Stortingsmeldingen fremhever data som ressurs, enten det er datamengder fra IoT-sensorer eller økt bruk av kunstig intelligens, skal bli en viktig bestanddel i Norges økonomi i årene fremover. Regjeringen fokuserer blant annet på verdien av geodata og vil frigi data om eiendom fra grunnbok og matrikkel, slik at eiendomsdata blir gratis tilgjengelig.

Europakommisjonen antar i sin datastrategi (2020) at verdien av dataøkonomien i EU vil øke fra 301 milliarder euro i 2018 til 829 milliarder euro innen 2025. Menon har i sin rapport “Er verdiskaping med data noe Norge kan leve av?” sett på dataøkonomiens bidrag til verdiskaping i Norge. Det anslås i Stortingsmelding nr. 22 (2020-2021) at norsk dataøkonomi utgjør en årlig verdiskaping tilsvarende 150 milliarder kroner og en sysselsetting på hundre tusen arbeidsplasser i 2020. Videre fremheves det at dersom forholdene legges til rette for økt vekst, kan disse tallene dobles fram til 2030.

Økt tilgang til og bedre utnyttelse av data innad i næringslivet kan bidra til at oppstartsselskaper, vekstbedrifter og det etablerte næringslivet utvikler nye forretningsmodeller, produkter og tjenester. Kartverket skrev i sitt høringsinnspill i april i fjor at ambisjonen bør være at “vi kan skape en digital tvilling av hele samfunnet vårt – som kan brukes til å skape innsikt, nye tjenester og prosesser” noe som legger listen høyt. I Stortingsmeldingen legges det i alle fall opp til at flere offentlige datasett kan deles, og kvaliteten på dataene kan bli bedre, slik at det blir enklere å ta data i bruk i nye sammenhenger. Dette vil kunne påvirke selskaper innen bygg- og eiendom, samt ha betydning for relevansen av god geodata fremover.

Digitale tvillinger: https://www.estatenyheter.no/tech/nye-krav-til-digitale-tvillinger-av-bygg/104963

Regjeringen legger følgende prinsipper til grunn for datapolitikken:

Data skal åpnes når de kan, og skjermes når de må.
Data bør være tilgjengelige, gjenfinnbare, mulige å bruke, og kunne sammenstilles med andre data
Data skal deles og brukes på en måte som gir verdi for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet.
Data skal deles og brukes slik at grunnleggende rettigheter og friheter respekteres, og norske samfunnsverdier bevares.

Stortingsmeldingen bruker begrepene “vurderes” og “utredes” hele 73 ganger på 94 sider og det pekes på mange områder hvor det skal gjøres videre arbeid. Dette etterlater et inntrykk av at det gjenstår en del før ambisjonene som settes realistisk kan nås.

Selv om Stortingsmeldingen er relativt overordnet, legges det likevel frem noen konkrete tiltak. Blant annet vil Regjeringen vil frigi data om eiendom fra grunnbok og matrikkel, slik at eiendomsdata blir gratis tilgjengelige (punkt 5.7).

Regjeringens syn på eiendomsbransjen og digitalisering

Stortingsmeldingen peker på at i undersøkelser som måler digitaliseringsgrad, kommer bygge- og anleggsnæringen samlet sett dårligere ut enn flere andre næringer.

Undersøkelser (herunder produktivitetskommisjonens rapport) viser at innovasjonsgraden er lavere i bygge- og anleggsnæringen enn i andre næringer, og den målte produktivitetsveksten har vært lav sammenlignet med andre næringer. Byggenæringen selv peker på at den er stor, kompleks og fragmentert. Det kan så være. Stortingsmeldingen fremhever andre faktorer som at SSB har påpekt at bransjen har måleproblemer knyttet til produktivitetsutviklingen og at effekten av billig arbeidsinnvandring har dempet innovasjonsbehovet.

I alle tilfeller regnes bransjen som særlig “datafattig”, i den forstand at det ennå ikke akkumuleres mye driftsdata som kan gi grunnlag for stordata og algoritmebaserte løsninger og tjenester. Dette skyldes at ulike aktører har kommet ulikt i sine digitaliseringsprosesser. Dette skaper store utfordringer for eksempelvis fremtidig satsing på sirkulærøkonomien og gjenbruk av materialer, da man mangler dokumentasjon for disse. Europakommisjonen har i sin handlingsplan pekt på at digitalisering er en viktig forutsetning for sirkulære løsninger og for å nå klimamålene. I tillegg vil dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av data mellom aktører danne et viktig kunnskapsgrunnlag for å nå målet om fossilfrie bygge- og anleggsplasser innen 2025.

Opprettelse av et Samarbeidsråd for bygge- og anleggsbransjen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker å bidra til å legge til rette for bærekraftig forbruk, ombruk og digitalisering i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. Departementet er derfor i ferd med å opprette et samarbeidsråd mellom bransjen og statlige myndigheter. Rådet skal blant annet drøfte hvilke muligheter og utfordringer digitalisering av produktinformasjon som virkemiddel innebærer for norsk bygge- og anleggsnæring. Rådets målsetting vil være å fremme effektiv digitalisering og samhandling i næringen og å være en pådriver og stimulere til innovasjon, pilotering og læring av «beste praksis» på tvers av fag og størrelse på virksomheter. Gitt høye ambisjoner om økt grad av gjenbruk, for eksempel i kommuneplanen i Oslo, vil det også være interessant å se hvordan kommunene skal innpasses i arbeidet.

https://www.estatenyheter.no/na-skal-de-fa-fart-pa-den-digitale-sinka/266235

Stortingsmeldingen trekker også frem noen prosjekter de opplever som suksesshistorier for sektorutvikling i bygge- og anleggsnæringen. Her nevnes OPS-samarbeidet Opptrinn som er i gang med et arbeid for å forenkle kjøp og salg av næringseiendom gjennom en selvbetjent meglerpakke. Det arbeides da med å hente inn data fra diverse offentlige registre, som Kartverket og kommunen, som skal kobles til tomten og eiendommen på nye og enklere måter. Opptrinn vil være drevet av behovene i næringen, aktørene og brukerne. Viktige områder man vil arbeide med, er hvordan BIM-modellen kan utnyttes bedre, hvilke oppgaver i næringen som kan automatiseres, hvilke nye forretningsmodeller dette kan skape, med mer.

Geografiske data fremheves som særlig verdifulle

I Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge er det pekt på fem områder hvor regjeringen skal styrke innsatsen for å gjøre offentlige data åpent tilgjengelige, hvor kart- og eiendomsdata (geografiske data), er en av disse. Kartverket med flere, har gjennom mange år vært aktive i arbeidet med tilgjengeliggjøring av åpne offentlige data. Kartverket understreket i en uttalelse (ref. LinkedIn) på fredag at de er fornøyde med at Stortingsmeldingen anerkjenner verdien av geodata og at “dette er en viktig milepæl”.

God tilgang til og bruk av offentlig geografisk informasjon trekkes frem som stadig viktigere. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland har tidligere uttalt at de på ingen måter ønsker å konkurrere med Google Maps og lignende tjenester, men vil legge til rette for enklere deling og kobling av slike data på tvers av sektorer, økosystemer og land.

Det pågår en rekke viktige prosjekter rundt bruk av geodata i Norge. Gjennom “Nasjonal detaljert høydemodell” skal eksempelvis 230 000 kvadratkilometer lasermåles for å danne en komplett høydemodell av Norge. Dataene blir fortløpende tilgjengelige for bruk gjennom høydedata.no, og modellen skal være komplett i 2022. Kartleggingsprosjektet har en kostnad på rundt 420 millioner kroner og er samfinansiert av åtte departementer. Den samfunnsøkonomiske verdien av prosjektet er anslått til å være mer enn 1,6 milliarder kroner.

Regjeringen understreker at økt bruk av geodata ha en positiv effekt på dataøkonomien i Norge. Flere datasett og bedre tilrettelegging kan gjøre det enklere for bedrifter uten spesiell geodatakompetanse å utvikle innovative brukerløsninger med geodata. Utvidelse av antall geodatasett og bedre tilrettelegging for at næringslivet kan ta større del i det geografiske økosystemet, vil kreve økte ressurser og utfordrer derfor dagens styrings- og finansieringsmodeller. Som en del av oppfølgingen av Alt skjer et sted – Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025, vil Kartverket vurdere å iverksette et nasjonalt program for videreutvikling av den geografiske infrastrukturen. Målet er at neste generasjon delingsplattform for geodata skal være teknisk tilrettelagt for enklere deling og samvirke med andre økosystemer. Det er også et mål å få på plass en styrings- og finansieringsform som styrker norsk næringslivs evne til verdiskaping og internasjonal konkurransekraft.

Spacemaker som eksempel på bruk av offentlige data i næringslivet

Regjeringen fremhever i Stortingsmeldingen Spacemaker og deres produkt for eiendomsutviklere der de presenterer forslag til utbygging av tomter ved bruk av kunstig intelligens. Det understrekes at Spacemaker benytter matrikkelen for informasjon om tomter, detaljerte kartdata fra kommunene, meteorologiske data om vindforhold og solbaner med mer. Verktøyet gjør det enkelt for utbyggere å endre ulike parametere i prosjektet, som utbyggingsgrad, eiendomsmasse og etasjer, og å se på solforhold og planlegge parkeringsarealer.

https://www.estatenyheter.no/spacemaker-selges-for-milliardbelop/277330

Rammebetingelser for bruk av geografisk data

Dagens regelverk om viderebruk av offentlig informasjon er nedfelt i offentlighetsloven med forskrift, og bygger i stor grad på viderebruksdirektivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1024 av 20. juni 2019 om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor). Retten til innsyn i offentlig informasjon (offentlighetsprinsippet) er også et grunnleggende demokratisk prinsipp og skal sikre innbyggernes rett til delta i, men også kontrollere, offentlige handlinger. Digitaliseringsrundskrivet inneholder krav og anbefalinger til statlige forvaltningsorganer og departementer om å tilgjengeliggjøre data for viderebruk. For kommunene eksisterer det ingen spesielle føringer vedrørende tilrettelegging for viderebruk av data, utover bestemmelsene i offentlighetsloven og geodataloven. Det er med andre ord ingen krav til at kommunene på generelt grunnlag legger til rette for deling av data, men i den grad data etterspørres, er kommunen pålagt å tilgjengeliggjøre eller dele dem så lenge dette kan håndteres med enkle framgangsmåter.

Regjeringen peker på at datapolitikken og regelverksutviklingen i EU, kombinert med nye teknologiske muligheter, tilsier at det er gode grunner for å vurdere et nytt nasjonalt regelverk om viderebruk av offentlig informasjon (data). En mulig plikt for offentlig sektor til å aktivt tilgjengeliggjøre offentlig informasjon, eksempelvis utvalgte datasett, bør inngå i en slik vurdering, selv om en slik plikt til å aktivt tilgjengeliggjøre offentlig informasjon vil bryte med det gjeldende prinsippet i offentlighetsloven om at den som ønsker informasjon fra det offentlige, må be om innsyn. Som en del av en slik utredning blir å utrede hvem som skal dekkes kostnader med det å tilgjengeliggjøre data for viderebruk.

Gratis eiendomsdata

For eiendomsdata fremstår det som at Regjeringen har konkludert i større grad. Det vises til undersøkelser hvor det fremgår at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å tilby offentlige data gratis framfor å ta betalt. Vista Analyse har beregnet at den samfunnsøkonomiske nytten av gratis kart- og eiendomsdata vil være på minst 70 millioner kroner årlig, og at dette trolig vil gi en økt sysselsetting på mellom 300–700 personer.

I Stortingsmeldingen vil det da arbeides for at det gjøres det enklere å utvikle løsninger basert på eiendomsdata. Det følger at:

“Data om eiendom fra grunnbok og matrikkel skal derfor bli gratis tilgjengelige. Det vil redusere gebyrinntektene til Kartverket med anslagsvis 11 millioner kroner fra og med 2021. I tillegg foreslår regjeringen at data knyttet til eiendomsforhold, som oppstår gjennom tinglysing og eiendomsregistrering, gjøres fritt tilgjengelige. Det vil gi lavere kostnader for kjøpere av data og vil kunne bidra til utvikling av nye digitale tjenester.”

Det følger av den nasjonale geodatastrategien “Alt skjer et sted” at det er et dilemma mellom ønsket om å tilby mer geografiske data som åpne offentlige data og behovet for forutsigbar finansiering av innsamling og forvaltning av detaljerte kartdata. Økte datamengder og nye brukerbehov vil kunne påvirke forutsetningene for finansiering og samarbeid om forvaltning og vedlikehold av geodata. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor startet arbeidet med å se på utfordringene ved eksisterende ordninger og vurdere alternativer.

Veien videre

Stortingsmeldingen oppstiller høye ambisjoner for bygg- anleggs og eiendomsbransjen. Nå gjenstår det bare å se om arbeidet følges opp med konkrete tiltak.

Denne artikkelen er også publisert i Estate nyheter (31.03.2021). Artikkelforfatter opplyser om at teksten inneholder omarbeidede sitater direkte fra Stortingsmeldingen.

Nyhetsbrev