Compliance Update november 2022
Wiersholms avdeling for Compliance og ESG gir her en oversikt over de viktigste sakene og nyhetene fra november 2022 blant annet når gjelder forebygging av økonomisk kriminalitet, sanksjoner, bærekraftig finans og menneskerettigheter.
Økonomisk kriminalitet
Finanstilsynet publiserte den 15. november en oppdatert veileder til hvitvaskingsloven, rundskriv 4/2022, som gir uttrykk for Finanstilsynets tolkning og forvaltningspraksis knyttet til hvitvaskingsregelverket. Veilederen gjelder for alle rapporteringspliktige under Finanstilsynets tilsyn og erstatter rundskriv 8/2019.
Veilederen kan leses her.
Økokrim og PST publiserte den 17. november en ny nasjonal risikovurdering for hvitvasking og terrorfinansiering, utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Pengemuldyr, neobanker og utenlandske kryptovalutavekslere trekkes frem som noen av de største truslene for hvitvasking i årets risikovurdering, og risikoen er ansett som høyere enn tidligere for betalingsforetak, advokater og regnskapsførere, oppsummerer Økokrim på sin hjemmeside.
Den nasjonale risikovurderingen for 2022 kan leses her.
EU-domstolen fastslo 22. november at det ikke er tillatt med eierskapsregistre, såkalte registre over reelle rettighetshavere i selskaper, som ligger åpent tilgjengelig for allmennheten.
Domstolen mener i korte trekk at EUs hvitvaskingsdirektiv, som pålegger medlemsstatene å offentliggjøre registrene, strider mot EUs pakt om grunnleggende menneskerettigheter, herunder retten til privatliv og personvern. Tilgangen til opplysningene bør begrenses til personer og organisasjoner som har en legitim interesse i å vite hvem selskapers reelle rettighetshavere er, understreker EU-domstolen.
Dommen har sendt sjokkbølger gjennom Europas antikorrupsjons- og åpenhetssamfunn.
Bærekraftig finans
Tidligere i november ble Corporate Sustainability Reporting Directive, altså bærekraftsrapporteringsdirektivet, stemt igjennom i plenumsforsamling i Europaparlamentet. Den 28. november vedtok Rådet forslaget, fremgår det i en pressemelding fra EU.
Dette innebærer at alle børsnoterte selskaper og store selskaper i EU snart vil bli pålagt å publisere detaljert informasjon om bærekraftspørsmål.
Digital sikkerhet
EU-kommisjonens forslag til ny lovgivning for digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren, Digital Operational Resilience Act (DORA), ble formelt godkjent i Europaparlamentets plenumsmøte den 10. november. Forordningen vil tre i kraft om 24 måneder.
DORA skal bidra til å sikre at finansinstitusjoner har de nødvendige tiltak på plass for å redusere cyberangrep og andre risikoer.
Miljø og bærekraft
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet utredet dagens ordninger for utvidet produsentansvar i Norge.
Miljødirektoratet foreslår nå å skjerpe ansvaret til produsenter slik at de må ta større ansvar for produktene etter at de blir avfall, med et siktemål om mer sirkulære produkter. Les mer om de anbefalte endringene her.
Klima- og miljødepartementet opplyser at de har endret regelverket om deponering av avfall. Endringene i regelverket, som gjennomfører EUs reviderte deponidirektiv (EU 2018/850), betyr at det nå er forbudt å legge avfall som er kildesortert og samlet inn for ombruk og materialgjenvinning på deponi.
– Det er viktig at vi tar grep for å legge til rette for en mer sirkulær økonomi. Det innebærer blant annet at produkter i mindre grad kastes, og i større grad gjenvinnes eller gjøres klare for ombruk. Ressursene våre må brukes mer effektivt for at vi skal nå våre klima- og miljømål, understreker statssekretær Aleksander Heen i Klima- og miljødepartementet i en pressemelding publisert 15. november.
Menneskerettigheter
EU-kommisjonen fremsatte nylig forslag til importforbud for produkter som er fremstilt ved tvangsarbeid på EU-markedet. Det fremgår av EU-kommisjonens pressemelding av 14. september at forslaget omfatter alle produkter, uavhengig av om varene er produsert i EU for innenlandsk forbruk og eksport, eller om varene er importert – uten å være spesielt rettet mot bestemte selskaper eller bransjer.
Høringsfristen for forslaget var 30. november 2022.
Wiersholm har sammen med 22 internasjonale advokatfirmaer etablert Business and Human Rights Lawyers Association (BHRLA). BHRLA ble lansert 28. november under FNs årlige forum for menneskerettigheter og næringsliv i Genève. BHRLA har som sitt formål å fremme menneskerettigheter i advokatbransjen. Organisasjonen skal sikre godt lederskap, samarbeid og god praksis på dette svært viktige området, på tvers av landegrenser. Organisasjonen tar utgangspunkt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og den plikten også advokatbransjen har til å respektere menneskerettighetene.
FNs årlige forum for menneskerettigheter og næringsliv gikk av stabelen 28. til 30 november i år. Advokat Helene Bogen var tilstede på vegne av Compliance og ESG-avdelingen til Wiersholm. Årets forum hadde rettighetshaverne i sentrum og fokuserte på ansvarsforhold og hvordan ansvarliggjøring bidrar til å styrke respekten for mennesker og miljø. Et særlig viktig tema var også hvordan vi arbeider mot et rettferdig grønt skifte fremover.
Sanksjoner
Ny sanksjonspakke mot Russland er innført i norsk rett, meldte Utenriksdepartementet den 28. oktober.
– Sanksjonene blir stadig mer omfattende, og er en sterk og tydelig europeisk reaksjon på Russlands handlinger i Ukraina. Mulighetene for å drive handel med Russland er nå sterkt begrenset og innebærer høy risiko, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding.
Sanksjonene gjelder blant annet:
- Ytterligere 30 personer og sju enheter blir listeført, inkludert flere aktører involvert i de såkalte folkeavstemningene i okkuperte ukrainske regioner. Listeføringene er allerede gjennomført i norsk rett. Samlet er nå over 1260 personer og 115 enheter listeført.
- Det åpnes for å listeføre personer og enheter som legger til rette for overtredelser av forbudet mot omgåelse av sanksjonene.
- Deler av sanksjonene utvides til å gjelde for de ikke-regjeringskontrollerte områdene i fylkene Kherson og Zaporizjzja.
- Det innføres forbud mot å ha styrende stillinger i enkelte selskaper som er eid eller kontrollert av den russiske staten.
- Det innføres ytterligere begrensninger på å yte tjenester for kryptoeiendeler til russiske statsborgere, personer bosatt i Russland eller enheter etablert i Russland.
- Det innføres nye eksportrestriksjoner knyttet til kull, elektroniske komponenter, tekniske gjenstander i luftfartssektoren, visse kjemikalier og skytevåpen.
- Det innføres nye importrestriksjoner knyttet til stålprodukter, maskiner og apparater, plast, kjøretøy, tekstiler, fottøy, lær, keramikk, visse kjemiske produkter og smykker som ikke er laget av gull.
- Havneforbudet utvides til å gjelde for fartøy sertifisert av det russiske maritime skipsregisteret. Unntaket for fiskefartøy som anløper Tromsø, Kirkenes eller Båtsfjord videreføres.
- Det innføres ytterligere restriksjoner på å yte flere typer tjenester, blant annet arkitekt- og ingeniørtjenester, juridiske rådgivningstjenester og IT-konsulenttjenester.
- Det innføres et rettslig grunnlag for gjennomføring av et mulig fremtidig pristak på russisk olje.
Den 14. november innførte EU sanksjoner mot ytterligere 29 iranske tjenestemenn og tre organisasjoner, fremgår det av en pressemelding fra EU.
EU forbereder en ny sanksjonspakke mot Russland, opplyser EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen.
– Vi jobber hardt for å ramme Russland der de kjenner det, for ytterligere å begrense deres evne til å krige i Ukraina. Og jeg kan kunngjøre i dag at vi jobber for fullt med en niende sanksjonspakke, sa von der Leyen under et besøk i Finland 24. november skriver Reuters.
Nyhetssaker og pressemeldinger
Delegasjonene på klimatoppmøte COP27 i den egyptiske byen Sharm el-Sheikh ble natt til 20. november enige om en ny klimaavtale. Landene konkluderte med å etablere et fond for finansiering av tap og skade til fattige land, og fortsette å arbeide for å begrense oppvarmingen på jorda til 1,5 grader, oppsummerer regjeringen.
Reaksjonene er delte om sluttresultatet.
Europaparlamentet fremsetter hard kritikk mot Qatar og FIFA i sin resolusjon datert 24. november. Bakgrunnen er menneskerettighetsbrudd knyttet til fotballmesterskapet i Qatar.
Endelige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utslipp av klimagasser i Norge var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021. Det er en nedgang på 0,7 prosent sammenlignet 2020, melder Miljødirektoratet.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert: