Tvisteløsning Q2 2023
Wiersholms avdeling for prosedyre og tvisteløsning gir her en oppsummering av de viktigste lovendringene, dommene og sakene innen tvisteløsning i årets andre kvartal.
Topp tre nyhetssaker du kan lese om i dette nyhetsbrevet:
- Endringer i tvisteloven trer i kraft 1. juli.
- HR-2023-767-U: Fastsettelse av nødvendige sakskostnader ved bruk av internadvokat må beregnes ut ifra de fulle kostnadene ved det estimerte årsverket for vedkommende advokat, brutt ned på den andelen som den aktuelle saken utgjør av dette årsverket.
- HR-2023-1034-A: En grupperepresentant i et utmeldingssøksmål kan ikke kreve kostnader til ekstern søksmålsfinansiering dekket gjennom avkortning i den eventuelle erstatningen til gruppemedlemmene.
Lov og forskrift
Deler av endringene i tvisteloven, som tidligere er omtalt i vårt nyhetsbrev for Q4 2022, trer i kraft 1. juli 2023. Endringene innebærer blant annet at det skal gjennomføres rettsmekling når retten finner saken egnet for det, samt at lagmannsretten får en utvidet adgang til å nekte anker fremmet. De øvrige bestemmelsene i endringsloven trer i kraft 1. januar 2024.
Regjeringen har lagt frem forslag til endringer i rettshjelploven. Forslaget innebærer at grensene for inntekt og formue byttes ut med en vurdering av søkerens samlede betalingsevne. Videre skal den øvre grensen for fri rettshjelp justeres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp.
Den alminnelige forsinkelsesrenten etter forsinkelsesrenteloven § 3 øker fra 10,75 til 11,75 prosent p.a., med virkning fra 1. juli 2023.
Høyesterettspraksis
Et selskap som hadde benyttet seg av en internadvokat som prosessfullmektig, hadde krav på erstatning for sine sakskostnader etter tvisteloven § 20‑2. Spørsmålet for Høyesterett var hvordan kostnadene til denne advokaten skulle beregnes, jf. tvisteloven § 20‑5.
Høyesteretts ankeutvalg slo fast at sakskostnader ved bruk av internadvokat som prosessfullmektig (som ikke samtidig har opptrådt som partens stedfortreder i retten) kan kreves i medhold av tvisteloven § 20-5 første ledd første punktum. Ved utmålingen av erstatningen var det etter Høyesteretts syn ikke relevant at internadvokatens arbeid i saken gjorde at selskapet måtte søke ekstern bistand i andre saker, ettersom dette ikke utgjorde kostnader “ved saken”, jf. tvisteloven § 20‑5. Retten viste til at det bare var “de faktiske kostnadene som vedkommende part er påført ved saken, som kan kreves erstattet”, og at dette måtte beregnes ut ifra de fulle kostnadene ved det estimerte årsverket for den ansatte advokaten, fordelt på den andelen av årsverket som angikk saken. Deretter måtte det vurderes om disse kostnadene oversteg det som måtte anses som “nødvendig”, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd annet punktum.
Kjennelsen viser at erstatning for nødvendige sakskostnader ved bruk av internadvokat som prosessfullmektig må vurderes ut fra tvisteloven § 20-5 første ledd første punktum, og beregnes ut ifra de reelle kostnadene for årsverket til advokaten.
Alarmkundeforeningen ble dannet for å søke erstatning for kunder av Verisure og Sector Alarm, etter at de to selskapene ble ilagt overtredelsesgebyr av Konkurransetilsynet for ulovlig prissamarbeid. Foreningen reiste som grupperepresentant et utmeldingssøksmål etter tvisteloven § 35-7. Selskapet Therium påtok seg å dekke kostnadene ved søksmålet, mot å få dekket kostnadene og avkastning gjennom fradrag i eventuell erstatning tilkjent gruppemedlemmene. Spørsmålet var om Alarmkundeforeningen med denne ordningen gyldig kunne utpekes som grupperepresentant, som er et av lovens vilkår for et utmeldingssøksmål.
Det følger av tvisteloven § 35-9 at grupperepresentanten må være “villig til ” å være grupperepresentant. Alarmkundeforeningen var kun villig til å stille som grupperepresentant dersom retten godkjente finansieringsordningen, som innebar at en eventuell erstatning til gruppemedlemmene ville bli avkortet til dekning av Alarmkundeforeningens vederlag.
Retten viste til at bestemmelsene i tvisteloven kapittel 35 i utgangspunktet kun åpner for at gruppemedlemmene kunne ilegges ansvar for kostnader i et påmeldingssøksmål. I dette tilfellet var det kun snakk om et indirekte ansvar gjennom avkortning i eventuelt tilkjent erstatning. Etter å ha gjennomgått lovens forarbeider fant Høyesterett at loven likevel ikke åpnet for ordningen. Alarmkundeforeningen oppfylte dermed ikke vilkårene for å være grupperepresentant, og saken ble avvist.
Kjennelsen viser at tvisteloven ikke åpner for at en grupperepresentant i et utmeldingssøksmål kan kreve kostnader til ekstern søksmålsfinansiering dekket gjennom avkortning i eventuell tilkjent erstatning til gruppemedlemmene. Wiersholm-advokat Stephan Jervell var prosessfullmektig for en av de saksøkte, Sector Alarm.
To kommuner hadde reist søksmål mot staten, med påstand om at fjellova kom til anvendelse på visse spesifiserte landområder. Spørsmålet for Høyesterett var om kommunene hadde tilstrekkelig rettslig interesse i saken, jf. tvisteloven § 1-3, når det ikke var truffet noe konkret vedtak.
Høyesterett viste til at utgangspunktet er at det ikke er adgang til å få dom for hvordan en rettsregel generelt er å forstå. Overfor staten innebærer det at en sak må fremmes om gyldigheten av et konkret vedtak, men at det ikke kan fremmes sak om et abstrakt lovtolkningsspørsmål før et vedtak er truffet. Tidligere rettspraksis har imidlertid åpnet for søksmål av mer abstrakt karakter, i tilfeller der en part har et sterkt behov for rettslig avklaring, jf. Rt. 1998 s. 300 (draktreklamedommen).
I den konkrete saken fant retten at kommunene hadde et sterkt behov for rettslig avklaring, og at et senere vedtak ikke nødvendigvis ville styrket domstolens grunnlag for den rettslige prøvingen. Statens standpunkt var klart, og sakens materielle spørsmål var av betydelig prinsipiell interesse. Saken ble derfor fremmet. Høyesterett uttalte imidlertid at kravet var “i yttergrensen av hva som kan tillates fremmet”.
Kjennelsen klargjør grensen for når spørsmål om abstrakt tolkning av rettsspørsmål kan fremmes for domstolene.
Litteratur
Universitetsforlagets digitale lovkommentarutgave til domstolloven er ajourført per 15. mai 2023. Relevante lovendringer og ny rettspraksis er nå innarbeidet. Lovkommentaren er tilgjengelig på Juridika.
Publisert 23. mai 2023, Lov og Rett 2023/4 s. 239-260
Lagdommer (og nyutnevnt dommer i EFTA-domstolen) Michael Reiertsen redegjør i denne artikkelen for adgangen til å få fastsettelsesdom for brudd på EMK. Reiertsen fremhever at rettstilstanden er usikker, og gir anbefalinger om hvordan rettstilstanden bør klargjøres.
Publisert 11. april 2023, Lov og Rett 2023/3, s. 169-187
Lagdommer Halvard Leirvik vurderer i denne artikkelen hvorfor ankeforhandlinger i sivile saker ofte tar lengre tid enn hovedforhandlinger i tingretten. I stedet for at problemstillingene blir spisset, så svulmer sakene opp, med omfattende bevisføring og rettslig argumentasjon preget av at partene vil helgardere seg. Leirvik har gjennom intervju med ti advokater funnet frem til ti tiltak for å sikre større effektivitet i sivile saker. Blant tiltakene som foreslås er bruk av en detaljert tidsplan, at forberedende dommer deltar i ankeforhandlingen og gjenbruk av forklaringer fra tingretten.
Publisert 16. mai 2023, Oslo Law Review, Vol. 9, Nr. 3, s. 152-164
Professorene Halvard Haukeland Fredriksen og Magne Strandberg analyserer i denne artikkelen hvilken betydning ELI/UNIDROIT European Model Rules for Civil Procedure (ERCP) kan ha for norsk sivilprosess. Fredriksen og Strandberg fremhever særlig tre ulike måter ERCP kan påvirke norsk sivilprosess på:
- påvirkning av anvendelsen og tolkningen av eksisterende lovgivning
- påvirkning av fremtidig lovgivning
- påvirkning gjennom EU-rettslige regler
Seminarer og kurs fremover
Professor Robert Bordone fra Harvard Law School arrangerer i samarbeid med JUS et tredagerskurs i forhandlinger.
Temaet for kurset er “Hvor langt kan/bør en mekler gå for å hjelpe partene med å komme til løsninger?”. Kurset ledes av professor Camilla Bernt, professor Sverre Blandhol, dommer Solfrid Mykland Fjell og advokat Camilla Brandt.
Universitetet i Oslo, JUS og Meklingssenteret arrangerer sammen Meklingskonferansen 2023. På programmet står blant annet rapport fra brukere, praktiske eksempler fra ulike områder og utviklingen på meklingsfeltet.
Kurset gir en innføring i hva mekling er, hvordan mekling gjennomføres i praksis og ulike meklingsteknikker. Kursholderne Vebjørn Innset Hurum og Daniel Anderson er henholdsvis jurist og organisasjonspsykolog, og begge er sertifiserte meklere.
I samarbeid med Høyesterett arrangerer JUS et kurs spesialtilpasset saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker. Kurset holdes av høyesterettsdommerne Arne Ringnes og Bergljot Webster sammen med advokat Christian Reusch.
Annet av interesse
Tingrettsdommerne Ola Berg Lande og Ragnar Lindefjell snakker i denne episoden om Justisdepartementets forslag til endringer i tvisteloven. Dommerne snakker med advokat Christian Reusch om hva som er foreslått, og ikke minst generelt om hvordan vi kan drive tvistesaksbehandling på en bedre måte i de alminnelige domstolene. Lovendringene er nå vedtatt og trer i kraft 1. juli 2023.
Tingrettsdommerne Ola Berg Lande og Ragnar Lindefjell har i denne episoden besøk av psykolog Ellen Wessel og advokat Henriette Willix. De tar sammen for seg temaer som hukommelse, vitners troverdighet/pålitelighet og hva aktørene kan gjøre for å redusere antall feilkilder i vurdering av vitnebevis.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
