Endringer i reglene om utflyttingsskatt (exit-skatt)

1.1 Tre alternative betalingsmåter

Personlig skattyter som flytter ut av Norge med latente gevinster på aksjer, skattlegges som om aksjene var realisert siste dag før skatteplikten som bosatt i Norge etter intern norsk rett opphører, eller siste dag før den skattepliktige anses bosatt i et annet land etter skatteavtale, jf. skatteloven § 10-70 første ledd. Etter gjeldende rett kan skattyteren på visse vilkår gis utsettelse med forfall og innbetaling av utflyttingsskatten frem til faktisk realisasjon. Retten til utsettelse begrenses etter lovforslaget til 12 år.

Etter lovforslaget gis skattyter valget mellom tre alternative måter å betalte utflyttingsskatten på:

• betale skatten umiddelbart,
• betale skatten i rentefrie rater over 12 år, eller
• betale skatten ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter.

Når grunnlaget for utflyttingsskatten er netto tap, skal den alltid tas med i avregningen for utflyttingsåret (ingen utsettelse med fradragsføringen). De alternative betalingsmåtene vil bli behandlet nærmere nedenfor.

1.2 Ulike regler avhengig av utflyttingstidspunkt

De nye reglene om utflyttingsskatt har effekt for utflyttinger og overføringer som skjer fra og med 20. mars 2024. Skattytere som har flyttet fra Norge tidligere vil i utgangspunktet omfattes av reglene om utflyttingsskatt som gjaldt på det tidligere utflyttingstidspunktet:

• For fysiske personer som flyttet før 29. november 2022, bortfaller utflyttingsskatten etter fem år i utlandet.
• For fysiske personer som flyttet fra og med 29. november 2022 og frem til 20. mars 2024 kan betaling av utflyttingsskatten utsettes på ubestemt tid, frem til realisasjon.
• For fysiske personer som flytter fra og med 20. mars 2024, må utflyttingsskatten betales innen 12 år.

Finansdepartementet presiserer i høringsnotatet at utsettelsesadgangen bortfaller ved realisasjon og ved skattyters død.

1.3 Alternativ 1: Umiddelbar beskatning

Som en første betalingsmåte foreslår Finansdepartementet altså å videreføre gjeldende hovedregel om at utflyttingsskatten forfaller til betaling det året skatten fastsettes, jf. skattebetalingsloven 10-21. I disse tilfellene tas utflyttingsskatten med i den ordinære avregningen for utflyttingsåret. Når grunnlaget for utflyttingsskatten er netto tap, skal den alltid tas med i avregningen for utflyttingsåret (ingen utsettelse med fradragsføringen).

1.4 Alternativ 2: Skatten betales i rentefrie rater over 12 år

Finansdepartementet viser til at umiddelbar betaling kan innebære en likviditetsmessig ulempe for skattyter. Som en andre betalingsmåte foreslår Finansdepartementet derfor at det innføres adgang for skattyter til å velge å betale utflyttingsskatten med like store rater over 12 år.

Det skal ikke beregnes renter i utsettelsesperioden ved rettidig betaling av rater. Ratebeskatningsregelen betyr at en skattyter som flytter ut i løpet av 2024, og som velger å betale fastsatt utflyttingsskatt i rater, vil motta avregning for første rate i desember 2025, med forfall i januar 2026. I desember hvert av de neste 11 årene vil skattyter motta en ny avregning for utflyttingsåret, der en tolvtedel av det opprinnelige skattekravet tas med, og forfaller til betaling påfølgende måned.

Dersom skattyter realiserer aksjer mv. i løpet av 12-årsperioden, vil adgangen til utsatt forfall for utflyttingsskatten på de aktuelle aksjene opphøre. Den aktuelle gevinsten eller tapet skal da tas med i skatteavregningen for utflyttingsåret. Skattyter vil få ny skatteavregning. Samtidig korrigeres fremtidige ratebeløp for den skatteforpliktelsen som knytter seg til eiendelen som er realisert, og som da vil være endelig gjort opp.

1.5 Alternativ 3: Utsettelse av hele skattekravet i 12 år, med tillegg av renter

Som en tredje betalingsmåte foreslår Finansdepartementet at skattyter gis anledning til å utsette forfall av hele utflyttingsskatten i 12 år, men at det da skal beregnes renter til betaling skjer.

Det betyr at en skattyter som flytter ut i 2024 og som velger denne betalingsmåten vil motta avregning for utsatt skattebeløp i desember 2036, som forfaller til betaling januar 2037.

Også under dette alternativet skal realisasjon av aksje i løpet av utsettelsesperioden medføre opphør av utsettelsesadgangen.

Etter gjeldende regler påløper det ikke renter ved utsettelse med betaling av utflyttingsskatten. Dette representerer et unntak fra det som ellers gjelder for betaling av skatt etter utgangen av inntektsåret for fysiske personer. Finansdepartementet mener det bør svares renter ved utsatt forfall av utflyttingsskatt uten ratebetaling og viser til at EU-domstolen har slått fast at utsatt utflyttingsskatt kan renteberegnes i henhold til den gjeldende nasjonale lovgivning. Finansdepartementet foreslår derfor at det skal påløpe renter når skattyter velger utsettelse med betaling av skatten i 12 år.

Finansdepartementet foreslår at renten settes til den pengepolitiske styringsrenten slik den er fastsatt 1. januar det aktuelle året tillagt ett prosentpoeng, jf. skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd. Ved tilbakebetaling av for mye betalt utflyttingsskatt, skal det gis rentegodtgjørelse etter satsen i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd annet punktum.

Det foreslås videre at påløpte renter skal legges til utflyttingsskatten årlig, slik at det ikke er nødvendig å betale renter løpende. Det foreslås også at påløpte renter, inklusive rentes-rente, skal betales i samme utstrekning som utsettelsesadgangen opphører på grunn av realisasjon eller andre betalingsutløsende hendelser.

Etter gjeldende rett må skattyter beregne latent gevinst/tap og levere oppgave over aksjer og andeler som omfattes av utflyttingsskatten for å ha rett til betalingsutsettelse. Som vilkår for fortsatt utsettelse, må skattyter hvert år levere beholdningsoversikt og bekrefte skattemessig bosted. Som hovedregel må skattyter stille sikkerhet for skattekravet. Dette gjelder likevel ikke ved utflytting til annen EØS-stat når Norge har avtale med tilflyttingslandet om informasjonsutveksling og innkreving. Hvis skattyter flytter videre fra et EØS-land til land utenfor EØS, må skattyter stille sikkerhet for å ha rett til fortsatt utsettelse.

Finansdepartementet foreslår at gjeldende vilkår for rett til utsettelse med betaling av utflyttingsskatten i hovedsak videreføres. Vilkårene skal gjelde både ved utsettelse i form av ratebetaling over tolv år og ved utsettelse i tolv år med tillegg av renter.

Finansdepartementet foreslår imidlertid at kravet om sikkerhetsstillelse ved flytting og overføring innenfor EØS justeres noe. Etter forslaget skal kravet til sikkerhetsstillelse ved flytting til annet EØS-land bero på en konkret vurdering av om det foreligger en reell risiko for at skattekravet (med renter) ikke vil bli betalt i fremtiden. Om det i et konkret tilfelle foreligger en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives i fremtiden, er et skjønnsmessig spørsmål.

Finansdepartementet foreslår ikke endringer i det ubetingede kravet til sikkerhetstillelse ved flytting eller overføring ut av EØS-området.

Ut over dette foreslår Finansdepartementet enkelte presiseringer i forskriftsbestemmelsene om sikkerhet, inntatt i FSFIN § 10-70-1.

Ordlyden i skatteloven § 10-70 gir ikke klart svar på hva som skjer med retten til utsettelse ved realisasjon og ved skattyters død. Finansdepartementet presiserer derfor at utsettelsesadgangen bortfaller ved realisasjon og ved skattyters død.

Anvendelsesområdet for utflyttingsskatt utvides til å også omfatte aksjesparekonto (omtalt nedenfor). Etter skatteloven § 10-21 fjerde ledd skal uttak fra aksjesparekonto ut over tilbakebetaling av innskudd på kontoen tillagt ubenyttet skjerming, regnes som skattepliktig inntekt. Etter Finansdepartementets vurdering bør ethvert slikt skattepliktig uttak fra aksjesparekonto likestilles med realisasjon av aksjer mv. for så vidt gjelder opphør av adgangen til utsettelse med betaling av utflyttingsskatten. Finansdepartementet foreslår derfor at uttak fra aksjesparekonto som det knytter seg utflyttingsskatt til, skal medføre forfall av en forholdsmessig del av utflyttingsskatten.

Ved utflytting til annen EØS-stat har skattyter krav på fradrag for tap i samme utstrekning og på samme vilkår som gevinst er skattepliktig, jf. § 10-70 tredje ledd. Ved utflytting eller overføring til stat utenfor EØS gis ikke tapsfradrag. Etter gjeldende rett fastsettes tapet ved skattefastsettelsen for utflyttingsåret, men avregningen utsettes til aksjen eller andelen er realisert, jf. § 10-70 tredje ledd tredje punktum.

I utgangspunktet tilsier symmetriprinsippet at skattyter bør ha samme valgfrihet med hensyn til tidspunkt for fradragsføring av tap som for betaling av utflyttingsskatt på gevinst. Finansdepartementet vil likevel ikke foreslå en tilsvarende valgmulighet i tapssituasjonen.

Ettersom skattyter forventes å se seg best tjent med å få fradraget umiddelbart, foreslår Finansdepartementet, som en forenkling, at tapsfradrag skal gis umiddelbart. Finansdepartementet foreslår derfor at gjeldende bestemmelse om at latent tapsfradrag først gis (tas med i avregningen) ved faktisk realisasjon, oppheves.

Finansdepartementet foreslår at tapsfradraget skal bortfalle hvis skattyter eller mottaker flytter ut av EØS-området før det er gått 12 år etter utflyttingen eller overføringen. Det samme foreslås der aksjen overføres fra utflyttet skattyter eller mottaker bosatt eller hjemmehørende i EØS, til mottaker bosatt eller hjemmehørende utenfor EØS. I slike tilfeller må det skje en ny skattefastsettelse for utflyttingsåret, der tapet holdes utenom beregningsgrunnlaget for utflyttingsskatt. Skatteavregningen og eventuelle ratebeløp korrigeres i samsvar med reverseringen.

Etter gjeldende rett skal fastsatt utflyttingsskatt eller tap falle bort hvis skattyter har aksjen i behold ved tilbakeflytting til Norge. For utflyttinger og overføringer før 29. november 2022 vil utflyttingsskatten i tillegg bortfalle dersom aksjene ikke er realisert innen fem år etter utflyttingen/overføringen, jf. § 10-70 niende ledd bokstav c, slik den lød før 19. desember 2022.

Finansdepartementet foreslår å opprettholde regelen om bortfall når den utflyttingsskattepliktige selv flytter tilbake med aksjene i behold. Det foreslås likevel at bortfall begrenses til tilbakeflytting innen 12 år etter utgangen av det året utflyttingsskatten skal tidfestes til. Finansdepartementet foreslår at også eventuelt påløpte renter skal bortfalle i disse tilfellene.

Dette foreslås å gjelde også om utflyttingsskatten er betalt, men bare hvis flyttingen tilbake til Norge skjer innenfor den perioden det kunne vært gitt utsettelse og aksjene fortsatt er i behold. Det skal altså ikke være et vilkår for bortfall at det er gitt slik utsettelse. Betalt utflyttingsskatt skal betales tilbake i den utstrekning aksjene er i behold ved tilbakeflytting innen fristen. Tilsvarende skal gjelde for tap når skattyter har flyttet til en stat innenfor EØS, men da slik at tapsfradrag reverseres. Dette kan føre til at det oppstår en restskatt som må betales. Det skal beregnes renter ved bortfall av oppgjort utflyttingsskatt både ved gevinst og tap.

6.1 Utvidet virkeområde

Finansdepartementet foreslår videre å utvide virkeområdet for utflyttingsskattereglene, herunder at det også kan ilegges utflyttingsskatt på aksjesparekonto og fondskonto. Det er også foreslått at beløpsgrensen for overføringer reduseres.

6.2 Aksjesparekonto

Skatteetaten foretok en endring av praksis i 2022, der det ble lagt til grunn at utflyttingsskatt etter någjeldende skatteloven § 10-70 ikke omfattet aksjesparekonto.

Finansdepartementet har nå foreslått at også aksjesparekonto skal omfattes av utflyttingsskattereglene.

Gevinst ved salg av aksjer og fondsandeler som eies gjennom en aksjesparekonto blir ikke skattepliktig ved realisasjonstidspunktet, men når midlene først tas ut av kontoen. Det nye forslaget innebærer at utflyttingsskatten skal beregnes som om kontoen ble oppgjort på utflyttingstidspunktet.

Grunnlaget for beregning av utflyttingsskatten på aksjesparekonto vil være forskjellen mellom skattemessig innskudd på kontoen, og summen av verdien av de aksjer og kontantbeløp som er innestående på kontoen dagen før utflyttingstidspunktet. Skjermingsreglene etter skatteloven § 10-21 fjerde og femte ledd vil også være gjeldende ved beregning for utflyttingsskatt på aksjesparekonto, slik at beregningsgrunnlaget skal reduseres for ubenyttet skjerming.

6.3 Fondskonto/Kapitalforsikring

Ved fondskonto skjer investeringen i aksjer og fond indirekte gjennom en kapitalforsikring. Slik reglene har vært utformet til i dag har det ikke vært hjemmel for å ilegge utflyttingsskatt på fondskontoer. Finansdepartementet foreslår derfor at utflyttingsskattereglene også skal gjelde for kapitalforsikringer, som ofte omtales som en fondskonto.

Det er fondskonto som oppfyller vilkårene i skatteloven § 10-20 tiende ledd som er omfattet av forslaget. Dette er fondskontoer som inneholder et mindre forsikringselement og en betydelig investeringsdel, og som derfor kan sammenlignes med investering i verdipapirfond.

Forslaget innebærer at utflyttingsskatten omfatter hele gevinsten på fondsandelen, og ikke bare aksjeandelen. Forslaget viser til at skatteloven § 10-70 skal gjelde tilsvarende som for verdipapirfond, men detaljene rundt hvordan beskatningen av kapitalforsikringen skal gjennomføres fremstår ikke som endelig avklart.

6.4 Justering av beløpsgrenser for utflyttingsskatt

Der skattyter selv flytter ut, kommer utflyttingsskattereglene bare til anvendelse der samlet gevinst for alle skattepliktige aksjer, fratrukket fradragsberettiget tap, overstiger NOK 500 000, jf. skatteloven § 10-70 fjerde ledd. Beløpsgrensen knytter seg til det enkelte inntektsår. Finansdepartementet foreslår ingen endringer på denne beløpsgrensen der det er den skattepliktige som selv flytter.

Overføringer fra skattyter som er bosatt i Norge til personer, selskap eller innretning som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge er også omfattet av utflyttingsskattereglene. Tidligere har beløpsgrensen vært den samme ved overføringer som der skattyter selv flytter ut. Finansdepartementet har foreslått å redusere beløpsgrensen ved overføringer til NOK 100 000 per inntektsår, fordi overføringer antas lettere å kunne benyttes i planleggingsøyemed (idet slike overføringer ikke fordrer at skattyter selv flytter på seg).  Beløpsgrensen omfatter samlet gevinst og tap på aksjer som er overført i løpet av inntektsåret.

Hvis skattyter overfører og selv flytter ut i samme inntektsår gjelder beløpsgrensen på NOK 500 000 for overføringen og utflyttingen samlet.

6.5 Beregning av utflyttingsskatt – herunder oppjustering av inngangsverdi for innflyttede skattytere

Utflyttingsskatten beregnes i samsvar med de alminnelige reglene som gjelder ved beregning av gevinst eller tap på aksjer, som om aksjene ble realisert dagen før skattemessig utflytting eller ved overføring, jf. skatteloven § 10-70 første ledd. Inngangsverdien fastsettes som hovedregel til historisk kostpris, og utgangsverdien settes til aksjenes markedsverdi på realisasjonstidspunktet.

For skattyter som tidligere har vært skattemessig hjemmehørende i andre land, foreslår Finansdepartementet å avgrense beregningen av utflyttingsskatt mot verdiendringer som har oppstått utenfor Norge. Forslaget innebærer at markedsverdien av aksjene på innflyttingstidspunktet legges til grunn som en ny inngangsverdi ved beregningen av utflyttingsskatt. Markedsverdien kan være høyere eller lavere enn historisk kostpris, slik at slik “step-up” både kan øke og redusere utflyttingsskatten. Dette gjelder for alle eiendeler som omfattes at utflyttingskattereglene, og uavhengig av hvor lenge skattyter har vært skattemessig hjemmehørende i Norge på utflyttingstidspunktet.

Det er imidlertid foreslått et unntak fra hovedregelen om at inngangsverdien settes til markedsverdien av aksjene på innflyttingstidspunktet beregningen av utflyttingsskatt. I de tilfellene der skattyter flytter tilbake til Norge før det har gått 12 år og utflyttingsskatten dermed bortfaller, settes inngangsverdien til markedsverdi justert for et beløp som tilsvarer latent gevinst eller tap som oppsto i en tidligere periode skattyter var bosatt i Norge, og som ikke ble skattlagt som en følge av at utflyttingsskatten bortfalt.

7.1 Verdiendring etter utflytting

Finansdepartementet foreslår at den skattepliktige gevinsten og tapet ikke skal påvirkes av ulike hendelser etter utflyttingen. Forslaget innebærer derfor at skatteloven § 10-70 niende ledd bokstav a) og forskriften (FSFIN) § 10-70-2 første ledd oppheves. Disse reglene har tidligere gitt skattyter rett til å kreve reduksjon i utflyttingsskatten hvis aksjene mv. har falt i verdi etter utflyttingstidspunktet og blitt realisert til en lavere verdi enn utgangsverdien fastsatt ved utflytting, slik at effektiv skatt har blitt beregnet på grunnlag av faktisk realisasjonsverdi.

Finansdepartementets forslag innebærer at retten til å kreve redusert utflyttingsskatt hvis aksjen mv. har falt i verdi etter utflyttingen, oppheves. Dette fordi slikt verdifall ikke har oppstått mens skattyter var bosatt i Norge, og i stedet bør hensyntas i tilflyttingsstaten. Utflyttingsskatten blir således strengt territorielt avgrenset, hvilket departementet forankrer i det skatterettslige territorialprinsippet.

På den annen side foreslår Finansdepartementet at tapet ikke lenger skal begrenses til faktisk realisert tap i tilfeller der aksjen har steget i verdi etter utflytting. Det innebærer at eventuell verdistigning etter utflytting ikke skal redusere beregnet tap ved utflyttingen. Skattyter som flytter til annen EØS-stat, får da fradrag for hele tapet som har oppstått mens skattyter var bosatt i Norge, uavhengig av aksjens verdiutvikling etter utflyttingen. Også denne løsningen begrunnes med territorialprinsippet.

7.2 Omvendt kredit (fradrag for skatt på gevinst i tilflyttingsstaten)

Gevinster som omfattes av någjeldende utflyttingsbestemmelser kan bli dobbeltbeskattet dersom aksjen m.v. realiseres etter utflytting til en annen stat f.eks. dersom tilflyttingsstaten ikke har regler for oppregulering av inngangsverdien ved innflytting, og heller ikke gir fradrag for skatt betalt til et annet land på samme gevinst.

Etter gjeldende regler, jf. skatteloven § 10-70 niende ledd bokstav b), gis det såkalt omvendt kredit i slike tilfeller. Bestemmelsen innebærer at skattyter som realiserer aksjer etter utflytting, får fradrag i norsk skatt for skatt betalt i en annen stat på verdistiging opparbeidet mens skattyteren var bosatt i Norge. Tilsvarende gjelder for Svalbard, jf. skatteloven § 2-35 annet ledd tredje punktum (någjeldende).

Finansdepartementet foreslår å oppheve disse bestemmelsene, og viser til målet med reglene etter forslaget er at verdistigning som er oppstått i Norge mens skattyter var bosatt her, skal skattlegges her (territorialprinsippet). Utviklingen etter utflytting vil dermed være uten betydning for Norge. Finansdepartementet legger til grunn at EØS-retten ikke stiller krav om å gi omvendt kreditfradrag i slike tilfeller. Dette er imidlertid ikke vurdert av EU-domstolen.

7.3 Tap som er kommet til fradrag i annen stat

Finansdepartementet foreslår videre å oppheve skatteloven § 10-70 tredje ledd. Denne bestemmelsen gir i dag fradragsrett i samme utstrekning som gevinst er skattepliktig etter samme bestemmelse.

Finansdepartementets forslag innebærer at det gis tapsfradrag i Norge for latent tap oppstått mens skattyter var bosatt i Norge. Forslaget legger opp til at slikt tapsfradrag skal gis uavhengig av om tapet også kommer til fradrag i annen EØS-stat (tilflytningsstaten) og uavhengig av verdiutviklingen etter utflytting.

I de tilfellene der skattyter flytter tilbake til Norge etter 12 år og skattyter fremdeles har aksjene i behold etter å ha betalt utflyttingsskatt, foreslår Finansdepartementet at aksjenes opprinnelige inngangsverdi skal justeres for den utflyttingsskatten skattyter har betalt. Et av hovedformålene bak dette forslaget er å forhindre dobbeltbeskatning av verdier som allerede har blitt skattlagt gjennom utflyttingsskatten, der skattyter flytter tilbake til Norge etter 12 år.

Forslaget innebærer at gevinst som ble omfattet av utflyttingsskatten legges til aksjenes opprinnelige inngangsverdi. Tilsvarende gjelder for tap, men tapet trekkes fra den opprinnelige inngangsverdien. For gevinst på aksjesparekonto som er utflyttingsbeskattet, vil gevinsten regnes som skattemessig innskudd på aksjesparekontoen som kan tas ut skattefritt. Tilsvarende vil tap redusere skattemessig innskudd på kontoen.

Dersom skattyter på nytt flytter ut av Norge etter tilbakeflyttingen, skal imidlertid markedsverdien på innflytningstidspunktet legges til grunn som inngangsverdi ved beregning av en eventuell ny utflyttingsskatt.

For fastsetting av ny inngangsverdi ved tilbakeflytting, foreslår Finansdepartementet at det forskriftsfestes at skattyter selv må gi nødvendige opplysninger i skattemeldingen for tilflyttingsåret.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å utarbeide skattelovgivning i tråd med EØS-avtalens regler om de fire friheter. Skatteutvalget (NOU 2022:20 punkt 8.7.2) anmodet departementet om å utrede handlingsrommet etter EØS- avtalen nærmere, og medlemmet Bettina Banoun ga uttrykk for at en løsning med umiddelbar beskatning og ratebetaling var tvilsom etter EØS-retten.

I Wächtler-saken (C-581/17) vurderte EU-domstolen i stor avdeling i 2019 de tidligere tyske reglene om utflyttingsskatt på aksjegevinst for fysiske personer som flyttet fra Tyskland til Sveits. EU-domstolen kom til at det var uforholdsmessig å kreve umiddelbar betaling:

“66 Hvad angår formålet vedrørende nødvendigheden af at sikre en effektiv opkrævning af skatten med henblik på at undgå tab af skatteindtægter skal det bemærkes, at den umiddelbare opkrævning af den pågældende skat på tidspunktet for flytningen af den skattepligtiges bopæl principielt kan begrundes i nødvendigheden af at sikre en effektiv opkrævning af skattegæld. Således som generaladvokaten har anført i punkt 103-105 i forslaget til afgørelse, går denne foranstaltning imidlertid ud over, hvad der er nødvendigt for at opfylde dette formål, og den skal derfor anses for uforholdsmæssig.”

EU-domstolen la til at dette også gjelder selv om det er mulighet for ratebetaling og bemerket at ratebetaling for personlige skattytere vil være mer belastende enn en betalingsutsettelse frem til aksjene realiseres:

“(68) Denne konklusion drages ikke i tvivl af den omstændighed, at denne skatteordning i tilfælde af, at en umiddelbar opkrævning af den skyldige skat vil have vanskeligt tålelige konsekvenser for den skattepligtige, fastsætter en mulighed for, at skatten kan betales i rater. Foruden at denne ratebetalingsforanstaltning kun er mulig i dette konkrete tilfælde, er den nemlig ikke af en sådan art, at den i et sådant tilfælde kan fjerne den likviditetsmæssige ulempe, som udgøres af den skattepligtiges forpligtelse til at betale en del af den skyldige skat på kapitalgevinsterne af de pågældende selskabsandele, når vedkommende flytter sin bopæl til Schweiz. For den skattepligtige vil den desuden være mere bekostelig end en foranstaltning, der består i at fastsætte henstand med betaling af den skyldige skat indtil afhændelsen af disse selskabsandele.”

Finansdepartement gir uttrykk for at EU-domstolens uttalelse i Wächtler-saken bør leses som en sidebemerkning (obiter dictum) om ratebetaling for skattytere i en vanskelig økonomisk situasjon, som ikke var avgjørende for domsslutningen og resultatet. Etter Finansdepartementets syn er EU-domstolens uttalelse i Wächtler-saken ikke relevant ved tolkningen av det EØS-rettslige handlingsrommet. Finansdepartementet viser i den forbindelse til eldre praksis fra EU-domstolen.

Etter vårt syn kan det stilles spørsmål ved Finansdepartements tolkingen av dommen. EU-domstolens resultat var at umiddelbar beskatning selv med ratebetaling var uforholdsmessig. Departementet har ikke fremlagt noe nyere praksis fra EU-domstolen som tilsier at EU-domstolen har tilsidesatt sin avgjørelse. Etter vårt syn er det tvilsomt om Regjeringens forslag er i samsvar med EØS-retten.