februar 2024 | Fornybar Norge

– Dette kan styrke dialogen mellom kommuner og industrietablerere | Regjeringen

Høring – faglig utredning av forbrenningsutslipp fra olje og gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel | Regjeringen

Justerer saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp | Regjeringen

Forlenga overgangsperiode for krav til energileddet i ny nettleigemodell | Regjeringen

Åpnet utlysing for grensekryssende energiprosjekt | European Commission

Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

Som oppfølging av regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark, satte NVE en felles frist 22. april 2024 for alle som ønsker å bygge ny fornybar kraftproduksjon i fylket. Hele 26 prosjekter på til sammen 10 800 MW ble meldt inn innen fristen. Av disse prosjektene er det kun et fåtall som kan realiseres. Et hovedformål med den koordinerte behandlingen som nå skjer, er å prioritere mellom prosjektene. NVEs mål er at en samordnet behandling skal identifisere de prosjektene som har færrest negative virkninger for samfunnet.

Kraftutbyggingen må ses i sammenheng med nettsituasjonen i Finnmark. På et åpent informasjonsmøte 25. april 2024 presenterte NVE prosjektene som er meldt inn, og her ble også planlagte nettiltak i Finnmark gjennomgått. Avhengig av hvilke nettiltak som blir realisert, er det mulig å knytte til mellom 500 og 760 MW ny produksjon i Øst-Finnmark.

NVE skal utover våren vurdere kvaliteten på meldingene som er kommet inn, og ha dialog med kommunene, regionale myndigheter og Sametinget. Deretter foretas det en første prioritering (siling). Prioriteringskriteriene handler om (i) er kommunen innstilt på å gjennomføre områderegulering, (ii) dokumentasjon på medvirkning fra reindriften, (iii) om prosjektet er i samsvar med Finnmark fylkeskommunes regionale plan for vindkraft, og (iv) de generelle prioriteringskriteriene som brukes i konsesjonssaker. Dette siste er en sekkepost som blant annet omfatter forsvarsinteresser, hvordan prosjektet passer inn i kraftsystemet, og kunnskapsgrunnlag om geografisk plassering. Her vil også den omstridte nasjonale rammen for vindkraft fra 2019 være relevant.

Det blir interessant å følge med på hvordan prioriteringen gjennomføres i praksis. Kriteriene er verken klare eller enkle, og det ser ut til at subjektive, skjønnsmessige og politiske vurderinger vil få stor betydning. Svært få av prosjektene har rukket å ha noen konkret dialog med reindriftsnæringen før meldingene ble levert, noe som tilsier at kriteriet om medvirkning fra reindriften får lite praktisk betydning i første silingsrunde. Det klart viktigste kriteriet i praksis blir trolig det første; kommunenes prioritering av hvilke – om noen – prosjekter de vil gå inn i en planprosess med.

I midten av juni vil noen prosjekter få beskjed om at de «er med videre», mens resten vil få brev med begrunnelse for hvorfor de ikke er prioritert. Prosjektene som prioriteres vil få beskjed om å oversette meldingen til samisk og eventuelt gjøre nødvendige oppdateringer dersom det er behov for det. Meldingene vil bli sendt på høring i august/september.

NVE ser for seg at det fastsettes utredningsprogram vinteren 2024/2025, at konsekvensutredninger gjennomføres vår/sommer 2025, og at søknader kan sendes inn høsten 2025. Deretter vil det bli en ny runde med prioritering (andre siling), i samråd med kommunene, før et utvalg av søknadene sendes på høring høsten 2026. NVE ser per i dag for seg at konsesjonsvedtak kan komme i 2027. | NVE | NVE

Sør-Norges første solkraftverk under konstruksjon i Larvik

Skagerak Kraft og Greenstat har initiert byggeprosessen for Vestfolds første solkraftverk. Gjennom det felles foretaket, Engene Solar AS, blir det investert over 50 millioner i et solkraftverk i Lågendalen, som i løpet av året vil bli kjent som Engene solkraftverk. Dette er første gang et solkraftverk blir etablert innenfor kraftprisområdet som omfatter Sørlandet (NO2). Anlegget vil bli det tredje solcelleanlegget i Norge som krever konsesjon. Anlegget vil bestå av omtrent 8 800 paneler, og vil ha en installert effekt på 5,8 MWp og en forventet årlig produksjon på 6,1 GWh. Dette tilsvarer det årlige energiforbruket til mellom 300 og 400 eneboliger.

Statnett har beregnet at Norge vil trenge minst 60 prosent mer strøm innen 2050 enn det som forbrukes i dag. Vind- og solkraft er ofte nevnt som en del av løsningen, selv om slike prosjekter ofte møter motstand på grunn av påvirkningen på naturen og arealbruken. For Engene solkraftverk har areal- og miljøpåvirkning imidlertid ikke vært et problem. Tomten er et såkalt «grått område», altså et område reservert for industri- og næringsvirksomhet. Området har vært ubrukt i flere år, men har tidligere vært benyttet til et sagbruk.

Byggeprosessen for Engene solkraftverk er estimert til åtte måneder. Hvis alt går som planlagt, kan kraftverket begynne å forsyne strømnettet i desember. Selv om størrelsen er moderat sammenlignet med store solkraftprosjekter som kan bli realisert i fremtiden, representerer det et viktig skritt fremover for solkraft i Norge. | NRK | Energiteknikk

Tysk-norsk samarbeid om hydrogen

Tyskland og Norge fortsetter samarbeidet for å utvikle en industridrevet og kommersiell storskala forsyning av hydrogen fra Norge til Tyskland. En felles arbeidsgruppe med de to landene ble etablert i august 2023, med formål om å undersøke mulige barrierer for en kommersiell og industridrevet verdikjede for hydrogen. I januar 2024 fikk arbeidsgruppen oppnevnt en ekstern prosjektleder som skal koordinere prosjektets fremdrift og sikre informasjonsflyt mellom relevante industri-interessenter og arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen har siden oppstarten arbeidet med relevante temaer for å etablere en verdikjede for hydrogen mellom de to landene. Dette har blant annet omfattet undersøkelser knyttet til kommersielle og regulatoriske hindre, samt undersøkelser knyttet til nødvendig infrastruktur for transport av hydrogen.

Fremover vil fokuset for arbeidsgruppen være å løse regulatoriske barrierer, samt å forstå ineffektivitet i markedet for å kunne legge til rette for et velfungerende hydrogenmarked. Viktige milepæler i etableringsfasen vil være valg av et offshore transportkonsept og inngåelse av intensjonsavtaler for salg og kjøp av hydrogen.

Regjeringen fremhever at arbeidsgruppen bekrefter det tette samarbeidet Norge og Tyskland har for å nå sine felles mål innenfor energisektoren. Fremover vil landene fortsette samarbeidet om grønn industri som hydrogen, karbonfangst og lagring (CCS) og havvind. | Regjeringen

Øvrige nyheter:

Høring: Forslag til lov om endringer i konsesjonsloven | Regjeringen

Statkraft og Scatec inngår 10-årig kraftavtale i Brasil | Statkraft

Kritikk mot regjeringa for misvisande informasjon om kryptoforbod | NRK

Støre til verdens største industrimesse – der Norge er partnerland | Regjeringen

Vil dekarbonisere glass- og aluminiumsindustrien | SINTEF

Etterlyser satsinger på tungtransport og maritim i NTP | Norsk Hydrogenforum

Satsing på datasenter skaper optimisme i utkantkommunen Tydal i Trøndelag | NRK

MEPs adopt plans to boost Europe’s Net-Zero technology production | European Parliament

Klima- og miljøministeren til klimamøte i Berlin | Regjeringen

Austrheim kommune ønsker sørkoreansk kjernekraftutbygging på Mongstad | NRK

NFFA og Offshore Norge adresserer utfordringer med behandlingskapasitet for avfallsfraksjoner fra offshoreindustrien | Offshore Norge

Kald vinter ga høyt strømforbruk | SSB

Uforløst potensial for utslippsfrie anleggsplasser | Byggfakta Nyheter

NVE Ekstern rapport 15/2024: Poretrykksmålinger på dammer | NVE

Utenriksministerens redegjørelse til Stortinget om viktige EU/EØS-saker | Regjeringen

Havvindkontrakten for Sørlige Nordsjø II er signert

I nyhetsbrevet fra uke 13 skrev vi om auksjonsrunden på Sørlige Nordsjø II og vinneren Ventyr SN II AS (heretter Ventyr). Forrige uke ble første steget av den videre prosessen gjennomført – Ventyr og Energidepartementet signerte differansekontrakten og Ventyr ble tildelt prosjektområdet for Sørlige Nordsjø II – det første store havvindprosjektet på norsk sokkel. Auksjonen ble åpnet av Regjeringen mandag 18. mars, og er den første tildelingsauksjonen av sitt slag i Norge.

Det gjenstår fremdeles noen steg av konsesjonsprosessen før kraftproduksjonen kan starte. Første steg er at Ventyr må legge frem sitt forslag til program for prosjektspesifikk konsekvensutredning, med frist 29. mai. Programmet skal deretter ut på høring og godkjennes av Energidepartementet, før konsekvensutredningene kan gjennomføres. Deretter må konsesjon søkes om og vedtas, og detaljplan godkjennes – for både vindparken og nettanleggene. Disse neste stegene i konsesjonsprosessen har aldri tidligere vært gjennomført.

Til tross for at det er en vei igjen å gå, uttrykte energiminister Terje Aasland i forrige uke stor tro på at prosjektet i Sørlige Nordsjø II kan bli en katalysator for å nå Norges havvindsambisjoner. Ventyr har allerede et strategisk partnerskap med det norske leverandørselskapet NorSea, som opprinnelig var med å danne Ventyr. Gjennom en avgjørende rolle som operatør av havner og logistikk kan dette være med å bidra til lokal verdiskapning og norske arbeidsplasser. | Regjeringen

Endring av REMIT-forordningen for å forbedre EUs beskyttelse mot markedsmanipulasjon på engrosmarkedet for energi

Som del av en formell vedtakelse av kraftmarkedsreformen ble en revidert REMIT-forordning forrige uke publisert i EU-lovtidende, ofte omtalt som REMIT II. Formålet med forordningen er å styrke åpenheten og forhindre manipulasjon i engrosmarkedene for energi. Regelverket inneholder sentrale regler om forbud mot markedsmanipulasjon og innsidehandel, og krav til publisering av innsideinformasjon. REMIT har klare likhetstrekk til reglene om innsidehandel og markedsmanipulasjon som gjelder for eksempelvis aksjehandel, men med enkelte tilpasninger til energimarkedene.

Revideringen av REMIT-forordningen er et resultat av flere behov, inkludert styrking av offentlig tillit til engrosmarkedene gjennom økt transparens og overvåkningskapasitet, noe som bidrar til stabilisering av energipriser og forbrukerbeskyttelse. Det er også et behov for forbedret samsvar med EUs finansmarkedslovgivning, gitt den økende betydningen av finansielle instrumenter som energiderivater i engrosmarkedene. Videre er det nødvendig å forbedre ACERs overvåkning av engrosmarkedene og gjøre datainnsamlingen mer komplett, inkludert utvidelse av datainnsamlingen for å dekke hull og inkludere nye markeder og produkter. Utviklingen av handelsteknologi og økende bruk av algoritmisk handel og høyfrekvent algoritmisk teknologi i engrosmarkedene, må også hensyntas i forordningen. For å oppdage potensielle brudd på forordningen, er det behov for å forbedre samarbeidet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter og finansmyndighetene i medlemslandene. Det er også nødvendig å etablere et effektivt tilsyns- og etterforskningsregime for de tilfellene av markedsmanipulasjon som ikke kan adresseres av medlemsstatene alene.

Den reviderte REMIT-forordningen styrker ACERs rett til å etterforske og prioritere saker med mistanke om grenseoverskridende markedsmanipulasjon. Selv om nasjonale reguleringsmyndigheter kan protestere mot ACERs undersøkelser, har ACER nå rett til å pålegge tvangsmulkt for å sikre overholdelse av inspeksjonsbeslutninger og informasjonsforespørsler. Imidlertid beholder medlemslandene retten til å ilegge bøter for overtredelser. ACER vil kunne bruke en rekke verktøy for undersøkelser, inkludert stedlige inspeksjoner og formelle uttalelser, og kan koordinere etterforskning mellom land ved behov.

Selv om REMIT-forordningen ikke er innlemmet i EØS-avtalen, er tilsvarende regler i stor grad implementert i norsk rett i NEM-forskriftens kapittel 5. Det norske kraftmarkedet er dypt integrert med tilstøtende markeder. Gjennom blant annet forskrift om nettregulering og kraftmarkedet (NEM) sikres en rettstilstand som i relativt stor grad er i tråd med andre europeiske land som har implementert REMIT. Det er også et ønske om å sikre kontinuitet mellom reguleringene i NEM og den fremtidige implementeringen av REMIT-forordningen. RME ser allerede i dag i betydelig grad til ACERs tolkning av REMIT ved tolkning av de norske innsidehandels- og markedmanipulasjonsreglene. Det er all grunn til å forvente at det vil fortsette. | European Sources Online | NVE-RME

Lang ventetid for solkraft: – Kveler initiativ

Solkraftbransjen uttrykker frustrasjon over lang saksbehandlingstid og tungt byråkrati knyttet til søknader om utbygging av solkraftanlegg. Trine Kopstad Berentsen, leder i Solenergiklyngen, peker på at konsesjonssystemet mangler en samtidighet i behandlingen hos ulike instanser, som kommunen, NVE, Statnett og lokale nettselskap. Dette fører til at det blir bygget ut for lite solkraft i Norge i nærmeste fremtid, samt at den grønne industrien flagges ut til andre land.

Et eksempel på dette er grunneieren av Lista Flystasjon, Arne Mikalsen, som har ventet over et år på behandling av søknad om å bygge solpark på en gammel flystripe. Før planene til Mikalsen kan godkjennes av Statnett og NVE, må det lokale nettselskapet, Glitre Nett, undersøke om det er tilstrekkelig kapasitet i nettet. Glitre Nett peker på at det er tidkrevende å undersøke kapasitetsnivået ettersom fordi de må vurdere hvordan den nye produksjonen påvirker kraftnettet lokalt og regionalt.

Tidligere har vi skrevet om hvordan myndighetene ønsker å tilrettelegge for økt utbygging av solkraftanlegg. Dette skal skje ved at RME foreslår en ny delingsordning for egenprodusert strøm på næringsområder og at NVE foreslår en grense for konsesjonsplikt på solkraftanlegg på 5 MW (se nyhetsbrevene for uke 6 og 7). Disse tiltakene vil imidlertid ikke avhjelpe situasjonen for større bakkemonterte solkraftverk. Det eneste lyspunktet er muligens at heving av konsesjonpliktgrensen kanskje kan korte ned saksbehandlingstiden hos NVE, ettersom en del anlegg da vil slippe konsesjonsbehandling. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål om de foreslåtte tiltakene vil være tilstrekkelige til å nå Regjeringens mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Det er også behov for økt nettutbygging og redusering av saksbehandlingstiden for å nå Regjeringens mål. | NRK

Øvrige nyheter:

Fem nordiske land inngår internasjonale avtaler om transport og lagring av karbon over landegrensene | Regjeringen

Tiltak for å redusere prisforskjeller i Sør-Norge framover | Statnett

Norge og EU styrker energisamarbeidet for en bærekraftig fremtid | Regjeringen

Fornybarkonferansen: – Hydrogen avgjørende for omstilling av industrien | Norsk Hydrogenforum

Høring om nytt nordisk samarbeidsprogram for miljø og klima 2025–2030 | Regjeringen

EØS-utvalget vil dele Tyskland – slik kan det påvirke strømprisene i Norge | Europower

Åpning av område på norsk kontinentalsokkel for mineralvirksomhet | Regjeringen

Støre om fornybardirektivet: – Vil ta den tida vi trenger | NRK

Vil ha rettferdig konkurranse og tredjepartstilgang | Energiteknikk

EU har gitt Aasland en frist for fornybardirektivet. Den vil han ikke forplikte seg til | Europower

Sterke advarsler mot satsing på kvotekjøp og biodrivstoff | Energi og klima

Norge og USA enige om å inngå strategisk mineralsamarbeid | Regjeringen

Rapport om EUs indre marked: Mer energi må flyte over grensene | Energi og klima

Ny offentlig utredning: Norge er tjent med å være del av det europeisk kraftmarked

Forrige uke mottok utenriksminister Espen Barth Eide en offentlig utredning (NOU) kalt «Norge og EØS: Utvikling og erfaringer» (heretter «EØS-utredningen»). Utvalget, som ble utnevnt i mai 2022, har hatt i oppdrag å vurdere erfaringene med EØS-avtalen og de andre avtalene Norge har inngått med EU siden 2012. Utvalgets mandat inkluderte også å gi råd om hvordan norske interesser best kan ivaretas i samarbeidet med EU innenfor rammene av EØS-samarbeidet.

EØS-utredningen, som strekker seg over nesten 400 sider, dekker en rekke temaer. For det første tar utvalget for seg diverse aspekter knyttet til EØS-avtalen og EØS-samarbeidet, inkludert håndhevelsen av avtalen, Norges handlingsrom innenfor avtalen, samt avtalens demokratiske forankring. Utvalget behandler også en rekke særskilte temaer, som for eksempel energipolitikk, arbeidsliv og næringspolitikk. I dette nyhetsbrevet vil vi gi en oppsummering av temaene – klima og miljø, samt energipolitikk (NOU kapittel 8 og 9).

Når det gjelder klima og miljø, har EU i de senere årene satt ambisiøse klimamål som legger premisser for politikk og lovgivning på tvers av ulike rettsområder. Utvalget understreker at EU er Norges mest betydningsfulle samarbeidspartner i kampen mot klimaendringene. Hittil har Norge støttet seg på kvotekjøp for å oppnå utslippsreduksjoner nasjonalt, men mot 2050 vil tilgjengelige kvoter fra EU-stater reduseres. Nasjonale utslippskutt krever derfor innføring av tiltak som fører til større utslippskutt i Norge, samt tverrsektoriell koordinering. Flertallet i utvalget (seks mot én) mener at Norge bør fortsette klimasamarbeidet med EU frem mot 2050, og at det raskt bør avklares om klimaavtalen skal oppdateres og videreføres.

EUs energipolitikk har gjennomgått betydelige endringer i løpet av de siste 15 årene. Utvalget konkluderer med at Norge drar nytte av velfungerende europeiske kraftmarkeder, og bør støtte relevante EU-prosesser som kan bidra til dette. Utvalget trekker frem at EØS-samarbeidet kan bli avgjørende for norsk forsyningssikkerhet ved tørrår med kraftunderskudd i EU. I slike tilfeller vil EØS-avtalen sikre at EU-statene er forpliktet til å prioritere behovet for elektrisk kraft internt i EØS-området fremfor kraftbehovet til et tredjeland. Utvalget anbefaler videre at Norge utnytter handlingsrommet innenfor EØS-avtalen på energiområdet, og fremhever spesielt støtte til husholdninger, støtte til energieffektivisering og tiltak for å sikre forsyningssikkerheten.

For både energi, samt klima og miljø, anbefaler utvalget at regjeringen tar ansvar for å redusere det eksisterende etterslepet av lovgivning som allerede er implementert i EU, men som ennå ikke er inkorporert i EØS-avtalen. Dette vil bidra til å fremme grønn omstilling, sikre norsk markedsadgang med like rammevilkår, samt sikre norsk forsyningssikkerhet. Les mer om EØS-etterslepet i vårt nyhetsbrev som oppsummerer første kvartal av 2024.

EØS-utredningenvil nå bli lagt ut på høring. | EØS-utredningen | Regjeringen | Europower

Historisk avgjørelse i klimasak fra Den europeiske menneskerettsdomstolen

Forrige uke kunngjorde den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) dom i tre saker som var samlet til felles behandling i storkammeret. De tre sakene omhandlet påstander om at de respektive landene ikke gjør nok for å begrense klimaendringene, og dermed bryter menneskerettighetene.

Norge er part i én av sakene, mens de to andre kun er rettet mot Sveits og Frankrike. Under forhandlingene i høst, anførte norske myndigheter at klagen var å anse som en oppfordring til EMD om å ta en rolle som internasjonal overdommer over nasjonalstatenes generelle politikkutforming. Norge og de andre landene mente at klagen måtte avvises, fordi de formelle klagevilkårene ikke var oppfylt. Blant annet har ikke klagerne prøvd saken sin i nasjonale domstoler. Sakene mot Norge (m.fl.) og Frankrike ble avvist av retten.

I saken mot Sveits konstaterte imidlertid domstolen brudd på menneskerettighetene. Domstolen kom til at klimaendringene er en reell og umiddelbar trussel mot retten til privatliv, som innebærer at myndighetene må treffe tiltak for å beskytte sine innbyggere mot klimaendringene. I grove trekk uttalte EMD at myndighetene må ha et tilstrekkelig godt rammeverk for å beskytte seg mot klimaendringene, som blant annet inkluderer å ha et karbonbudsjett. Det avgjørende punktet for EMD synes å være en konstatering av at Sveits ikke i tilstrekkelig grad har etablert et rettslig og administrativt rammeverk for reduksjon i CO2-utslippene.

Dommen får også betydning i norsk rett, fordi menneskerettskonvensjonen gjelder som norsk lov. Spesielt relevant for Norge er at domstolen inkluderer “importerte” utslipp i forpliktelsen om å beskyttelse mot klimaendringene. Det betyr at også utslipp i andre land som “ligger i» produktene vi forbruker, må reduseres til null. Dette går langt utover det som EUs klimalovgivning tilsier, og når domstolen først inkluderer et ansvar for importerte utslipp i denne saken, er veien ikke lang for å inkludere “eksporterte utslipp”, gjennom eksport av olje og gass, i en neste sak. Dette er spesielt aktuelt for oljenasjonen Norge. | Regjeringen | Norges Institusjon for menneskerettigheter | Rett24

Datasentre reguleres for første gang i forslag til ny ekomlov

Det stilles få særskilte krav til datasentre under gjeldende regelverk i Norge. Kommunal- og distriktsdepartementet sendte 8. juli 2022 forslag til lovhjemmel om innføring av registreringsplikt for datasenteraktører og krav om forsvarlig sikkerhet i datasentre på høring, med høringsfrist 9. september 2022. På tampen av forrige uke fremmet regjeringen lovforslag til Stortinget som omfatter inkludering av datasenternæringen i en ny ekomlov. Lovforslaget inneholder blant annet registreringsplikt for operatører av datasentere, samt plikt til å oppgi hvilke tjenester som tilbys ved datasenteret. Lovforslaget oppstiller også krav til sikkerhet og beredskap i datasentre på lik linje med annen ekominfrastruktur.

I motsetning til hva enkelte medier og politikere synes å legge til grunn, inneholder lovforslaget ikke et forbud mot etablering av krypto-datasenter. I en tid med sterkt press på krafttilgangen og nettutviklingen er det flere som har fremmet et ønske om sterkere politisk styring av hvilke sektorer som skal prioriteres for ny bruk av strøm. Datasentre generelt, og krypto-datasentre spesielt, fremheves ofte som kraftkrevende forbruk som ikke bør prioriteres. Som NVE-sjef Ketil Lund understreket til E24 i helgen, bør man tenke seg grundig om før det innføres politisk styring av hvem som skal få kraft. Det vil neppe være rett frem i et EØS rettslig-perspektiv å innføre nye kriterier for tildeling av kraft som er vilkårlige, eller som vil ha behov for å endres ofte.

I kjølvannet av innføringen av grunnrenteskatt på landbasert vind, og sett hen til de betydelige investeringene som kreves i årene som kommer, er det et stort behov for stabile rammebetingelser. Politisk usikkerhet om rammebetingelsene vil føre til mindre stabilitet og potensielt færre investeringer enn det Norge har behov for i tiden fremover. | Regjeringen

Europakommisjonen har publisert liste over prioriterte energiprosjekter

Annethvert år publiserer Europakommisjonen en liste over prioriterte prosjekter som skal bidra til å nå klima- og energimålene satt gjennom EUs grønne giv (Green Deal). Prosjektene på listen er sentrale infrastrukturprosjekter som knytter sammen energisystemene i EU-landene. De vil dra nytte av en forenklet konsesjonsprosess, regulatorisk støtte og finansiering gjennom fondet Connecting Europe Facility. Den 8. april publiserte Europakommisjonen en oppdatert liste, med over 166 nøkkelprosjekter som skal bidra til rimelig, sikker og bærekraftig energi til EU.

Norske selskaper er med som aktører på tre av prosjektene på listen over prioriterte prosjekter innen energisektoren. Dette inkluderer et planlagt hydrogenrør mellom Norge og Tyskland, ledet av Equinor og RWE, samt to prosjekter om transport og lagring av CO₂, med norsk sokkel som potensiell lagringsplass. Til tross for at norske selskaper har en fot innenfor denne ordningen, er ikke Norge en del av det opprinnelige samarbeidet som skal knytte EUs energisystemer sammen, og er heller ikke forpliktet til å bidra til et regulatorisk «hurtigspor». Norske prosjekter kan dermed ikke sies å ha full tilgang til de samme insentivene som skapes gjennom EUs ordninger, og er et eksempel på at EØS-avtalen i praksis ikke gir fult ut like rammebetingelser med det som gjelder i EU-landene. Europakommisjonen | Connecting Europe Facility

Øvrige nyheter:

Parlamentet vedtar ny lov for å redusere utslipp fra energisektoren | Europaparlamentet

Prekvalifisering for deltagelse i mFRR og mFRR-D fra 3. desember 2024 | Statnett

Regjeringen har ingen hast med å delta i EUs sosiale klimafond | Energi og klima

Signerer sikkerhetspakt for Nordsjøen: – Saman er vi sterkere | NRK

NIVA leder ny arbeidsgruppe for naturpositiv offshore vindkraft | Norwegian Offshore Wind

Endringer i energiloven mv. (tiltak for et mer forbrukervennlig strømmarked) | Regjeringen

Forbrukere trenger klare anbefalinger til gode energiløsninger | SINTEF

Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene | Regjeringen

Pilotordning for EPAD-auksjoner | Statnett

Miljøsertifiseringene øker i tøffe tider for byggebransjen | Byggfakta

Samarbeid for å sikre kritisk undersjøisk infrastruktur | Regjeringen

Siva etablerer nye testmuligheter for hydrogen | Norsk Hydrogenforum

Orkland gir grønt lys for Eiktyr industripark | Byggfakta

Hydrogen viktig klimaløsning mot 2035 | Norsk Hydrogenforum

NSL ga høyest inntekter | Energiteknikk

Rapport om hvordan klimagassutslippene i Norge kan reduseres | Regjeringen

Stor interesse for Enova-programmer | Norsk Hydrogenforum

NVE gir konsesjon til nye Krossberg transformatorstasjon i Stavanger | NVE

Verdens kullkraftkapasitet øker til tross for klimaadvarsler | The Guardian

Regjeringen ønsker innspill til utredning av virkemidler for karbonfangst fra industri og avfallsforbrenning

Oslo Economics, med støtte fra SINTEF Energi, har utredet virkemidler som kan bidra til å realisere utslippskutt gjennom CO2-håndtering i norsk industri og avfallsforbrenning. Utredningen ble avgitt til Energidepartementet 27. mars 2024 og det er nå åpent for høringsinnspill innen 15. mai 2024.

Den overordnede konklusjonen i utredningen er at det foretrukne virkemiddelet er markedsbasert finansiering gjennom tilstrekkelig høye CO2-priser, herunder innen EU ETS. Utredningen peker på at prisene foreløpig er for lave sett opp mot det som kreves for å utløse investeringer, og anbefaler derfor innføring av en subsidieordning. Det tas til orde for at en slik ordning bør organiseres som en serie med auksjoner der aktørene kan få støtte til fangst og lagring av CO2 fra både biogene og fossile kilder. Dette er tenkt gjennom en differensekontrakt der staten skal sikre karbonprisen, og subsidiene blir dermed rettet mot fangstleddet i verdikjeden. Tanken er at dette vil kunne bidra til utbygging av infrastruktur for transport og lagring.

Eventuelle støtteordninger bør ses i kontekst av om det bidrar til kun reduksjon av utslipp og/eller fjerning av CO2 fra atmosfæren. Karbonfangsten vil først og fremst bidra til reduksjon av utslipp dersom fjerningen skjer fra fossile kilder, mens dersom fjerningen skjer fra biogene kilder vil det kunne medføre såkalte «negative utslipp». Et annet aspekt som bør tas i betraktning er skillet mellom klimakvotesystemet og det frivillige markedet for fjerningssertifikater. Klimakvotesystemet retter seg kun mot kvotepliktig industri. En ikke ubetydelig andel av norsk næringsliv faller utenfor klimakvotesystemet per i dag. Imidlertid har det vokst frem et frivillig marked for såkalte fjerningssertifikater, basert på negative utslipp, der virksomheter kan finansiere karbonfjerning og gjøre avsetninger i sine klimaregnskap.

Uansett løsning så bør løsningene være helhetlige og bidra til å bygge opp langsiktig infrastruktur for karbonfangst og –fjerning. Som påpekt av flere så vil ikke klimamålene kunne nås utelukkende ved reduksjon av utslipp. | Regjeringen

Ny veileder til forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering

En ny forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering trådte i kraft 1. januar 2024. Nå har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oppdatert veilederen til forskriften.

Noen av de viktigste endringene er detaljert informasjon om hvordan nettselskapene skal utarbeide sine rasjoneringsplaner, hvilke prinsipper NVE legger til grunn ved bruk av virkemidler, og en mer detaljert beskrivelse av ansvar og oppgaver de ulike aktørene har ved energiknapphet og kraftrasjonering. Inga Nordberg, direktør for Energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, uttaler at endringene gjør veilederen mer konkret og utfyllende.

Oppdateringen av veilederen skal gjøre det enklere å forstå og etterleve kravene i kraftrasjoneringsforskriften. Veilederen informerer også om hvordan NVE som rasjoneringsmyndighet kan bruke virkemidler, både for å unngå, og eventuelt gjennomføre kraftrasjonering.

Veilederen er primært rettet mot aktører som har ansvar og oppgaver etter forskriften, som nettselskapene, systemansvarlig (Statnett), statsforvalteren, kraftprodusenter og Kraftforsyningens distriktssjefer (KDS). En viktig endring er at statsforvalter og nettselskap skal samarbeide tettere ved utarbeidelse av rasjoneringsplaner.

Veilederen er basert på 45 høringsinnspill som NVE fikk til den nye forskriften. I løpet av våren planlegger NVE å invitere aktørene som har ansvar og oppgaver gjennom forskriften til å gi tilbakemelding på oppdateringen av rasjoneringsplaner basert på veilederen. | NVE

RME vil innføre helt ny boost-faktor i inntektsrammen

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) jobber med flere mulige løsninger for å incentivere nettselskaper til å raskt knytte nye kunder til nettet. Disse forslagene er i forskjellige stadier av utvikling, og fra RME opplyses det at noen av forslagene vil bli sendt ut på høring i løpet av våren.

Et av tiltakene RME jobber med er å gi en ekstra boost til nettselskaper som er raske med å knytte til seg nye kunder. I praksis betyr dette at nettselskaper som klarer å knytte flere kunder til nettet vil få uttelling i inntektsreguleringen. Det kan for eksempel gjøres ved at RME dobler, tripler eller kanskje til og med firedobler verdien av nye kunder, slik at et nettselskap som får to nye kunder, vil kunne få boostet verdiene av disse kundene som om nettselskapet hadde fått for eksempel fire nye kunder. Selv om detaljene på det nåværende tidspunktet ikke er klarlagte, er kjernen at nye kunder vil være mer verdt enn eksisterende kunder når inntektsrammen beregnes.

Forslaget innebærer riktignok at nettselskapene kan få ekstra uttelling for nye kunder, men det understrekes fra RMEs side at den nye ordningen kun vil være en belønning til de selskapene som klarer å tilknytte seg nye kunder. Ordningen vil derfor ikke føre til tap for de nettselskapene som ikke får flere kunder, selv om disse selskapene riktignok ikke vil få den foreslåtte boosten.

Den foreslåtte endringen kan få virkning allerede for inntektsrammen 2025. All den tid grunnlaget for inntektsrammen er data fra to år tidligere, innebærer dette at nettselskapene kan få ekstra uttelling for nye kunder som ble tilknyttet i 2023.

I tillegg til forslag om ekstra uttelling for nye kunder, vil RME snart sende ut forslag om kostnadsdekning for tidlig utredning på høring. Forslaget vil innebære at nettselskapene, gjennom inntektsreguleringen, skal få dekket kostnadene når de på eget initiativ utreder nye linjer fordi de ser at det vil være behov for linjen i fremtiden.| Europower

Øvrige nyheter:

INEOS Tyssedal får medhold i klagesak om CO2-kompensasjon | Regjeringen

Ny kraftledning mellom Hamang og Smestad skal legges som kabel i bakken | Regjeringen

Inngår plastpartnerskap med næringslivet | Regjeringen

Norge lanserer global pris for flytende havvind | Norwegian Offshore Wind

Havvind og skipstrafikk: Skal lage «bråke-kart» | Havforskningsinstituttet

Nye løsninger for nullutslippssamfunnet – innovasjonsrapport fra FME ZEN | SINTEF

Kronikk: EUs energimarkedspakke sikrer investeringer og utslippskutt i Norge | Norsk Hydrogenforbund

Fordobler produksjonskapasiteten på Glasopor-fabrikken i Onsøy | Byggfakta

Kampen om strømmen: – Har hatt mareritt | NRK

Slik kan småkraften unngå at inntjeningen renner bort | Europower

Svenskene har hatt EPAD-auksjoner i ett år – dette er erfaringene Statnett kan ta med seg | Europower

Karbonfjerning er ingen kvikkfiks | Energi og klima

Føie og Hallingdal Kraftnett fusjoneres | Energiteknikk

EU kan bruke Huawei-oppskrift for å sikre europeisk vindkraftsteknologi | Energi og klima

NVE står fast på milliongebyret til SKL | Energiteknikk

Enova gir 105 millioner kroner i støtte til utslippsfrie anleggsmaskiner og mobile ladestasjoner | Byggfakta

Selskapet Renevo, som tidligere har hatt planer om biogassfabrikk i Etne, gir opp planene i kommunen | Grannar| Etne kommune

Ventyr SN II AS vant auksjonsrunden på Sørlige Nordsjø II. Tildelingen på Utsira Nord utsettes.

Mandag 18. mars åpnet Regjeringen Norges første auksjon for tildeling av areal til storskala havvindproduksjon. Auksjonen varte i to og en halv dag, tilsynelatende mye lenger enn de fleste hadde forventet. Vinneren av auksjonen ble Ventyr SN II AS, et konsortium mellom belgiske Parkwind og nederlandske Ingka (riktignok med svenske IKEA-røtter). Det har i etterkant kommet frem at den andre budgiveren i «budkrigen» var konsortiet Equinor og RWE.

En av karakteristikkene ved den benyttede formen «engelsk auksjon» er at den i realiteten gir en pris basert på hvor langt tapende «finalist» akkurat ikke er villig til å strekke seg. Hvor mye lavere Ventyrs smerteterskel lå enn vinnerbudet på 115 øre/kWh får vi derfor sannsynligvis aldri vite. Uansett er auksjonen og tildelingen av areal for opptil 1500 MW på Sørlige Nordsjø II en stor milepæl, særlig sett i lys av de mange dystre spådommene på forhånd.

Den største jobben gjenstår imidlertid fortsatt. Første steg er endelig vedtak om arealtildeling og signering av differansekontrakten. Deretter følger prosessen for fastsettelse av program for Ventyrs prosjektspesifikke konsekvensutredning og gjennomføringen av konsekvensutredningen, før Ventyr kan søke endelig konsesjon for vindparken. Etter konsesjonsvedtak samt innsendelse og godkjenning av detaljplan, kan selve byggearbeidet omsider starte. Det er nok derfor fortsatt en liten stund til det leveres strøm i ilandføringspunktet i Kvinesdal enda.

Fredag 22. mars, få dager etter avsluttet auksjon på Sørlige Nordsjø II, varslet Regjeringen en lengre forsinkelse av utlysningen av prosjektområdene på Utsira Nord. Den nye tidslinjen tilsier at områdene vil kunne tildeles i 2025, etter at ESA har godkjent statsstøtteordningen på Utsira Nord.

Det gjenstår å se om tildelingen av prosjektområder på Utsira Nord vil slås sammen med den allerede varslede tildelingsrunden i 2025, eller om dette vil være separate arealtildelinger. Det er samtidig verdt å merke seg at Regjeringen varsler at de statsstøtteavklaringene som foretas nå også skal innebære en felles avklaring for områdene som er aktuelle for flytende havvind i tildelingsrunden i 2025.

Regjeringen har uansett varslet at det før sommeren 2024 vil gjennomføres offentlig høring om støtteberettigelse og de viktigste parameterne for støttetildelingen. Hvorvidt dette innebærer at det også kan komme endringer i de tidligere publiserte tildelingskriteriene for Utsira Nord er ikke klart. | Sørlige Nordsjø II: Regjeringen | Europower Utsira Nord: Regjeringen | DN

Tusenvis av selskaper i EU slipper nye bærekraftregler

Medlemslandene i EU har utvannet forslaget til Aktsomhetsdirektivet for bærekraft, noe som har ført til kritikk fra klima- og menneskerettighetsorganisasjoner. Aktsomhetsdirektivet, som skal ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og klima/miljø, er nå en skygge av Kommisjonens opprinnelige forslag.

Aktsomhetsdirektivet har hatt en vanskelig vei til godkjenning, med flere medlemsland som har blokkert vedtak. Totalt var det 14 EU-land som blokkerte et endelig vedtak i Ministerrådet 28. februar i år. Medlemslandene har i all hovedsak vært kritiske til at direktivet skaper for mye byråkrati og for mange rigide regler.

Det nye, mer utvannede forslaget, behandles nå i Europaparlamentet. Tirsdag 19. februar sa Justiskomiteen i Europaparlamentet ja til direktivet. Dermed gjenstår det nå kun at Europaparlamentet godkjenner vedtaket på sitt plenumsmøte i april. Hvis det blir godkjent, vil loven tre i kraft, og etter hvert bli en del av EØS-avtalen.

Utvanningen av reglene betyr at mange selskaper, inkludert norske, slipper å forholde seg til de nye EU/EØS-reglene. I første omgang er det bare selskaper med mer enn 5000 ansatte og 1,5 milliarder euro i omsetning, som omfattes av regelverket fra 2027. Fra 2029 utvides loven til å omfatte selskaper med mer enn 1000 ansatte og 450 millioner euro i omsetning. I det opprinnelige forslaget var grensen 500 ansatte og 150 millioner euro i omsetning fra start, og 250 ansatte og omsetning på 40 millioner euro etter to år.

Den internasjonale organisasjonen Oxfam har i en pressemelding uttrykt stor skuffelse over utvanningen. Marc-Olivier Herman, Oxfam EUs leder for økonomisk rettferdighet, trekker blant annet frem at med en slik utvanning vil tusenvis av bedrifter kunne unngå ansvar. Behandlingen og resultatet av direktivet har også blitt kritisert av den internasjonale miljøorganisasjonen WWF. UkuLilleväli, politisk rådgiver for bærekraftig finans ved WWFs Europakontor, uttaler at behandlingen vil påvirke liv, samfunn og økosystemer, i tillegg til EUs troverdighet som lovgiver. | Energi og klima

RME vil innføre helt ny boost-faktor i inntektsrammen

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) jobber for å få til raskere tilknytningsprosesser, og publiserte i slutten av februar en THEMA-rapport om mulige incentivmekanismer for å belønne nettselskaper som er raske med å gi kunder nettilknytning.

I forrige uke rapporterte Europower at RME på et nettseminar hadde konkretisert en mulig incentivmekanisme som nå vurderes, og som ble omtalt som en «boost-faktor». Tilknytning av nye kunder har allerede en positiv effekt på inntektsrammen til nettselskapene, og essensen i det nye tiltaket er å gi nettselskapene en forsterket effekt («boost») på inntektsrammen av nytilknytninger. Nye kunder vil være mer verdt enn tidligere kunder når inntektsrammen beregnes, og RMEs representant sa det følgende til Europower: «Vi kan doble verdien av nye kunder, triple eller kvadruple verdien avhengig av hvor sterkt incentiv vi vil legge inn».

Det fremgår av omtalen i Europower at RME ikke ser for seg redusert inntektsramme til selskaper som ikke får kundevekst, bare en belønning til de som knytter til seg nye kunder. Det betyr at i terminologien til den nevnte THEMA-rapporten er dette en ensidig incentivmekanisme (bare belønning), i motsetning til en tosidig incentivmekanisme (belønning og «straff»). Videre betyr det også at mekanismen vil øke den samlede nettleien som nettkundene i Norge må betale.

Et konkret forslag til «boost-faktor» vil komme på høring i løpet av våren. Samtidig vil RME sende på høring et forslag om kostnadsdekning for tidlige utredninger, altså kostnadsdekning gjennom inntektsrammen, når selskapene velger å utrede nye nettanlegg på eget initiativ fordi de ser at behovet vil komme i fremtiden. | Europower

Øvrige nyheter:

Veileder for fyllingsdammer | NVE

Norge inngår grønt strategisk industripartnerskap med EU | Regjeringen

Rapporten «Samfunnsøkonomisk analyse av 8 TWH solkraft» med virkemidler for 8 TWh solkraft innen 2030 er lansert | Solenergiklyngen

Selskapet Renevo, som tidligere har hatt planer om biogassfabrikk i Etne, gir opp planene i kommunen | Grannar | Etne kommune

Atom-toppmøtet: Må bli lettere å finansiere atomkraft i fattige land | Energi og klima

Antall leverandørskifter mer enn halvert siden 2022 | NVE

Spania og Norge samarbeider om offshore vindkraft | Norwegian Offshore Wind

Ingen utbetaling av Statnetts flaskehalsinntekter i andre kvartal | NVE

Bærekraft er Norges konkurransefortrinn i batterikappløpet | SINTEF

EU åpner for å løse Norges batteritoll-floke | DN

Ambisiøse energimål kan sikres ved hjelp av en god byggeprosess | SINTEF

Norwegian Hydrogen Forum (NHF) og Hydrogen and Fuel Cell Association of Singapore (HFCAS) er enige om å styrke samarbeidet | Norsk Hydrogenforbund

Ny analyse: Havvinden presser ned prisene med 10 øre/kWh | Europower

Mer enn én tredjedel av vindturbinene i Nord-Odal står stille på grunn av feil

Store deler av Odal vindkraftverk i Nord-Odal kommune står stille. Dette skyldes angivelig produksjonsfeil og skader på vingebladene på 13 av turbinene, mens to turbiner er stanset på grunn av andre skader. Tall fra National Renewable Energy Laboratory (NREL) i USA viser at 5 prosent av vindmøller står til enhver tid. Til sammenligning står nå 44 prosent av vindturbinene på Odal vindkraftverk, noe som gjør denne situasjonen uvanlig.

Den første skaden på vindmøllene på Odal vindkraftverk ble oppdaget tidlig i 2023, og utover året ble det oppdaget feil på flere vindturbiner. Konsesjonæren, Odal Vindkraftverk AS ved daglig leder Lars Tallhaug, peker på at feilene er en garantisak som de følger opp med leverandøren. Det er imidlertid usikkert hvor lang tid reparasjonene vil ta. Det er planlagt utbedringer og inspeksjoner som vil strekke seg utover i 2024.

Både Odal Vindkraftverk AS og Odal kommune har som følge av feilene gått glipp av produksjonsinntekter. Foreløpig har kommunen gått glipp av omtrent 3 millioner kroner. Spørsmålet er om Odal Vindkraftverk AS kan kreve tapte produksjonsinntekter dekket av turbinleverandøren eller gjennom forsikring. | NRK

Effekt og forbruk skal inn i inntektsreguleringen av nettselskapene

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) ønsker å inkludere effekt og forbruk i beregningen av nettselskapenes inntekter, samt se på hvordan effektdistanse kan beregnes i et masket nett. Dagens inntektsrammemodell tar ikke hensyn til om nettet er masket eller radielt. Målet er å tilpasse modellen for beregning av nettselskapenes inntektsramme til et fremtidig kraftsystem, og gi en mer nøyaktig representasjon av nettselskapenes arbeid og utfordringer.

Inntektsreguleringen er utformet for å motivere nettselskapene til å oppfylle kravene på en kostnadseffektiv måte. Dette er viktig fordi en regulert monopolist, som automatisk får dekket alle sine utgifter, ikke nødvendigvis vil være motivert til å drive kostnadseffektivt.

RME har engasjert THEMA Consulting Group til å undersøke hvordan oppgavevariabelen effektdistanse kan beregnes i et masket nett. Flere beregningsmetoder for fastsetting av effektflyt er evaluert, og det anbefales å bruke normaldelet som nettselskapene bruker i nettdriften i første omgang. På kort sikt setter tilgang til data i et standardisert format begrensninger for hvilke beregningsmetoder som kan brukes. I andre omgang anbefales det å bruke minimum spenntre, og i tredje omgang å beregne minimum effektdistanse.

Rapporten konkluderer med at det er teknisk mulig å gjennomføre effektflytberegninger i regionalnettet, men at oppgavevariabler basert på effektflyt bør kun benyttes for geografisk avgrensede områder med én netteier. Alle de evaluerte beregningsmetodene krever datahåndteringsverktøy som er mer omfattende enn det som kreves for beregning av dagens oppgavevariabler. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor ressurskrevende datahåndtering og kvalitetssikring vil være for nettselskapene. For å komme videre vil RME jobbe sammen med bransjen for å utvikle de nødvendige metodene.

Disse endringene kommer i en tid der omstilling og elektrifisering forventes å øke selskapenes aktivitetsnivå og kostnader. Det er viktig at reguleringen reflekterer disse nye utfordringene og gir selskapene de riktige insentivene til å tilpasse seg. | NVE

Regjeringen enig med industrien om CO2-kompensasjonsordning ut 2030

Regjeringen har sammen med LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri, IE & FLT, blitt enige om et forslag til en langsiktig og forutsigbar CO2-kompensasjonsordning som skal gjelde for støtteårene 2024-2030. Ordningen er designet for å være økonomisk bærekraftig, samt for å bidra til energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. Endringene innebærer at de støtteberettigede virksomhetene samlet vil få utbetalt 500 millioner kroner ekstra gjennom Revidert nasjonalbudsjett.

De viktigste endringene er:

• Det innføres et årlig tak på hvor mye penger som kan utbetales til bedriftene. Dette bevilgningstaket skal være på 7 milliarder kroner og prisjusteres årlig. Bevilgningstaket vil ikke påvirkes av eventuelle justeringer i CO2-utslippsfaktoren.
• Dagens ordning har et kvoteprisgulv der industrien kun får støtte dersom kvoteprisen blir høyere enn dette gulvet. Det er nå enighet om å fjerne kvoteprisgulvet.
• Det innføres et krav i ordningen om at 40 prosent av kompensasjonen bedriftene får utbetalt over perioden må benyttes på tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner og/eller energieffektivisering i bedriften eller i bedriftens konsern. Tiltakene skal gjennomføres i Norge.

Kompensasjonsordningen er et viktig tiltak for å sikre stabile rammevilkår for støtteberettigede bedrifter, særlig sett i lys av det grønne skiftet og forventninger om økt pris på CO2-kvoter i den aktuelle perioden. | Regjeringen | Europower

Øvrige nyheter

Ny rapport om Betalingsvillighet for biogass | Biogass Norge

EBA-sjefen– Det er på tide å innse at biogass er en betydelig industri | Biogass Norge

EU-kommisjonen: Bedre samordning for å dempe klimarisiko | Energi og klima

Lågare gassprisar ga 800 milliardar i tapte inntekter | NRK

Kommunane taper pengar på ny vasskraft | NRK

Regjeringen lanserer handlingsplan for sirkulær økonomi | Regjeringen

Krevende, men mulig, å redusere strømforbruk med 10 TWh | NVE

Statnett håper på epad-auksjon til høsten | Energiteknikk

HI fraråder vindturbin i gyteområde for hyse og sei | Havforskningsinstituttet

Er frykten for et tilbakeslag mot klimapolitikken i Europa-valget overdrevet? | Energi og klima

Corio og Å Energi lanserer første utfordring i konkurranse om innovasjon innen offshore vindkraft | Norwegian Offshore Wind

Innovasjon Norge gir 995 millioner i batteristøtte | EnergiWatch

Hydro Rein og Fritzøe Energi vil bygge vind og sol | Energiteknikk

Aneo setter sin første storskala solpark i drift | Energiteknikk

Kyst- og fjordkommuner forventer et samferdselsløft | Fiskeribladet

Samarbeidsforum for havvind har lansert rapportserien «Fra laber bris til stiv kuling» | Norsk Industri

Fortsatt prisfall på energivarer | Statistisk sentralbyrå

Klimaet endrer vannkraften | SINTEF

Regjeringa vil løfte klimaarbeidet i kommunane | Regjeringen

9 millioner euro i EU-støtte til Norwegian Hydrogen i Hirtshals | Norsk Hydrogenforum

NVE gjev løyve til å bygge vannkraftverk i Sirdal | NVE

EU legger press på Norge om å implementerefjerde energimarkedspakke

Flere hundretalls av EU-lover ligger i kø for innlemmelse i EØS-avtalen. De viktigste og mest omstridte er knyttet til energisektoren. Dette skaper utfordringer i forholdet mellom Norge og EU.

Stortinget godkjente EUs tredje energimarkedspakke, også kjent som «Acer» i 2018 – hele 10 år etter at den ble vedtatt i EU. Samme år var EU klar med en oppdatertversjon, den fjerde energimarkedspakken, også kalt ren energipakke. Pakken erstatter kraftmarkedslovgivningen i tredje energimarkedspakke og mye annen EU-lovgivning på energi- og klimaområdet. I denne pakken utvides også Acers rolle, som utgjør det mest kontroversielle punktet i Norge. Acer, som utgjør EU-landenes overordnede reguleringsmyndighet for energi, har blant annet fått nye oppgaver knyttet til vurderinger av om det er tilstrekkelig produksjonskapasitet og kriseberedskap i kraftsektoren. Acers vedtak vil fortsatt måtte gå via EFTAs overvåkningsorgan ESA. RME må også fatte vedtak før beslutninger er gjeldende i Norge.

For øyeblikket er Støre-regjeringen i dialog med EU om implementeringen av reglene, men klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har ikke gitt noen indikasjoner på når Norge vil oppdatere sitt regelverk. EU-kommissær for energi, Kadri Simson, uttalte i forbindelse med et Norgesbesøk forrige uke at Norge må implementere den fjerde energimarkedspakken snarest, og at ytterligere utsettelse kan medføre konsekvenser. Simson understreket at det er viktig å få prosessen over i et «hurtigspor» og at ulikheter i regelverket kan skape barrierer for kraftprodusenter.

Uttalelsene vakte oppsikt, særlig hos Senterpartiet, som har vært tydelig på at det er uaktuelt for partiet å sitte i en regjering som innfører fjerde energimarkedspakke. EØS-avtalen gir Norge adgang til EUs indre marked, og samtidig forplikter den Norge til å følge markedsreglene. Dette er en politisk utfordring for Arbeiderpartiet, og etterslepet kan koste Norge i form av tapt troverdighet og tillit som EØS-partner. Sendrektig innføring av EU-regler kan også medføre ulemper for norske selskaper. Nylig opplevde Norge at EU ikke vil la CO₂-lagre på norsk sokkel telle som EU-lager, før Norge har innlemmet Net Zero Industry Act i EØS. | NRK

Utlyser områder knyttet til CO₂-lagring

Energidepartementet har utlyst to områder i Nordsjøen for søknader om injeksjon og lagring av CO₂. Utlysningen er med på å fremme karbonfangst og -lagring (CCS) på norsk kontinentalsokkel og vil kunne være med på åutvikle Norge som en sentral arena for slik virksomhet. Dette er første utlysning av nytt areal for CO₂-lagring i Norge i år.

Energidepartementet fremhever i forbindelse med utlysningen at det er kommet henvendelser fra flere kommersielle aktører med ønske om å få tildelt et eller flere konkrete områder for lagring av CO₂,og at dette danner grunnlaget for at områdene nå blir lyst ut.

Virksomhet rettet mot undersøkelse og leting etter undersjøiske reservoarer for lagring av CO₂, samt utnyttelse, transport og lagring av CO₂ i slike reservoarer på norsk kontinentalsokkel, er regulert i lagringsforskriften. Alle som skal drive slik lagringsvirksomhet trenger tillatelse etter forskriften.

Formålet med utlysningen er å invitere kvalifiserte aktører til å sende inn søknader om tildeling av tillatelse etter lagringsforskriften i disse områdene. Selskaper som har den nødvendige kompetansen og som har modnet fram industrielt gode og lønnsomme prosjekter, vil kunne søke om en tillatelse tilpasset virksomhetens behov.

Departementet forbeholder seg retten til å forhandle med søkere om blant annet arealet for tillatelsen, varighet av tillatelsen, og arbeidsforpliktelser med tilhørende tidsplan.

Søknadsfristen er 24. april 2024 kl. 12.00. | Regjeringen

Vil ikke skattlegge strøm fra solceller i private hjem

Stortinget har vedtatt en målsetting om at det innen 2030 skal produseres solenergi tilsvarende 8 TWh og en handlingsplan skal utarbeides for å nå dette målet. Denne handlingsplanen skal legges frem i mai 2024 og vil gjelde både næringsdrivende og privatpersoner.

Tall fra NVE viser at det ved utgangen av 2023 var rundt 27500 plusskunder i Norge. En plusskunde er en strømbruker som både forbruker (kjøper) og produserer strøm (selger). I hovedsak utgjør dette privatpersoner med solceller på eget tak.

Frem til 2023 var det lite bevissthet om skatt på salg av overskuddsstrøm fra private solcelleanlegg. På Skatteetatens årskonferanse i 2023, ble det imidlertid uttalt at all inntekt fra salg av overskuddsstrøm skal anses som skattepliktig inntekt og beskattes etter dagens regler som kapitalinntekt med en sats på 22 %. Dette innebærer at boligeiere selv må finne frem til relevant informasjon og beregne seg frem til eventuell skattepliktig inntekt i skattemeldingen. Dette er en komplisert øvelse og det var forventet at Skatteetaten ville komme med en avklaring på hvordan inntekter og kostnader skulle meldes inn i skattemeldingen for 2023.

På tampen av forrige uke annonserte Finansdepartementet imidlertid at inntekter fra salg av overskuddsstrøm fra solcelleanlegg i private boliger ikke vil bli skattlagt for 2023 og tidligere år. Dermed fjernes usikkerheten rundt beskatningen midlertidig i påvente av at skatteplikten for salg av overskuddsstrøm fra private boliger skal utredes nærmere. Siktemålet er å innføre særskilteregler i statsbudsjettet for 2025. | Regjeringen

Øvrige nyheter

EU frykter at Russland skal stanse all gasseksport | Energi og klima

Positivt med ny finansieringsordning – klare råd til regjeringen fra Norsk Industri | Norsk Industri

Første hovedrapport for intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket | Regjeringen

EØS-utvalget: Norge må avklare sitt energiforhold til EU | Energi og klima

Enighet på Nord-Fosen | Energiteknikk

Komplisert HMS-regelverk kan bremse norsk havvindsatsing | Offshore Norge

Økt behov for vannkraftoppgraderinger | Energiteknikk

Robot på kraftlinjene kan gjøre enorme utbygginger unødvendige | NRK

Statkraft med sitt nest beste årsresultat | Energiteknikk

NVE legg fram rettleiar for vurdering av digital risiko | NVE

Auka interesse for bergvarme | NRK

Ber om styrket innsats mot miljøkonsekvensene av væpnet konflikt | Regjeringen

Ingen vil ta gigantregningen for å løse spesielt strømfenomen: – Vi er sikre på årsaken | NRK

Nå skal et virtuelt prisområde redusere prisforskjeller og utnytte nettet bedre | Europower

Vil beholde strenge miljøkrav i innkjøpsreglene | Norsk Industri

Øker effekten i vannkraftverket med batteri – skal tjene penger i balansemarkedene | Europower

Statnett vil forsterke strømforsyningen til Østlandet – melder spenningsoppgradering i Grenland | Statnett

Økt omsetning i industrien i januar | Statistisk sentralbyrå

Slik skal gründere og oppstartselskaper få hjelp til å komme inn i kraftbransjen | Europower

Nye krav forsinket solkraftsøknad med flere år: – Skulle ønske at vi hadde fått vite dette i 2021 | Europower

Ingen plan for drift og vedlikehold av havvind | Europower

Ytterligere tiltak for å sikre strømforsyningen vedtatt i Stortinget

Den 27. februar vedtok Stortinget ytterligere virkemidler for å bidra til å styrke forsyningssikkerheten i perioder med usikkerhet i det norske kraftsystemet og i energimarkedene. Styrkingen av styringsmekanismen innebærer at det er vedtatt en ny formålsbestemmelse i vassdragsreguleringsloven, samt en ny bestemmelse med krav om at konsesjonærer skal utarbeide en strategi for å ivareta forsyningssikkerheten. Videre ble det vedtatt en endring i energiloven som gir energidepartementet hjemmel til å fastsette forskrifter for å unngå kraftrasjonering.

Det er allerede innført flere tiltak for å bøte på sårbarheter i det norske kraftsystemet. Som omtalt i vårt nyhetsbrev for uke 2, ble det 1. januar 2024 innført ny forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering. Det vises til at større usikkerhet i markedene, og en rask omstilling av energisystemene i Europa, vil kunne prege energisystemet i Norge fremover. Et tiltak for å redusere denne risikoen vil være å sikre tilstrekkelige kraftreserver, i tilfelle uventede situasjoner oppstår. Slike uventede situasjoner kan eksempelvis være bortfall av importmuligheter, eller at utvikling i tilsig og temperaturer er utenfor det man historisk kan forvente. I slike perioder kan hensynet til forsyningssikkerheten gjøre det ønskelig at aktørene skal opptre mer varsomt i magasindisponeringen.

I henhold til proposisjonen vil de vedtatte lovendringene fungere trinnvis. For tilfeller der kraftsituasjonen blir mer krevende, kan myndighetene som et første trinn pålegge kraftprodusentene å rapportere om produksjon og prognoser for magasinfylling, i tillegg til å kreve innsyn i strategiene. Skulle situasjonen forverre seg, kan myndighetene på nærmere angitte vilkår gripe inn overfor produsentene ved at det innføres kraftrasjonering. Det vil i slike tilfeller også være mulig å pålegge Statnett å begrense eksporten, dersom dette anses nødvendig av hensyn til forsyningssikkerheten. Etter departementets vurdering kan norske bedrifter og husholdninger også pålegges å redusere forbruket.

Grovt sett kan de foreslåtte virkemidlene inndeles i to ulike kategorier: i) den nye formålsbestemmelsen og kravet til å utarbeide strategier for å bidra til forsyningssikkerhet, skal gjelde til enhver tid. Dette skiller seg fra ii) pålegg om rapportering og innsyn, som vil være aktuelt dersom kraftsituasjonen tilsier at energimyndighetene ønsker mer informasjon. Tilsvarende vil adgangen til å gripe inn ved kraftrasjonering kun være et relevant virkemiddel, dersom det foreligger ekstraordinære forhold som tilsier at det kan oppstå energiknapphet.

Ved første behandling i Stortinget den 27. februar, ble vedtak for det fremsatte lovforslaget enstemmig vedtatt. Tidspunktet for andre gangs behandling av lovforslaget er på nåværende tidspunkt ikke offentliggjort. Stortinget | EnergiWatch

Vattenfall kan bli først med fullskala CCS-anlegg

Vattenfall planlegger investering i og bygging av et anlegg som skal kunne fange CO2 i større skala. Dette gjøres gjennom å bygge et fangstanlegg knyttet til kraftvarmeverket i Jordbo utenfor Stockholm. Ettersom kraftverket går på biobrensel, herunder flis og treavfall, vil fangst og lagring fra slik aktivitet kunne medføre en klimagevinst gjennom fjerning av CO2. Dette henger sammen med at aktiviteten i utgangspunktet ikke har utslipp og at eventuell fjerning av CO2 lagret i biomasse medfører såkalte «negative utslipp». Hadde anlegget vært drevet på olje eller kull ville en ikke oppnådd samme klimagevinst.

Hvor CO2-fangsten skal sendes for permanent lagring er foreløpig ikke avgjort. En mulighet er å sende det til Nordsjøen, som vil kreve en infrastruktur for transport av flytende CO2. Utfordringen per i dag ligger i at markedene for transport og permanent lagring av CO2 er nokså nytt og det er mange investeringer som må gjøres. | Energiteknikk

Global Resources Outlook 2024: Forbruket vårt truer klodens fremtid

FNs ressurspanel la før helgen frem rapporten “Global Resource Outlook 2024”, som redegjør for verdens bruk av naturressurser og hvilke miljøpåvirkninger ressursbruken har. Rapporten slår fast at overforbruker den viktigste grunnen til verdens miljøkriser. Ifølge FNs ressurspanel bruker vi nå mer enn tre ganger så mye av jordas ressurser enn vi gjorde for 50 år siden. Bygg- og transportindustrien bidrar til størst utnyttelse av naturressurser, etterfulgt av mat- og energiproduksjon. Disse fire sektorene står for til sammen 90 prosent av det globale ressursforbruket.

Rapporten advarer om at miljøkonsekvensene fra ressursbruk langt på vei overskrider målene for klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Høyinntektsland er spesielt ansvarlige, og forbruker seks ganger så mye ressurser per innbygger, samt står for ti ganger så mye av klimapåvirkningen per innbygger enn lavinntektsland.

Likevel finnes det løsninger. Rapporten antyder at det er mulig å redusere forbruket i en voksende økonomi, samtidig som ulikheter og miljøpåvirkningene reduseres. Men det vil kreve radikale politiske tiltak for å fase ut ikke-bærekraftige aktiviteter, samt innovasjon for å finne nye måter å dekke menneskelige behov. Det oppfordres derfor til å skifte fokuset mot tiltak som kan gjøres på etterspørselssiden, herunder for å redusere forbruksnivået, men også for å oppnå en global og rettferdig fordeling av ressursene.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, viser til at regjeringen snart legger frem en handlingsplan for sirkulær økonomi, som også vektlegges av FNs ressurspanel, som en nødvendig metode for omstilling. Regjeringen peker også på økningen av CO2-avgiften som et konkret tiltak for å få ned forbruket. Samtidig får det norske vedtaket om å åpne for leting etter havbunnsmineraler kritikk fra både internasjonale forskere og EU. Kritikken går ut på at kunnskapsgrunnlaget for utvinning av denne naturressursen er altfor svakt. Det er planlagt for at deltagerlandene i FNs miljøforsamling, som for tiden avholdes i Nairobi, skal vurdere forslag til to resolusjoner som tar til orde for innhenting av mer kunnskap om konsekvensene av utvinning av mineraler på havbunnen. FNs ressursrapport | Teknisk Ukeblad | NRK

Øvrige nyheter:

Får medhold i klagesak om CO2-kompensasjon | Norsk Industri

Ny modell for balanseansvarlige og leverandører av balansetjenester planlegges innført ved utgangen av 2024 | Statnett

Her kommer Nord-Norges neste store industrisatsing: – Spennende, men ikke her | NRK

Nytt forsøk på Gjengedal kraftverk | NRK

Vil utvikle ankerline for flytende vind|Energiteknikk

Europas vind-lobby mener det er dystre utsikter i Norge | Energi og klima

Kamp om tilknytning: Vil belønne raske nettselskaper, ikke bare straffe de trege | Europower

Vi bruker kjemikalier til “alt”. Nå må vi lage dem smartere enn før | SINTEF

Ønsker å bygge landets største pumpekraftverk | Energiteknikk

Statsministeren i Polen: – Polen og Norge er gode partnere | Regjeringen

Europas gasslagre er fullere. Det gjør strømmen vår billigere | NRK

Statnett-sjefen: – Det spøker for 2030-målet i Finnmark | EnergiWatch

Ønsker Hywind-Tampen modell for raskere havvindutbygging | Europower

Reguleringsmyndigheten for energi jobber for raskere tilknytninger | NVE

80-åring bak ny idé for vindbransjen – har flest patenter i Norge | DN

Aasland om Equinor og Statkraft på havvind: – Ønsker at de skal bidra | DN

Elektrifisering vil øke strømprisen med 1 milliard i året i Midt-Norge | Europower

Nå er Norge nesten dårligst i Europa på vindkraft – sjekk tabellen | Europower

SSB: Lag strategi for sluttfasen til norsk olje og gass | Energi og klima

Nå satser Norge på havvind, på sin helt egen måte. Dét kan bli risikabelt.

NRK skrev i forrige uke om hvordan Norge er et annerledes land også i havvind-sammenheng, og at det kan bli en trussel mot realiseringen av Norges store havvindambisjoner. Artikkelen peker særlig på tre forhold som tilsier at den planlagte havvindparken på Sørlige Nordsjø II kan bli vesentlig dyrere for utbyggerne enn tilsvarende prosjekter i andre land.

For det første er det krevende naturgitte forhold: Området er langt fra land (140 km) og havdybden i området er ca 60 meter. Bunnfaste vindturbiner på 60 meters dyp er vesentlig mer utfordrende enn på 25 meters dyp, som er gjennomsnittet for bunnfaste havvindparker i Nordsjøen til nå. Ifølge NRK vil bunnfaste turbiner på 60 meters dyp være verdensrekord.

Dybden og avstanden er det vanskelig å gjøre noe med politisk. De to andre forholdene som fremheves, er imidlertid politisk bestemte rammebetingelser, og dermed i prinsippet mulig å gjøre noe med. Det handler om statsstøttenivået og om hvem som skal betale for nettanleggene som trengs for å få havvindparken koblet til transmisjonsnettet.

Staten har satt et tak på 23 milliarder kroner for statsstøtten til den første utbyggingen på Sørlige Nordsjø II. Den opprinnelige rammen var på 15 milliarder, men ble i juni 2023 økt på grunn av økt rente- og kostnadsnivå. På tross av det er nivået på støtten lavt i internasjonal sammenheng. NRK har beregnet at snittet av subsidier til sju britiske havvindparker ligger rundt 2,8 millioner kroner per år per MW, mens den norske statsstøtten på 23 milliarder tilsvarer litt over 1 million kroner per år per MW gjennom den 15-årige støtteperioden.

Det siste annerledespoenget som trekkes frem, er at utbyggeren på Sørlige Nordsjø II må betale for nettanleggene for tilkobling til strømnettet på land. De norske spillereglene legger opp til at utbygger skal bygge og eie nettanlegget, med en åpning for at Statnett senere kan overta anleggene vederlagsfritt. Dette skiller seg også fra opplegget i andre Nordsjø-land, hvor nettselskaper står for nettutbyggingen eller havvindutbyggerne får refundert kostnader for nettutbygging. Felles for de utenlandske løsningene er at strømkundene på land ender opp med regningen gjennom økt nettleie, og det er nettopp dette den norske regjeringen ønsker å unngå. Samtidig er det verdt å merke seg at det å dytte kostnadene over på nettkundene reiser utfordrende spørsmål knyttet til statsstøttereglene, som også har skapt økt kompleksitet for flere av våre naboland den siste tiden. | NRK

NRK-artikkelen siterer Thina Saltvedt, Nordeas sjefanalytiker, på at finansmarkedet ikke vil finansiere prosjekter som ser ut til å få dårlig lønnsomhet. Europower drar det lengre i denne kommentaren: Bare Equinor og Statkraft kan redde den norske havvindauksjonen fra kollaps. Her hevdes det at prosjektet har så høy økonomisk risiko for utbygger at «ingen kan regne hjem» utbyggingen isolert sett, og en kilde i SEB Banken siteres på at de som skal bygge Sørlige Nordsjø II sannsynligvis ikke vil få lånt penger noe sted. Kommentaren løfter frem den politiske betydningen av at Norges første havvindauksjon 18. mars i år ikke blir en fiasko, og nevner Equinor og Statkraft som to aktører som har mulighet til å by uten lånefinansiering. Kommentaren stiller videre spørsmålet om Equinor kommer til å ta andre hensyn enn de rent kortsiktige, og peker på at selskapet har stort behov for å lykkes med overgangen til å bli en fornybar strømprodusent, og at en norsk havvindkontrakt vil være en perfekt start for selskapet. | Europower

Hevder Europa ikke er avhengig av russisk gass lenger: – De har skutt seg selv i foten.

Russlands beslutning om å strupe gasstilførselen til Europa førte i 2022 til en prisgalopp på gass og strøm ettersom de øvrige kraftprodusentene ikke klarte å møte behovene som Europa hadde. Men nå har situasjonen endret seg. I 2023 og starten av 2024 har gassprisene falt betydelig, hovedsakelig på grunn av redusert gassforbruk i Europa. Det lave forbruket skyldes en kombinasjon av en relativt mild vinter og en nedgang i industriproduksjonen, spesielt innen kjemisk industri, som er den største industrigrenen i Europa.

Samtidig har Europa i samme periode også satset hardt på å importere flytende naturgass (LNG) fra USA, Midtøsten og Asia, i tillegg til norsk gass. Dette har ført til at Europa nå er sterkere rustet for de kaldeste vintrene, selv uten russisk gass. Den økte etterspørselen etter norsk gass kan føre til høyere priser, noe som vil være gunstig for norske gassprodusenter. Dette kan også ha positive ringvirkninger for norsk økonomi generelt.

Eksperter uttrykker at Europa nå står uavhengig av russisk gass, og at Russland har skadet seg selv ved å miste europeiske kunder. Ifølge Ole R. Hvalbye, råvareanalytiker i SEB Banken, var Europaen av Russland og Gazproms viktigste energikunder frem til invasjonen. Det er nå få europeiske kunder som er villige til å inngå lange kontrakter med Gazprom.| NRK

ESA skal være innstilt på å akseptere «den norske modellen»for statsstøtte på Utsira Nord

Konkurransen om prosjektområder for flytende havvind på Utsira Nord ble som kjent utsatt på grunn av uklarheter knyttet til om ESA ville godkjenne ordningen under statsstøttereglene. ESAs skepsis synes tilsynelatende å blant annet være knyttet til at Norge har valgt en annerledes tildelings- og støttemodell enn det som er blitt gjort i de fleste andre land i Europa. Den norske modellen på Utsira Nord innebærer først en konkurranse om areal basert på kvalitative kriterier, og deretter en senere støttekonkurranse. I følge Energiwatch skal ESA nå ha akseptert den norske begrunnelsen for valg av konkurranseform og hovedtrekkene i modellen.

Det er sannsynlig at ESA har sett hen til EU-kommisjonens syn når de gjør sine vurderinger av statsstøttereglene. I så måte er det interessant at EU-kommisjonens handlingsplan for vindkraft i Europa (European Wind Power Action Plan) som kom i oktober, nettopp fremhever betydningen av å vektlegge andre kriterier enn kun rent økonomiske/monetære krav ved tildeling av prosjekter.

Hvorvidt ESAs foreløpige aksept for den norske tildelings- og støttemodellen innebærer krav om endringer i støttemodellen eller tildelingskriteriene, er imidlertid ukjent. Tilsvarende er det uklart når konkurransen om Utsira Nord vil gjenopptas. Auksjonen på Sørlige Nordsjø II den 18. mars vil uansett komme først, og være den første testen av det norske havvindeventyret. | Energiwatch

Øvrige nyheter:

Ber om høringsinnspill til endring i metoder for nordiske aFRR-kapasitetsmarkedet | Statnett

Planlegger ny kjernekraft i Sverige | Energiteknikk

Samarbeidet mellom Hellas og Norge innen offshore vindkraft får fart gjennom EØS-midler | Norwegian Offshore Wind

Aasland sier staten kan ta over gasskraftanlegget på Melkøya hvis det ikke bygges ut nok ny produksjon | EnergiWatch

Møter vindkraft-motstand overalt, men er utrolig nok fortsatt optimist | Europower

Kraftig økning i investeringene i 2023 | Statistisk sentralbyrå

Oppjustert anslag for oljeinvesteringene i 2024 | Statistisk sentralbyrå

Økende behov for kompetanse og arbeidskraft offshore | Offshore Norge

Kommunene kan søke om tilskudd til natur | Regjeringen

NMBU: Lite sannsynlig med 30 prosent fall i vindkraftproduksjon | MontelNews

Fem aktører får delta i auksjon om havvind i Sørlige Nordsjø II

Som kjent er det varslet at det vil gjennomføres auksjon for utbygging av bunnfast havvind i området Sørlige Nordsjø II mandag 18. mars 2024 kl. 09.00. Prosjektet er av betydelig størrelse i norsk skala.

Den 16. februar kunngjorde Energidepartementet resultatene fra prekvalifiseringsprosessen for første fase av Sørlige Nordsjø II. Totalt mottok departementet syv søknader innen fristen 15. november 2023. Av de syv søknadene er det fem aktører som har kvalifisert seg til å delta i auksjonen. Disse aktørene har dokumentert at de oppfyller blant annet minimumskriteriene for finansiell styrke, bærekraft og gjennomføringsevne. Vi har omtalt denne prekvalifiseringsprosessen i vår tidligere nyhetsbrev, blant annet i uke 45 og uke 47 i 2023.

Aktørene som har kvalifisert seg til første fase av Sørlige Nordsjø II er i alfabetisk rekkefølge: (i) Aker Offshore Wind, BP og Statkraft; (ii) Equinor og RWE; (iii) Norseman Wind – heleid av Energie Baden-Württemberg AG; (iv) Shell, Lyse og Eviny; og (v) Ventyr – konsortium bestående av Parkwind og Ingka. Hydroelectric Corporation og det kinesiske selskapet Mingyang Smart Energy ble ikke prekvalifisert og får ikke delta i auksjonen.

Auksjonen vil bli gjennomført som en åpen budgivning, hvor de kvalifiserte aktørene kan konkurrere om statsstøtte. Det er aktøren med det laveste budet i øre/kWh som vinner auksjonen. Budgivningen vil være lukket for publikum, og departementet vil etter auksjonen offentliggjøre navnet på vinneren og størrelsen på det vinnende budet. Budprisen bestemmer kontraktsprisen i differansekontrakten for statsstøtte.

Selv om annonseringen av auksjonen om første fase på Sørlige Nordsjø II markerer en milepæl, så er det mange utfordringer på veien videre. Særlig har økte priser i leverandørkjeden og økt kapitalkostnad bidratt til mer utfordrende kommersielle rammebetingelser. “Videre er det stilt spørsmål om subsidietaket på 23 milliarder over en kontraktsperiode på 15 år, som vedtatt av Stortinget, vil være tilstrekkelig til å realisere en utbygging, les mer her. [Havvind-auksjon nærmer seg: – Tak på støtten kan stå i veien for utbygging | Europower]. Allerede før utløpet av søknadsfristen for prekvalifisering varslet flere selskaper at de ikke ville søke, grunnet kostnadsøkninger i den globale havvindindustrien og utilstrekkelige rammebetingelser. Dette kan også illustreres ved at det i Storbritannia ikke ble tildelt noen differansekontrakter for havvindprosjekter under auksjonen i november 2023, som følge av økte kostnader og utfordringer knyttet til forsyningskjeden. Se vår omtale av disse saken i nyhetsbrevet fra uke 37 og uke 47 i 2023.

En annen faktor som vil kunne påvirke norsk utbygging er at havvindmarkedet i stor grad er internasjonalt og aktørene internasjonale. Dette medfører at de områdene som gir best rammebetingelser har høyere sannsynlighet for raskere utbygging.

Uten sammenligning for øvrig så ble det nylig kjent at det kommer nye auksjoner innen havvind i Japan og at det kan bidra til å skape muligheter for samarbeid mellom Norge og Japan, les merher [Nylige auksjoner skaper muligheter for samarbeid mellom Norge og Japan innen offshore vindkraft | Norwegian Offshore Wind]. Tidligere har vi også sett at endrede rammebetingelser i markedet har påvirket prosjekter for flere aktører i land som USA. | Regjeringen

Norge dårligst i nordisk fornybarutbygging

Ifølge data fra NVE har Norge gått fra å være ledende til å væresist blant de nordiske landene når det gjelder utbygging av fornybar energi. I 2020 ledet Norge med en utbygging på 2,1 GW, men dette har siden falt til 493 MW i 2023. I mellomtiden har utbyggingen i Finland og Sverige holdt seg på et høyt nivå, med Finland som nådde en topp på 4,1 GW i 2022 og Sverige som installerte 2,2 GW vindkraft og 1,3 GW solkraft i 2023. Danmark installerte 582 MW i fjor, noe som plasserer Norge på sisteplass i Norden.

I løpet av 2023 ble det i Norge installert 69 MW ny kapasitet fra småkraftverk, 79 MW fra opprusting og utvidelse av kraftverk, 15 MW vindkraft og 303 MW solkraft. Dette er det laveste tallet de siste fem årene. For tiden er det 318 MW ny produksjon under bygging i Norge, hvorav 209 MW kommer fra småkraftverk. Prognosene for de neste årene viser et fortsatt fall i utbyggingen. Dette er en massiv utfordring i en periode der Norge sårt trenger mer kraftproduksjon.

Fornybar Norge-sjef, Åslaug Haga, uttrykker stor bekymring for konsekvensene hvis utbygningstempoet i Norge ikke øker, og har uttalt følgende: «Over tid risikerer vi å få høye kraftpriser, mindre industri og annen næringsutvikling og dermed mindre verdiskapning«.. Haga er likevel optimistisk, og på bakgrunn av en økt forståelse i det politiske miljøet tror hun at det er mulig å snu den negative utviklingen. | MontelNews | MontelNews | NVE

Klimatilpasning i reindriften

I Reindriftsavtalen 2023/2024, inngått i februar 2024, ble det besluttet å etablere en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak for klimatilpasning i reindriften. Gruppen, bestående av representanter fra Norske Reindriftsamers Landsforbund og Landbruks- og matdepartementet, leverte sin rapport i desember 2023.

Rapporten identifiserer syv hovedutfordringer for reindriften som følge av klimaendringene, inkludert redusert fleksibilitet på grunn av annen arealbruk, endringer i beite- og flyttemønster, utilgjengelige beiter, behov for endret infrastruktur, større fare for ulykker og økt arbeidsbelastning, dokumentasjon av rovviltforekomst og tap av rein til rovvilt, samt økt uforutsigbarhet.

Arbeidsgruppen foreslår tiltak for å håndtere disse utfordringene, som inkluderer bedre kunnskapsgrunnlag, varslingssystemer og planlegging. De understreker viktigheten av både reindriftens erfaringsbaserte kunnskap og vitenskapelig kunnskap for klimatilpasning i reindriften.

I Reindriftsavtalen 2024/2025 er klimatilpasning en av fire hovedprioriteringer. Avtalepartene er enige om en betydelig styrking av de frie midlene over Reindriftens utviklingsfond, som skal prioriteres til infrastrukturtiltak. Det etableres også en permanent helsetjeneste for rein for å håndtere risikoen for endringer i omfanget av sykdommer som følge av klimaendringene. Videre oppfølging av tiltakene i rapporten vil diskuteres i et eget møte. | Regjeringen

Øvrige nyheter:

Kampen om tilgang til Englandskabelen: – Et monopolistisk oppsett | Europower

Havvind kan bli Europas tredje viktigste energikilde | Energiteknikk

Regjeringsutvalget vil skrote milliardstøtte – industrisamfunn frykter for livsnerven | NRK

Portugal – et marked med stort potensial for offshore vindkraft | Norwegian Offshore Wind

Utenriksministeren om EUs fjerde energipakke: Det kan komme noe til våren | EnergiWatch

Analytiker: Klimaendringer kan kutte europeisk vindkraft med 30 % | MontelNews

Norge bygger ut langt mindre kraft enn nabolandene | EnergiWatch

Reserverer nettkapasitet til bedrifter i Helgeland | Statnett

Veileder for geofysiske undersøkelser | Regjeringen

Tiltak for bedre tilgang på fastpriskontrakter | Regjeringen

Derfor vil kraftprodusenten nå satse på styringssystemer for batterier | Europower

Havvind-auksjon nærmer seg: – Tak på støtten kan stå i veien for utbygging | Europower

Havvinddirektør: – Skal Norge henge med på dette, er man nødt til å komme i gang | Europower

Kommunen med landets mest forureinande industriområde seier ja til kjernekraft | NRK

Mener KILE-ordningen bør fornyes | Energiteknikk

Europeiske test-sentre for offshore vindkraft forenes for å takle felles utfordringer og akselerere innovasjon | Norwegian Offshore Wind

Folk flest vil ha tøffere klimapolitikk | Nature Climate Change

Shell forventer 50% økning i global etterspørsel etter LNG innen 2040 | Reuters

NVE gir konsesjon og varsler overtredelsesgebyr til Green Mountain på Hamar | NVE

Lavere kraftpriser i sør, men fortsatt store prisforskjeller i Norge | NVE

Kampen om tilgang til Englandskabelen: – Et monopolistisk oppsett | Europower

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) foreslår ny delingsordning for opp til 5 MW egenprodusert fornybar strøm

Siden oktober 2023 har det vært mulig å dele egenprodusert fornybar strøm med andre nettkunder innenfor samme eiendom, begrenset til 1 MW maks kapasitet på produksjonsanlegget. Dette er særlig aktuelt for solkraft. Stortinget har gjennom flere vedtak bedt regjeringen lage en delingsordning som er tilpasset næringsområder og som gjør det mulig å dele egenprodusert strøm fra større anlegg. Nå foreslår Reguleringsmyndigheten for energi (RME) en ny delingsordning som vil gjelde for produksjonsanlegg opp til 5 MW, og som åpner for deling med nettkunder på nabo- og gjenboereiendommer i tillegg til kunder på samme eiendom.

5 MW installert effekt tilsvarer et solkraftanlegg som dekker et takareal på nærmere 30 000 kvadratmeter. Den nye ordningen vil altså omfatte forholdsvis store solkraftanlegg. RME opplyser i forslaget at det største solkraftanlegget som finnes på bygg i dag er på 4,28 MWp.

En viktig begrensning i ordningen RME foreslår, er at det bare kan deles med nettkunder som har nettleie med marginaltapsbasert energiledd. I praksis betyr det at ordningen i hovedsak er aktuell for næringskunder med mer enn 100 000 kWh i årlig forbruk. Poenget med begrensningen er at delingsordningen ikke skal føre til omfordeling av nettkostnader. Delingsordningen skal ikke gi lavere nettleie til de som er med, på en slik måte at alle andre nettkunder får høyere nettleie. Denne begrensningen gjør at deling i mindre grad vil gi redusert nettleie. Gevinsten for de som inngår i en delingsløsning vil primært være at de slipper el-avgift på den kortreiste strømmen.

Den foreslåtte nye ordningen vil gjelde ved siden av og i tillegg til den eksisterende ordningen for deling fra anlegg opp til 1 MW innenfor samme eiendom. 1 MW-ordningen er særlig aktuell for borettslag og sameier, mens 5 MW-ordningen særlig vil være aktuell for næringsområder. | RME | Energiteknikk | Europower

Batteritjenester i kraftmarkedet: Spread Block Orders og prising gjennom alternativkostnad

I nyhetsbrevet fra uke 5 skrev vi om utfordringene norske batteriinvesteringer står overfor på grunn av kravene fra RME. RME pålegger batteriaktører å melde inn all tilgjengelig kapasitet i døgnmarkedet. Tilbakeholdelse av kapasitet i døgnmarkedet for å eventuelt kunne delta i det bedre betalte intradagmarkedet, kan medføre brudd på forbudet mot markedsmanipulasjon i REMIT artikkel 5. Ifølge REMIT artikkel 2 baseres vurderingen på to elementer: evnen til å påvirke pris eller balansen mellom tilbud og etterspørsel, samt om det finnes en begrunnelse for ikke å tilby tilgjengelig produksjonskapasitet eller for å tilby det over marginalkostnaden, som er legitim ut fra tekniske, økonomiske og/eller markedsmessige forhold.

RME understreker at det ikke er de marginale driftskostnadene batteriet har knyttet til å mate kraften ut på nettet som skal legges til grunn i budene. Det er derimot prisen en forventer å oppnå om energien lagres til et senere tidspunkt, eller hvis den selges i etterfølgende marked – som intradag. Det vil si at prisen skal beregnes ut fra tapt inntekt eller marginal alternativkostnad. Den fremtidige prisforventningen må imidlertid kunne begrunnes og dokumenteres.

Gjennom skriftlig spørsmål fra Stortinget har regjeringen blitt utfordret på hvordan den planlegger å tilrettelegge for bruk av batteriteknologi i kraftsystemet for å sikre fleksibilitet og balanse. Terje Aasland har på vegne av regjeringen påpekt at alle aktører som deltar i spotmarkedet, uavhengig av teknologi, må by inn all sin tilgjengelige kapasitet før de kan delta i intradagmarkedet. Batterikapasitet som ikke blir solgt i spotmarkedet, kan deretter selges i intradagmarkedet.

Aasland anerkjenner samtidig at det kan være utfordrende for batterieiere å by inn all ledig kapasitet. Den tilgjengelige kapasiteten til et batteri er avhengig av bruken i de foregående timene og forventninger til de kommende timene. Aasland påpeker imidlertid at det finnes produkter på markedet som tar hensyn til disse egenskapene, slik at tilbudt kapasitet i én time avhenger av om man får tilslag i de øvrige timene.

Det som Aasland viser til er såkalte blokkordre. Dette er alt-eller-ingenting-ordre, som betyr at ordren enten blir fullt ut akseptert eller fullt ut avvist, basert på gitte kriterier. En blokkordre for kjøp eller salg blir bare akseptert dersom den gjennomsnittlige døgnprisen for leveringstidene i blokkordren er lik eller høyere enn den prisen som er satt i blokkordren. I tillegg må den totale mengden energi i blokkordren være minst det volumet som tilsvarer det minste akseptforholdet som er satt for blokkordren.

Spesielt aktuelt for batteritjenester er en ordretype som sammenkobler blokkordre. Dette kalles «Spread Block Orders», og utgjør sammenkoblinger av blokker med kjøpsordre og salgsordre. I en slik kobling blir begge blokkene enten akseptert eller avvist. Denne ordretypen kan være gunstig for batteri- eller lagringsressurser, der det er logisk å ha en «oppladningsperiode» og en «utladningsperiode».

Blokkordrene for kjøp og salg definerer en tilbudt profittgrense. Ved beregningen av døgnmarkedsprisen for hver time på leveringsdagen, beregnes fortjenesten for hver blokk. Kriteriene for at blokkene skal bli akseptert av markedet avhenger både av tid og retning (kjøp eller salg). Tilbudsvolumet blir vurdert ut ifra blokkenes felles utfall, som resulterer i enten aksept eller avvisning av de sammenkoblede blokkene.

Det er viktig for batteriaktører å forstå dette landskapet for å sikre lønnsomhet og bærekraftig drift. Samtidig er det viktig med tydelige retningslinjer og kommunikasjon om hvilke regulatoriske rammer som gjelder for denne typen handler. Mens det er utfordringer knyttet til reguleringer og markedsdynamikk, kan også muligheter finnes i løsninger som markedet allerede tilbyr. Ved å utnytte slike mekanismer kan batteriaktører optimalisere sin deltagelse i energimarkedet, og dermed bidra til en mer fleksibel og balansert energisektor. | Europower | Stortinget | Nord Pool | Nord Pool

Nye regler til kommunal planbehandling av bakkemonterte solkraftverk og erfaringer fra nye vindkraftregler

Regjeringen sendte i desember 2023 forslag om nye regler for konsesjonsprosessen for bakkemonterte solkraftverk. Forslaget innebærer nye krav til kommunal involvering med planprosesser etter plan- og bygningsloven i tillegg til konsesjonsreglene etter energiloven. Forslaget er i betydelig grad sammenfallende med de nye reglene om kommunalt «veto» og krav om områdeplan som ble innført for vindkraft i juni 2023. Forslaget har nå vært på høring, hvor både offentlige aktører, organisasjoner og private parter har kommet med en rekke innspill på de nye reglene for solkraftverk, og på erfaringer med reglene for vindkraft.

Det overordnede formålet med forslaget til lovendringer er å styrke kommunenes rolle i planlegging og utbygging av solkraft på land. Samtidig understrekes det at det også er et mål å bidra til effektive og ressursbesparende prosesser som bidrar til å redusere konfliktnivået. En sentral del av forslaget er at det skal foretas en overordnet avklaring av arealbruken etter plan- og bygningsloven gjennom områderegulering, før det kan gis konsesjon etter energiloven.

Basert på høringsinnspillene, fremstår det lite tvilsomt at forslaget vil innebære en større og mer formalisert kommunal involvering i konsesjonsbehandlingen av solkraftsaker enn det som er tilfelle i dag. Innvendingen fra kommunalt hold virker primært å være at det ikke er adgang til å gjøre etterfølgende endringer i områdereguleringen eller vilkårene for denne etter vedtakelse frem til utbyggingen har skjedd, slik som situasjonen er for andre plansaker.

Samtidig gir både høringsinnspillene og tilbakemeldingene om de nye vindkraftreglene klare indikasjoner på at forslaget til dobbelt regelverk neppe vil bidra til kortere og mer effektive saksbehandlingsprosesser. Tvert imot trekker NVE frem at erfaringene fra vindkraftsaker er at den parallelle godkjenningsprosessen bidrar til både betydelig merarbeid og risiko for at saksbehandlingen trekker ut i tid.

I den forbindelse bør behovet for et dobbelt regelverk særlig vurderes opp mot likhetene og forskjellene for både arealbruk, miljøpåvirkning og muligheten for reversering av inngrepene mellom vindkraft og solkraft. Gitt forskjellene mellom teknologiene er det ikke en selvfølge at de verktøyene som har blitt vurdert som nødvendige for å sikre lokal forankring i vindkraftsaker, bør gis tilsvarende anvendelse for solkraftverk. Samtidig er det viktig, allerede i denne tidlige fasen for bakkemontert solkraft, å sikre at utbygginger er underlagt gode konsesjons- og reguleringsprosesser for å unngå at det oppstår tilsvarende motstand som har utviklet seg for vindkraft. Regjeringen | Europower | Europower

Øvrige nyheter:

Vind og sol skviser ut kull og gass i EU | Energi og klima

EU-parlamentet splittet om Norge-kritikk for åpning for havbunnsmineraler | EnergiWatch

Veileder for samfunnsøkonomisk analyse av nettanlegg | Regjeringen

Slik straffes nettselskapene etter uværet | Europower

Yggdrasil-søknad satt på vent etter klimadom | Finansavisen

Riksrevisjonen skal granske Statnett og NVE, men har selv somlet | Europower

Bygging av kraftlinje på Fosen gir hodebry | NRK

RME ilegger Tibber Norge AS et gebyr på 8 millioner kroner | NVE

Investeringen av Google-senteret er gigantisk – det blir også strømforbruket | NRK

2035-mål viser et grønnere Equinor | Energi og klima

Kommisjonen presenterer anbefaling for mål om utslippsreduksjon i 2040 for å sette kursen mot klimanøytralitet i 2050 | EU-Kommisjonen

Her er Aaslands ordre til NVE: Prioritér alt og finn måter å jobbe raskere på

Energidepartementet utstedte det årlige tildelingsbrevet til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) den 29. januar 2024. Tildelingsbrevet angir de økonomiske rammene for NVE i 2024, samt mål, styringsparametere og rapporteringskrav. Mange av departementets ordre er de samme som årene før.

NVE skal i 2024 bidra til å nå fire hovedmål:

• Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene;
• Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring og bruk av energi;
• Fremme en sikker kraftforsyning; og
• Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko i et klima i endring.

I tillegg har departementet inntatt 24 «særskilte prioriterte oppgaver» av mer detaljert karakter. Dette er en kraftig utvidet liste, hvor det til sammenligning var ni prioriterte oppgaver i 2023. Listen inkluderer blant annet økte ressurser i konsesjonsbehandlingen av nett og produksjon av kraft, og med det øke saksbehandlingskapasiteten. NVE skal løpende se etter muligheter for å korte ned saksbehandlingstiden, men noe maksimal saksbehandlingstid oppstilles ikke. I tillegg skal NVE jevnlig holde departementet orientert om dette arbeidet. I tråd med NVEs prioriteringsregler skal anlegg som bidrar med betydelig produksjon eller fleksibilitet i kraftsystemet prioriteres. Tilsvarende skal NVE, i lys av regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark, fremover høyt prioritere framdrift i behandlingen av konsesjonssøknader om nett og ny produksjon i Finnmark. Videre skal NVE tilrettelegge for utvikling av fjernvarme og andre oppvarmingsløsninger som kan bidra til å avlaste kraftsystemet.

Tildelingsbrevet inneholder også et eget punkt om havvind som NVE særskilt skal prioritere. NVE skal blant annet prioritere å gjennomføre strategisk konsekvensutredning av områder som er aktuelle for havvind og følge opp arbeidet med et mulig nytt forvaltningsregime for fornybar energiproduksjon til havs, se vårt nyhetsbrev fra uke 51 i 2023.

Departementets overordnede budskap er at NVE skal prioritere alt og finne raskere måter å jobbe på. Statnett har konkludert med at Norge om få år vil få et kraftunderskudd, mens NVE mener at det vil oppstå en mer presset kraftbalanse og økt risiko for høye strømpriser i fremtiden fordi det forventes lite ny kraftproduksjon frem mot 2028. Konsesjonsbehandlingstiden må ned, og det tar i dag urovekkende lang tid bare å få tildelt en saksbehandler. Det gjenstår å se i hvilken grad økte budsjettrammer og pågående digitaliseringsarbeid vil bidra til raskere konsesjonsbehandling av nett og produksjon av kraft. | Europower | Tildelingsbrev til NVE for 2024

Staten anker dom og kjennelse fra Oslo tingrett knyttet tilpetroleumsfeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil

Oslo tingrett kom til at vedtakene om godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD) for de tre petroleumsfeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil var ugyldige den 18. januar 2024, se vårt nyhetsbrev fra uke 4. Retten var enig med saksøkerne, Greenpeace Norden og Natur og Ungdom, om at tillatelsene var beheftet med saksbehandlingsfeil. Breidablikk er allerede i drift og har tillatelse ut 2024, mens de to andre feltene er under utbygging. Retten avsa derfor også en kjennelse, i form av en midlertidig forføyning, hvor staten forbys å fatte andre vedtak som forutsetter gyldig PUD-godkjennelse.

Staten har nå varslet at de vil anke tingrettens avgjørelser. Energiminister, Terje Aasland, har uttalt at tingrettens avgjørelser handler om saksbehandlingsprosessen knyttet til nye prosjekter, og ikke om Norge fremdeles skal ha olje- og gassproduksjon på norsk kontinentalsokkel. Han opplyste også at det er satt i gang en prosess i departementet for å vurdere hvordan de kan justere på saksbehandlingen. Dette kan tilsi at kompetansen til å treffe det endelige utfallet av denne saken kommer til å bli flyttet fra domstolene og over til de folkevalgte på Stortinget, i form av mulig lov- og/eller forskriftsendring. | Regjeringen

EU vil kutte fossil energi med 70 prosent innen 2040

EU-landene har satt seg et ambisiøst mål om å redusere bruken av kull, olje og gass med mer enn 70 prosent fra dagens nivå innen 2040. Dette er en del av en større strategi for å redusere utslippene av drivhusgasser med 90 prosent innen 2040, sammenlignet med utslippsnivåene i 1990. Disse målene er fremhevet i et utkast til et dokument som EU-kommisjonen skal legge frem denne uken.

Anbefalingen om 90 prosents kutt er i den nedre delen av rådet fra Kommisjonens egne klimaeksperter, men det vil ifølge Kommisjonen likevel sikre at man når klimamålene. Kuttene vil kreve enorme investeringer, særlig innen karbonfangst og -lagring.

EUs ambisjoner kan få stor betydning for norsk olje- og gassindustri, da Norge er den største eksportøren av gass til EU med nesten 30 prosent av markedet.

De øvrige hovedpunktene i dokumentet er:

• Krigen i Ukraina har økt fokus på energiforsyningssikkerhet, og EU planlegger å redusere avhengigheten av import ved å redusere bruken av fossile brensler.
• EU forventer å halvere energiimporten fra 61 prosent i 2019 til 23 prosent innen 2040, hvis målet om 90 prosent utslippskutt nås.
• Andelen av gassfyrte kraftverk vil gå fra 34 prosent til 3 prosent i et slikt scenario, mens olje og kull nesten vil være helt faset ut i 2040.
• For å oppnå 90 prosent utslippskutt innen 2040, kreves det at alle EU-lovene som skal sørge for 55 prosents utslippskutt i 2030, kommer på plass og blir fulgt opp gjennom praktisk handling i medlemslandene.

Kommisjonen presenterer ikke spesifikke forslag til nye eller strengere utslippskrav i form av lover. Imidlertid vil dette være en oppgave for den kommende Kommisjonen som utnevnes til høsten. Det vil være denne Kommisjonens ansvar å fremlegge de politiske løsningene som sikrer at EU oppnår en reduksjon på 90 prosent i utslippene innen 2040, gitt at dette er målet EU-landene til slutt blir enige om. | Energi og klima

NVE med ny anbefaling: Solkraftanlegg opp til 5 MW trenger ikke konsesjon

Sommeren 2023 ble regjeringspartiene og SV enige om å sette mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Dette innebærer at det må bygges solkraftanlegg på installert effekt på ca. 10 GW, dvs. en utbygging over 15 ganger dagens nivå i løpet av seks år. På oppdrag fra Energidepartementet har NVE vurdert hva som skal til for å nå dette målet. NVE peker på at det er begrenset hvor mye ny kraftproduksjon som kan komme fra bakkemonterte anlegg innen 2030 som følge av manglende nettkapasitet. Et mål om 8 TWh må derfor i stor grad oppnås gjennom anlegg på tak og fasade på bolig- og næringsbygg.

Dersom et solkraftanlegg utløser behov for å etablere en ny høyspentledning, kreves det i dag konsesjon etter energiloven. Etter en vurdering av hensyn til kraftsystem, miljø og samfunn, anbefaler NVE å innføre en konsesjonsgrense på solkraftanlegg – i form av en effektgrense på 5 MW. NVE peker på at en effektgrense vil gi aktørene bedre forutsigbarhet. Anbefalingen forutsetter at det innføres en utvidet tilknytningsplikt for produksjon til og med 22 kV. | NVE | Europower

Øvrige nyheter:

Høring om EUs fornybardirektiv fra 18. oktober 2023 | Regjeringen

Statnett inviterer aktører til å sende inn bud i sesongmarkedet for FFR 2024 | Statnett

Foreslår å legge til 37 nye blokker til TFO-området | Regjeringen

EU-henstilling om frigjøring av private investeringer i energieffektivitet | Europalov

Europeiske systemoperatører sår tvil om havvind-planer | Europower

Rekordhøy vindkraftproduksjon i Norden | Europower

Nettselskapene kan få hjelp av EU til å bygge i forkant | Europower

Kraftmangel i Norge – elefanten i rommet | E24

Biden trykker på LNG-pauseknappen | Reuters

FN-rapport: Utvinning av råvarer vil øke med 60 prosent innen 2060 | TheGuardian

Norge og EU i dialog om kontroversiell energipakke | Energi og klima

Distriktsenergi ber Statnett om plan for å redusere prisforskjeller | Europower

Fornybar energi driver veksten i Kina | Energi og klima

Kommuner dobler inntekta fra vindkraft: – Ikke i mål | NRK

EU vil kutte fossil energi med 70 prosent innen 2040 | Energi og klima

Europeisk nettutviklingsplan for et fremtidig havnett | Statnett

Europeiske land har satt seg et ambisiøst mål om å bygge ut nærmere 500 GW havvind innen 2050, hvor omtrent 300 GW er planlagt i Nordsjøen. For å realisere målet, mener Statnett at det er avgjørende med et godt planlagt, effektivt og robust strømnett som kan koble kraftproduksjon til havs med kraftforbruk på land.

Gjennom Ostende-erklæringen i 2023, har landene rundt Nordsjøen en felles ambisjon om å bygge ut store mengder fornybar energi til havs i de kommende tiårene. ENTSO-E’s (den europeiske sammenslutningen av systemoperatører i strømnettet) ikke-bindende nettutviklingsplan for Nordsjøbassenget, viser at det er mulig å utvikle et nett til havs som støtter utbyggingen av fornybar kraftproduksjon i tråd med landenes egne mål.

Konserndirektør Håkon Borgen i Statnett understreker at for å nå de overnevnte målene, er det nødvendig med en felles forståelse av hvordan nettutviklingen skal skje. Han peker på at det er behov for å øke tempoet i utviklingen av både regulering og tekniske løsninger. Skalering av leverandørkjeden, teknologiutvikling, standardisering, miljø og bærekraft, samt politiske rammer og regulering, er ifølge Borgen noen av nøkkelfaktorene for havvind-utviklingen.

ENTSO-E’s plan er i tråd med norske ambisjoner om 3 GW havvind i norske farvann innen 2030, og åpning av områder for utbygging av inntil 30 GW havvind innen 2040. De første nye havvindparkene i Europa vil i hovedsak tilknyttes strømnettet radielt – altså til ett land. På sikt kan det være rasjonelt med såkalte hybride forbindelser, der havvindproduksjonen tilknyttes to eller flere land.

Batterier stenges ute av kraftmarked – frykter manipulasjon | Europower

Batterier har et stort potensial i kraftsystemet ettersom de kan bidra til fleksibilitet i et system som i stadig større grad består av uregulerbar kraft. RME (Reguleringsmyndigheten for energi) har nå uttalt at en aktør som har et batteri må melde inn tilgjengelig kapasitet i spotmarkedet (døgnmarkedet / day ahead). Det er ikke tillat å holde igjen kapasitet for å delta i intradagmarkedet. Til Europower uttaler RME følgende: «Hvis kapasiteten var tilgjengelig ved budgivning i døgnmarkedet, vil det kunne innebære markedsmanipulasjon å ikke by den inn der. Et eventuelt brudd på markedsadferdsreglene vil da bestå i å ikke by den inn i døgnmarkedet«.

Eurelectric har anslått en lagringskapasitet i batterier på 9 GWh i Europa, men mener at det må bygges ut 10 000 ganger så mye innen 2040 for å ha nok fleksibilitet i fremtidens kraftsystem. Vannkraftmagasinene gjør at de norske spot-prisene svinger mindre enn i en del andre land, noe som gjør det utfordrende å finne lønnsomhet for batteriinvesteringer i spotmarkedet i Norge.

Det kan være vanskelig for batterier å konkurrere mot den regulerbare vannkraften ettersom batteriene vil ha et energitap ved lagring og at det kan være utfordrende å beregne en marginalpris på kapasiteten sammenlignet med beregning av vannverdier, som har en lang tradisjon i Norge. Her er det sannsynligvis muligheter til å gjøre kraftsystemet mer fleksibelt og robust, men det forutsetter at batteriene kan integreres på en hensiktsmessig måte inn i et eksisterende regelverk og at prosjektene blir lønnsomme.

Statnett: Kraftåret 2023 – året som understreket at tempoet må økes | Statnett

Statnett konkluderer med at 2023 var et år med betydelig aktivitet i det norske kraftmarkedet. Året var preget av høy kraftproduksjon og høyt forbruk, samt omfattende strømutveksling med våre naboland. I tillegg var en tydelig interesse for å etablere ny kraftproduksjon. Selv om det fortsatt var perioder med høye strømpriser, var energiforsyningen i Europa mer stabil enn i tidligere år. Et gjennomgående tema i den offentlige debatten i både Norge og Europa var behovet for nettkapasitet til nytt strømforbruk.

Som kjent er strømforsyningen avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet. Statnett har reservert betydelig kapasitet i strømnettet for nytt forbruk. Ved utgangen av 2023 var det reservert plasstil nesten 8 000 MW nytt forbruk i strømnettet. I 2023 alene ble det reservert ny kapasitet til over 3 500 MW, som tilsvarer omtrent 14 prosent av dagens maksimale forbruk i Norge. Likevel er det fortsatt mange forespørsler som venter på å få reservert kapasitet.

Ifølge Statnett ble det totalt produsert 154 TWh kraft i Norge i 2023, som gjør 2023 til det tredje høyeste norske produksjonsåret. Det har vært et år med mer nedbør som har opprettholdt magasinfyllingen inn mot vinteren, og vindkraften har bidratt med en total produksjon på nesten 14 TWh i 2023. Solkraft utgjorde fortsatt en svært liten del av den norske kraftforsyningen, men veksten var stor. Det ble installert 305,3 MW effekt fra solkraft, og den totale produksjonen fra solkraft var i overkant av 175 000 MWh.

Det norske forbruket lå i 2023 på 136,1 TWh, som er det tredje høyeste forbruksåret til Norge. I årene som kommer forventer Statnett at det norske kraftforbruket vil øke betydelig for å nå klimamålene og samtidig legge til rette for ny industri.

Statnett melder at Sverige var det landet som Norge hadde størst utveksling av kraft med i 2023, men det var også betydelig utveksling med Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark. Importen lå på omtrent samme volum som tidligere, men den totale eksporten har økt med omtrent lag 5 TWh fra 2022, som hovedsakelig er knyttet til eksport til Storbritannia.

Samlet fikk Statnett flaskehalsinntekter tilsvarende 9,3 milliarder kroner i løpet av året som har gått. Disse inntektene oppstår som følge av at kraften overføres mellom områder med forskjellig kraftpris, både til andre land og mellom ulike prisområder i Norge. Disse inntektene vil bli tilbakeført til nettkundene gjennom redusert nettleie.

Øvrige nyheter:

Høring – forskrifter om tilskuddsordninger for å ivareta natur | Regjeringen

Energiministerens innlegg på Olje- og energipolitisk seminar 2024 | Regjeringen

Acer vil splitte Tyskland i flere prissoner – kan gi billigere strøm i Sør-Norge | Energi og klima

Vannkraften vil ha de samme fordelene i EU som sol og vind | Energi og klima

Nå blir det krav om å levere nettutredninger og -planer digitalt | NVE

Spennende fremgang innen forskning på natur og havvind | Norwegian Offshore Wind

Skatteetaten øker forventet petroleumsskatt fra 433 til 465 milliarder | EnergiWatch

Vindkraftselskapet jobbet i hemmelighet – så ble de avslørt. Nå skifter de strategi | Europower

Auksjoner skal åpne intradag for mindre aktører – kan bli utsatt | Europower

Finanstilsynet skal utrede regler om ESG-rangeringer | Regjeringen

Slik blir NVEs neste steg i konsesjonsarbeidet i Finnmark | NVE

Høring om EUs energieffektiviseringsdirektiv fra 20. september 2023

EU har vedtatt et nytt direktiv om energieffektivisering, en del av «Fit for 55» – pakken fra 2021, som hever ambisjonsnivået for mål og tiltak innen energieffektivisering. Det nye målet er å kutte utslipp av klimagasser med minst 55% i forhold til 1990-nivåene innen 2030, en betydelig økning fra det tidligere målet om 40% reduksjon.

Energieffektivitet fremheves som en nøkkel til å oppnå klimamålene. Direktivet behandler energieffektivitet som en energikilde i seg selv og oppfordrer til prioritering av energieffektive løsninger i politiske, planleggings- og investeringsbeslutninger.

Offentlig sektor oppfordres til å ta en ledende rolle i dette arbeidet, som inkluderer å sette egne mål for avkarbonisering og energieffektivitet, implementere tiltak for å forbedre situasjonen for individer og husholdninger og bekjempe energifattigdom. I en tid med økende energipriser og inflasjonspress, er slike tiltak ansett som nødvendige for å sikre en rettferdig overgang til et klimanøytralt Europa innen 2050.

Direktivet understreker også viktigheten av å fjerne barrierer for å lette investeringer i energieffektivitetstiltak. Dette inkluderer å fjerne regulatoriske hindringer, forbedre tilgangen til finansiering og styrke kapasiteten til å implementereenergieffektiviseringstiltak.

Bygninger, transport og industri har et høyt forbruk og er hovedkilden til utslipp i EU. Derfor har Kommisjonen lansert «Renoveringsbølgen», som har som mål å doble renoveringsraten. Videre vil direktivet kunne påvirke norske og europeiske datasentre, ved at det krever at alle europeiske datasentre måler og rapporterer energieffektivitet, og kontinuerlig identifiserer områder for forbedring. Dette kan gi Norge og Norden en fordel i den internasjonale konkurransen, da en stor andel av strømmiksen er fornybar.

Det nye direktivet representerer et viktig skritt mot et mer energieffektivt og klimanøytralt EU. Nå skal direktivet på høring i Norge, med høringsfrist 12. mars 2024. Høringen vil danne grunnlag for departementets vurdering av direktivet i EØS-prosessen. Gjennom innspill i høringsrunden kan man påvirke hvordan vi skal arbeide for å redusere utslipp og oppnå klimamålene.| Europalov | Regjeringen

Klimasøksmål førte frem– miljøorganisasjoner fikk oljevedtak for Barentshavet kjent ugyldig

Oslo tingrett avsa 18. januar 2024 dom i et viktig klimasøksmål; Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten med krav om at Energidepartementets godkjenninger av plan for utbygging og drift (PUD) for tre oljefelt i Barentshavet – Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving – er ugyldige. Det fikk miljøorganisasjonene medhold i.

Miljøorganisasjonene fikk også medhold i et krav om midlertidig forføyning mot staten, det vil si et midlertidig forbud mot at staten fatter nye vedtak som forutsetter at de tre oljefeltene har gyldig PUD. Dette forbudet skal gjelde til tvisten om gyldigheten av PUD-vedtakene er endelig avgjort, og innebærer i praksis et forbud mot nye årlige vedtak om produksjonstillatelser for de tre feltene.

Staten er uenig i at vedtakene er ugyldige, og vil ganske sikkert anke tingrettens avgjørelse.

Dommen er en «oppfølger» av klimasøksmålet fra de samme miljøorganisasjonene som Høyesterett behandlet i plenum i desember 2020. Her ble staten frifunnet for ugyldighetskrav som rettet seg mot utvinningstillatelser i Barentshavet. I begge sakene argumenterte miljøorganisasjonene for at staten har plikt til å utrede klimakonsekvensene av forbrenningsutslipp, altså de utslippene som oppstår når petroleum fra norsk sokkel forbrennes. Motsatsen til forbrenningsutslipp er produksjonsutslipp, altså utslippene som forårsakes ved selve utbyggingen og produksjonsvirksomheten på oljefeltene.

I Oslo tingretts nye dom har Greenpeace og Natur og Ungdom fått medhold i at Høyesteretts plenumsdom fastslår at det gjelder et rettslig krav om full konsekvensutredning av forbrenningsutslipp før departementet kan fatte vedtak om godkjenning av PUD. Petroleumsloven og petroleumsforskriften, tolket i lys av Grunnlovens § 112, krever konsekvensutredning på PUD-stadiet. Tingretten mener at staten har tatt for lett på de føringene som gis i Høyesteretts plenumsdom fra 2020, ved at departementet bare har gjort overordnede og enkle vurderinger av forbrenningsutslipp i vedtakene.

Retten bygger på at konsekvensutredning er viktig for å sikre et opplyst og riktig beslutningsgrunnlag, at motstemmer blir hørt og vurdert, og at beslutningsgrunnlaget er etterprøvbart og tilgjengelig for offentligheten. Når konsekvensutredning ikke er gjennomført, er dette en saksbehandlingsfeil, som etter rettens mening kan ha hatt betydning for vedtakene.

Avgjørelsen innebærer ikke at produksjonen på Breidablikk-feltet – som startet opp i fjor høst – må stanses, men hindrer fornyelse av produksjonstillatelsen når den utløper på slutten av 2024.

Avgjørelsen betyr heller ikke at departementet ikke senere kan fatte nye vedtak om PUD for de tre feltene, men det må i så fall skje etter en grundigere saksbehandling med konsekvensutredning av hvilke klimakonsekvenser det vil få å forbrenne oljen og gassen som skal produseres der.

Oslo tingretts avgjørelse blir neppe siste ord. Vi følger utviklingen i saken og vil omtale senere avgjørelser i denne rettsprosessen i kommende nyhetsbrev. | Rett24 | Aftenposten | VG

Green Mountain stanser arbeidet med TikTok-datasenter

Datasenterselskapet Green Mountain offentliggjorde i mars 2023 at de hadde inngått en avtale med TikTok om å etablere et nytt datasenteranlegg i Heggvin Næringspark i Hamar og Løten kommuner.

Nå har imidlertid Green Mountain fått et pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å stanse arbeidet. Bakgrunnen for pålegget er at NVE mener at selskapet har brutt energiloven, da Green Mountain per nå ikke har den nødvendige tillatelsen til å realisere eller bygge denne typen anlegg. Green Mountain er avhengig av denne konsesjonen for å kunne gi strøm til TikTok-senteret, og søknad om tillatelse til å bygge anlegget ligger til behandling hos NVE.

Seksjonsleder i tilsyns- og beredskapsavdelingen ved seksjon for miljøtilsyn for energianlegg i NVE, Anne Johanne Kråkenes, uttaler om dette at et mulig utfall kan bli at NVE ilegger Green Mountain et gebyr fordi de har startet arbeidet med trafostasjonen knyttet til anlegget.

Administrerende direktør i Green Mountain, Svein Atle Hagaseth, er imidlertid klar på at de mener de ikke har brutt loven, men at de har rettet seg etter NVEs pålegg og umiddelbart stanset arbeidet. I tillegg vil Green Mountain sende mer informasjon om hva de har gjort til NVE. | NRK

Øvrige nyheter:

Equinor deler ut milliardkontrakt for å få strømmen ut til Melkøya | NRK

TFO 2023: 62 nye utvinningstillatelser | Regjeringen

Godkjenner plan for utbygging og drift av Eirinfeltet |Regjeringen

EU når ikke mål om karbonfangst og lagring uten Norge | EnergiOgKlima

Kortere behandlingstid har gitt vindkraftrekord i Europa | EnergiOgKlima

Ikea ansöker om vindkraftspark till havs | Aktuell Hållbarhet

NVE presenterer det nye konsesjonssystemet: – Jeg får panikk når jeg ser det | Europower

NHO og LO: Inntektsrammemodellen må endres for å få skikkelig solsatsing | Europower

Aasland uenig i klimadommen fra tingretten: – Vil vurdere å anke | EnergiWatch

EEX har satt lanseringsdato for nordiske sonekontrakter

Det nordiske markedet for finansiell prissikring for salg og kjøp av kraft er i endring. Etter at omsetningen av terminkontrakter falt med 75 prosent på ti år, ble det våren 2023 kjent at Nasdaq kaster inn håndkleet i Norden og at EEX (European Energy Exchange) ønsker å kjøpe kraftbørsen til Nasdaq. Dette oppkjøpet ligger til behandling hos EUs konkurransemyndigheter.

I det nordiske markedet i dag handles det med én felles kontrakt for alle de nordiske prisområdene som består av henholdsvis systempris og differansekontrakt (Epad), som gjør at aktører kan avtale priser helt ned på områdenivå. EEX vil fortsatt tilby handel i systempris, men vil ikke lengre tilby handel i differansekontrakter. EEX vil istedenfor tilby direkte handel på de forskjellige områdeprisene gjennom såkalte sonekontrakter, også kjent som Nordic Zonal Futures. Sonekontrakter er finansielle kontrakter, eller derivater, som gjør det mulig å kjøpe eller selge strøm til en forhåndsbestemt pris for levering på en fremtidig dato i spesifikke geografiske soner. Dette innebærer at aktører ikke lenger trenger å handle to kontrakter for å prissikre seg mot områdeprisen i et prisområde, men kun én kontrakt. EEX vil tilby ulike sonekontrakter i ulike prisområder, avhengig av type kraftproduksjon og kobling til andre prisområder.

EEX har kunngjort at de nordiske sonekontraktene lanseres fra 25. mars i år. EEX har uttalt at de håper introduksjonen av disse kontraktene vil øke likviditeten i markedet. Likviditet i denne sammenhengen refererer til hvor lett det er å kjøpe eller selge en kontrakt uten å påvirke prisen. Høy likviditet er ønskelig fordi det gir mer effektiv prissetting og reduserer transaksjonskostnader. EEX vil også sette priser i alle prisområdene daglig, noe de mener vil gi mer transparente priser. Dette kan bidra til å skape et mer effektivt marked ved å gi markedsaktører mer nøyaktig og oppdatert informasjon om prisene.Sonekontrakter er vanlig i resten av Europa, men likviditeten i budområdene i disse landene er mindre sårbar fordi det er større budområder enn i Norden. Hvorvidt likviditeten på en børs driftet av EEX vil bli vesentlig større enn det som har vært tilfelle på Nasdaqs nordiske kraftbørs gjenstår å se. Det er mulig at flere aktører vil se til Norden og spekulere i det nordiske markedet når kontraktene blir likere det som finnes i andre land. Det faktum at aktørene må legge ut penger til kostbar sikkerhetsstillelse i dag for å vise at de kan dekke mulige kostnader i framtiden, vil imidlertid fortsatt representere barrierer for flere aktører som i stedet velger bilaterale avtaler utenfor børsen.

Sonekontraktene vil bli tilbudt i Norden uavhengig av hva som skjer med oppkjøpet av Nasdaq. | Europower

Storstilt satsing på oppgradering av vannkraft

Statkraft planlegger betydelige investeringer i oppgradering av vannkraft og utbygging av vindkraft i Norge. Forutsatt nødvendige myndighetstillatelser skal Statkraft investere mellom 44 og 67 milliarder kroner i prosjekter som inkluderer oppgradering og ombygging av vannkraftverk, rehabilitering av dammer, modernisering av eldre kraftverk, og fornying av eksisterende og bygging av nye vindparker. Dette skal øke effekten i vannkraftverkene med over 20 prosent, og vindkraftsatsingen skal gi 2,5 TWh ny kraft, noe som vil mer enn doble Statkrafts produksjon.

På sin side planlegger Å Energi et «kraftløft» ved å investere mellom 1 og 1,5 milliarder kroner årlig på vannkraft de neste ti årene, totalt 30 milliarder kroner i mer kraft og nett. Dette vil bli fordelt på oppgraderinger av eksisterende anlegg og utvikling av nye prosjekter. De to største prosjektene, Syrtveit kraftverk i Evje og Hornnes kommune og Randselva kraftverk i Ringerike, Hole og Jevnaker kommune, vil bidra med over 300 GWh til det norske kraftsystemet i et normalår.

Etter at høyprisbidraget ble avviklet med virkning fra 1. oktober 2023, har planene om å investere i vannkraft økt. Både Å Energi og Statkrafts planer vil kunne gi en betydelig økning i produksjon av fornybar energi i Norge. Steffen Syvertsen, konsernsjef i Å Energi, viser til at de beste prosjektene er bygget ut tidligere, og at ovennevnte prosjekter er marginale prosjekter som ikke ville vært lønnsomme med høyprisbidraget. | Statkraft | Europower

IEA: Utbyggingen av fornybar energi slår alle rekorder

Det internasjonale energibyrået (IEA) har nylig publisert sin Renewables 2023-rapport som gjennomgår hvor mye fornybar energi som ble bygd ut i 2023 og forventningene for de neste årene. Rapporten viser en betydelig vekst i utbyggingen av fornybar energi:

• I 2023 ble det installert 50 prosent mer fornybar energi enn i 2022, noe som tilsvarer nesten 510 gigawatt.
• Solenergi sto for tre firedeler av økningen.
• Kina ledet an med den største økningen, og installerte i 2023 like mye solenergi alene som hele verden gjorde i 2022.
• Det var også rekordhøy utbygging i Europa, USA og Brasil.

IEA forventer en kraftig vekst også de neste årene og mener det er mulig å tredoble den installerte kapasiteten til 2030, slik COP28-møtet før jul satte som mål.

I rapporten spås det at fornybar energi vil erstatte kull som den fremste kilden til global kraftproduksjon i 2025. Nybyggingen domineres av sol- og vindkraft, som står for 95 prosent av utbyggingen. IEA-sjef, Fatih Birol, påpeker at det nå er billigere å bygge ut både solenergi og vindkraft på land enn nye anlegg for fossil energi, som olje og gass. Han understreker samtidig at den viktigste utfordringen for verdenssamfunnet er å sikre en rask opptrapping i finansieringen og etableringen av fornybar energi i de fleste utviklingsland.
| EnergiOgKlima | Europower

Øvrige nyheter:

NVE lanserer digital veiledning til kraftberedskapsforskriften | NVE

NVE-sjefen om scenario-konflikten: – Viktig å få frem hva som er realistisk | Europower

Dette skjedde på COP28: Den store oversikten | EnergiOgKlima

EU heier på Tyskland i åpen subsidiekrig mot USA | EnergiOgKlima

Statkraft kan ikke love noen konsesjonssøknader i år | Europower

Borten Moe vil at Norge skal investere i atomkraft i Sverige | Europower

Storbritannia med største satsing på atomkraft på 70 år | Europower

Norge åpner opp for havbunnsmineraler | Regjeringen

Miljørørsla tapte mot staten i Førdefjorden | NRK

Viktige endringer i lover og forskrifter fra Energidepartementet fra 1. januar 2024 | Regjeringen

Sammen med det nye året, kommer det også flere nye lovendringer. Her er en kort innføring i enkelte lovendringer fra Energidepartementet som trådte i kraft 1. januar 2024:

Justering av terskelverdi for beregning av strømstønad

Siden desember 2021 har Regjeringen hatt en strømstøtteordning for å bistå norske husholdninger med å takle de ekstraordinært høye strømprisene. Fra september 2023 ble strømstøtten basert på markedsprisen (el-spotpris) per time i det lokale prisområdet husholdningen befinner seg. Når pris per time overstiger 70 øre per kilowattime (kWh), eksklusive merverdiavgift, dekker staten 90 prosent av kraftprisen over denne terskelen.

Regjeringen har besluttet å forlenge denne strømstønaden for husholdninger gjennom hele 2024. Fra 1. januar 2024 ble likevel terskelverdien justert opp fra 70 til 73 øre/kWh, eksklusive merverdiavgift. Når prisen i enkelte timer overstiger 73 øre/kWh, eksklusive merverdiavgift, vil strømstønaden på tilsvarende vis som før dekke 90 prosent av prisen over denne terskelen. Totalt vil dette medføre en utgift for staten på 9,75 milliarder kroner i strømstønad i løpet av 2024.

Les mer om ordningen her.

Forlengelse av midlertidig ordning om bruk av flaskehalsinntekter til å redusere nettleien i områder med høye strømpriser

Regjeringen har besluttet å forlenge ordningen der en del av Statnetts flaskehalsinntekter benyttes til å redusere nettleien for kunder i områder med høye strømpriser slik at denne vil være gjeldende ut 2024.

Beslutningen om forlengelse kommer etter at Energidepartementet sendte et forslag om å forlenge den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter ut på høring den 10. oktober 2023. Høringsfristen gikk ut 20. november 2023.

Basert på denne høringsrunden oppfatter departementet ordningen som treffsikker, ved at nettkundene med de høyeste kostnadene knyttet til sitt kraftforbruk mottar de største utbetalingene fra ordningen. Dette henger sammen med at ordningen er knyttet til prisnivået i de enkelte prisområdene. Siden ordningen ble innført i fjor, har staten utbetalt hele 8,3 milliarder kroner i omfordeling.

Les mer om endringen her:

Forlengelse av midlertidig endring i prising av leveringspliktige kraftleveranser

Nettselskapene er forpliktet til å levere strøm til sluttbrukere som ikke har en kraftleverandør. Forskriftsendringen innebærer endring i prising av leveringspliktige kraftleveranser. Ordningen sikrer at sluttbrukere uten en kraftleverandør ikke mister strømmen, for eksempel ved flytting, i situasjoner der kraftleverandøren ikke lenger kan levere strøm, eller når sluttbrukeren ikke betaler strømregningen og kraftleverandøren avslutter leveransen.

Endringen i forskriften innebærer en justering i prisingen av leveringspliktige kraftleveranser. Dette medfører at perioden med regulert påslag, som er maksimalt 5 øre per kilowattime eksklusive avgifter, forlenges. Opprinnelig var denne endringen ment å vare frem til 1. januar 2024, men den er nå forlenget til 1. juli 2024.

Les mer om endringen her.

Ny forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering

Den nylig innførte forskriften om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering er designet for å forsterke forsyningssikkerheten, særlig i tider med forhøyet usikkerhet i det norske kraftsystemet og tilstøtende energimarkeder.

Forskriften er ment å være gjeldende før, under og etter perioder med kraftrasjonering. Den inneholder endringer som bidrar til å presisere ansvarsfordeling og roller, prinsipper for energidistribusjon ved kraftrasjonering, samt retningslinjer for valg og bruk av virkemidler. Forskriften inkluderer også en egen bestemmelse om krav til rapportering av produksjonsstatistikk eller prognoser for vannkraftproduksjon. Videre er kvotesatsene for rasjonering justert, og planlegging av sonevis roterende utkobling fjernet.

Forskriften er en komponent i en omfattende styringsmekanisme for å sikre forsyningssikkerheten, som medfører flere endringer i lov- og forskriftsverk. Enkelte deler av forskriften vil tre i kraft på et senere tidspunkt, dette inkluderer rapporteringsordningen. NVE, i sin rolle som rasjoneringsmyndighet, skal utforme egne rasjoneringsplaner for store sluttbrukere.

Les mer om forskriften her. Forskriften finner dere på lovdata her.

Teknisk beregningsutvalg for klima har levert sine endelige anbefalinger | Regjeringen

Teknisk beregningsutvalg for klima har nylig overlevert sine vurderinger og anbefalinger til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Utvalget, som ble opprettet i 2018, har hatt som oppgave å svare på spørsmål om hvordan man beregner utslippseffekter, kostnader og andre konsekvenser av klimapolitikken, samt utslippseffekten av statsbudsjettet.

Utvalget har undersøkt og vurdert ulike metoder for å dekke forvaltningens behov for klimaanalyser. Dette inkluderer blant annet makroøkonomiske modeller, sektormodeller, elastisitetsmodeller, tiltaksanalyser, økonometriske metoder og scenarioanalyser. De påpeker at det er større usikkerhet knyttet til analyser langt frem i tid, på grunn av usikkerhetsfaktorer som teknologisk utvikling, internasjonal økonomi og befolkningsvekst. Derfor anbefaler utvalget at det gjennomføres scenarioanalyser mot 2050 for å belyse hvordan ulike framtidsscenarioer kan påvirke den potensielle utslippsutviklingen.

For å beregne klimaeffekten av statsbudsjettet, anbefaler utvalget en stegvis tilnærming. De understreker viktigheten av å utvikle gode metoder for å kunne vurdere budsjettets bidrag til oppnåelse av de norske klimamålene. Utvalget anbefaler også at informasjon fra utredninger av statlige tiltak og virkemidler brukes mer systematisk.

Når det gjelder organiseringen av arbeidet med klimaanalyser og metodeutvikling på klimaområdet, mener utvalget at det krever økt samarbeid, systematikk og sterkere koordinering. De foreslår også at relevant informasjon samles på en enkel tilgjengelig nettside, og at det etableres et faglig råd for å evaluere større klimaanalyser og gi råd om videre metodeutvikling.

Les de ulike rapportene her.

Øvrige nyheter:

Kapasitet i transmisjonsnettet: Statnett slår tilbake mot RME og NVE | Europower

Godkjenner ombygging av Draugen og Njord | Regjeringen

Equinor skroter havvindkontrakt i New York | Euro power

Havvind: Mener Equinor fortsatt vil satse i USA | NRK

Planlagt oppstart for norsk mFRR kapasitetsmarked er satt til søndag 11. februar | Statnett