SKATT: Q4 2023 og nye endringer i 2024
Siste kvartal 2023 har bydd på flere nyheter på skatterettens område, fra statsbudsjettet i oktober til Høyesterettsdommene om henholdsvis el-avgift og eiendomsskatt i desember. I tillegg er det kommet viktige uttalelser fra skatteetaten om bl.a. den skattemessige behandlingen av syntetiske aksjer og rekkevidden av reglene om rimelige lån i arbeidsforhold.
I dette nyhetsbrev oppsummerer Wiersholms skatteavdeling de siste nyhetene på skatteområdet. I tillegg til å omtale bl.a. vedtatte lover og praksis, vil vi også gi en omtale nye bestemmelser som har trådt i kraft 1. januar i år, samt omtale nyheter vi venter vil komme i 2024.
1.1 Ekstra arbeidsgiveravgift
Fra og med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Ordningen var begrunnet i ekstraordinært store utgifter i statsbudsjettet for 2023, og skulle derfor være en midlertidig ordning. Innslagspunktet for den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften heves fra 750 000 til 850 000 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.
Se Prop. 1 LS (2023-2024) pkt. 5.1
1.2 Formuesskatt: Verdsettelse av næringseiendom utenfor storbyene
Kalkulasjonsrenten økes med 1 prosentenhet for både utleide og ikke-utleide næringseiendommer utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Kalkulasjonsrenten er en rente som benyttes ved beregning av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål. Renten skal gjenspeile markedets langsiktige avkastningskrav. En økning i kalkulasjonsrenten vil medføre en lavere formuesverdi.
Formuesverdien for næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi. For utleid næringseiendom baseres dette på en beregning av eiendommens faktiske utleieinntekter. For ikke-utleid næringseiendom benyttes en sjablongmodell basert på bl.a. størrelse og geografisk beliggenhet for å komme frem til eiendommens beregnede utleieverdi. Beregnet utleieverdi, for både utleid og ikke-utleid næringseiendom, divideres med en kalkulasjonsrente for å komme frem til formuesverdien.
Formuesverdsettelse basert på beregningsmetoder kan ofte medføre et stort avvik mellom markedsverdien og det skattemessige formuesgrunnlaget. Som et alternativ til formuesverdsettelse basert på beregnet utleieverdi kan skattytere benytte en såkalt “sikkerhetsventil” for å få et riktigere beregningsgrunnlag. Dette er en mulighet for eiere av næringseiendom til å dokumentere en lavere markedsverdi enn den beregnede verdien. Ved å gjøre beregningsmetoden for næringseiendom mer treffsikker håper man at færre skattytere vil være avhengige av å benytte sikkerhetsventilen. Det antydes likevel at det vil kunne være behov for ytterligere endringer, men at økning av kalkulasjonsrenten vil være et steg på veien mot en mer treffsikker beregningsmetode av næringseiendom.
Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2024.
Les mer om dette i vårt nyhetsbrev om statsbudsjettet.
Se Prop. 1 LS (2023–2024) kap. 4
1.3 Hjemmel til å skattlegge utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet mv.
Det innføres skatteplikt til Norge for utenlandske selskap som deltar i visse typer virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Virksomheten som skal kunne skattlegges gjelder (i) “mineralvirksomhet” på norsk kontinentalsokkel, (ii) utnyttelse av “fornybare energiressurser” i sonen på 200 nautiske mil og (iii) utøvelse av “karbonhåndtering” i sonene på 200 nautiske mil og på norsk kontinentalsokkel.
Endringen gjelder fra og med 1. januar 2024.
Les mer om dette i vårt nyhetsbrev om statsbudsjettet.
Se Prop 1. LS (2023–2024) pkt. 5.8
1.4 Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler
Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler økes fra 15 000 kroner til 30 000 kroner.
Kostnader ved å erverve driftsmidler som ikke er regnet som “varige og betydelige” kan fradragsføres direkte i ervervsåret. I sktl. § 14-40 har et driftsmiddel vært ansett som betydelig når kostpris er 15 000 kroner eller høyere.
Tilsvarende sjablongmessig beløpsgrense gjelder også for restsaldo på gevinst- og tapskonto. Om gjenstående saldo er lavere enn 15 000 kroner ved utløpet av inntektsåret kan dette fradragsføres i sin helhet i inntektsåret i henhold til sktl. § 14-47.
Grensen på 15 000 kroner har vært uendret siden skattereformen i 1992. Dobling av grensen fra 15 000 til 30 000 kroner tilsvarer omtrent inflasjonsjusteringen fra 1992 til 2023 i henhold til Norges Bank priskalkulator.
Endringene gjelder fra og med 1. januar 2024.
Se Prop. 1 LS (2023–2024) pkt. 5.3
1.5 Lovfesting av skattefritakspraksis for omorganiseringer
Skattelovens kapittel 11 inneholder regler som åpner for at visse omorganiseringer, omdanninger og overdragelser mv. kan skje med skattemessig kontinuitet, dvs. uten å utløse beskatning av gevinster. Det er imidlertid flere typer omorganiseringer mv. som ikke er direkte omfattet av lovbestemmelsene, men som likevel kan gjennomføres uten umiddelbar beskatning etter søknad til Finansdepartementet. Tre typetilfeller fra skattefritakspraksis vedr. skattefri omorganisering er nå lovfestet. Dette gjelder grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond, sammenslåing og deling av sparebanker og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer.
I forslag til statsbudsjett fulgte regjeringen opp et høringsforslag av 27. februar 2023 om å lovfeste regler om skattefri grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond og skattefri sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen. Forslaget omfattet også endringer i reglene om inngangsverdi på fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner- og fisjoner etter fordringsmodellen, slik at den skattemessige inngangsverdien settes lik pålydende. Dette vil innebære at det normalt ikke oppstår gevinst eller tap ved konvertering av slike fordringer.
Lovfestingen innebærer i hovedsak en kodifisering av gjeldende fritakspraksis.
Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.
Les mer om dette i vårt nyhetsbrev om statsbudsjettet.
Se Prop. 1 LS (2023–2024) pkt. 5.7
1.6 Rentebegrensningsreglene
Det er innført endring i EBITDA-regelen mellom nærstående i skatteloven § 6-41 (9), samt justering av hvilke typer konsernbidrag som skal trekkes fra i fradragsrammen etter skatteloven § 6-41 (3). Den 20. desember 2023 fastsatte Finansdepartementet ny forskriftsbestemmelse til rentebegrensningsreglene som særlig gjelder reguleringen av konsernbidrag ved beregning av maksimalt rentefradrag. Forskriftsbestemmelsen har til hensikt å forhindre uheldige tilpasninger til rentebegrensningsreglene.
Les mer om dette i vårt nyhetsbrev om statsbudsjettet, og Finansdepartementets brev til Skattedirektoratet her
Se Prop. 1 LS (2023–2024) pkt. 5.5
1.7 Inntektsfastsettingen i grunnrenteskatt for havbruk – finansielle instrumenter
For oppdrettsnæringen er finansielle sikringskontrakter et alternativ til å forplikte seg til fysisk levering av fisk, men likevel sikre inntekten. Finansielle kontrakter vil derfor kunne inngå i grunnrenteskattepliktig inntekt, dersom de er inngått mellom uavhengige og rapporteres til prisrådet.
Les mer om dette i vårt nyhetsbrev om statsbudsjettet.
Se Prop. 1 LS (2023-2024) pkt. 5.9
1.8 Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Regjeringspartiene har blitt enige med Høyre, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti om å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra og med 2024. Formålet med grunnrenteskatten er at den over tid skal bidra med inntekter til fellesskapet, på en effektiv måte. På kort sikt anslås det ikke noe netto proveny fra grunnrenteskatten, hvilket må ses i lys av romslige overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg. Vertskommunene sikres stabile inntekter gjennom produksjonsavgift på 2,3 øre/kWh.
De sentrale endringene er:
- Den effektive skattesatsen skal være 25 %, dvs. 10 prosentpoeng lavere enn det tidligere forslaget på 35 %.
- Nye kraftanlegg som ikke er i skatteposisjon vil få utbetalt skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten. Frem til utbetaling fremføres negativ grunnrenteinntekt med rente. Denne endringen kan rammes av statsstøtteforbudet i EØS-avtalen og forutsetter derfor godkjenning fra ESA. Dette er i motsetning til det tidligere lovforslag hvor negativ grunnrenteskatt skal fremføres med rente og bare kunne komme til utbetaling ved opphør av virksomheten.
- Eksisterende kraftverk får inngangsverdien oppjustert med 40 %. Inngangsverdien kan imidlertid ikke være høyere enn 85 % av historisk kostnad for investeringene. Videre skal inngangsverdien avskrives lineært mot grunnrenteskatten over fem år. Dette er i motsetning til det justerte lovforslaget hvor historiske investeringer skulle saldoavskrives (typisk med en sats på 4 %).
- Innstillingen går ikke inn for endringer av produksjonsavgiften.
Les mer om dette i våre nyhetsbrev om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft og om statsbudsjettet.
1.9 Grunnrenteskatt på vannkraft
Industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft endres slik at det også gjelder for kraft i avtaler med varighet på mellom tre og sju år som inngås fra og med 1. januar 2024.
2.1 Høyesterettsdom om innholdet i “produksjonsinstallasjoner og -utstyr” etter eiendomsskatten
Den 21. desember 2023 avsa Høyesterett dom i en sak som gjelder spørsmål om hvilke objekter som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget til Equinors industrianlegg på Mongstad.
Bakgrunn: Saken gjelder hvilke objekter som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget til Equinors industrianlegg på Mongstad etter en lovendring som fikk virkning fra 1. januar 2019. Lovendringen innebar en vesentlig reduksjon i eiendomsskatt for industribedrifter, ved bl.a. at produksjonsutstyr og -installasjoner ble unntatt fra skattegrunnlaget.
Problemstilling: Spørsmålet i saken var om 17 kaverner, 16 lagertanker og 3 byggverk på Mongstad raffineri skulle inngå i skattegrunnlaget, eller om de skulle unntas som produksjonsinstallasjoner. Equinor anket saken til Høyesterett etter at lagmannsretten hadde gitt kommunen medhold i at objektene skulle inngå i skattegrunnlaget.
Høyesteretts vurdering: Høyesterett forkastet Equinors anke og fant at alle de omstridte objektene var fast eiendom, og dermed ikke kunne unntas som produksjonsinstallasjoner. Høyesterett la til grunn at ordene “fast eiendom” i eigedomsskatteloven ga føringer for tolkningen av “produksjonsinstallasjoner – og utstyr”, og at det ikke var grunnlag for å ekskludere bygninger og grunn fra skattegrunnlaget. Høyesterett viste også til forarbeidene, hensynet til likebehandling og tidligere praksis for å støtte sin konklusjon.
Konsekvens: Dommen innebærer at Equinor må betale eiendomsskatt for de aktuelle objektene, og at lagmannsrettens dom blir stående. Dommen har også betydning for andre industrianlegg som har lignende objekter, og for hvordan loven om eiendomsskatt skal tolkes i fremtiden.
Les mer i vårt nyhetsbrev som omtaler dommen.
2.2 Bindende forhåndsuttalelse om syntetiske aksjer og rimelige lån i arbeidsforhold
Den 15. november 2023 publiserte Skattedirektoratet en bindende forhåndsuttalelse som gjaldt skattleggingen av syntetiske aksjer. Uttalelsene behandler tre ulike hovedspørsmål:
- Hvorvidt avtale om tildeling av syntetiske aksjer kan anses som et finansielt instrument omfattet av fritaksmetoden i skatteloven § 2-38;
- Hvorvidt det (a) kan gis skjermingsfradrag i gevinst og (b) om man ved gevinstberegning skal oppjustere gevinst/tap tilsvarende som for aksjer; og
- Hvorvidt delfinansiering (inntil 50 %) fra arbeidsgiver-konsernet utløser arbeidsgiveravgift når låneavtalen inngås med den ledende ansattes holdingselskap og renten tilsvarer normrenten i arbeidsforhold.
Spørsmål 1) var aktuelt for en ledende ansatt som skulle kjøpe syntetiske aksjer gjennom et heleid holdingselskap. Skattedirektoratet konkluderte med at avtalen om syntetiske aksjer er omfattet av fritaksmetoden (forutsatt at den ansattes holdingselskap var et kvalifiserende subjekt og de underliggende aksjene var et kvalifiserende objekt), som et finansielt instrument i sktl. § 2-38 (2) bokstav c sin forstand. De syntetiske aksjene var et typisk finansielt derivat som utledet sin økonomiske verdi av underliggende aksjer.
Skattedirektoratet vurderte i forlengelsen av spørsmål 1) om avkastning på de syntetiske aksjene skulle klassifiseres som gevinst/tap eller annen kapitalinntekt. Bare gevinst/tap omfattes av sktl. § 2-38 (2) bokstav c. Innvinning av avkastningen på aksjene ville skje ved at konsernspissen kjøpte/innløste de syntetiske aksjene, noe som tilsa at det skattemessig måtte anses som gevinst/tap ved realisasjon. Når det gjaldt verdijustering på de syntetiske aksjene for å speile løpende utbytteutdelinger, ville dette skje ved (i) at verdien av utbytte på underliggende aksjer økte utgangsverdien ved konsernspissens senere kjøp/innløsning av de syntetiske aksjene eller (ii) ved at beløpet ble “utdelt” ved delvis innløsning av de syntetiske aksjene. Skattedirektoratet mente at verdijusteringen i begge tilfeller måtte anses som en del av gevinsten/tapet, og ikke som kapitalavkastning som falt utenfor sktl. § 2-38(2) bokstav c.
Spørsmål 2) var aktuelt for en ledende ansatt som skulle kjøpe syntetiske aksjer privat. Sktl. § 10-30 flg. om gevinstbeskatning, skjermingsfradrag og oppjustering gjelder etter sin ordlyd “aksjer” (samt egenkapitalbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og sammenslutning som omfattes av sktl § 10-1). Derimot er ikke syntetiske aksjer og andre finansielle instrumenter omfattet av ordlyden. Skattedirektoratet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å fravike ordlyden. Gevinst/tap på de syntetiske aksjene skulle derfor skattlegges som ordinær kapitalgevinst/-tap uten skjerming og oppjustering.
Spørsmål 3) var aktuelt for konsernspissen, som tilbød finansieringen. Hvis lånet ble gitt til arbeidstaker personlig var det klart innenfor reglene om rimelige lån i arbeidsforhold, jf sktl. § 5-12 (4) og FSFIN 5-12A. Det ville da ikke være noen rentefordel for den ansatte som konsernspissen måtte bregne arbeidsgiveravgift av. Skattedirektoratet la til grunn at reglene om rimelige lån i arbeidsforhold måtte gjelde tilsvarende når lånet gis til arbeidstakers personlige holdingselskap, såfremt lånet gis til den ansattes holdingselskap med det formål å finansiere en ordning som tilgodeser den ansatte.
Les uttalelsen her
2.3 Borgarting lagmannsretts dom om begrensning av rentefradraget etter sktl. § 6-91
Den 29. november 2023 avsa Borgarting lagmannsrett dom i skattesak mellom DNB og staten i spørsmålet om tolkningen av skatteloven § 6-91, som fordeler rentefradrag mellom Norge og utlandet.
Spørsmålet i saken gjelder tolkningen av ordet “eiendel” i skatteloven § 6-91, og det sentrale tvistetema er om visse “interne fordringer”, dvs. fordringer en filial har mot hovedkontoret skal anses som en “eiendel” etter denne bestemmelsen.
Saken har sin bakgrunn i at DNB driver virksomhet gjennom filialer i flere land. Fordelingen av beskatningsretten i slike tilfeller bestemmes typisk av skatteavtaler, og i skatteavtalen mellom Norge og USA brukes den såkalte unntaksmetoden for fordeling av beskatningsrett. Det innebærer at Norge (som hjemstat) må unnta inntekter som opptjenes i USA (som vertsstat) fra beskatning. I slike situasjoner oppstår spørsmålet om betydningen av fradrag. I utgangspunktet vil kostnader med tilknytning til utenlandsinntekten heller ikke komme til fradrag i Norge, men for gjeldsrenter gjelder det en særskilt sjablongmessig regel, som var tvistetema i denne saken (sktl. § 6-91).
Ettersom en filial og et hovedkontor er samme rettssubjekt vil “overføring” av midler fra en filial til hovedkontor være en fiksjon. For skatteformål (og dels for interne styringsformål) fører likevel banker som driver filialvirksomhet i andre jurisdiksjoner regnskap hvor slike interne mellomværender fremgår. Betydningen av dette kom på spissen i saken fordi sktl. § 6-91 bestemmer at rentefradrag skal begrenses etter en brøk hvor eiendelene som kan allokeres til filialen utgjør telleren og selskapets samlede eiendeler utgjør nevneren. Dersom interne fordringer skulle medregnes som en eiendel, ville telleren øke, og avkortningen bli større (som var det skattekontoret hadde lagt til grunn i sitt endringsvedtak). Dette hadde medført en inntektsøkning på totalt 6,8 mrd. kroner for inntektsårene som saken gjaldt.
Borgarting lagmannsrett opphevet vedtaket. Lagmannsretten la til grunn at lovens ordlyd “forholdsvis klart” indikerer at interne fordringer ikke skal medtas som en del av DNBs samlede eiendeler, og at det ikke var holdepunkter i forarbeidene eller formålsbetraktninger for å fravike lovens ordlyd: “Lagmannsretten mener etter dette at statens lovforståelse – verken i lovbestemmelsen eller i forarbeidene – har kommet til uttrykk med den klarhet som kreves på skatterettens område.”
Wiersholm var prosessfullmektig for DNB. Dommen er ikke rettskraftig.
2.4 Oslo tingretts dom om kreditfradrag
Saken gjaldt spørsmålet om en norsk skattyter hadde krav på kreditfradrag i norsk skatt for skatt betalt i USA på samme inntekt, men utlignet på et annet skattesubjekt.
Det norske selskapet (National Oilwell Varco Norway AS), er hjemmehørende i Norge og dermed skattepliktig i Norge for all formue og inntekt i Norge og utlandet. I tillegg har selskapet fast driftssted i USA. Etter at selskapet ble kjøpt og fikk amerikansk eier, valgte selskapet å skattlegges som en transparent enhet i USA etter de såkalte “check the box-reglene”. Dette innebærer at all inntekt som i utgangspunktet ville vært tilordnet det norske aksjeselskapet, tilordnes selskapets eiere. Samme inntekt ble dermed skattlagt i Norge og USA, men betalt av to ulike skattesubjekter.
Retten kom til at skattyter ikke hadde krav på kreditfradrag i norsk skatt for skatt betalt i USA, verken etter skatteloven § 16-20 eller skatteavtalen med USA artikkel 23 nr. 2;
- Norsk internrett: Etter sktl. § 16-20 er det et vilkår at den norske og utenlandske skatten må være ilagt og betalt av samme skattyter, for at det skal gis kreditfradrag. På bakgrunn av forarbeider la retten til grunn at det kreves særlig lovhjemmel for å gjøre unntak fra utgangspunktet, utover de unntakene som følger av § 16-20 annet ledd (herunder for NOKUS-selskaper og selskaper med deltakerfastsetting, men som beskattes som eget skattesubjekt i utlandet). Slik lovhjemmel forelå ikke i dette tilfelle. Videre ble det vist til at også kontrollhensyn underbygget en slik forståelse, da det vil være krevende for skattemyndighetene å kontrollere at vilkårene for kreditfradrag er oppfylt i slike tilfeller.
- Skatteavtalen mellom Norge og USA: Retten kom til at det heller ikke var grunnlag for kreditfradrag etter skatteavtalen mellom Norge og USA. Etter ordlyden i skatteavtalen art. 23 bokstav d) er det ikke et uttrykkelig vilkår at det er samme skattesubjekt som er ilagt og har betalt skatt i begge stater. Retten viste imidlertid til at det er en klar forutsetning etter OECDs mønsteravtale at det bare er såkalt “juridisk dobbeltbeskatning” (skattlegging av samme inntekt hos samme skattyter i flere stater) og ikke økonomisk dobbeltbeskatning (skattlegging av samme inntekt hos ulike skattytere i flere stater) som skal forebygges, og at det ikke er grunnlag for å legge til grunn en annen forståelse i tilknytning til art. 23 bokstav d) i skatteavtalen mellom Norge og USA.
Dommen stadfester at vilkåret om den norske og utenlandske skatten må være ilagt og betalt av samme skattyter tolkes strengt.
Vi er ikke kjent med om saken er anket.
3.1 Økt sats på beskatningen av utbytter under fritaksmetoden?
Mindretallsregjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024 den 6. oktober 2023. Les mer om dette i vårt nyhetsbrev om statsbudsjettet. Regjeringen kom senere til enighet med Sosialistisk Venstreparti (SV) om et endelig revidert budsjett, og det ble godkjent av Stortinget 4. desember 2023. Avtalen innebar visse endringer i det opprinnelige budsjettet.
Sentralt for selskapsbeskatningen er at koalisjonspartiene ble enige om å vurdere muligheten for å øke skattesatsen på utbytteutdelinger mellom selskaper som er omfattet av fritaksmetoden. Etter gjeldende rett skal 3 % av utbyttet mottatt av en selskapsaksjonær som er omfattet av fritaksmetoden, men som ikke er del av et skattekonsern (dvs. mer enn 90 prosent eierskap/stemmerettigheter), tas til beskatning (dvs. en effektiv skatt på 0,66 prosent). Koalisjonspartiene vurderer nå om prosentandelen skal økes fra 3 til 5 % (dvs. en mulig økning av den effektive skattesatsen til 1,1 prosent). Det er usikkert om og når en slik endring vil tre i kraft.
4.1 Utflyttingsskatt: Budsjettforlik med SV
Etter budsjettforhandlingene mellom regjeringen og SV ble exit-skattereglene om overføring av aksjer mv. til utlandet utvidet til å gjelde overføring til enhver person og innretning som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge. Tidligere gjaldt reglene kun overføring til ektefeller og nære slektninger.
Endringen gjelder fra og med 3. desember 2023.
Se Innst. 4 L (2023–2024) pkt. 10.1
4.2 Trinnskatt
Satsene for trinn 1 og 2 videreføres uendret, og innslagspunktene for disse trinnene justeres. Satsene for trinn 3,4 og 5 økes med 0,1 prosentenheter. Innslagspunktene for trinn 3 og 4 økes noe mindre enn anslått lønnsvekst, mens innslagspunktet for trinn 5 reduseres. Trinn 3 får en sats på 13,6 prosent fra 670 000 kroner, trinn 4 får en sats på 16,6 prosent fra 937 900 kroner, og trinn 5 får en sats på 17,6 prosent fra 1 350 000 kroner.
Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2024.
4.3 Trygdeavgift
Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,8 og 11,0 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5.1 prosent. Nedre grense for trygdeavgift videreføres på 69 650 kroner.
Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2024.
4.4 Personfradrag
Personfradraget økes fra 79 600 kroner til 88 250 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.
4.5 Minstefradrag
Øvre grense for minstefradrag i lønn/trygd og pensjon videreføres nominelt fra 2023 på henholdsvis 104 450 kroner og 86 250 kroner.
5.1 Skatteklagenemda: Klage på BFU om reversering av gave til barns aksjeselskap
Den 16. oktober 2023 publiserte skatteetaten et klagevedtak som gjaldt spørsmålet om adgangen til å omgjøre en gavetransaksjon.
Far eide E AS sammen med sitt søsken. Søskenet ga 5 000 aksjer direkte til sitt barn. I 2020 ga Far 5 000 aksjer til hver av sine to barns holdingsselskaper, hhv. C AS (eid av Barn A) og D AS (eid av Barn B).
Barn A og B ønsket å reversere holdingstrukturen: Istedenfor å eie aksjene i E AS via holdingselskap, ville Barn A og B ha direkte eierskap i aksjene i E AS.
Spørsmålet skattekontoret tok stilling til i den bindende forhåndsuttalelsen var om aksjene som var eid av barnas holdingsselskaper kunne gis tilbake til Far, og at han deretter gir aksjene på nytt til Barn A og B, men da gi aksjene direkte til barna, og ikke til barnas holdingsselskap.
Skattekontoret kom til at transaksjonen ville medføre utbyttebeskatning for aksjonærene Barn A og B. Den bindende forhåndsuttalelsen ble påklaget, men Skatteklagenemnda tok ikke klagen til følge.
Resultatet er ikke overraskende, og viser hvor viktig det er å ta hensyn til alle forhold når gavetransaksjonen gjennomføres. Det er klart at Far opprinnelig kunne gitt aksjene i gave direkte til barna, men når gaven først var gjennomført til barnas holdingselskaper kan ikke denne gavetransaksjonen omgjøres.
Saken kan leses her: Omgjøring av gave til barns aksjeselskap – Skatteetaten
6.1 Beskatning av privat forbruk i selskaper
Regjeringen arbeider fortsatt med forslaget om å innføre nye skatteregler om privat konsum i selskaper (ofte referert til som “monsterskatt” eller “luksusskatt”). Det forventes at regjeringen vil legge frem et lovforslag for Stortinget i løpet av våren 2024, samt at reglene skal ha virkning fra 2025.
Formålet er å motvirke privat konsum i selskap og redusere mulighetene for urettmessig gunstig beskatning, samt forenkle bevisvurderingene.
Les mer om dette i våre nyhetsbrev om de foreslåtte reglene og om statsbudsjettet.
6.2 Endret skjermingsfradrag
Regjeringen og SV ble enig om at Stortinget skal be regjeringen “utrede nivået på fastsettelsen av skjermingsfradraget, herunder påslaget, i aksjonærmodellen, jf. Skatteutvalget“. I SVs alternative budsjett var det budsjettert med en skatteskjerpelse på 470 millioner kroner for å fjerne påslaget i skjermingsfradraget. Imidlertid viser skatteforliket til “Skatteutvalget”. Skatteutvalget, NOU 2022: 20, også omtalt som Torvik-utvalget, foreslo at skjermingsrenten fastsettes på grunnlag av gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med ti års løpetid og at påslaget i skjermingsrenten på 0,5 prosentenheter avvikles. Over tid anslo utvalget at dette vil innebære en skjermingsrente som er 0,4 prosentenheter høyere enn med gjeldende regler. Forslaget begrunnes både med hensynet til periodiseringsnøytralitet og med at skattesystemet skal virke mest mulig nøytralt på selskapers kapitalkostnader. Utvalgte beregnet at disse endringene vil redusere provenyet med 500 millioner kroner.
6.3 Potensiell turistskatt
Stortinget ba regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for inntektsåret 2023 om å fremme forslag om en turistskatt senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. Bakgrunnen for forslaget er at flere av turistattraksjonene er kollektive goder som det er vanskelig å kreve betaling fra brukerne for. En turistskatt reiser, ifølge regjeringen, krevende problemstillinger. Departementet har derfor behov for mer tid til å utrede muligheten for en turistskatt, og regjeringen vil komme tilbake til innføringen av en turistskatt på et senere tidspunkt.
7.1 OECD Pilar 2
Den 24. november 2023 la regjeringen frem et lovforslag for Stortinget om å implementere de internasjonalt avtalte reglene om global minsteskatt (Pilar 2) på 15 prosent. Reglene vil gjelde i Norge fra 1. januar 2024. Lovforslaget er i samsvar med forslaget som følge av det utvidede OECD-samarbeidet med over 140 jurisdiksjoner involvert. Den globale minsteskatten gjennomføres i en egen (svært omfattende) særskattelov (suppleringsskatteloven)og ikke som et nytt kapittel i skatteloven (som tidligere foreslått).
Les mer om dette i vårt nyhetsbrev om statsbudsjettet.
Se pressemelding fra regjeringen for ytterligere informasjon.
7.2 Internasjonal avtale for utveksling av opplysninger om kryptoaktiva
Finansdepartementet publiserte den 10. november 2023 en nyhet på regjeringen.no om at Norge samme dag inngår en intensjonsavtale med 47 land om å tiltre OECDs nye standard for rapportering og automatisk utveksling av opplysninger om kryptoaktiva (“CARF” – Crypto-Asset Reporting Framework), med sikte på å gjennomføre første utveksling i 2027.
Intensjonsavtalen signaliserer at landene vil legge til rette for økt åpenhet og transparens ved å tiltre standarden, innføre reglene i nasjonal rett og utveksle relevante opplysninger så tidlig som mulig.
Gjennom avtalen vil norske skattemyndigheter motta opplysninger om norske skattepliktiges transaksjoner med kryptoaktiva hos utenlandske vekslingstjenester.
Den multilaterale avtalen om å tiltre CARF vil trolig åpnes for signering i 2024.
8.1 Oslo tingretts dom om tynn kapitalisering og sktl. § 13-1
Den 19. desember 2023 avsa Oslo tingrett dom i sak om petroleumsselskapet PGNiG Upstream Norway AS’ (“PUN”) fradragsrett for renter betalt på lån fra sitt polske morselskap, PGNiG S.A., i inntektsårene 2010–2016 (“internlånet”).
PUN ble etablert i 2007 med mål om å gjøre Polen uavhengig av russisk gass og er derfor et strategisk viktig selskap for morselskapet og den polske staten. PUNs virksomhet er, som alle annen petroleumsvirksomhet, svært kapitalintensiv. For å finansiere denne virksomheten tok PUN blant annet opp internlånet fra morselskapet.
Oljeskattekontoret mente at PUN hadde krevd for høye rentekostnader og fattet endringsvedtak 7. juni 2022, nesten 10 år etter at kontoret begynte å se på saken (første varsel i saken var 14. desember 2012). I endringsvedtaket ble PUNs skattepliktige inntekt økt med et samlet beløp på kr 880 millioner, dvs. økt skatt på ca. kr 230 millioner.
Det sentrale spørsmålet var om rentekostnadene PUN betalte til morselskapet var høyere enn de ville vært uten interessefellesskapet mellom PUN og morselskapet. Dette avhenger særlig av om internlånet overskred PUNs “lånekapasitet” og hva som er en markedsmessig rentesats på internlånet.
Oslo tingrett ga skattyter medhold og opphevet vedtaket. Tingretten la blant annet til grunn at modeller for å beregne maksimale lånebeløp under såkalte RBL-lån (Reserve Based Lending), som gis på svært konservative vilkår, ikke gir uttrykk for selskapets lånekapasitet. Tingretten la i stedet til grunn at lånekapasiteten utgjorde ca. 70 % av den virkelige verdien av selskapets eiendeler. Videre la tingretten til grunn at selskapets konserntilknytning skal vektlegges i lånekapasitetsvurderingen (hvilke vil gi økt lånekapasitet).
Wiersholm var prosessfullmektig for PUN. Dommen er ikke rettskraftig.
9.1 Endring i avgiftsfritak for elektroniske aviser
Elektroniske aviser kan fra 1. januar 2024 ha et større innhold av levende bilder og lyd. Tidligere måtte aviser “i hovedsak” inneholde tekst eller stillbilder for å omfattes av merverdiavgiftsfritaket for aviser. I praksis var det et krav om at 80 % av innholdet måtte bestå av tekst og stillbilder.
Dette endres til at aviser må inneholde “en overveiende andel tekst og stillbilder”, som i praksis innebærer at kravet til innholdet av tekst eller stillbilder reduseres til mer enn 50 %.
Se Prop. 1 LS (2023-2024) pkt. 6.3
9.2 BFU om MVA-behandling i forbindelse med transport og deponering av CO2
Den 8. november 2023 publiserte skatteetaten en bindende forhåndsuttalelse om merverdiavgiftsbehandling i forbindelse med transport, innførsel, utførsel og deponering av CO2 på norsk kontinentalsokkel.
Skattyter i saken, Northern Lights JV DA (NL), leverte to typer tjenester til sine kunder:
- Transporttjeneste der NL der NL forestår transport fra stedet der CO2 fanges (Capture site) til mottaksanlegg i Øygarden: og
- Deponeringstjeneste
Disposisjon 1: Skattedirektoratet la til grunn at NL skal beregne MVA i forbindelse med levering av transporttjenester mellom Capture site som ligger innenfor merverdiavgiftsområdet og mottaksanlegget i Øygarden, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1. NL skal beregne MVA med nullsats i forbindelse med levering av transporttjenester mellom Capture site som ligger utenfor merverdiavgiftsområdet og mottaksanlegget i Øygarden, jf. merverdiavgiftsloven § 6-28. NL må i slike tilfeller videre beregne og betale innførselsesmerverdiavgift av transportutgiften, jf. merverdiavgiftsloven § 3-29. CO2 som sådan ble i denne sammenheng vurdert som verdiløs.
Disposisjon 2: Skattedirektoratet la til grunn at omsetning av deponeringstjenester knyttet til deponering/lagring av CO2 på kontinentalsokkelen er en tjeneste som anses som “helt ut til bruk” utenfor merverdiavgiftsområdet og er derfor fritatt for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 6-22 første ledd.
NL hadde videre rett til fradrag for inngående MVA knyttet til anskaffelser til å transportere CO2, deponere CO2 på kontinentalsokkelen, investering og drift av mottaksanlegget samt øvrig infrastruktur som skal brukes til å transportere CO2, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.
Uttalelsen kan leses her.
10.1 Høyesterettsdom om EL-avgift
Høyesterett avsa 20. desember 2023 dom i Elkem og Hydro Aluminium-saken. Staten vant frem med at fritak for El-avgift bare omfatter kraft til bestemte trinn i produksjonsprosessen.
Etter hovedregelen legges avgift på ethvert strømforbruk. For kraft anvendt i industrien betales en redusert sats. I tillegg er det avgiftsfritak for blant annet “metallurgiske prosesser“, jf Stortingsvedtak om særavgifter § 2 bokstav g) og særavgiftsforskriften § 3-12-13.
Spørsmålet for Høyesterett var om fritaket gjaldt elektrisk kraft til hele produksjonslinjen fra råvare til ferdig metallprodukt, eller bare for kraft benyttet på bestemte trinn i produksjonsprosessen for fremstilling av et metallprodukt.
Som begrunnelse for avgjørelsen viser Høyesterett til at ordlyden gir anvisning på at unntaket er begrenset til bestemte prosesstrinn “som direkte inngår i utvinning av metall og bearbeiding av metallet frem til det har fått de ønskede indre fysiske egenskaper.” Tilsvarende mente retten at forarbeidene til avgiftsfritaket tilsa at det var ment å ha samme innhold som det tilsvarende unntaket i energiskattedirektivet (rådsdirektiv 2003/96/EF) og at rekkevidden dermed måtte fastlegges i lys av direktivet.
10.2 Økte klimaavgifter på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser
I 2024 økes avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser med 19 prosent. Økningen gjelder CO2-avgiften på mineralske produkter, avgiften på hydrofluorkarboner og perfluorkarboner, og avgiften på SF6.
Økningen følger opp den varslede opptrappingen av avgiftene til 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030. Avgiftene blir 1 176 kroner per tonn CO2 i 2024. I tillegg økes den generelle satsen for mineralolje med 4 øre utover prisstigning for å prise utslipp av lystgass (N2O). Satsene på naturgass og LPG til veksthusnæringen økes til 15 % av generelt nivå for ikke-kvotepliktige utslipp. I 2024 innføres det også en redusert sats for mineralolje, naturgass og LPG til bruk i kvotepliktig inneriks sjøfart. I tillegg økes den reduserte satsen for kvotepliktig industri fra 23 til 24 øre per liter slik at den er høyere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Avgiftssatser for kvotepliktige utslipp i petroleumsvirksomheten og luftfarten videreføres reelt i 2024.
Se Prop. 1 LS (2023–2024) pkt. 7.10
10.3 Avgift på kraftproduksjon (høyprisbidrag)
Avgiften på kraftproduksjon (høyprisbidraget) avvikles. Endringen trer i kraft med tilbakevirkning fra og med 1. oktober 2023.
11.1 Klagenemdenes frister for endring av klagenemndsvedtak på skatteområdet utvides til seks måneder hvor femårsfristen er utløpt
Klagenemndene har adgang til å endre sine egne vedtak når det oppdages feil. Denne kompetansen har imidlertid vært knyttet til de generelle fristreglene i skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd, som innebærer at klagenemndene har vært avskåret fra å endre et vedtak dersom klagevedtaket er fattet etter utløpet av den generelle femårsfristen.
Fra og med 20. desember 2023 er det innført en særlig endringsfrist i skatteforvaltningsloven § 13-9, som slår fast at femårsfristen ikke er til hinder for at skattefastsettingen tas opp til endring innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt den skattepliktige.
Selv om klagenemndene sjelden omgjør sine egne vedtak, er ikke problemstillingen uaktuell. En undersøkelse Skatteetaten utførte per 17. januar 2023 viste at det var 958 saker til behandling som inkluderte ett eller flere inntektsår hvor femårsfristen var utløpt (inntektsåret 2017 eller tidligere). Dette utgjorde 59 % av den totale ubehandlede saksmengden.
Endringskompetansen vil etter sin ordlyd gjelde både til skattyters gunst og ugunst, men Finansdepartementet uttaler at formålet med forslaget er å styrke de skattepliktiges rettssikkerhet, og viser til forarbeidene til skatteforvaltningsloven hvor det fremgår at klagenemndenes endringsadgang først og fremst skal benyttes til skattepliktiges gunst.
12.1 Kompensasjon ved brudd på EMK i saker om tilleggsskatt
Finansdepartementet har foreslått å endre dagens praksis for utmåling av kompensasjon ved brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1, når vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr ikke er fattet innen rimelig tid. Gjeldende praksis i Norge om utmåling av kompensasjon ved brudd på EMK har bakgrunn i Rt. 2000 s. 996 Bøhler, hvor Høyesterett la til grunn at retten til et effektivt rettsmiddel etter EMK kan gis ved opphevelse eller nedsettelse av tilleggsskatt ved reduksjon av sats.
Finansdepartementet skriver at når kompensasjon blir utmålt ved reduksjon av sats blir kompensasjonen i det vesentlige et resultat av størrelsen på tilleggsskatten og ikke lengden på saksbehandlingstiden, og at utmåling av kompensasjon bør bedre gjenspeile overtredelsen og praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).
Departementet legger opp til at det i forskrift tas inn en bestemmelse om at utmåling av kompensasjon blir gitt med halvannet rettsgebyr per måned fra varsel om tilleggsskatt er sendt, og frem til saken er avgjort. Dette vil utgjøre 22 368 kroner per år.
Finansdepartementets begrunnelse for reduksjonen er at “satsreduksjon har ført til en betydelig økonomisk kompensasjon for lite alvorlige brudd på kravet til avgjørelse innen rimelig tid. Satsreduksjon kan utgjøre flere millioner kroner. Departementet mener slike utslag er uheldige da de ikke står i forhold til lengden på bruddet, betydningen av bruddet for den skattepliktige eller nivået på erstatningen for ikke-økonomiske tap i samfunnet ellers.” (Prop. 14 L (2023–2024) punkt 3.5).
Det er et tankekors at flere av de samme argumentene kan brukes for å argumentere for at det i flere tilfeller er urimelig at tilleggsskatten som sådan baseres på en prosentsats. For eksempel vil ofte lite alvorlige brudd på opplysningsplikten føre til en tilleggsskatt på flere millioner kroner.
Kontaktpersoner
Publisert:
Sist oppdatert:
