Viktigste saker innen tvisteløsning – Q1 2025

Spørsmålet i saken var om et eierseksjonssameie hadde partsevne etter tvisteloven § 2-1 i en sak om erstatningsansvar på deliktgrunnlag mot ledelsen i et entreprenørselskap. Eierseksjonssameier er ikke nevnt i tvisteloven § 2-1 og har i utgangspunktet ikke partsevne, slik at tvister mellom sameiet og andre i utgangspunktet må reises av/mot den enkelte sameier.

Etter tvisteloven § 2-1 første ledd bokstav f kan en sammenslutning likevel ha partsevne når det er «særlig bestemt i lov», og etter eierseksjonsloven § 60 kan styret i sameiet saksøke og saksøkes med virkning for alle seksjonseierne i enkelte saker. Det gjelder blant annet for krav om mangler mot en «utbygger» dersom det knytter seg til fellesarealene. Spørsmålet for Høyesterett var om denne adgangen også omfattet krav mot ledelsen i utbyggerselskapet.

Under henvisning til blant annet tvistelovens regler om subjektiv kumulasjon og gruppesøksmål, kom lagmannsretten til at sameiet ikke hadde materiell og prosessuell kompetanse til å saksøke selskapets ledelse. Høyesterett anså derimot at hensynet til en praktisk og hensiktsmessig prosessuell ordning veide tyngre, og konkluderte med at sameiet hadde partsevne overfor selskapets ledelse for å gjøre gjeldende erstatningskrav utenfor kontrakt. Kjennelsen avklarer at eierseksjonssameier kan ha partsevne etter tvisteloven § 2-1 i saker som bygger på deliktansvar for ledelsen i utbyggerselskapet, jf. eierseksjonsloven § 60.

Advokatforskriften trådte i kraft 1. januar 2025

Spørsmålet i saken var om det kan tas arrest i et formuesgode til sikring av et fremtidig sakskostnadskrav. Etter tvisteloven § 32-1 kan arrest kreves av den som «har» et pengekrav mot en annen, mens tvisteloven § 33-2 fastslår at det også kan tas sikkerhet i pengekrav som ikke er forfalt eller som er betinget. Etter tvisteloven § 33-3 må imidlertid både krav og sikringsgrunn være «sannsynliggjort».

Ankeutvalget fastslo at det ved et krav om arrest i fremtidige sakskostnader både må sannsynliggjøres at det materielle kravet i hovedsaken vil føre frem, og at parten vil bli tilkjent sakskostnader. I vurderingen av et slikt sakskostnadskravs stiftelsestidspunkt delte utvalget seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet la avgjørende vekt på at retten har adgang til å frita motparten for sakskostnadsansvar etter tvisteloven § 20-2. Flertallet anså at denne «benådningsregelens karakter» utgjorde et usikkerhetsmoment som innebar at parten ikke kunne anses for å «ha» et krav på sakskostnader i tvistelovens forstand uten at det er avsagt en dom eller kjennelse der dette beløpet ble tilkjent. Flertallet konkluderte derfor med at det ikke var adgang til å ta arrest i sakskostnadskravet.

Ankeutvalgets mindretall mente derimot at et slikt usikkerhetsmoment ikke på avgjørende måte skiller et krav om sakskostnader fra andre erstatningskrav, blant annet under henvisning til at erstatningskrav kan nedsettes eller falle bort etter reglene om lemping eller skadelidtes medvirkning. Kjennelsen klargjør stiftelsestidspunktet for et sakskostnadskrav og fastslår at det ikke kan tas arrest til sikring av fremtidige sakskostandskrav.

Byggherren i et veibyggingsprosjekt krevde utskiftning av en underentreprenør, som begjærte midlertidig forføyning mot denne endringen. Spørsmålet for Høyesteretts ankeutvalg var om underentreprenøren hadde rettslig interesse i å reise sak mot byggherren etter tvisteloven § 1-3.

Bestemmelsen medfører blant annet at søksmål må rettes mot den part som saksøkeren mener er materielt forpliktet i kravet søksmålet gjelder. Tingretten hadde lagt til grunn at underentreprenøren hadde et reelt behov for å få avgjort kravet overfor byggherren, og anså at begge parter hadde direkte tilknytning til kravet. Lagmannsretten mente videre at det var grunnlag for tvungent prosessfelleskap for hele kontraktskjeden.

Høyesteretts ankeutvalg vurderte derimot at underentreprenøren manglet rettslig interesse etter tvisteloven § 1-3, under henvisning til at underentreprenøren ikke stod i et direkte kontraktsforhold med byggherren. Underentreprenøren hadde avtale med hovedentreprenøren i prosjektet, og det var ikke pretendert at det var grunnlag for direktekrav mot byggherren. Ankeutvalgets mente derfor at søksmålet skulle vært avvist.

Ankeutvalget vurderte videre at det ikke var krav om tvungent prosessfelleskap for hele kontraktskjeden. Utvalget understreket at en saksøker i utgangspunktet står fritt til å saksøke den motpart man mener å ha et krav mot, der unntak bare kan tenkes der det er nødvendig for at en dom i saksøkers favør får reelle virkninger. Dette ble ikke ansett for å være tilfellet i denne saken, og ankeutvalget pekte på at byggherren eventuelt kunne trekkes inn i en sak mellom under- og hovedentrepreørene etter reglene om subjektiv kumulasjon i tvisteloven § 15-2. På grunn av feil lovtolkning og saksbehandling, opphevet Høyesterett tingrettens og lagmannsrettens kjennelser og avviste saken fra domstolene. Kjennelsen avklarer hvordan spørsmål om rettslig interesse skal vurderes i kontraktskjeder og fastslår at det ikke er noe krav tvungent prosessfellesskap i slike tilfeller.

I samarbeid med Høyesterett arrangerer JUS et kurs spesialtilpasset saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker. Kurset er for advokater som ønsker å styrke sin kompetanse i å håndtere sivile saker for Høyesterett. Kurset holdes av høyesterettsdommerne Arne Ringnes og Bergljot Webster sammen med advokat Christian Reusch. Kurset gir 7 juridiske timer.

Mer informasjon om kurset her: Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker – JUS

Professor Sverre Blandhol (UiO) gir i dette kurset teoretiske og praktiske innsikter som kan anvendes for å oppnå bedre resultater under forhandlinger. Sentrale temaer er tips til hvordan en kan få mest mulig informasjon ut fra den andre siden og kunsten å stille gode spørsmål og effektivt lytte til svarene. Kurset består av både forelesning og praktiske øvelser. Kurset gir 7 juridiske timer.

Mer informasjon om kurset her: Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker – JUS

Hovedtemaet for Wiersholms Trends in Dispute Resolution Forum 2025 er klimasøksmål, der Wiersholm-advokat Odin Breivik, Freshfields-advokat Stefanie Spancken-Monz og doktorgradsstipendiat Ane Sydnes Egeland vil diskutere norske og europeiske trender. Klimarettssaker mot selskaper er stadig økende og retter seg mot flere bransjer enn bare petroleumssektoren. Et sentralt tema på forumet er derfor hvordan man kan beskytte bedriftens forretningsinteresser mot slike juridiske utfordringer.

Mer informasjon om konferansen her: Trends in Dispute Resolution Forum 2025 – Advokatfirmaet Wiersholm

Young Arbitration Practitioners Iceland arrangerer årets Nordic Arbitration Day i Reykjavik, i samarbeid med søsterorganisasjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Konferansen vil fokusere på trender og muligheter innen nordisk voldgift, der blant annet tidligere president i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, Robert Spano, er keynote speaker. Et sentralt tema på konferansen vil være diskusjonen om det bør etableres et eget pan-nordisk voldgiftsinstitutt.

Mer om konferansen her: Nordic Arbitration Day 2025 Reykjavik – Nuorten välitysmenettelykerho ry

På bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet har Politihøgskolen levert en rapport der forliksrådsordningen evalueres. I rapporten møter forliksrådsordningen betydelig kritikk for manglende juridisk kompetanse blant medlemmene, da dette ofte er lekfolk uten juridisk utdanning. Rapporten viser at både advokater og tingrettsdommere vurderer den juridiske kunnskapen og kvaliteten på dommene som dårlig eller svært dårlig. I rapporten fremheves også rettssikkerheten ved bruk av forliksrådet som et bekymringspunkt. For å forbedre ordningen foreslås det økt juridisk kompetanse og bedre opplæring av forliksrådsmedlemmene, samt mer støtte fra sekretariatet for å sikre effektivitet og tillit i samfunnet.

Les her.

Oslo tingrett har lansert et prøveprosjekt fra 2025 til 2027 for å normere tidsbruken i hovedforhandlinger, med mål om å redusere sakskostnader og forbedre rettsprosessene. Standard tidsrammer er satt for ulike sakstyper, som to dager for barnevernssaker og 1,5 til 2 dager for foreldretvister. Advokater må være godt forberedt, med tidlig planlegging og innlevering av leselister til dommerne. Prosjektet skal evalueres våren 2028, og aktører oppfordres til å gi tilbakemeldinger for å forbedre prosessen.

Les her.

I denne artikkelen skriver leder av Advokatforeningen og Thommessen-partner Siri Teigum om den nye advokatloven, som trådte i kraft ved nyttår. Artikkelforfatteren påpeker at reglene om advokater og rettslig bistand nå er flyttet fra domstolloven til en egen advokatlov og at advokatenes taushetsplikt og uavhengighet er styrket, samtidig som tilsynet med advokater er effektivisert og at det er innført nye regler for behandling av klientmidler. Hun påpeker også at to viktige områder ikke er fullt regulert. Det første er tilsynsordningen, hvor det nye Advokattilsynet har fått en formell uavhengighet fra staten, men samtidig en ny binding gjennom statsbudsjettets finansiering, som kan påvirke advokatenes uavhengighet. Det andre er mangelen på prosessuelle regler for avveining mellom advokaters taushetsplikt og opplysningsplikt, noe som kan føre til fremtidige tvister om innsyn i taushetsbelagt informasjon.

Les her.

I denne artikkelen vurderer Olav Torvund, professor ved Universitetet i Oslo, tilgjengeligheten av norske underrettsdommer. Høyesteretts avgjørelser er lett tilgjengelige, mens Lovdata publiserer et begrenset utvalg av tingrettsdommer basert på dommernes vurdering av interesse. Artikkelforfatteren skriver at Lovdatas begrensede utvalg kan være tilfeldig og skjevt, og han mener at dommer fra samtlige instanser bør være tilgjengelige for interesserte. Som et tiltak foreslås det at domstolene selv kan publisere dommene, med Domstolsadministrasjonen som ansvarlig. Det er også nevnt at dommer bør avidentifiseres og at staten bør finansiere tilgjengeliggjøringen. Videre diskuteres bruken av underrettspraksis som empirisk materiale for å forstå hvordan retten anvendes i samfunnet. Artikkelen understreker behovet for å samle inn og gjøre dommer tilgjengelige for å kunne utføre kritiske studier av rettspraksis, og foreslår at kunstig intelligens kan brukes til å lage sammendrag og avidentifisere dommer. Det er også nevnt at dommer bør være fritt tilgjengelige for bruk, inkludert for trening av kunstig intelligens, noe Lovdata ikke tillater i dag.

Les her.

I denne artikkelen analyserer Peder Jøsendal, senioradvokat i advokatfirmaet CMS Kluge, Høyesteretts avgjørelse i HR-2024-826-A. Avgjørelsen gjelder spørsmålet om fastsettelsesdom for grunnlovsbrudd, der to kvinner hadde reist søksmål mot staten for tvangsinnleggelse, isolasjon og tvangsmedisinering, og krevde en dom som fastslo brudd på Grunnloven. Flertallet i Høyesterett konkluderte med at slike krav ikke utgjør «rettskrav» etter tvisteloven § 1-3, og derfor måtte avvises. Dette står i kontrast til krav om fastsettelsesdom for EMK-krenkelser, da dette anses som rettskrav på grunn av EMK artikkel 13, som sikrer retten til et effektivt rettsmiddel. Mindretallet mente derimot at det burde være mulig å få dom for brudd på Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser, spesielt de som tilsvarer EMK og SP. Artikkelforfatteren peker på at det er uenighet blant jurister om hvorvidt det bør være adgang til fastsettelsesdom for grunnlovsbrudd. Det fremheves at Høyesterett har tillatt fastsettelsessøksmål for EMK-krenkelser i flere tilfeller enn EMK artikkel 13 krever, og forfatteren reiser spørsmålet om hvorfor Grunnloven ikke får samme behandling. Det argumenteres for at Grunnloven §§ 89, 92 og 95 kan gi et rettighetsvern som er minst like omfattende som EMK, og at Høyesteretts avgjørelse kan stå i et spenningsforhold til tidligere avgjørelser. Artikkelen avsluttes med en refleksjon om hvordan Høyesterett har håndtert saken og potensielle konsekvenser for fremtidig rettspraksis.

Les her.

I dette nyhetsbrevet fra Wiersholm er hovedtemaet «Nordic Arbitration». Nyhetsbrevet deler Wiersholms syn på hvordan de nordiske voldgiftsinstitusjonene og praktikerne kan arbeide for å beholde og tiltrekke mer kommersiell voldgift til Norden. Nyhetsbrevet gir også innblikk i de siste nyhetene fra Nordic Offshore & Maritime Arbitration Association (NOMA), og ser nærmere på den nye AI-veilederen fra Stockholm Chamber of Commerce (SCC) Arbitration Institute. I nyhetsbrevet gis også noen tommelfingerregler for å veilede voldgiftsdomstolene i deres bruk av AI.

Les nyhetsbrevet her.

I denne episoden av podkasten Dommerpodden diskuterer advokat og politiker Paul Joakim Sandøy, NRK-journalist Christian Nicolai Bjørke, psykolog Jan-Ole Hesselberg og tingrettsdommer Ragnar Lindefjeld objektivitet og fordommer i domstolene. Diskusjonen kommer i kjølvannet av NRKs undersøkelse om hvordan inntekt og kjønn påvirker straffutmåling i domstolene.

Episoden finner du her.

I denne episoden av podcasten Takk og Lov – med Anine Kierulf diskuterer Kierulf, og Schjødt-partner Thomas Horn hvordan man kan få opprykk til møterett i Høyesterett. Horn har avlagt prøvesak i plenum og veiledet 16 prøveadvokater til topps, og gir praktisk prosedyreveiledning i episoden.

Episoden finner du her.