Sparebankutvalget har levert sin utredning
Sparebankutvalget ble oppnevnt i august i fjor for å vurdere kapitalstrukturen i sparebanker. Sparebankutvalget leverte i dag sin utredning, og i dette nyhetsbrevet gir vi en oversikt over de viktigste punktene i utredningen.
Regelverket for sparebankers virksomhet ble sist utredet av Banklovkommisjonen i 2009. Siden den gang har vi sett en betydelig utvikling i bankreguleringen. I tillegg har den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) vurdert at det er behov for endringer i egenkapitalbeviser som følge av EUs kapitalkravsregelverk. I lys av dette ble Sparebankutvalget oppnevnt 25. august 2023 for å foreta en grundig utredning av kapitalstrukturen i sparebanker.
Sparebanker har en viktig rolle i det norske banksystemet. I tillegg er sparebanker en betydelig bidragsyter til allmennyttige formål. Som en del av sin utredning, fikk Sparebankutvalget også i oppdrag å vurdere hvordan bankvirksomheten best kan støtte opp om allmennyttige samfunnsmessige formål.
I fjor høst lå det et lovforslag på bordet om å endre finansforetakslovens bestemmelser om utdeling fra utjevningsfondet i sparebanker med egenkapitalbevis, som var basert på EBAs merknader. Dette lovforslaget ble ikke fulgt opp av Stortinget, der Finanskomiteen ga uttrykk for at Sparebankutvalgets utredning bør avventes, nettopp for å sikre en helhet vurdering av alle relevante aspekter knyttet til sparebankenes kapitalstruktur.
Sparebankutvalget har i dag levert sin rapport til Finansdepartementet. Under følger en oppsummering av enkelte av utvalgets viktigste vurderinger og anbefalinger:
Fremtidig regelverk for sparebankenes kapitalstruktur – og særlig om egenkapitalbevis
- Utvalgets samlede vurdering at reguleringen av norske egenkapitalbevis ikke tilfredsstiller kravene som EUs kapitalkravsforordning (CRR) stiller til ren kjernekapitalinstrumenters tapsabsorberende evne og prioritet. Utvalgets vurdering er derfor at de norske reglene som et minimum må endres slik at eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen tar tap pari passu basert på eierbrøk
- Utvalget foreslår at kapitalstrukturen i sparebanker med egenkapitalbevis forenkles, og at fordelingen av eventuelle tap mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen endres
- Utvalget vurderer fire ulike alternativer for endringer i reguleringen av kapitalstruktur i sparebanker med egenkapitalbevis for å sikre at vilkårene i CRR er oppfylt. Utvalget anbefaler et alternativ som innebærer endring i prioritetsrekkefølgen kombinert med forenklinger i regelverket og kapitalstrukturen (omtalt som «eierandelsmodellen»)
- Utvalget ser ikke behov for å foreslå endringer i kapitalstrukturen for sparebanker som bare har grunnfondskapital (og dermed fullt ut er selveide), eller for aksjesparebanker, men foreslår å forenkle prosessen for sparebanker som ønsker å omdanne seg til allmennaksjeselskap
- Utvalget mener ellers at sparebanker fremover bør stå fritt til å velge om de skal være organisert som aksjesparebanker, rene grunnfondsbanker eller egenkapitalbevisbanker organisert og kapitalisert i tråd med den foreslåtte «eierandelsmodellen»
Utvalgets vurdering av aksjesparebankmodellen
- Utvalget mener at sparebanker som ønsker å omdanne seg til aksjesparebanker, bør kunne gjøre dette uten at lovgivningen stiller spesielle vilkår for å tillate slik omdanning som følge av at banken er en sparebank
- Utvalget mener at begrensninger i adgangen til å slå sammen en sparebank og aksjebank bør fjernes
- Utvalget mener at betegnelsen «sparebank» ikke lenger bør være betinget av en bestemt eierandel beholdt av en sparebankstiftelse eller avhenge av om stiftelsen er regulert som en finansstiftelse, ettersom dette betyr at handlinger stiftelsen gjør kan påvirke bankens navn. Utvalget mener at banker som opprinnelig var sparebanker, kan beholde sparebanknavnet uavhengig av størrelsen på eventuelt eierskap av en sparebankstiftelse
- Utvalget anbefaler at det bør legges til rette for en omdanning av en egenkapitalbevisbank eller ren grunnfondsbank til aksjesparebank som del av en krisehåndtering
Kundeutbytte
- Utvalget foreslår å fjerne adgangen til å betale kundeutbytte fra overskudd. Bakgrunnen er at utvalget mener det går på bekostning av avsetninger til allmennyttige formål, som er en sentral del av sparebankmodellen. Anbefalingen innebærer at rettstilstanden for bruken av overskudd fra bankens grunnfondskapital bringes tilbake til hva den var før bankene fikk særskilt adgang til å utbetale kundeutbytte
For å gjennomføre anbefalingene foreslår utvalget endringer i finansforetakslovens bestemmelser om sparebanker og sparebankstiftelser, samt i finansforetaksforskriften og CRR/CRD-forskriften. Rapporten er omfattende, og flere punkter som ikke er nevnt her må vies oppmerksomhet. Vi følger høringen nøye og kommer tilbake med nærmere vurderinger.
Rapporten er sendt på høring med høringsfrist 3. februar 2025.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
