Statsbudsjettet for 2027: Et gjesp i påvente av et bredere skatteforlik

1.1  Sentrale skattesatser

Det er ikke foreslått endringer i skattesatsen for alminnelig inntekt, som fremdeles er 22 %.

Regjeringen foreslår også å videreføre trinnskatten med uendrede satser i 2027, men innslagspunktene foreslås oppjustert med forventet lønnsvekst på 4,0 %. Dette gir følgende innslagspunkter:

• 1,7 % i trinn 1: Over 235 150 kroner
• 4,0 % i trinn 2: Over 331 050 kroner
• 13,7 % i trinn 3: Over 754 050 kroner
• 16,8 % i trinn 4: Over 1 019 300 kroner
• 17,8 % i trinn 5: Over 1 525 900 kroner

Videre foreslås trygdeavgiftssatsen på pensjon holdt uendret på 5,1 %. Regjeringen foreslår derimot å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,2 prosentpoeng i 2027, til henholdsvis 7,4 % og 10,6 %. De foreslåtte reduksjonene vil gi skattelettelser for lønnstakere, trygdede og næringsdrivende. For en skattyter med årslønn på eksempelvis 750 000 kroner gir dette en skattelettelse på 1 500 kroner.

Det er også foreslått endringer i fordelingen av skatten på alminnelig inntekt for personlige skattytere mellom staten, kommunene og fylkeskommunene. Bakgrunnen er at skattørene ble satt ned i 2026 for å ta hensyn til en midlertidig høy skatteinngang etter avviklingen av skattetrekkskontoordningen. Ettersom denne effekten anses å falle bort i 2027, foreslår regjeringen å øke de kommunale og fylkeskommunale skattørene med til sammen 2,5 prosentpoeng. Formålet med økningen er å nå målet om at skatteinntektene skal utgjøre 40 % av kommunesektorens samlede inntekter.[1] Den kommunale skattøren foreslås økt fra 11,35 % til 13,4 %, som tilsvarer en økning på 2,05 prosentpoeng i 2027. Den fylkeskommunale skattøren foreslås økt fra 2,4 % til 2,85 %, som tilsvarer en økning på 0,45 prosentpoeng i 2027. Samtidig foreslås fellesskatten til staten redusert fra 8,25 % til 5,75 %, hvilket svarer til økningen på 2,5 prosentpoeng i de kommunale og fylkeskommunale skattørene.

1.2  Justering av beløpsgrenser

Regjeringen foreslår å øke flere fradrag og beløpsgrenser i 2027:

• Minstefradragets øvre grense foreslås oppjustert med anslått lønns- og pensjonsvekst på henholdsvis 4,0 % og 3,35 % i 2027. Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd økes dermed fra 95 700 kroner til 99 550 kroner, og fra 75 400 kroner til 77 950 kroner for pensjonsinntekt.
• Personfradraget foreslås økt med 4,9 % fra 114 540 kroner til 120 180 kroner i 2027. Dette gir redusert skatt for alle som har tilstrekkelig inntekt til å utnytte fradraget fullt ut.
• Det maksimale pensjonsskattefradraget foreslås økt fra 39 100 kroner til 40 750 kroner i 2027. I tillegg økes innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 i pensjonsskattefradraget med 2 200 kroner. Videre økes innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 med 5 800 kroner. Tiltakene sikrer at skattelettelsen er faset ut ved en pensjonsinntekt på om lag 450 000 kroner.
• Regjeringen foreslår å holde frikortgrensen nominelt uendret på 100 000 kroner.
• Grensene under skattebegrensningsregelen foreslås økt. Skattefri nettoinntekt økes fra 163 750 kroner til 170 300 kroner for enslige, og fra 151 350 kroner til 157 400 kroner for hver ektefelle. For ektefeller og samboere som får inntekten fastsatt under ett, foreslås grensen økt fra 302 700 kroner til 314 800 kroner.

Maksimalt fradrag for fagforeningskontingent og kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner foreslås økt fra 8 700 kroner til 8 950 kroner.

1.3  Forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge

Regjeringen igangsatte en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge i 2026. Formålet med ordningen er å skaffe ny kunnskap om hvordan målrettede skatteinsentiver gir økt arbeidsdeltakelse blant unge.

Forsøksordningen innebærer at 8,0 % av personer født i perioden 1991–2006 velges ut ved loddtrekning og får et særskilt arbeidsfradrag hvert år i en femårsperiode. I 2026 var det maksimale fradraget 125 000 kroner per år. Fradraget ble redusert med 40 % av inntekt over 345 000 kroner og hadde dermed ingen effekt ved inntekt over 657 500 kroner. Regjeringen foreslår å justere både fradraget og inntektsgrensen i tråd med anslått lønnsvekst på 4,0 % i 2027. Det maksimale fradraget vil da være på 130 000 kroner per år, og fradraget reduseres med 40 % av inntekt over 358 800 kroner. Fradraget vil dermed være fullt utfaset ved en inntekt på 683 800 kroner.

Forsøksordningen suppleres med en spørreundersøkelse gjennomført i 2025 og en spørreundersøkelse som skal gjennomføres i 2026, og evalueres løpende. En første rapport med analyser av forsøkets første år og resultater fra spørreundersøkelsene, ventes våren 2027. Regjeringen understreker at det er viktig at forsøket gjennomføres som planlagt i forsøksperioden, ettersom det kan ta tid før eventuelle effekter av forsøksordningen materialiserer seg. Departementet vil orientere Stortinget om evalueringen av forsøket i de årlige budsjettene.

1.4  Ny modell for firmabilbeskatning fra 2027

1.4.1  Generelt

Regjeringen foreslår å endre beregningen av skattepliktig fordel ved privat bruk av firmabil fra inntektsåret 2027. Etter dagens regler settes den skattepliktige fordelen ved privat bruk av firmabil til 30 % av bilens listepris som ny opp til 370 300 kroner og 20 % av den overskytende verdien. Regjeringen foreslår å endre beregningsmåten fra og med inntektsåret 2027. Etter forslaget skal fordelen utgjøre 20 % av bilens listepris som ny, pluss et fast tillegg for kostnader ved bilholdet. Tillegget skal variere etter bilens motortype.

1.4.2  Fast tillegg for kostnader ved bilholdet etter motortype

Kostnadskomponenten skal være et fast beløp som skal reflektere antatte kostnader ved å holde en tilsvarende bil privat, men skal ikke avhenge av bilens listepris. For å hensynta at kostnader varierer mellom motortyper, blant annet grunnet forskjeller i drivstoffkostnader, skal tillegget differensieres mellom elektriske biler, bensinbiler, dieselbiler og ladbare hybrider. Ikke-ladbare hybrider får samme tillegg som bensin- eller dieselbiler, avhengig av forbrenningsmotoren. Andre biler, for eksempel hydrogenbiler, får samme tillegg som elektriske biler. Beløpene skal fastsettes i forskrift og justeres årlig i tråd med anslått prisvekst.

Det anslås følgende kostnadskomponenter for de ulike motortypene for 2027:

• Elektrisk:                16 200 kroner
• Bensin:                   39 700 kroner
• Diesel:                   28 100 kroner
• Ladbar hybrid:        22 400 kroner

1.4.3 Forslaget ventes å gi lavere fordelsbeskatning for elbiler, dieselbiler og hybridbiler

Forslaget ventes i utgangspunktet å gi lavere fordelsbeskatning for elbiler, dieselbiler og hybridbiler, mens for bensinbiler vil inntektspåslaget øke noe. Arbeidsgivere får etter forslaget ingen nye rapporteringsplikter, men må ta hensyn til kostnadstillegget for bilens drivlinje når fordelen rapporteres.

Endringen i beregning av den skattepliktige fordelen vil også kunne påvirke arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget tilsvarende. Alt annet likt kan det innebære et lavere arbeidsgiveravgiftsgrunnlag for arbeidsgivere hvor mesteparten av bilparken består av elbiler, dieselbiler og hybridbiler, og et høyere arbeidsgiveravgiftsgrunnlag for arbeidsgivere med en bilpark som hovedsakelig består av bensinbiler.

1.4.4  Ingen endringer i øvrige regler for firmabilbeskatning

For biler som er eldre enn tre år eller yrkeskjøringen overstiger 40 000 kilometer foreslås det ingen endringer, slik at fordelen fortsatt skal beregnes som en prosentmessig andel av 75 % av listeprisen dersom et av vilkårene er oppfylt og av 56,25 % av listeprisen dersom begge vilkårene er oppfylt.

For biler som beskattes utenfor sjablongreglene foreslås det heller ingen endringer.

1.5  Skattefritak ved salg av arvet eller gitt bolig innen ett år 

Etter dagens regler settes inngangsverdien for bolig eller fritidsbolig som mottas ved arv eller gave, til antatt salgsverdi på arve- eller gavetidspunktet dersom arvelateren eller giveren kunne ha solgt eiendommen skattefritt, jf. sktl. § 9-3 andre, tredje eller fjerde ledd. Inngangsverdien brukes til å beregne gevinst eller tap ved et senere salg. Hvis eiendommen har falt i verdi, kan reglene dermed gi mottakeren fradrag for tap, selv om arvelateren eller giveren ikke ville hatt rett til fradrag for et tilsvarende tap.

Regjeringen foreslår at gevinst ikke skal være skattepliktig, og tap ikke skal være fradragsberettiget, dersom eiendommen selges innen ett år etter arve- eller gavetidspunktet. Forslaget gjelder bare når arvelateren eller giveren kunne ha solgt eiendommen skattefritt på dødsfalls- eller gavetidspunktet. Dersom bare en del av eiendommen oppfyller vilkårene, gjelder regelen bare for den delen. Endringen foreslås å tre i kraft straks og gjelde fra og med inntektsåret 2027.

Som en konsekvens av skattefritaket vil salgskostnader ikke være fradragsberettigede dersom salget er skattefritt.

Forslaget omfatter ikke alminnelig gårdsbruk og skogbruk.

[1] I Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027 punkt 2.2.1, ble det varslet at skattørene skal fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 % av kommunesektorens samlede inntekter.

Regjeringen varsler en gjennomgang av formuesskatten tidlig i 2027, basert på anbefalingene i Skattekommisjonens NOU 2026:9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem. (Nyhetsbrev om Skattekommisjonens forslag kan leses her). I påvente av gjennomgangen foreslår Regjeringen kun en økning av bunnfradraget.

Ved fastsetting av formuesskatten gis det et generelt bunnfradrag. Etter dagens regler er bunnfradraget satt til 1,9 millioner kroner. I statsbudsjettet for 2027 har Regjeringen foreslått å øke bunnfradraget med 90 000 kroner, til 1,99 millioner kroner. Dette gir en redusert formuesskatt på 900 kroner per formuesskattepliktige.

Skattekommisjonen anbefalte å øke bunnfradraget til 2 millioner kroner. Kommisjonens anbefaling ligger nært Regjeringens forslag om økt bunnfradrag for 2027. Eventuelle ytterligere justeringer av det generelle bunnfradraget vil ha begrenset betydning for formuesskatten samlet sett.

Regjeringen foreslår ingen endringer i satsene i statsbudsjettet for 2027. Formuesskatten er 1 % for formuesskattegrunnlag over 1,9 millioner kroner og 1,1 % for grunnlag over 21,5 millioner kroner. Skattekommisjonen foreslo én felles sats på mellom 0,25 og 0,75 %. Et mindretall foreslo i tillegg et trinn 2 med en høyere skattesats for de største formuene, med et innslagspunkt på opptil 50 millioner kroner.

Regjeringen foreslår ingen endring av verdsettelsesregler for 2027. Dagens regler gir verdsettelsesrabatt for flere formuesobjekter, blant annet aksjer og driftsmidler. Endringer kan imidlertid bli vurdert i den varslede gjennomgangen av formuesskatten tidlig i 2027.

• Primærboliger verdsettes etter en modell basert på grunnkretser, som ble innført i 2026. Modellen medførte en markant økning i beregnet omsetningsverdi, og grensene for verdsettelsesrabatten ble derfor justert. Nyhetsbrev med omtale av beregningsregelen og justeringen av grensene for verdsettelsesrabatten kan leses her.
  
  Skattekommisjonen foreslo å fjerne verdsettelsesrabatter for primærboliger, slik at hele den beregnede omsetningsverdien skal legges til grunn for formuesbeskatning. Kommisjonen foreslo samtidig et særskilt bunnfradrag for primærbolig. Ved en formuesskattesats på 0,6–0,75 % mener kommisjonen at fradraget bør være minst 7 millioner kroner per primærbolig. Ved lavere satser kan fradraget være lavere. Et slikt bunnfradrag kan redusere den økte formuesskatten som følge av kommisjonens anbefaling om å verdsette primærboliger til full beregnet omsetningsverdi. Samlet sett vil kommisjonens forslag likevel medføre at de dyrere boligene kan få en markant økning i formuesskatt.

• Fritidsboliger verdsettes i dag med utgangspunkt i historiske kostpriser. Formuesverdien kan derfor avvike betydelig fra markedsverdien. Skattekommisjonen anbefaler at en mer treffsikker verdsettelse vurderes som del av et tverrpolitisk skatteforlik. Kommisjonen foreslår ingen konkret modell, men legger opp til gradvis innfasing av en oppdatert verdsettelsesmodell.
• Aksjer og driftsmidler gis etter gjeldende regler en verdsettelsesrabatt på henholdsvis 20 % og 30 %. Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 80 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Børsnoterte aksjer verdsettes til 80 % av kursverdien. Skattekommisjonen foreslår å fjerne verdsettelsesrabattene for aksjer og driftsmidler. Den foreslår også at aksjer notert på andre markedsplasser, som NOTC-listen og Euronext Growth, verdsettes til kursverdi. Dersom kommisjonens forslag tas til følge, kan dette resultere i økt formuesskatt for eiere av slike aksjer.

3.1 Betydelige innstramminger i SkatteFUNN-ordningen

I statsbudsjettet følger regjeringen opp høringsforslaget av 30. april 2026 om innstramminger i SkatteFUNN-ordningen. Det foreslås endringer i flere sentrale deler av ordningen.

Regjeringen foreslår følgende endringer i skatteloven for SkatteFUNN-ordningen:

• Garantifristen for behandling av søknader mottatt før 1. september oppheves. Det gis bare fradrag for kostnader pådratt etter prosjektgodkjenning.
• For konsern foreslås en samlet fradragsramme på 25 millioner kroner.
• Fradragsretten begrenses for FoU-kostnader fra land utenfor EØS som Norge ikke har skatteavtale eller avtale om informasjonsutveksling med.
• Forskriftshjemmelen for deling av taushetsbelagte opplysninger mellom Norges forskningsråd og skattemyndighetene utvides.

Departementet fastholder også de øvrige forslagene i høringsnotatet til endringer i Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven:

• Krav om opplysninger om prosjektpersonell i søknaden.
• Krav om styregodkjent finansieringsplan i søknaden.
• Utvidet dokumentasjonsplikt for SkatteFUNN-kostnader til nærstående.
• Avkortningsregelen for inntekter fra prototyper og forsøksprosjekter oppheves.

Regjeringen legger også opp til en videre utredning av endringer i SkatteFUNN-ordningen og tar sikte på å sende mulige forslag på høring våren 2027. Det gjenstår å se hvilke forslag som eventuelt blir lagt frem.

Wiersholm har tidligere omtalt forslagene i høringsnotatet i et nyhetsbrev, som kan leses her.

3.2  Garantifristen oppheves, og det gis bare fradrag for kostnader pådratt etter godkjenningstidspunktet

Med virkning fra 2006 ble den såkalte «garantifristen» innført, jf. FSFIN § 16-40-4 tredje ledd. Når Forskningsrådet mottar en søknad før 1. september, skal søknaden realitetsbehandles innen utløpet av søknadsåret. Formålet med garantien var å spre søknadene utover året.

Regjeringen foreslår nå å oppheve garantifristen. Den peker blant annet på at fristen i liten grad synes å ha bidratt til en jevnere søknadsmengde gjennom året. Forslaget kombineres med at det ikke gis fradrag for kostnader som pådras før prosjektet er godkjent.

Forslaget innebærer at godkjenning kan gis gjennom hele inntektsåret. Prosjektperioden for et treårig prosjekt kan dermed strekke seg over fire inntektsår. For å unngå en utilsiktet økning i støtten gjennom SkatteFUNN-ordningen foreslår departementet en forholdsmessig avkortning av fradragsrammen for prosjektperioder som ikke omfatter et helt kalenderår. Dette kan oppstå både i oppstarts- og avslutningsåret. Det legges opp til en forholdsmessig justering basert på hele måneder, med avrunding opp eller ned avhengig av om skjæringstidspunktet faller før eller etter den 15. i måneden.

Selv om forslaget kan ha gode formål, er vårt syn at det kan begrense innovasjonen i næringslivet fordi kostnader pådratt før prosjektgodkjenning ikke gir fradrag i SkatteFUNN-ordningen. I verste fall kan virksomhetene måtte velge mellom å forsinke prosjektet og å akseptere redusert støtte.

Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2027. Forslaget skal dermed ikke gjelde for prosjekter som er godkjent før 1. januar 2027.

3.3 Innføring av en samlet fradragsramme på konsernnivå

3.3.1  Hvilke selskaper som omfattes

Departementet foreslår å innføre en felles fradragsramme for konsernet på 25 millioner kroner per inntektsår. Samtidig foreslås dagens regel for prosjekter i konsern med innbyrdes sammenheng opphevet.

I statsbudsjettet foreslås at et foretak skal regnes som morselskap når det eier aksjer eller andeler som representerer mer enn 50 % av stemmene i et annet foretak, og det andre foretaket regnes som datterselskap. Definisjonen stiller krav til både aksjeeie og stemmeflertall, og er dermed noe snevrere enn konserndefinisjonen i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3. Videre foreslår departementet at den samlede fradragsrammen også bør gjelde når konsernet har et utenlandsk morselskap, eller når et norsk konsern har et mellomliggende selskap i utlandet.

Departementet foreslår at konserntilknytningen skal vurderes per 31. desember i inntektsåret.

3.3.2  Fordeling av fradragsrammen mellom selskapene i konsernet

Når den samlede fradragsrammen overstiges, fastholder departementet at rammen skal fordeles forholdsmessig mellom konsernselskapene. Det enkelte selskapets forholdsmessige andel av konsernets fradragsramme skal beregnes med utgangspunkt i antall måneder selskapet har aktive SkatteFUNN-prosjekter.

3.3.3  Revisors kontroll av fradragsrammen

Departementet fastholder også forslaget om at revisor ved attestasjonen skal kontrollere at konsernet holder seg innenfor den samlede fradragsrammen.

3.3.4  Konsekvenser

Et felles konserntak kan medføre betydelig redusert støtte til større FoU-intensive virksomheter. Konsern må i større grad prioritere hvilke prosjekter som skal benytte rammen. Dette kan gjøre SkatteFUNN mindre relevant for selskaper med bred og løpende innovasjonsaktivitet. De største nyvinningene har gjerne lavest sannsynlighet for å bli lønnsomme på et tidlig stadium. Ved økt konkurranse om ressurser i konsernet risikerer innovasjonen å tape.

3.3.5 Ikrafttredelse og overgangsregler

Ettersom Forskningsrådet kan godkjenne SkatteFUNN-prosjekter for flere år, vil det i en overgangsperiode være skattytere med kostnader knyttet til prosjekter som er godkjent før virkningstidspunktet.

Departementet foreslår derfor en overgangsregel som innebærer at den nye fradragsrammen for konsern ikke får virkning for prosjekter godkjent av Forskningsrådet før 1. januar 2027. Konsernselskaper kan dermed fortsatt kreve fradrag etter gjeldende regler for kostnader knyttet til slike prosjekter. For prosjekter godkjent fra og med 1. januar 2027 kan fradraget derimot ikke overstige konsernets samlede fradragsramme.

3.4 Begrenset fradragsrett for forsknings- og utviklingskostnader fra land utenfor EØS

Departementet foreslår å utvide begrensningen i fradragsretten for forsknings- og utviklingskostnader fra land utenfor EØS som Norge ikke har skatteavtale eller avtale om informasjonsutveksling med. Etter gjeldende regler følger denne geografiske begrensningen av sktl. § 16-40 syvende ledd, men bare for «FoU-tjenester».

I statsbudsjettet foreslås begrensningen utvidet slik at den også omfatter andre kostnadstyper enn FoU-tjenester. Slike kostnader kan blant annet omfatte kjøp av varer, rettigheter og lisenser til å benytte patenter, eller innleie av utenlandske forskere, så lenge leverandøren ikke skal utføre arbeid ved hjelp av eget personell.

Selv om kontrollhensynene også gjør seg gjeldende for andre kostnader enn FoU-tjenester, kan forslaget særlig ramme teknologiselskaper som benytter internasjonale utviklingsmiljøer utenfor EØS.

Departementet opprettholder forslaget fra høringen og foreslår at endringen får virkning fra og med inntektsåret 2027.

3.5 Utvidet forskriftshjemmel for deling av taushetsbelagte opplysninger

Departementet opprettholder høringsforslaget om å utvide forskriftshjemmelen i sktl. § 16-40 åttende ledd andre punktum. Dette gir departementet adgang til å fastsette utvidede regler om deling av opplysninger mellom Forskningsrådet og skattemyndighetene i FSFIN § 16-40-11.

• Opplysninger fra SkatteFUNN-søknader: foretakets navn og organisasjonsnummer, bransje, godkjenningsperiode, rapporterte og budsjetterte kostnader, finansieringsplan og opplysninger om prosjektansvarlig, prosjektpersonell, daglig leder, søker og prosjektets innhold. Dette omfatter også opplysninger om hvem som har sendt inn søknader eller opplysninger på foretakets vegne, samt om rolleinnehavere og prosjektledere.
• Opplysninger fra års- og sluttrapporter: opplysninger som nevnt ovenfor, inkludert informasjon om prosjektets fremdrift.
• Opplysninger knyttet til kontrollutvelgelse: Forskningsrådets lister over foretak med godkjente SkatteFUNN-prosjekter som rådet vurderer å ha forhøyet risiko for manglende etterlevelse. Listene kan bygge på risikovurderinger, mistanke eller tips fra tredjeparter. Departementet mener også at mistanker som ligger til grunn for slike lister, bør kunne deles.
• Opplysninger om relevante straffbare forhold og administrative reaksjoner: Departementet mener at dette omfatter overtredelser etter straffeloven kapittel 30 samt administrative reaksjoner og straff etter skatteforvaltningsloven kapittel 14. Slik informasjon bør bare kunne utveksles når det foreligger rettskraftig dom, vedtatt forelegg eller ilagt administrativ reaksjon.

Departementet mener at opplysningene som omfattes av delingshjemmelen, bør kunne utveksles automatisk mellom skattemyndighetene og Forskningsrådet. Forslaget legger dermed opp til løpende og systematisk deling av opplysningene.

Departementet vurderer at gevinstene ved automatisk utveksling oppveier personvernkonsekvensene, og at tiltaket derfor er nødvendig.

Regelmessig og automatisk deling kan svekke tilliten til SkatteFUNN som en lavterskel og tillitsbasert støtteordning. Opplysningene som deles, kan også ha betydelig kommersiell verdi, blant annet fordi de kan gi innsikt i prosjektinnhold, budsjetter, teknologiutvikling, bemanning og forretningsstrategi. Selv om opplysningene er underlagt taushetsplikt, kan flere tilgangspunkter i forvaltningen øke den opplevde risikoen for spredning av sensitiv informasjon. Vi har omtalt dette nærmere i vårt nyhetsbrev om høringsforslaget.

I fjor varslet Regjeringen endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital fra 1. januar 2027 (se vårt tidligere nyhetsbrev). Forslag til endringer er fortsatt til vurdering, og det opplyses at det derfor ikke forslås endringer med virkning fra 1. januar 2027. Utsettelsen gir aksjonærene ekstra tid til å kartlegge og utnytte eventuelle skatteposisjoner knyttet til innbetalt kapital.

Reglene om innbetalt kapital innebærer kort fortalt at kapital som tidligere er skutt inn i et selskap, kan tilbakebetales til aksjonæren uten å bli beskattet som utbytte.

Etter dagens aksje-for-aksje-prinsipp følger skattemessig innbetalt kapital den enkelte aksje, ikke aksjonæren. En ny aksjonær overtar denne skatteposisjonen ved kjøp av aksjen, selv om den overstiger den nye aksjonærens inngangsverdi. En aksjonær kan dermed få skattefritt tilbakebetalt kapital som ble skutt inn av tidligere eiere og reglene kan åpne for uønskede skattetilpasninger.

Finansdepartementet vurderer følgende to alternative modeller:

1. Skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital (som etter dagens regler), men skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens inngangsverdi på aksjen
2. Skattefrihet for uttak inntil aksjonærens inngangsverdi på aksjen, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen

I høringsrunden var det ulike oppfatninger om hvilken av modellene som var best. Både Skattedirektoratet og LO var kritiske til alternativ 2 og mener at forslaget åpner for nye skattehull, blant annet ved at det muliggjør «endelig skattefrihet i en rekke situasjoner, både forutsette og uforutsette situasjoner.» Direktoratet fremhever at alternativet vil gi endelig fritak for kildeskatt for utenlandske aksjonærer, ettersom Norge ikke kan ilegge kildeskatt på gevinster:

Skattekommisjonen anbefalte at departementets endringsforslag følges opp, men tok ikke stilling til hvilket alternativ kommisjonen foretrekker. Kommisjonen mener at begge modellene kan motvirke uønskede tilpasninger og gi økt proveny på sikt.

Utsettelsen betyr ikke at forslaget er skrinlagt, og vi forventer at nye regler vil komme på et senere tidspunkt. Utsettelsen gir imidlertid selskaper bedre tid til å kartlegge og dokumentere skatteposisjonene sine knyttet til innbetalt kapital. Dette vil kunne være spesielt nyttig for selskaper med lang og komplisert historikk.

Regjeringen presiserer at den skatterettslige omgåelsesregelen kan anvendes ved skattemotiverte tilpasninger til reglene, og viser til Stordalen-saken (LB-2024-93254).

5.1  Forslaget

Ordningen for aksjesparekonto («ASK«) omfatter i dag børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskaper hjemmehørende i EØS samt andeler i aksjefond hjemmehørende i EØS. Med aksjefond menes verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel. Som børsnoterte regnes også verdipapirer som er tatt opp til handel på andre regulerte markeder enn børs, for eksempel Euronext Expand. Regjeringen foreslår nå å utvide ordningen til aksjer og egenkapitalbevis i selskaper hjemmehørende i EØS som er tatt opp til handel på en multilateral handelsfasilitet («MHF«), eksempelvis Euronext Growth Oslo.

Forslaget omfatter MHF-er generelt, også handelsplasser som ikke har status som vekstmarked for små og mellomstore bedrifter. Utvidelsen åpner ikke for unoterte aksjer generelt, og kravet om at selskapet er hjemmehørende i EØS, videreføres. Endringene foreslås gitt virkning fra og med inntektsåret 2027.

ASK-ordningen gir personlige sparere mulighet til å reinvestere gevinster og utbytte uten løpende beskatning. Innskudd kan tas ut skattefritt, mens uttak utover innskudd skattlegges som aksjeinntekt etter fradrag for skjerming. Tap på enkeltinvesteringer på kontoen gir ikke løpende fradrag. Et samlet tap kommer først til fradrag når kontoen avsluttes. Disse prinsippene videreføres ved utvidelsen.

5.2  Ingen skattefri overføring av eksisterende beholdninger

Det foreslås ingen overgangsregel som åpner for at eksisterende MHF-aksjer kan overføres til ASK uten realisasjonsbeskatning. En overføring fra en ordinær konto vil derfor anses som realisasjon og utløse et gevinst- eller tapsoppgjør. Departementet begrunner dette særlig med risikoen for uriktige historiske inngangsverdier og økt kompleksitet for tilbyderne og Skatteetaten. Dette må skilles fra overføringer mellom egne ASK-er, som kan gjennomføres uten beskatning.

Ved innskudd og uttak av MHF-verdipapirer og ved overføring mellom egne ASK-er foreslås det å lovfeste i sktl. § 10-21 sjette og syvende ledd at siste kjente kursverdi skal legges til grunn. Det samme gjelder når verdipapiret over tid har hatt lav eller ingen omsetning. Ved innskudd brukes verdien både som innskuddsbeløp og som vederlag ved beregningen av gevinst eller tap. Med siste kjente kursverdi menes siste omsetningskurs. Også emisjonskurs og konverteringskurs ved konvertering av fordring til aksjekapital anses som siste kjente kursverdi. Ved overføring mellom egne ASK-er brukes verdien til å fordele innskudd og ubenyttet skjerming mellom kontoene. Regelen endrer ikke formuesverdsettelsen.

Verdipapirer som oppfylte vilkårene på investeringstidspunktet, kan etter departementets fortolkning bli stående på ASK selv om de senere endrer status, eksempelvis fordi selskapet tas av handelsplassen eller ikke lenger er hjemmehørende i EØS. Løsningen bygger på gjeldende regler, og det foreslås ingen lovendring på dette punktet.

5.3  Formuesverdsettelse og rapportering

MHF-aksjer skal fortsatt verdsettes etter reglene for ikke-børsnoterte aksjer, uavhengig av om de eies gjennom ASK. Norske aksjer verdsettes som hovedregel til 80 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi. For utenlandske aksjer er utgangspunktet 80 % av antatt salgsverdi. Aksjonæren kan likevel kreve verdsettelse til 80 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi dersom denne kan sannsynliggjøres. Egenkapitalbevis verdsettes ut fra kursverdi eller antatt salgsverdi.

Departementet legger opp til at tilbyderen av ASK ikke skal rapportere formuesverdien for norske ikke-børsnoterte aksjer. Opplysningene håndteres i stedet gjennom Skatteetatens aksjeoppgaver og forhåndsutfylling av skattemeldingen. I tilfeller med utsatt verdsettelsestidspunkt etter sktl. § 4-13, blant annet ved kapitalendringer, nystiftelse og enkelte fusjoner, vil opplysningene først foreligge etter at skattemeldingen er levert. Aksjonæren mottar da en korrigert aksjeoppgave fra Skatteetaten og oppfordres til å korrigere formuesverdien i sin skattemelding. Dersom aksjonæren ikke gjør dette, vil Skatteetaten vurdere endringsvedtak. For utenlandske ikke-børsnoterte aksjer skal tilbyderen rapportere antatt salgsverdi.

5.4  Investorvern og mulig utvidelse til rentepapirer

Departementet peker på at investeringer i aksjer som handles på MHF, ofte innebærer høyere risiko enn investeringer i aksjer som handles på regulerte markeder. Kravene til opptak, rapportering og informasjon er gjennomgående mindre omfattende. Mange av selskapene er små, nystartede eller under omstilling, og lavere likviditet kan gjøre det vanskeligere å selge aksjene og føre til større kurssvingninger. Det foreslås likevel ingen særskilte regler om investorvern ved utvidelsen av ASK. Departementet legger til grunn at disse hensynene ivaretas gjennom reguleringen av finansmarkedene, som også omfatter MHF, blant annet gjennom reglene om markedsmisbruk.

Obligasjoner, rentefond og kombinasjonsfond omfattes ikke av forslaget. Departementet utreder en mulig ytterligere utvidelse og tar sikte på å ferdigstille utredningen høsten 2026, med påfølgende høring av et eventuelt forslag. Departementet peker på at aksjeinntekter og renteinntekter skattlegges ulikt. Spørsmålet er blant annet hvordan renteavkastning skal behandles innenfor en ordning der skattepliktige uttak i dag beskattes som aksjeinntekt.

5.5  Vår vurdering

Etter vårt syn er utvidelsen et positivt grep som gir personlige sparere et bredere investeringsunivers. Fraværet av en overgangsregel innebærer likevel at eiere av eksisterende beholdninger må vurdere gevinst- eller tapsoppgjøret før de eventuelt overfører MHF-aksjer til ASK. Vi skulle gjerne ha sett en overgangsordning som åpnet for overføring med skattemessig kontinuitet når relevante skatteposisjoner kunne dokumenteres.

En ytterligere utvidelse til obligasjoner, rentefond og kombinasjonsfond kan gjøre ASK til en mer fleksibel spareordning, med bedre muligheter for risikospredning innenfor samme konto. Fordelene vil imidlertid avhenge av hvordan beskatningen utformes, særlig hvordan renteavkastning behandles ved uttak.

Investorene må være oppmerksomme på skillet mellom (i) siste kjente kursverdi som brukes ved innskudd, uttak og overføringer, og (ii) verdien som legges til grunn for formuesskatt. ASK endrer ikke formuesverdsettelsen av MHF-aksjer, og fritar heller ikke aksjonæren fra å kontrollere og eventuelt korrigere skattemeldingen.

6.1  Innledning

Suppleringsskatteloven ble innført med virkning fra 2024 og implementerer deler av OECDs pilar 2-modellregelverk om global effektiv minimumsbeskatning på 15 % i norsk rett. Vi har tidligere skrevet nyhetsbrev om suppleringsskatteloven som du kan lese her. Reglene innebærer at norske morselskaper eller, der det er nødvendig, mellomliggende foretak skal beregne og betale suppleringsskatt («Top-up Tax») dersom effektiv skattesats i et land konsernet driver virksomhet er under 15 %.

OECDs modellregelverk er fortsatt under utvikling, og OECD publiserte 5. januar 2026 en ny administrativ veiledning med fire nye såkalte «Safe Harbour«-regler («Januar 2026-veiledningen«). Reglene gir på visse vilkår et konsern adgang til å velge at suppleringsskatten, eller en bestemt del av den, settes til null. Safe Harbour-regler er forenklingsregler myntet på tilfeller der det anses å være lav risiko for underbeskatning. I tillegg anviser Januar 2026-veiledningen at en (eksisterende) midlertidig Safe Harbour-regel skal forlenges med ett år.

OECD publiserte videre den 18. mai 2026 en administrativ veiledning med forslag om å utvide en (eksisterende) midlertidig Safe Harbour-regel («Mai 2026-veiledningen«).

Forslag om endringer i suppleringsskattereglene ble sendt på høring i juni i år. Regjeringen følger nå opp høringsforslagene ved å implementere Januar 2026-veiledningen og Mai 2026-veiledningen i de norske suppleringsskattereglene. Endringene foreslås å tre i kraft med umiddelbar virkning fra og med inntektsåret 2026 for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025. Departementet har ikke anslått noen provenymessig effekt av forslaget.

Vi har tidligere skrevet et nyhetsbrev om Januar 2026-veiledningen og dens nye Safe Harbour-regler, som du kan lese her. Vi oppsummerer de nye reglene i punkt 6.2 nedenfor før vi i punkt 6.3 og 6.4 nedenfor kort omtaler forslagene om henholdsvis å forlenge perioden for (eksisterende) midlertidige Safe Harbour-regler og å utvide en eksisterende midlertidig Safe Harbour-regel.

6.2 Nærmere om de nye «Safe Harbour«-reglene

6.2.1 Forenklet effektiv skattesats

Regelen åpner for en forenklet beregning av effektiv skattesats. Dersom beregningen viser underskudd eller en effektiv skattesats på minst 15 %, settes suppleringsskatten til null for jurisdiksjonen. Regelen kan som hovedregel bare brukes dersom det ikke ble beregnet suppleringsskatt der de to foregående årene.

6.2.2   Substansbasert skatteinsentiv

Regelen gjelder visse kostnads- og produksjonsbaserte skatteinsentiver, men ikke inntektsbaserte insentiver. Verdien av et kvalifiserende insentiv legges til skatten ved beregningen av effektiv skattesats, innenfor et tak basert på konsernets lønnskostnader eller fysiske eiendeler i jurisdiksjonen. Suppleringsskatten reduseres bare i den utstrekning den skyldes bruken av slike insentiver.

6.2.3  Sidestilt regelverk

Regelen kan sette suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen til null for hele konsernet dersom det øverste morselskapet er hjemmehørende i en jurisdiksjon med et kvalifisert nasjonalt og globalt skattesystem. Samarbeidsorganet Inclusive Framework («IF«) avgjør om vilkårene er oppfylt. Blant annet kreves en nominell selskapsskattesats på minst 20 %, og systemene må ikke innebære vesentlig risiko for effektiv beskatning under 15 %.

Regelen påvirker ikke kvalifisert nasjonal suppleringsskatt. USA er per nå den eneste jurisdiksjonen med et godkjent sidestilt regelverk.

6.2.4  Øverste morselskap

Regelen gjelder konsern der det øverste morselskapet er hjemmehørende i en jurisdiksjon med et kvalifiserende nasjonalt skattesystem. IF avgjør om systemet er kvalifiserende. Regelen gjelder bare konsernenheter i denne jurisdiksjonen og skjermer bare mot skattefordelingsregelen. Nasjonal suppleringsskatt eller suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen kan derfor fortsatt ilegges.

6.3  Forlengelse av midlertidige Safe Harbour-regler

Januar 2026-veiledningen forlenger også eksisterende midlertidige Safe Harbour-regler knyttet til land-for-land-rapportering. Disse reglene gir konserner mulighet til å gjøre enkle beregninger for en jurisdiksjon basert på nøkkeltall fra konsernets land-for-land-rapportering, og dersom nærmere vilkår er oppfylt, sette suppleringsskatten til null for jurisdiksjonen. Disse reglene er foreslått forlenget med ett år, til å inkludere regnskapsår som begynner senest 31. desember 2027.

6.4  Utvidelse av midlertidig Safe Harbour-regel

Mai 2026-veiledningen utvider muligheten for konsern med 53-ukers regnskapsår til å benytte den (eksisterende) midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til skattefordeling når øverste morselskap i konsernet er lokalisert i en jurisdiksjon som har nominell skattesats på minst 20 %. Regelen utvides fra å gjelde for regnskapsår som avsluttes før 31. desember 2026 til å gjelde for regnskapsår som avsluttes senest 3. januar 2027.

7.1  Omtalesak: Avvikling av normprisrådet for havbruk

7.1.1 Innledning

I juni 2026 anmodet Stortinget «regjeringen [om å] legge frem forslag om å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk med virkning fra og med inntektsåret 2027«.

Statsbudsjettet inneholder riktignok ikke forslag om å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk. I en omtalesak fremgår det likevel at departementet vurderer ulike tiltak for å følge opp Stortingets anmodning. Departementet vurderer tiltak langs to hovedspor:

• Prisrådet avvikles, og de grunnrenteskattepliktige fastsetter selv fiskens markedsverdi ved merdkanten.
• Det fastsettes fortsatt bindende skatteavregningspriser, men med justeringer av dagens modell.

7.1.2  Alternativ 1: Avvikling av Prisrådet

Det første hovedsporet departementet skisserer, er å avvikle Prisrådet, slik at de grunnrenteskattepliktige selv fastsetter fiskens markedsverdi som skal legges til grunn ved beregningen av grunnrenteinntekten.

Dersom Prisrådet avvikles, vurderer departementet flere mulige tiltak:

• Utvidet opplysningsplikt: Grunnrenteskattepliktige selskaper kan pålegges å rapportere opplysninger om salg og avtalevilkår. Opplysningene kan gi Skatteetaten et systematisk grunnlag for å sammenligne priser og kontrollere om selskapenes egenfastsatte markedspriser er riktige. Ordningen kan utformes etter mønster av opplysningsplikten for petroleumsselskaper, men vil kreve ny lovhjemmel og høring.
• Lovfestede rammer for selskapenes egenfastsetting: Selskapene kan fortsatt fastsette prisen selv, men innenfor nærmere angitte regler i loven. Departementet mener dette kan gjøre både fastsettingen og skatteetatens kontroll enklere.
• Standardiserte justeringer ved beregning av merdkantverdien: Det kan fastsettes standardiserte justeringer for bestemte kostnadstyper eller kostnadsnivåer ved beregningen av markedsverdien tilbake til merdkanten. Dette kan gi en mer ensartet fastsetting og enklere kontroll. Satsene må imidlertid vurderes og oppdateres jevnlig, slik at de i rimelig grad gjenspeiler selskapenes kostnader.
• Flytting av skatteavregningspunktet til et senere ledd: Bruttoinntekten kan for eksempel fastsettes på grunnlag av salgsinntekten etter slakt, i stedet for ved merdkanten. Dette kan redusere behovet for å beregne markedsverdien tilbake til merdkanten når fisken selges nærmere slaktetidspunktet. Det vil fortsatt være nødvendig å kontrollere internprising av konserninterne salg og tjenester og å beregne tilbake til verdien etter slakt ved salg lenger ute i verdikjeden. En slik flytting kan også føre til at grunnrenteskatten omfatter inntekter og kostnader fra ledd etter sjøfasen, og at nye aktører blir grunnrenteskattepliktige.

Uten ytterligere tiltak må selskapene selv fastsette markedsverdien ved merdkanten. Departementets vurderinger gjelder mulige måter å forenkle denne fastsettingen og kontrollen på.

7.1.3  Alternativ 2: Videreføring av normprissystemet med justeringer

Departementet vurderer flere måter å videreføre et system med normpriser på, men i et modifisert format:

• Forenkle rapporteringen til Prisrådet: Rapporteringsplikten kan begrenses, for eksempel ved å unnta de minste aktørene, forenkle skjemaet eller redusere rapporteringsfrekvensen. Dette kan redusere selskapenes administrative byrder, men vil også svekke datagrunnlaget Prisrådet bruker ved fastsettingen av normprisene. Hensynene må derfor veies mot hverandre.
• Videreføre Prisrådet for konserninterne fiskesalg: Normpriser kan begrenses til salg mellom parter i interessefellesskap. Ved salg til uavhengige parter kan faktisk oppnådd pris brukes, justert for verdiøkning fra aktiviteter etter merdkanten. For at Prisrådet skal ha et tilstrekkelig datagrunnlag, må rapporteringsplikten da som utgangspunkt gjelde alle skattepliktige, eventuelt over en terskelverdi.
• Knytte normprisene til en prisindeks: I stedet for at Prisrådet fastsetter normprisene, kan normprisene knyttes til en indekspris. Departementet viser til det tidligere forslaget om å bruke Nasdaq-prisindeksen for laks, etter modell av normpriser basert på spotmarkedspriser i enkelte andre grunnrenteskatter.

Det tidligere forslaget møtte imidlertid sterk kritikk fra næringen. Det ble blant annet vist til at indeksprisene ikke nødvendigvis samsvarer med faktiske priser, kan gjøre langsiktige kontrakter vanskeligere og gir begrenset informasjon om kvalitet, vektklasse og geografi. Dagens indekser dekker heller ikke regnbueørret, og rapporteringen til indeksene er frivillig. Departementet mener derfor at det må vurderes nærmere om en prisindeks kan fungere tilfredsstillende som normpris.

7.1.4 Videre arbeid

Regjeringen tar sikte på å sende et forslag på høring våren 2027, slik at de nærmere vurderingene og et forslag kan legges frem i statsbudsjettet for 2028.

7.2  Begrensning av fradrag for avgift på oppdrettsfisk i grunnrenteskatten for havbruk

Departementet foreslår å begrense fradragsretten for avgift på oppdrettsfisk ved fastsettelsen av grunnrenteinntekten fra havbruk. Forslaget følger opp et høringsnotat som ble sendt 15. oktober 2015.

Etter gjeldende regler kan avgift på oppdrettsfisk fradragsføres krone for krone ved fastsettelsen av grunnrenteskatten. Reglene skiller imidlertid ikke mellom avgift på tillatelser til særlige formål – det vil si andre tillatelser enn ordinære matfisktillatelser – som ikke omfattes av grunnrenteskatten, og avgift på ordinære matfisktillatelser, som omfattes av grunnrenteskatten. Dette innebærer at det også gis fradrag i grunnrenteskatten for avgift knyttet til tillatelser til andre formål.

Et selskap som har både forskningstillatelser og ordinære matfisktillatelser, er bare grunnrenteskattepliktig for fisk som produseres med utgangspunkt i de ordinære matfisktillatelsene. Selskapet er likevel avgiftspliktig for all fiskeproduksjon.

Forslaget i statsbudsjettet innebærer at fradragsretten i grunnrenteskatten begrenses til avgift knyttet til tillatelser som omfattes av grunnrenteskatten. Avgift på oppdrettsfisk som knytter seg til andre tillatelser enn ordinære matfisktillatelser, kan i stedet fradragsføres i alminnelig inntekt etter de alminnelige reglene i sktl. § 6-1, jf. § 6-15.

7.3  Produktavgift ved førstehåndsomsetning av fisk

I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjerningen at trygdeavgiften for næringsinntekt reduseres fra 10,8 til 10,6 prosent, og at trygdeavgiften for fiskere reduseres fra 7,6 til 7,4 prosent. Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke differansen mellom de to satsene. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.

Videre foreslår regjeringene å redusere produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene t fra 1,6 til 1,2 prosent av fiskens førstehåndsverdi. Nærings- og fiskeridepartementets anbefaling bygger blant annet på forventede inntekter og utgifter i ordningene som avgiften skal finansiere, og tar hensyn til at det ble innbetalt mer enn nødvendig i 2025.

8.1  Endring av fritaket for merverdiavgift på el-biler

Regjeringen foreslår å redusere beløpsgrensen for merverdiavgiftsfritaket ved omsetning og leasing av batterielektriske personkjøretøy fra 300 000 til 150 000 kroner fra 1. januar 2027. Den maksimale avgiftsskjerpelsen for kjøretøyer med kostpris over 300 000 kroner, utgjør 37 500 kroner. Forslaget følger opp Stortingets anmodning ved behandlingen av statsbudsjettet for 2026, hvor utfasingen av fritaket ble foreslått trinnvis frem til 2028.

Ved kjøp beregnes 25 % merverdiavgift på prisen over beløpsgrensen. Ved leasing avgiftsberegnes den delen av leien som forholdsmessig gjelder kjøretøyets kostpris over grensen. Leveringstidspunktet avgjør hvilken grense som gjelder; ved innførsel er fortollingstidspunktet avgjørende. For levering før 1. januar 2027 gjelder den nåværende grensen på 300 000 kroner. Forslaget forutsetter ESAs godkjenning.

Endringen anslås å øke det årlige provenyet med om lag 4,5 milliarder kroner. Virkningen i 2027 anslås til 3,8 milliarder kroner.

8.2  Utvidelse av avgiftsfritaket for transport av postsendinger ut av merverdiavgiftsområdet

Varetransport er som hovedregel avgiftspliktig, men transport direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet er fritatt når transporten er sammenhengende og dokumentert. Posten Norge AS sin transport av enkeltsårende brevsendinger innenfor territoriet er ikke fritatt, idet brevsendinger med frimerker og frankering ikke kan oppfylle dokumentasjonskravet på kjøpstidspunktet.

Regjeringen foreslår å endre fritaket for Postens transport, for de tilfeller hvor kravene til dokumentasjon oppfylles på kjøpstidspunktet. Bare forsendelser til utlandet hvor det benyttes frankeringsmidler (frimerker) merket Norge eller Noreg, vil falle utenfor fritaket.

Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2027. Det anslås, på usikkert grunnlag, et provenytap på 25 millioner kroner.

8.3 Tollavgift

Tollavgiften på klær og tekstiler foreslås redusert til en felles sats på 5 %. Formålet med forslaget er å redusere avgiftsulempen for norske importører av klær og tekstiler, sammenlignet med utenlandske selgere og e-handelsplattformer som nyter godt av tollfritak for varesendinger til kjøpere i Norge under VOEC-ordningen.

Det foreslås også avvikling av eksisterende tollavgift på fisk og marine produkter, slik at all fisk og fiske-produkter blir tollfrie.

8.4  Utvidede frister for å kreve merverdiavgiftskompensasjon for kommuner mv.

Dagens merverdiavgiftskompensasjonsordning for kommuner mv. har korte frister for levering av skattemelding og korrigering av feil i skattemeldingen. Leveringsfristen er én måned og ti dager etter utløpet av terminen. For kommuner og fylkeskommuner kan krav som ikke ble fremmet i riktig tomånedersperiode, tas med i skattemeldingen for neste termin innen fristen for denne terminen. For andre kompensasjonsberettigede kan kravet tas med i skattemeldingen frem til og med sjette termin i påfølgende år.

Etter regjeringens forslag vil det innføres en ny, særskilt leveringsfrist på tre år etter skattleggingsperioden. Dette innebærer både at den kompensasjonsberettigede får bedre tid til å fremsette riktig krav, og at en innsendt skattemelding kan korrigeres ved levering av en ny skattemelding innen samme frist. Den alminnelige leveringsfristen på én måned og ti dager etter terminen, vil gjelde i tilfeller der den kompensasjonsberettigede er pliktig til å foreta justering av kapitalvarer, og justeringsbeløpet overstiger kompensasjonskravet.

Det vil ikke lenger være anledning til å samle all kompensasjon i sjette termin («årsoppgave»). Selv om oppgavene leveres samlet innen den nye fristen, skal kompensasjonsbeløpene henføres til riktig termin.

Etter forslaget skal Skattekontoret også gis adgang til å ta opp en skattleggingsperiode til endring til gunst for den kompensasjonsberettigede i fem år etter utløpet av terminen. Som for andre skattearter skal skattekontoret vurdere om det er grunn til å ta opp saken, under hensyn til den kompensasjonsberettigedes forhold, tiden som er gått og spørsmålets betydning.

Endringsforslaget innebærer også at reglene om renteberegning i skattebetalingsloven også skal gjelde for kompensasjonskrav.

Videre fremgår det at forslaget skal gjelde fra 1. januar 2027 for krav som fremsettes etter denne datoen. Det vil med andre ord ikke være mulig å korrigere feil i perioder forut for regelendringen etter den nye treårsregelen.

8.5  Overføring av forvaltningsansvaret for CO2-avgiften i petroleumsvirksomhet

Departementet fremmer forslag om at forvaltningen av CO2-avgiften i petroleumsvirksomhet overføres fra Energidepartementet og Sokkeldirektoratet til Finansdepartementet og Skatteetaten fra 1. januar 2027. Avgiften blir omfattet av ny særavgiftslov, som trer i kraft 1. januar 2027, og blir samtidig omfattet av skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven.

Rapporteringen foreslås endret fra halvårlig til kvartalsvis. For rapporteringen for andre halvår 2026 vil det gjelde en overgangsordning, der den tidligere rapporterings- og betalingsordningen videreføres.

8.6  Omtalesak – Merverdiavgift ved matvaredonasjoner

Stortinget anmodet den 20. juni 2025 regjeringen om å «gjøre de nødvendige tiltak for å sikre at det ikke lønner seg for virksomheter å destruere mat, fremfor å gi maten bort«. Regjeringen har fulgt opp anmodningen og vurdert at det ikke er nødvendig å justere gjeldende merverdiavgiftsregler. Regjeringen legger til grunn at fritaket for matdonasjoner gjør at virksomheter enkelt kan gi bort næringsmidler uten å betale merverdiavgift. Fritaket synes å fungere etter hensikten, og det har vært lite diskusjon om fritakets avgrensning.

8.7 Omtalesak – Sirkulær økonomi

I 2025 leverte en ekspertgruppe rapporten «Ikke rett fram», som inneholdt 79 forslag til skatte- og avgiftsvirkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Regjeringen foreslår ingen lovendringer nå, men varsler oppfølgning av følgende forslag:

• Naturavgift
  • Regjeringen utreder allerede en avgift på klimagassutslipp fra irreversible arealbruksendringer.
  • Regjeringen vil avvente utfallet av den pågående utredningen før den eventuelt starter arbeidet med en naturavgift.
• Avgift på tekstiler
  • Stortinget har bedt regjeringen vurdere virkemidler for å redusere tekstilavfallet, blant annet en tekstilavgift.
  • Regjeringen vil vurdere ulike virkemidler og komme tilbake til Stortinget. Det tas sikte på at eventuelle tiltak kan innføres i forbindelse med statsbudsjettet for 2028.
• Avgift på plastemballasje
  • Regjeringen utreder en slik avgift og vil komme tilbake til Stortinget om saken.
• Avgift på utslipp fra havbruk
  • Det innføres ikke avgift på tapt fisk fra 1. januar 2027, slik regjeringen tidligere hadde varslet i statsbudsjettet for 2026.
  • Utredningen krever mer tid, og et eventuelt forslag vil bli sendt på høring.
• Avgift på deponering av avfall
  • Regjeringen utreder en slik avgift og vil komme tilbake til Stortinget om saken.

Regjeringen vil ikke fremme følgende forslag

• Avgift på utslipp av klimagasser fra husdyr
  • Regjeringen viser til at Stortinget ved flere anledninger har presisert at biologiske prosesser ikke skal avgiftsbelegges, og arbeider ikke med en slik avgift.
• Avgift på utslipp av fosfor og nitrogen mv. fra havbruk
  • Regjeringen prioriterer arbeidet med å begrense lusepåvirkning og redusere fiskedødelighet, og legger ikke opp til å utrede en avgift på utslipp av fosfor og nitrogen fra havbruk nå.
• Avgift på mineralgjødsel
  • Regjeringen vil ikke sende forslag til forskrift om klima- og miljøavgift på mineralgjødsel på høring.
• Avgift på sand, grus og pukk
  • Regjeringen legger ikke opp til å utrede eller innføre en slik avgift.

Regjeringen vil vurdere merverdiavgiftsreglene ved omsetning av brukte varer og komme tilbake til Stortinget om dette. Regjeringen vil derimot ikke vurdere endringer i gjeldende regelverk om fritak for uttaksmerverdiavgift ved utdeling av varer til gave- og reklameformål med en verdi på inntil 200 kroner eller i særregelen om fradragsrett for anskaffelser av varer med bagatellmessig verdi for slike formål. Regjeringen vil heller ikke vurdere andre endringer i gjeldende regelverk for utdeling av varer.

Anmodning om å utrede og foreslå virkemidler som kan stimulere til mer reparasjon følges opp av Klima- og miljødepartementet, da direkte støtte etter regjeringens syn anses mer effektivt enn redusert merverdiavgift. 

Dokumentavgiften utløses ved overføring av hjemmel til fast eiendom og utgjør 2,5 % av avgiftsgrunnlaget for eiendommen. Det gjelder imidlertid en særregel om nybygg under arbeid og nyoppførte bygg hvor dokumentavgiften kun beregnes av tomteverdien. Som fremhevet av Skattekommisjonen i NOU 2026:9 gjør denne særregelen at det avgiftsmessig er gunstigere å rive og oppføre på nytt fremfor å rehabilitere, og at en slik vridning kan gå på bekostning av klima- og miljøvennlige løsninger. På denne bakgrunn oppfordret kommisjonen departementet til å utrede hvordan skjevheten kunne rettes opp.

Departementets gjennomgang viser at særregelen benyttes ved en begrenset andel av overdragelsene, men at den kan få betydning i prosjekter der tomteverdien utgjør en liten andel av samlet salgsvederlag. Samtidig er det usikkert hvor stor betydning dokumentavgiften faktisk har for valget mellom rehabilitering og nyoppføring, blant annet fordi tilgjengelig statistikk ikke skiller mellom nybygg på ubebygd tomt og nybygg etter riving av eksisterende bebyggelse. Departementet vurderte både å avvikle særregelen for nyoppførte bygg og å utvide den til rehabiliterte bygg. En avvikling ville innebære dokumentavgift av både tomt og bygning ved salg av nybygg, mens en utvidelse ville kreve nye og krevende avgrensninger mellom rehabilitering, ombygging og nyoppføring. Begge alternativene ville kunne skape nye vridninger, øke de administrative kostnadene og gi insentiver til avgiftsmotiverte tilpasninger. Departementet fremhever også at dokumentavgiften først og fremst er en fiskal avgift og derfor et lite treffsikkert virkemiddel for å fremme klima- og miljøformål.

Departementet har på den bakgrunn konkludert med at det ikke foreslås endringer i 2027. Satsen på 2,5 % og særregelen for førstegangsoverføring av nyoppførte bygg og bygg under arbeid videreføres således uendret.

10.1  Ingen endringer i bostedsreglene i folkeregisterloven

Stortinget ba regjeringen om å fremme forslag til modernisering av bostedsbestemmelsene i folkeregisterloven den 1. juni 2026. Regjeringen foreslår likevel ingen endringer i reglene.

Etter hovedregelen registreres ektefeller med felles hjem som bosatt der, selv om den ene oppholder seg mest et annet sted. De kan registreres på ulike adresser dersom felles hjem er oppløst, eller de aldri har hatt et felles hjem.

Folkeregistrert bosted har betydning på flere rettsområder, blant annet skatt, særlig skattereglene for pendlere, og reglene om skattemessig bosted bygger på de samme prinsippene. Departementet mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å endre de generelle reglene for å løse eventuelle utfordringer på andre områder.

10.2  Arbeidet med bedre offentlige registre følges opp

Stortinget har også bedt regjeringen utrede tiltak for å bedre kvaliteten i offentlige registre og motvirke registermanipulasjon. Arbeidet med nye registre for aksjeeierskap og eierskap til fast eiendom er også under oppfølging.

Finansdepartementet foreslår oppstartbevilgning til SAMOA, et nytt aksjeeierregister som skal hente opplysninger automatisk fra selskapenes aksjeeierbøker. Det arbeides også med en løsning for løpende registrering av eierskap til fast eiendom.

Fra januar 2027 planlegges et nasjonalt samarbeidssenter mot økonomisk kriminalitet. Departementet tar sikte på å orientere Stortinget om status for arbeidet i statsbudsjettet for 2028.